Systemutvikling og e-læring: Endringer



Like dokumenter
Innotikk å vikle ut sammenhengene mellom innovasjon og kompetanse. Reidar Gjersvik SINTEF. Teknologi og samfunn

elæring - mye mer enn teknologi

Digitaliseringsstrategi

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

Programområde for design og tekstil - Læreplan i felles programfag

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6

Notat. Innhold. Utvikling og innføring av Visma Flyt Skole (VFS) Til: Kopi: Fra: Dato: 7. desember Sak: Fylkeskommunene

Samhandlingsreformen videreføres Status og ambisjoner for Nasjonalt program for velferdsteknologi

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen. Overføring av sakkyndig vurdering til bydel

Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne

Saksframlegg. Trondheim kommune. FORSØKSORDNING MED 6 TIMERSDAG Arkivsaksnr.: 06/1684

Industrielle klynger og verdikjedeoptimering

VEIEN TIL ARBEIDSLIVET. Gardemoen 15.januar 2010

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag)

1. Planlegging (utarbeide) 2. Gjennomføring (implementere og følge opp)

SAMLING HOS FYLKESMANNEN LÆRINGSSYSTEMET SOM HJELPEMIDDEL FOR ORGANISERING AV SAMARBEID

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert

Offentlige og private skaper fremtidens helsetjenester sammen. Ingunn Olsen innovasjonssjef

HVA ER FDV? Statisk FDV Dynamisk FDV. Overtagelse og drift av bygninger?

IT og helse det går fremover

Digitaliseringsstrategi

Når forskning og bedriftutvikling gir suksess. Den nye generasjonen elæring, 21. september 2005

Stortingsmelding nr. 18 Helsenæringen

Velferdsteknologi i Trondheim kommune

Rollebeskrivelser - lederfunksjoner ved Sam Eyde videregående skole

Digitaliseringsstrategi

Innovative innkjøp og regionale muligheter

Lønnsstrategisk plan. for Molde kommune

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Prosesskriving med Wiki. Torunn Gjelsvik og Ragnvald Sannes Handelshøyskolen BI

HANDLINGSPLAN FOR SENIORPOLITIKK

Karriereveiledning hele skolens ansvar. Innledning ved Brit Helle, Studie- og karriereveileder, Frogn vgs Grevlingen 9.

Bruk av medisindispenser i pleie- og omsorgstjenesten

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

IKT - Strategiplan for. Grorud skole

Manifestasjon Service kunder og leveranseevne

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef

LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen

Landsbynr. 11. IKT og læring

FORESIGHT INNOVATIVE OPPLEVELSER

STRATEGIKART SKOLE. Kunnskap og glede, Mykje er stedet! Optimisme Respekt Kvalitet Ansvar. Ambisjon FRA AMBISJON TIL HANDLING.

Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging. Norwegian Smart Care Cluster

Lønnspolitisk Handlingsplan Askim kommune

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi

Nasjonalt program for leverandørutvikling. Øke innovasjonseffekten av offentlige anskaffelser

Fall og velferdsteknologi. Tove Holst Skyer

«Glød og go fot» Utviklingsstrategi. Orkdal kommune. Nyskapende. Effek v. Raus Våre strategier er:

Programområde for mediedesign - Læreplan i felles programfag Vg3

MEDARBEIDERDREVET INNOVASJON.

Orientering i formannskapet. Næringssjef Harriet Slaaen

Verktøy for vekst om Innovasjon Norge og Siva SF

Superbrukere som kunnskapsaktivister

Frivilligheten som ressurs i lokal og regional utvikling

Innovative anskaffelser som verktøy for fremtidsrettede løsninger i kommunene

Bestillerkompetanse - beskrivelse

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell Yngve Myhre

Om kartlegging og analyse av kompetansebehov Målrettede kompetanseplaner og evaluering av dis. Praktiske verktøy og eksempler

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai zot6. Tariffområdet IGS. fn8. KRAVNR. r. 12. april zot6 - kl. 13.oo

Velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Sørum Kommune Merkevare- og kommunikasjonsstrategi. med tiltaksplan 2014

Realfagenes samfunnsrelevans Lektor 2 og Energiskolene

Veikart for velferdsteknologi. Riche Vestby, fagleder innovasjon KS Agenda 27. november 2013

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i IKT-servicefaget Tilhører:...

