Når eldre innvandrere får demens

Transkript

1 Når eldre innvandrere får demens Fylkesmannens Demenskonferanse Oslo, 12. juni 2014 Bernadette Nirmal Kumar, NAKMI Ragnhild Storstein Spilker, NAKMI

2 OVERSIKT OVER PRESENTASJON 1. Bakgrunn 2. DEMENS og eldre Innvandrere 3. Tilrettelegging av tjenester 4. Utfordringer og muligheter 2

3 INNVANDRER I NORGE (SSB 2013) Over en halv million (710,465) innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre(14,1 prosent av befolkningen i Norge ) Ca 600,000 innvandrere ca personer norskfødte med innvandrerforeldre.

4

5 Demens og eldre innvandrere NAKMI har fått i oppdrag fra Helsedirektoratet å utføre og koordinere et 3-årig forsknings- og fagutviklings-program ( ) om demens og eldre innvandrere Oppdraget er forankret i St. meld. nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening Framtidas omsorgsutfordringer, (Omsorgsplan 2015). Demensplan 2015 Den gode dagen er en delplan av denne Stortingsmeldingen, og prosjektet skal følge demensplanens satsningsområder

6 Demens og eldre innvandrere et forsknings- og fagutviklingsprosjekt Fem delprosjekter: 1. Kunnskapsoppsummering 2. Utredning av demens hos innvandrere 3. Eldre innvandrere og pårørende 4. Fastleger og ansatte i helse- omsorgstjenesten 5. Informasjon, opplæring og kunnskapsformidling

7 Eldre innvandrere i Norge - hvem er de?

8 Eldre innvandrere Dagens eldre (over 67 år) med innvandrerbakgrunn utgjør om lag Av disse har et klart flertall bakgrunn fra Vest-Europa (17 000), mens det foreløpig bare er med bakgrunn fra de østeuropeiske EU-landene og oppunder fra resten av verden. Det er de unge arbeidsinnvandrere med ankomst til Norge rundt 1970 som nå kommer inn i gruppen av eldre. Antall eldre med innvandrerbakgrunn vil tidobles til nesten fram til Denne veksten i antall med innvandrerbakgrunn skyldes ikke at nye grupper innvandrere kommer til, men aldring av innvandrere som allerede har kommet til Norge. Kilde: SSB 2013

9 Eldre innvandrere etter landbakgrunn TABELL 1: De 20 største innvandrergrupper år og over 67 år etter landbakgrunn per (kilde: SSB) Innvandrergrupper år Innvandrergrupper over 67 år 1 Sverige 6123 Danmark Polen 5543 Sverige Danmark 4937 Tyskland Storbritannia 3976 Storbritannia Pakistan 3932 USA Tyskland 3662 Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina 3077 Pakistan Vietnam 2520 Vietnam Iran 2170 Finland Finland 2114 Polen USA 1871 Nederland Filippinene 1820 Ungarn Chile 1712 Iran Irak 1622 Kina Russland 1551 India Tyrkia 1465 Russland Nederland 1449 Tyrkia India 1421 Irak Sri Lanka 1364 Sri Lanka Kosovo 980 Italia 221 Alle land Alle land Definisjon: Innvandrere er personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og som på et tidspunkt har innvandret til Norge. Landbakgrunn er fødelandet.

10 Eldre innvandrere i Oslos bydeler Personer etter region, år, alder, innvandringskategori og landbakgrunn SSB år år 80 år eller eldre Innvandrere Innvandrere Innvandrere EU/EØS, USA, Canada, Australia Asia, Afrika, Latin-Amerika, EU/EØS, USA, Canada, Australia Asia, Afrika, Latin-Amerika, EU/EØS, USA, Canada, Australia Asia, Afrika, Latin-Amerika, og New Zealand Oseania unntatt Australia og og New Zealand Oseania unntatt Australia og og New Zealand Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom New Zealand, og Europa utenom New Zealand, og Europa utenom EU/EØS EU/EØS EU/EØS aa Oslo i alt a Gamle Oslo a Grünerløkka a Sagene a St. Hanshaugen a Frogner a Ullern a Vestre Aker a Nordre Aker a Bjerke a Grorud a Stovner a Alna a Østensjø a Nordstrand a Søndre Nordstrand

