Ulstein Bridge Vision

Like dokumenter
Fredsbygging fra kunnskap til handling

SERO - Brukervennlighet i fokus

Fra data til innsikt. Om prosjektet

Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og

TOPRO for Oma og Opa. Nye produkter og tjenester for det tyske seniormarkedet

OPENBRIDGE Åpen plattform for multi-leverandør brosystemer

Biota Guard Expert Center

DESIGNDREVET INNOVASJONSPROGRAM (DIP)

Maritime Robotics. Ubemannede båter for maritime operasjoner. Ny forretningsmodell basert på eksisterende teknologi

Kysthospitalet i Stavern - Brukerkunnskap i behandlingslinjen

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen

U-Turn. Rammeverk for innsiktsprosess

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Tjenesteutvikling ved bruk av veikart for tjenesteinnovasjon

Strategisk samarbeid vedrørende kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling knyttet til behovsdrevet innovasjon i helsesektoren

Kuttbeskyttelse til Politiet

Titanite Spiseopplevelse i Naturen

Vinmonopolet Interaktiv selvbetjening

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Prototyping og kommunikasjon med brukere

BRIDGE- prosjektet. Nye løsninger for krisehåndtering og samhandling. Jan Håvard Skjetne. Skandinavisk Aku3medisin

Problemstilling. Eksisterende hurtiglader

Safer Births. Om prosjektet

Q-Free. Tidligmarked for ITS-teknologi

Tjenestedesign - Fra teknologi- til brukerorientering. 16. januar 2014

NORSK DESIGNRÅDS STRATEGIPLAN

Ahus Mobil. Prosjektgruppe

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen

Children s search on web

Workshop for tjenesteutvikling i biblioteket Februar. Tirsdag, 3 Februar Fredag, 6 avdeling Grünerløkka

Design og dokumentasjon

Rogaland fylkeskommunes innovasjonspris for universell utforming. Kategorier og kriterier

Senter for ehelse, Universitetet i Agder

FoU Samtidig plan og prosjektering (SPP) Bjørn Andersen, NTNU Jan-Erik Hoel, Trimble Astrid Torsteinson, Epsis

BEHOVSDREVET INNOVASJON Innovasjonsprosesser i SINTEF Helse. Kristine Holbø, Forsker/Siv.ing. Industridesign

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Digitaliseringsstrategi

Brukerkunnskap i behandlingslinjen

Resultater fra kartlegging Digitalisering, innovasjon og grønt skifte PA Consulting Group

Kunst, design og arkitektur

INF1500 Høst 2015 Magnus Li Martine Rolid Leonardsen. Evaluering

Programområde for design og tekstil - Læreplan i felles programfag

Tjenestedesign som metodisk tilnærming

Innovasjon i offentlig sektor som del av det regionale innovasjonssystemet

Kartlegging av innovasjonstyper

UDI Nytt førstelinjekontor

Bring oss i front! med tillit, åpenhet og lojalitet. Foto: Morten Eriksen

Kundereisen Vedlegg 1 Oppdragsbeskrivelse/kravspesifikasjon Konkurransegrunnlag for anskaffelse av Kundereisen 2016

BRUK AV TJENESTEDESIGN OG BRUKEROPPLEVELSE (UX) VED UB

Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Design og håndverk, Vg1. Copyright UE Forlag

Norwegian Centre for Offshore Wind Energy

Bolig for alle et felles prosjekt for 2. års studenter i arkitektur og design ved AHO. Tom Vavik Institutt for design AHO

Digitalisering av offentlig sektor

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen

VISJON INGEN SKAL DRUKNE

HomeControl: Smarte kontakter

Kompetanse omfang og nivå

UIO - Brukersentrert design Astrid Twenebowa Larssen

Sluttrapport for Design Pilot 2009

Norsk kulturminnefonds strategiplan

Veikart for velferdsteknologi. Riche Vestby, fagleder innovasjon KS Agenda 27. november 2013