Arbeidsavhengighet. - utfordring til organisasjonen og menneskene. B. Aase Sørensen

IT I PRAKSIS!!!!! IT i praksis 20XX

Generisk modell for gevinstrealisering

Studieplan 2015/2016

Trygghetspakken i hjemmet. Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi

Hva er innovasjon og hvorfor skal din virksomhet være opptatt av det?

Merkevare- og kommunikasjonsstrategi

Anskaffelsesstrategi for Stavanger kommune

Politikk for åpen kildekode Jørund Leknes, politisk rådgiver

Evaluering som prosjektarbeid. Engangsoppgave med gitte betingelser

SKOLEKONKURRANSER SOM METODE i videregående skole. Hovedprosjektet

Bakgrunn. Målgruppe Studieprogram i næringsutvikling, innovasjon og kompetanseutvikling i SMB

HVA ER FDV? Statisk FDV Dynamisk FDV. Overtagelse og drift av bygninger?

PROSJEKTPLAN Samarbeid om rullering av strategisk Næringsplan for Indre Østfold

Politikk for åpne standarder og fri programvare Linuxdagen - Oslo, 1. juni 2006

Policy for Forskningsrådets arbeid med Innovasjon i offentlig sektor Semikolon II Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari

Klimaveien. Norsk møte NVF utvalg miljø

Erfaringer fra arbeidet med målutvikling og resultatvurdering i Innovasjon Norge

Samfunnsfag. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

onsdag 9. november 11 en helsefremmende bedrift

Tjenesteforløp for bruk av medisindispenser i Bærum kommune. November 2015

Hvorfor satser Forskningsrådet på Innovasjon i offentlig sektor? Sogndal Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør

HØringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole

Velferdsteknologiens ABC. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering

HVORFOR TENKE NYTT? i verdens beste velferdsstat

Utviklingsprosjekt. Strategiprosess i Helse Møre og Romsdal HF. Nasjonalt topplederprogram kull 10

Innovasjon i offentlig sektor. RFF Agder 14.mai 2013 Vidar Sørhus og Erna Wenche Østrem

Vedtatt av KST

PRODUKSJONSANALYSEN OG ORGANISERING AV FORBEDRINGSARBEID I HUNNEBECK - LAGER Glenn A. Hole

Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen!

Evalueringsmodeller og gevinstrealisering ved innkjøp og implementering av velferdsteknologi

«Boliger som er gode å bli gamle i» Om grunnlaget for Husbankens satsing. Bård Øistensen, administrerende direktør

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune

STRATEGIPLAN

Lærerutdanning og IKT

Teknisk, landbruk og miljøenheten i Hemne kommune (TLM) v/ enhetsleder Magne Jøran Belsvik. Tiltaket mottok tilskudd første gang i 2014

Transkript:

Systemutvikling og e-læring: Endringer Rolf Kenneth Rolfsen, SINTEF LAP-seminar 2005 1

25 minutter Evolusjonær utvikling Verden er i endring Kokeboken og Ansattportalen: To teknologier for læring Suksesskriterier for e-læring: Et verktøy for organisatorisk læring Lærdommer 2

Integrert e-læring system og bruk, er ikke statisk eller forhåndsbestemt men dynamisk og levende ikke historieløs eller revolusjonerende men bygger på det eksisterende En evolusjon bygger på det eksisterende og er i en ikkeforhåndsbestemt utvikling. 3

Ikke nytt, men fortsatt lages monolittiske systemer låses kravspesifikasjonen for tidlig dvs. som ikke tilrettelegger for at behov og muligheter endres 4

Hva er teknologi for læring på arbeidsplassen? Kunnskapsrike individer og grupper Eksterne kunnskapsrepresentasjoner Mobilisere Aktivere Konstruere Kunnskapsressurser Teknologiske støttesystemer Utvikle, bruke og kombinere KUNNSKAP I AKTIVITETER Kunnskapsbruk og kunnskapingsevne Skape Retningsgivende krefter RESULTATER OG VERDIER Verdiskaping... K UNNE 5