11 Hva vet vi om demens og eldre innvandrere? Forekomst Utredning av demens Kunnskap om og holdninger til demens blant innvandrere Behov for informasjon Tilrettelegging av tjenester Kommunikasjon

12 Forekomst Forekomst av demens blant innvandrere i Norge er ikke kjent Studier fra andre land (særlig USA og England) Høyere forekomst og tidligere sykdomsdebut er sett i noen grupper Det antas en sammenheng med økt forekomst av hjerte- og karsykdommer. Utdanningsnivå, sosioøkonomisk status og psykisk helse kan også spille inn.

13 Utredning Studier fra flere land om bruk av kognitive tester i ulike grupper Språk og kommunikasjonsproblemer en utfordring i utredning av demens Utdanningsnivå og grad av demens når utredning finner sted er også viktige faktorer Standardiserte kognitive tester (eks. MMSE) for utredning av demens fungerer dårlig for en del grupper av innvandrere, særlig de med lite utdanning.

14 Kunnskap og holdninger Forståelse og kunnskap om demens varierer både innad og mellom ulike innvandrergrupper og kan være en del av forklaringen på underbruk av tjenester Demens er for mange et ukjent begrep, Alzheimers sykdom er mer kjent Undersøkelse i Danmark viser store forskjeller når det gjelder kunnskap om demens i ulike innvandrergrupper (Nielsen og Waldemar) Demens kan være forbundet med stigma og tabu, men også ses på som en naturlig del av aldring.

15 Behov for informasjon Skriftlig og muntlig informasjon om Sykdommen og symptomer Hva man kan gjøre for å forebygge Helse- og omsorgstjenestenes tilbud Støtte til pårørende Informasjonskanaler Generell informasjon og individuelt tilpasset Brosjyrer på ulike språk Nettsteder, filmer etc. «Demenslinje» Kurs Steder for informasjonsformidling Fastlegen og helse- og omsorgstjenester i kommuner / bydeler Eldresentre og andre møtesteder i lokalsamfunnet Ulike organisasjoner Aviser, radiostasjoner og tv-sendinger på ulike språk

16 Hvordan kan man da tilrettelegge best mulig?

17 Tilrettelegging av tjenester Det er behov for tilpasning i institusjon når det gjelder religion, mat, mediebruk og besøk av familie. Språkproblemer er en utfordring for helsepersonell og hindrer god kommunikasjon. Helsepersonell ønsker mer kunnskap og opplæring når det gjelder å gi god omsorg og pleie til pasienter med innvandrerbakgrunn og deres familier. Det finnes ulike tilnærmingsmåter for å bedre tilgang til og bruk av tjenester som å utvikle informasjonsressurser, lavterskeltilbud og oppsøkende virksomhet.

18 Kommunikasjonsutfordringen Det vil bli flere personer med innvandrerbakgrunn som får demens og som har (hatt) varierende norskkunnskaper i sykehjemmene Noe forskning har vist at personer med innvandrerbakgrunn som får demens «mister» sitt andrespråk først, og at morsmålet blir påvirket på et senere tidspunkt. Andre vil blande språkene sammen I tillegg har etter hvert en del ansatte i tjenestene norsk som andrespråk Mangel på både språklig og kulturell «match» mellom beboer og personell kan gjøre situasjoner ekstra vanskelige

19 Kommunikasjonsutfordringen Denne kommunikasjonsbarrieren utfordrer målet om personsentrert omsorg og ivaretakelse av personens autonomi, integritet og verdighet Å få kommunisere på morsmålet har stor betydning for personer med demens sitt velvære og i samhandlingen med personalet Selv med mange ansatte med ulik bakgrunn vil det ofte være vanskelig å tilrettelegge språklig og kulturelt