UKE 6 Utviklingsprosesser og tjenestedesign. Plenum IN1050 Julie og Maria

INF Introduksjon til design, bruk, interaksjon Evaluering del 2

NY VISUELL PROFIL PROSESS, FORUTSETNINGER OG ERFARINGER

NovelFish nye og attraktive sjømatprodukter

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Evaluering vol. 1. Plenum IN1050 Uke 11 Maria og Helle

Asker velferdslab. 23. november 2016 Ingrid Blichfeldt

Ett e-navigasjons Display? Svein David Medhaug

MØTE MED PILOTVIRKSOMHETER

Kapittel 5 - Advanced Hypertext Model Kapittel 6 - Overview of the WebML Development Process

Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen

Ny generasjon fôrflåte

Design som metode for utvikling av tjenester Del 2

Innovasjon i offentlig sektor

DESIGNMETODIKK I UTVIKLING AV TJENESTER. Stine Lien, Husbanken Monica Fossnes Petersson, Norsk design- og arkitektursenter

Designdrevet innovasjon. Faglig frokost 25 august 2009

HiST i sosiale medier. Strategi og veiledning desember 2010

Aschehoug Lokus. Visjon om en portal for alle marked

Hensikten med denne delen av kurset. Objektets egenskaper. Objektorientering hva er det? Best practises ved programvareutvikling. Kravspesifikasjonen

METODESAMLING TJENESTEDESIGN

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge

Funksjonalitet og brukeropplevelse i mobilbanker hvor går innovasjonen og hvordan posisjonerer tjenesteleverandørene seg?

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

HJELPESPØRSMÅL IDÉ. Hvilket problem/behov skal prosjektet bidra til å løse?

Introduksjon Bakgrunn

Hvordan lykkes med en brukerorientert service? Tjenestedesign i praksis. Og litt teori

Erfaringer fra gjennomføring av planleggingsmøter, evaluering og tiltaksmøter

Et sammensatt blikk på sammensatte tekster

FOTO: FORM TIL FJELLS / TOM GUSTAVSEN CUSTOM R TRE KAPABILITETER FOR MASSEPRODUSERT SKREDDERSØM

HJELPESPØRSMÅL IDÉ. Hvilket problem/behov skal prosjektet bidra til å løse?

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

Årsplan, 8. trinn,

Forskningsmetoder i informatikk

Sikkerhetstyringssystem i forenklet og forbedret utgave. Terje Sagebakken, HSEQ Vice President, Eidesvik AS

Det komplette komposittmiljø

Notater: INF1510. Veronika Heimsbakk 20. mai 2015

Dokument 1 - Sammendrag

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene:

Høydedrag fra SpeedUP, og erfaringer fra implementering av ICE Reidar Gjersvik og Margit Hermundsgård. Prosjekt 2018

Transkript:

Ulstein Bridge Vision DEFINERE FOKUS Ulstein Group og AHO Ulstein Group er et ledende skipsprodusent kjent for grensesprengende eksteriør design på avanserte offshore skip. Som et ledd i en strategi for bli ledende på fremtidens brodesign innledet Ulstein et samarbeide med Arkitektur og Design Høyskolen i Oslo med mål om å utvikle neste generasjon skipsbroer. Prosjektet hadde et mandat til å se forbi dagens løsninger for å utvikle et helt nytt helhetlig brokonsept basert på dagens brukerbehov, nye teknologier og fremtidige markedsmuligheter. Prosessen som ble igangsatt hadde som mål om å levere en helhetlig visjon der både bro eksteriør, interiør og interaktive systemer ble drøftet gjennom en design leveranse.

Konseptbro som strategisk innovasjonsverktøy DEFINERE FOKUS Ulstein konseptbro Den nye visjonen skulle leveres i form av en konseptbro som skulle virke som et strategisk styrings-verktøy internt i Ulstein selskapene og eksternt mot kunder og partnere. I bilindustrien er utvikling av konsepter for fremtidens bilder en integrert del av bedriftenes innovasjonsprosess. Konseptene som produseres hjelper selskapet til å orientere fremtidig utvikling og skaper en arena der kunder, samarbeidspartnere og selskapet selv får testet ut ideer på tidlig stadium. Ulstein Bridge Vision hadde som målsetning å gjennomføre en liknende prosess på skipsbroer som hadde følgende målsetninger: 1: Utvikle en konkret visjon for fremtidens bro opplevelse i form av en konseptbro. 2: Demonstrere hvordan en brukerdrevet visjonsprosess kan hjelpe strategisk styring av fremtidige utviklingsprosesser. 3: Levere et best-case eksempel på design ledet innovasjon innen komplekse arbeidsplasser.