Men hva er nyttig teknologi for læring? Noen konstruerte sannheter: Ansatte vet selv hva som er nyttig! Ansatte vet ikke selv hva som er nyttig! Hva som er nyttig er flyktig! Hva som er nyttig er gjerne ikke delt! Hva som til en hver tid er nyttig kan ikke beskrives absolutt! 6

Så utfordringene i å anskaffe, utvikle og ta i bruk integrert e-læringssystemer er knyttet til usikkerhet i forhold til hvilke behov de skal dekke og hvilke endringer de krever og medfører. 7

Evolusjonær systemutvikling skal legge til rette for en gradvis tilpasning og bruk av systemet og på den måten kan krav om endring knyttet til behov, muligheter og løsninger håndteres. Problemorientert Mulighetsorientert Løsningsorientert 8

Endring over tid I starten ulike og uklare mål og ønsker ulike og uklare forestillinger om mulighetene I utviklingen lære hverandre å kjenne prøve ut ulike løsninger for å teste ut ønsker og muligheter I videreutviklingen (bruk) stimulere og utvikle bruk fange opp nye problemer og muligheter 9

To teknologier for læringstøtte i arbeid Kokeboken Ansattportalen Tok utgangspunkt i bedriftenes forretningsmessige og kompetansemessig mål (behov for læringsstøtte) problembasert tilnærming evolusjonær utvikling brukermedvirkning 10

Kokeboken Støtte innhenting av informasjon Effektiv og pålitelig Kjørende system Flere versjoner Prosessen Fra det ideelle til det konkrete Fra html-editering til forfatteromgivelse Resultatene Flere faste brukere Flere Kokebøker (løsningsorientert evolusjon) 11

Ansattportalen Støtte læring og innhenting av informasjon på stasjonen Effektiv og pålitelig Morsomt og motiverende Prototyper og kjørende systemer Flere versjoner Prosessen Fra det ideelle til det konkrete Forskjellige fokus (behov) Resultat Flere stasjoner En del av en større løsning 12

Hva med evolusjonær utvikling av praksis? Hvordan kan vi lære av tidligere erfaringer? Hvordan kan vi synliggjøre effekter gevinster av e-læring? Suksesskriterier for e-læring Rammebetingelser og veiviser for suksessfull bruk av elæring Temperaturmålere Målekriterier Beste praksis indikatorer hjelpemidler i utvikling 13

Visma Services overordnede suksesskriterier 1. Velfungerende teknologi, lav brukerterskel 2. Læringsinnhold nært knyttet til arbeidsprosessen 3. Innholdet bør kunne brukes som oppslagsverk 4. Brukere bør medvirke ifht initiering og evaluering 5. Faglige ressurspersoner medvirker i hele utviklingsprosessen 6. Pedagogiske vurderinger som grunnlag for valg av virkemidler 7. elæring som virkemiddel i komp.utv. brukes der det er egnet 8. elæring må forankres i ledelsen og integreres i strategi 9. Tilrettelegge for elæring i praksis 10. Innovativ bruk av elæring 14

Suksesskriterier i organisk vekst Identifisert læringsbehov og foreslått bruk av elæringstiltak rammevilkår prosess Evaluert elæringstiltak og utvalgte suksesskriterier Forståelse av gjeldende suksesskriterier Beskrevet elæringstiltak, regulert i forhold til gjeldende (utvalgte) suksesskriterier. produkt evaluering Utviklet og gjennomført elæringstiltak, regulert i forhold til gjeldende (utvalgte) suksesskriterier foredling 15

Lærdommer om utviklingsprosessen 1. Utviklingen av nye læringsomgivelser må håndtere endringer i utvikling og bruk. 2. Det å utvikle og bruke nye læringsomgivelser er en kollektiv læringsprosess: Start enkelt, mer dristige løsninger etter hvert. 16

Menneske og verktøyet Bruk av medier for å dele (mobilisere, aktivere, konstruere) kunnskap, begrenser og er begrenset av vår kunnskap Vi må legge til rette for at grensene flyttes Takk for oppmerksomheten! 17