20 Hva bør vi vite mer om? Forekomst og risikofaktorer i ulike grupper Medikamentell behandling Behov for kunnskap og metoder for kunnskapsformidling Støtte til pårørende Hvordan best tilrettelegge tjenestene Kommunikasjonsutfordringen Omsorgsteknologi Mangfold blant ansatte Frivillighet

21 COUNCIL OF EUROPE RECOMMENDATIONS ( EUROPA RÅD) Recommends that governments of member states, having due regard to their specific national, regional or local structures and respective responsibilities, and in partnership with all other relevant organizations involved in improving, maintaining and restoring health: I. in accordance with national legislation regarding the collection and use of personal data, collect information on the demographic, social, educational and economic characteristics of migrants and their legal situation in the host country; II. systematically monitor migrants state of health and investigate the causes of discrepancies; III. review all policies and practices affecting migrants living and working conditions in order to minimize risks to their health; IV. having regard to the organization, general principles and financial capacities of the social security system of the member state concerned, provide migrants with adequate entitlements to use health services and ensure that these entitlements are known and respected; V. promote knowledge among migrants about issues concerning health and the health system, and take measures to increase the accessibility of health services; VI. overcome language barriers by appropriate measures, including interpreting services and access to translated information materials wherever necessary; VII. improve the adaptation of health service provisions to the needs, culture and social situation of migrants; VIII. improve the integration of health care with other social services for migrants; IX. promote appropriate training and education programmes; X. stimulate high-quality research on all aspects of health services for migrants; XI. XII. harmonize efforts to promote the health of migrants at European level; foster a closer relationship between migrants and health services, involving them in all activities concerned with their health; XIII. support the widest possible dissemination of the recommendation and its explanatory memorandum, where appropriate accompanied by a translation; XIV. take necessary steps to implement the guidelines contained in the appendix to this recommendation, in collaboration with health professionals, professional bodies, and all governmental and non-governmental agencies concerned with migrant health. 21

22 Lovverk I korte trekk: Likeverdige tjenester, likeverdig tilgang til tjenester, rett til medvirkning, tilpasset informasjon, sikre at mottaker forstår. Helseforetakenes formål er å yte gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til alle som trenger det når de trenger det, uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomi og etnisk bakgrunn (Helseforetaksloven 1) Lovens formål er å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på tjenester av god kvalitet ved å gi pasienter og brukere rettigheter overfor helse- og omsorgstjenesten.(pasientrettighetsloven 1-1) Pasient og bruker har rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester. Pasienten har herunder rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder. Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon. (Pasientrettighetsloven 3-1) Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten skal også informeres om mulige risikoer og bivirkninger. (Pasientrettighetsloven 3-2) Brukere skal ha den informasjon som er nødvendig for å få tilstrekkelig innsikt i tjenestetilbudet og for å kunne ivareta sine rettigheter. (Pasientrettighetsloven 3-2) Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. (Pasientrettighetsloven 3-5) Personellet skal så langt som mulig sikre seg at mottakeren har forstått innholdet og betydningen av opplysningene. (Pasientrettighetsloven 3-5) Landets kommuner [ ] sørge for nødvendig helsetjeneste for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen (kommunehelsetjenesteloven 1)

23 Nasjonal strategi om innvandreres helse Likeverdige helse- og omsorgstjenester -god helse for alle

24 Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse NAKMI Opprettet i 2003 av Helse- og omsorgsdepartementet Helsedirektoratet er vår oppdragsgiver NAKMI er lokalisert på OUS, Ullevål Et tverrfaglig og mangfoldig senter Ledes av direktør Bernadette Kumar

25 VISJON NAKMI skal være en nasjonalt ledende premissleverandør og pådriver innen fagfeltet migrasjons- og innvandrerhelse

26 NAKMI er et kompetansesenter som gjennom forskning, utviklingsprosjekter og formidling skal bidra til kunnskap om forhold som gjelder innvandreres og andre etniske minoriteters fysiske og psykiske helse og omsorg.