Ut på havet STUDERE BRUKERNE Feltstudier for design Arbeid til sjøs er signifikant forskjellige fra miljøene der designere normalt jobber. Derfor er det spesielt viktig å gjennomføre omfattende feltstudier for å familiarisere designere med marine arbeidsplasser. Tidlig i prosjektet dro to designere ut på tokt med en Platform Supply Vessel. På turen ble det gjennomført intervjuer med store deler av mannskapet og gjort observasjoner av sentrale operasjoner. I tillegg til å samle mengder av data var det viktig for designerne å opparbeidet en personlig forståelse av å arbeide på havet. Manskapskultur og opplevelsen av hvordan det er å arbeide på en båt i bevegelse er eksempler på kunnskap det er vanskelig å tilegne seg fra skriftlige rapporter alene.

Detaljert kartlegging av broen STUDERE BRUKERNE Dokumentasjon Skipsbroen er et komplekst system der utstyr fra over 30 forskjellig leverandører skal opereres av mannskapet i krevende situasjoner. Dette systemet måtte kartlegges i detalj for prosjektet. Sentralt i dette arbeidet var en omfattende foto-dokumentasjon av båten der over 1300 bilder ble samlet. Bildene ble systematisert i en database organisert etter opperasjonssoner på broen og utstyret innen hver sone. Databasen gjorde de mulig å effektivt hente frem kunnskap om en reel bro i designprosessen som ble videreført på land.

Detaljert kartlegging av broen STUDERE BRUKERNE Dokumentasjon Systematisk kartlegging av arbeidssoner og utstyr på broen.

Workshop OVERSETTE FUNNENE Oversette funnene Workshopper var sentrale i designprosessen både internt i design teamet og for å invitere relevante interessenter inn i designprosessen. En stor workshop ble arrangert I Ulsteinvik der brukere, eksperter og designere jobbet sammen for å skape et felles bilde på fremtidens bro. Deltagerne ble delt opp i mindre grupper og et stort antall arbeidssesjoner ble gjennomført med forskjellige fokus. Det var viktig at ledelsen deltok i prosessen sammen med selskapet ingeniører. Ekstra designhjelp ble hentet inn slik at mange av gruppene hadde direkte tilgang til visualiseringskompetanse. En av gruppene jobbet i de store arbeidshallene med full skala skisser. Interaksjon, system og industridesignere deltok på workshopen sammen med naval architects, ledelse og ingeniører fra flere disipliner.

Workshop inndeling OVERSETTE FUNNENE Deling på tvers og i grupper Workshoppen ble delt inn i tre hoveddeler. Introduksjon, cofeetable og spesialiserte grupper. Introduksjonen til workshiopen satte agendaen til dagen og noen utvalgtetamear ble presentert i plenum. En Coffetable sesjon ble deretter gjennomført der deltagere alternerte mellom seks stasjoner med forskjellige temaer. Dette bidro til å sette i gang en bred diskusjon på tvers av faggruppene. Til sist ble deltagerne delt inn i fire mindre grupper som tok for seg sikt og rom, grensesnitt og interaksjon, arbeidsplass og til slutt integrering. Gruppene besto av eksperter og designere og spesialiserte temaer ble diskutert i dyden.

Bro-design som system SORTERE OG VERIFISERE Systemorientert design (SOD) Et stort antall aktører må samarbeide for å utvikle en bro. For å bygge forståelse for denne prosessen slik at vi kunne endre den testet vi ut ny metodikk hentet fra systemorientert design i prosjektet. Systemorientert design er en designtilnærming der systemene rundt produktet blir tatt inn i designprosessen for å utvide innovasjonspotensialet i en problemstilling. Gjennom teknikker slik som giga-mapping forsøker man å danne et helhetlig bilde av design systemet med formål om å endre det. I Ulstein prosjektet hjalp systemorientert design med å skaffe et mer komplett bilde av problemstillingene relatert til broutvikling. Denne kunnskapen ble brukt videre i utviklingen av nye konsepter.

