Demens og eldre innvandrere - Litteraturoppsummering - Manmeet Kaur, NAKMI - mk626@cam.ac.uk
Bakgrunn for prosjektet Et 3-årig forsknings- og fagutviklingsprogram (2011 2014) innen helse- og omsorgstjenester til personer med demens som har en innvandrerbakgrunn Dette fordi fremtidens brukere av omsorgstjenester vil representere et større kulturelt mangfold ( ) St. meld nr. 25 (2005 2006) Målet vårt er å bistå Helsedirektoratet i utforming av strategi for implementering og prioritering av tiltak for eldre innvandrere
Definisjoner og statistikk Kunnskapsoppsummering Delprosjekt 1 SSB: Innvandrere er personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og som på et tidspunkt har innvandret til Norge. 16% av innvanderere mellom 50 60 år; 3.7% over 67 år. Kun 1,2% av alle over 67 år er fra Asia, Afrika, etc. (SSB, 2011)
Eldre innvandrere De fem største gruppene over 67 år: eldre med bakgrunn fra Danmark, Sverige, Tyskland, Storbritannia og USA. De mellom 50 60: Sverige, Polen, Danmark, Storbritannia og Pakistan Vi inkluderer alle over 50 år i dette prosjektet.
Metode Litteratursøk med sortering Nasjonale og internasjonale tidsskrifter og rapporter fra organisasjoner som jobber med demens og innvandrerspørsmål Bruk av PubMed Central, Cochrane Library, SveMed, OVID Medline, CRD Databases, Mighealthnet, Helsebiblioteket, Google Scholar, British Nursing Index 1994-2011
De ulike delmålene Informasjon om hesle- og omsorgstjenester til eldre innvandrere med demens Informasjon om eldre innvandrere med demens og deres pårørende sine erfaringer/opplevelser av sin situasjon i møte med helse- og omsorgstjenesten Erfaringer/behov for kompetanse hos fastleger og helsepersonell Behov for tilrettelagte tjenester Biomedisink data på eldre innvandrere med demens og kognitive batterier
Kort om enkelte funn Fleste studier på dette området er fra USA, Canada, Australia og Storbritannia og Eurodem studier Ingen studier som ser kun på demens hos eldre innvandrere i Norge så langt Forekomst av demens blant innvandrere i Norge er ikke kjent.
Kort om funn (2) Veldig få prevalensstudier Fleste studier kvalitative av natur. Noen få randomiserte kontrollstudier men kun fra USA. Et eksempel er Resources for Enhancing Alzheimer s Caregiver Health (REACH) prosjektet Få longitudinelle studier og befolkningsbaserte studier! De fleste ser på risikofaktorer for demens, stress hos pårørende og pathway to care.
Innholdet Internasjonale studier viser høyere forekomst av demens hos noen etniske grupper sammenheng med økt forekomst av hjerte- og karsykdommer (Islington Study; Livingston et al 2003) Biomedisinske studier frekvensen av ApoE ε4 allelen hos ulike etniske grupper Uttrykk av denne allelen basert på punktmutasjoner i ApoE genet; ε2, 3, 4 vanlige isoformer (Huang et al. 2004) Frekvensen av ApoE ε4 allelen noe høyere hos kaukasoider (Tang et al. 1998; Slooter et al. 1998; )
Demenskunnskap Forståelse av demens varierer betydelig både innad og mellom ulike innvandrergrupper (Alzheimer Australia, 2008; Livingston et al 2003, m.m.) Kan være en del av forklaringen på underbruk av tjenester. Studier fra USA, Australia og Storbritannia: Innvandrere presenterer senere enn majoritetsbefolkningen Alzheimer Australia: Demens er forbundet med tabu og stigma hos noen grupper mens andre ser på den som en naturlig del av aldringsprosess.
Prevalensstudier Livingston et al (2003): Islington studie Tversnittsstudie med 1085 individer over 65 år i indre-london by Sammenligner prevalensen av demens blant britiskfødte, irskfødte og karibiske engelskmenn Sammenlignet med de som er født i Storbritannia, prevalensen av demens er høyere blant de som er født på en karibisk øy. Forekomsten av demens er lavere for de som er født i Irland Konklusjon: Migrasjon i seg selv er ikke en risikofaktor for demens eller depresjon i denne gruppen. Vaskulære sykdommer, derimot, er gode indikatorer.
Pårørende Randomiserte intervensjonsstudier fra REACH: 6 sentra Birmingham, Boston, Memphis, Miami, Philadelphia og Palo Alto (Wisniewski et al. 2003) 1222 individer totalt. 15 ulike intervensjoner alle ser på mestring av stress, ubehag og måter man kan takle utagering og adferdsproblemer hos demenspasienter Varierende resultater hvite familiære omsorgsgivere har større utnytte av skriftlig informasjon og minimal støtte mens afroamerikanere og latinamerikanere har større utnytte av intervensjoner med støtte og rollespill.
Interaksjoner med helsevesenet Lite bruk av tolketjenesten Pårørende ofte brukt som tolk, kulturformidlere og mellomledd. Ingebretsen (2010) kaller denne innvandrer-pårørende pionerpårørende. Språkproblemer er en utfordring for helsepersonell og hindrer god kommunikasjon Utfordrende å etterkomme ønsker om pleiepersonell av samme kjønn
Problemområder Bruken av vestlige kognitive batterier for å teste kognitiv nedgang hos eldre innvandrere Underbruk av helsetjenester og dermed langkommen demens og dårligere helse Ingen rutiner for hvordan man skal tilby helsetjenester til denne gruppen. Gjelder ikke bare ikke-kaukasoidiske populasjoner. Også dansker og finner vil ha sine egne landsmenn som pleiepersonell.
Problemområder (2) Ikke alle innvandrere bor i flergenerasjonsfamilier De fleste bor alene, står i fare for å miste andrespråket hvis de får demens. Man kan dermed ikke anta at pårørende er der for å ta vare på de eldre.