Utførende design SORTERE OG VERIFISERE Tid til design Designprosessen ble gjennomført av fire industri- og interaksjonsdesignere som jobbet tett sammen for å omsette kunnskapen om bro til praktiske konsepter. Designprosessen krever at designere tar seg tid til å gjøre omfattende skisse-arbeide der konsepter genereres, vurderes og kasseres i stort tempo. Det ble derfor gitt stort rom i prosessen for å la designteamet jobbe med tradisjonelle designteknikker som tegning, mockup modeller og digital modellering. Slike prosesser er en integrert del av designeres konseptualiseringsmetodikk der visualiserte konsepter fortløpende vurderes internt i designgruppa. Denne prosessen ble korrigert med innspill fra Ulstein og fra brukere underveis.

Teknologi i design SORTERE OG VERIFISERE Teknologiutsikter i designprosessen Nye teknologier åpner opp innovasjonsrom for nye konsepter. Det er viktig for designere å forstå disse i arbeidet med nye brukervennlige konsepter. Tidlig i prosjektet ble det gjort en studie i nye og kommende teknologier som kunne bli brukt for å forme marien arbeidsplasser. Spesielt ble det lagt vekt på nye løsninger fra tilgrensende produktfelter som bil og fly industrien. Dataene ble samlet og sammenliknet med behovene som hadde kommet frem i feltstudiefasen. Teknologiforståelsen brukt som en ressurs gjennom hele designprosessen og kunne sammen med brukerdataene åpne opp for helt nye konsepter.

Design skisser SORTERE OG VERIFISERE Skisser som tankeverktøy Skisseteknikker ble brukt i alle faser av prosjektet og er en essensiell teknikk i utvikling av nye brukeropplevelser. Evnen til å skisse fortløpende i designprosessen er en del av designeres tankeprosess som gjør det mulig å reflektere på egne ideer alene og sammen med andre. I prosjektet ble det lagt stor vekt på å gi rom for å skisse gjennom hele prosessen. Mesteparten av skissene ble gjort med penn på papir, men også CAD verktøy og fysiske full skala modeller ble brukt som skisseverktøy.

Design skisser SORTERE OG VERIFISERE Skisser som tankeverktøy Raske konseptskisser

Design skisser SORTERE OG VERIFISERE Skisser som tankeverktøy Design-arbeidsplass for skissing

Design skisser SORTERE OG VERIFISERE Skisser som tankeverktøy Fysiske skisser

Visualisering SORTERE OG VERIFISERE CAD renderings Prosjektet la vekt på å presentere resultater i høy visuell kvalitet. For å klare å gjøre dette med begrensede ressurser ble visualiseringsarbeidet startet svært tidlig i prosessen. Prosjektets bredde førte til en stor risiko for tidssprekk i den siste fasen i prosjektet. I den siste delen av et designprosess samles alle trådene i prosjektet. Det er på dette stadiet at løsningen kan sees i sin helhet. Det er svært vanlig at det dukker opp behov for endringer i denne prosessen, noe som fører til ekstra arbeidspress i de siste fasene av et prosjekt. For å begrense muligheten for sprekk i tidsrammene ble det gjort en del grep for å strømlinjeforme visualiseringsprosessen i prosjektet. Hav, himmel, lyssetting og grunnleggende broarkitektur ble lagt inn i en ferdig renderscene før den konseptuelle prosessen var i gang. En digital menneske modell ble kjøpt inn og tilpasset miljøet slik at man raskt kunne se det nye designet i menneskelig skala. Etter hvert som elementer ble ferdige ble de lagt inn i renderscenen. Slik kunne vi ta ut ferdige renderings fra den totale broen gjennom hele designprosessen.

Visualisering SORTERE OG VERIFISERE CAD renderings Tidlig test av hav og lys for digital design prosess.

Visualisering SORTERE OG VERIFISERE CAD renderings Realistiske digitale modeller ble tatt i bruk gjennom hele designprosessen.

Overføring VELGE KONSEPT Involvere ledelse i konseptuell tenkning Siste del av prosjektet fokuserte på sortering av konsepter og klargjøring av materiale for presentasjon. Omfanget av det leverte materialet var svært stort i prosjektet. Dette materialet ble levert i form av en presentasjon som viste den foreslåtte broen som et helhetlig konsept. Presentasjonen omfattet et sett med slides som beskrev hovedfunnene fra prosessen og design konsepter som kunne svare på funnene. En digital modell av en ny type PSV bro var sentral i presentasjonen og alle konsepter ble visualisert i kontekst av denne broen gjennom en data generert film og et sett av stillbilder. Ved å vise løsningene i kontekst av en helt ny båt kunne man flytte fokus fra dagens situasjon til en ønsket fremtidig situasjon, I praksis fungerte presentasjonen som en døråpner for konkrete diskusjoner på tvers av Ulstein selskapene om hva som måtte til for å utvikle neste generasjon skipsbroer.

Overføring VELGE KONSEPT Involvere ledelse i konseptuell tenkning Det var spesielt viktig å forankre prosessen med ledelsen i selskapet.

Broen VELGE KONSEPT Fullstendige integrert bro design Ulstein Bridge Vision viste et komplett brokonsept der både ekstriør, interiør og software virket i harmoni. Designerne leverte en ny type bro eksteriør basert på nye behov i offshore virksomhet. Broen ble utstyrt med møbler tilpasset marin bruk og et sett med innovative arbeidskonsoller som støttet nye integrasjonsprinsipper. Ved siden av det fysiske designet ble det levert konsepter for nytt grafisk grensesnitt og nye måter å vise informasjon under avanserte operasjoner. Ved siden av de praktiske design leveransene ble det levert en rapport som oppsummerte designfilosofien og brukerinnsikten som ble generert gjennom prosjektet.

Broen VELGE KONSEPT Fullstendige integrert bro design Det ble levert nytt bro eksteriør som en del av leveransen som kontekst for brodesignet.

Broen VELGE KONSEPT Fullstendige integrert bro design Nytt front bridge design.

Broen VELGE KONSEPT Fullstendige integrert bro design Nytt aft-bridge design.

Fra innovasjon til designforskning Ulstein Bridge Concept Prosjektet har vært en døråpner for design kompetanse i Ulstein og ført til et unik forskningsprosjekt der designdrevet innovasjon videreutvikles. Som en umiddelbar respons på resultatet av DIP prosjektet ble et større forskningsprosjekt startet. I 2011 ble Ulstein Bridge Concept lansert som et samarbeid med Ulstein Power and Control, Kwant Controllers, Arkitektur og design høyskolen i Oslo og Høyskolen i Ålesund. Prosjektet videreførte den ambisiøse målsetningen i Ulstien Bridge Vision men med et utvidet mandat til å ta visjonen over til realistiske konsepter. Kjølvannet av dette prosjektet har vi gjennomflørt over 1700 timer feltstudier, to design laboratorium har blitt etablert i Ålesund og i Oslo ved AHO og en unik forskningsgruppe med en fast multidisiplinær design stab er samlet. Prosjektet har levert patenterte og prisvinnende løsninger de siste tre årene.

ONS lansering Ulstein Bridge Vision lansering Basert på resulater fra UBC forskningsprosjektet, ble Ulstein Bridge Vision lansert på ONS i Stavanger 2012.

Norshipping 2012 Nasjonal interesse Ulstein Bridge Concept prosjektet levete en hel rekke nye prisvinnende innovasjoner. På Norshipping 2013 presenterte Ulstein et av de første fysiske resultatene av UBC prosjektet i form av en testbare demonstrator som viste mange av konseptene fra UBV. Demonstratoren demonstrerte et grensesnitt der en rekke nye teknologier til sammen utgjorde en helhetlige brukeropplevelse.