BARNAS JURIST UTVIKLING AV EN MODELL FOR GRATIS RETTSHJELP TIL BARN OG UNGE MED ALVORLIGE PROBLEMER SÆRLIG KNYTTET TIL OMSORG, HELSE-OG SOSIALRETT Et prosjekt under Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo i regi av Gatejuristen Hvem skal sikre barn og unges rettigheter når de voksne svikter? Mange rapporter viser svikt, senest Helsetilsynets rapport 2/2012 der det bl.a. heter: Statens helsetilsyn mener det er uakseptabelt at det er funnet så omfattende svikt i kommunenes styring og ledelse av barneverntjenestens arbeid med utsatte barn og deres familier.
Hva saken gjelder Alt for mange barn og unge opplever at de voksne svikter, både som enkeltindivider og gjennom de systemene som er skapt for å ivareta barn og unges grunnleggende behov, jfr. vedlegg 1. Gang på gang avdekkes svikt i systemene, gang på gang debatteres det offentlig, og gang på gang konkluderes det med at samfunnet og den enkelte må gjøre mer for å ivareta barn og unges rettigheter. De viktigste vaktbikkjene som skal overvåke og føre tilsyn, som for eksempel Barneombudet og Helsetilsynet er sjelden til stede der tingene skjer, når de skjer. Disse har ikke mulighet til å yte individuell rettshjelp, slik Gatejuristen ønsker gjennom prosjektet Barnas Jurist. Eksisterende ordninger kommer gjerne inn i etterkant, peker på feil og foreslår endringer i systemene. Vi trenger noen som er til stede der tingene skjer og som kan hjelpe den enkelte før det går helt galt. Gatejuristen ønsker å vinne erfaring gjennom individuell rettshjelp for å kunne bidra til påvirkning på systemnivå. Mange andre, som jobber mye med rettighetene til barn og unge, ser behovet for et slikt tiltak og støtter søknaden om Barnas Jurist, se vedlegg 2. Av dette vedlegget går det også fram hvem som ønsker å samarbeide med oss og hvem vi har hatt møter med i kartleggingsfasen før prosjektet. Gatejuristens visjon et ressurssenter for rettshjelp til barn og unge Vårt langsiktige mål er å utvikle Gatejuristen til å bli et ledende ressurssenter for rettshjelp også til barn og unge med mer alvorlige problemer, og der jussen kan bidra til å løse eller minske problemene. Med alvorlige problemer menes ikke bare rusproblemer, men også andre problemer av stor betydning (se mer senere om avgrensing av målgruppen). Senteret skal serve nettverket av gatejurister i Norge, samt advokater og andre rettshjelpere som arbeider med saker for målgruppen. Ved oppbyggingen av senteret skal det legges vekt på å etablere et bredt fagmiljø, kvalitet i de juridiske tilbudene, og at barn og unge trenger helhetlige tilbud, noe som bare kan gis når alle gode krefter samarbeider. Hva vi søker ExtraStiftelsen om Barnas Jurist Etableringen av et ressurssenter består av mange elementer, bl.a. å utvikle og vedlikeholde kvalitetssystemer, kunnskapssystemer, samarbeidsordninger og starthjelp for dem som ønsker å starte eller forbedre sin virksomhet. For å få til dette må vi skaffe erfaring om hvordan rettshjelp til barn og unge kan gis på en best mulig måte. Vi søker derfor ExtraStiftelsen om kr. 1 979 032,- fordelt over to år til et prosjekt vi har kalt Barnas Jurist og der hovedinnholdet er å starte et prøveprosjekt for rettshjelp til målgruppen nevnt over. På grunnlag av dette, ønsker vi å vinne erfaring gjennom rettshjelp til barn og unge som kan munne ut i en startpakke som andre kan bruke. Pakken vil bl.a. inneholde følgende: En skriftlig veileder om hvordan en kan komme i gang (startveileder). Et kvalitetsstyringssystem. Nødvendig dataverktøy, herunder tilgang til en elektronisk kunnskapsbank. Diverse andre tiltak, bl.a. system for hospitering og oppfølging for dem som vil starte opp. Et informasjonsopplegg beregnet på barn, unge m.fl. og som gjelder barn og unges rettigheter.
Gatejuristkontorer som allerede er i gang, vil kunne bruke elementer fra startpakken. Billedlig sett er startpakken en verktøykasse for juridiske virksomheter, der en finner det verktøyet en trenger for å drive virksomheten effektivt og med god kvalitet. Tidligere søknad Gatejuristen søkte i 2010 ExtraStiftelsen om kr. 7 137 076,- til Barnas Jurist. Søknaden her bygger på den tidligere søknaden, men vi har omarbeidet prosjektet og tatt ut elementer som ligger i periferien av hva ExtraStiftelsen gir støtte til, noe som har medført reduserte lønnskostnader og redusert varighet av prosjektet. Dette gjør også at det totale beløpet vi søker om er blitt vesentlig mindre. Gatejuristen Gatejuristen er etablert med selvstendige kontorer fem steder i Norge, og det er planlagt oppstart i tre nye byer. Gatejuristen er blitt landsdekkende tiltak, mye takket være at vi har fått betydelige midler fra ExtraStiftelsen til starthjelp. Gatejuristene gir gratis rettshjelp til rusavhengige. Virksomheten kjennetegnes ved at vi er oppsøkende og har et stort innslag av frivillige advokater og andre jurister, langt over 100 personer på landsbasis. Vi får mye rettshjelp ut av hver krone. Vi når dem som ellers ikke ville fått nødvendig juridisk bistand. Med god støtte fra det juridisk faglige miljøet og private bidragsytere holder vi på å videreutvikle gode systemer for kvalitetssikring, en juridisk kunnskapsbank og andre datasystemer. Dette gjør at Gatejuristen i Oslo er kommet langt med å bygge seg opp til å bli et viktig ressurssenter for rettshjelp til rusavhengige. Denne rollen er vektlagt i de årlige bevilgningene fra Justisdepartementet. Med støtte fra ExtraStiftelsen har vi fått anledning til å teste ut en ny modell av Gatejuristen basert på ren frivillighet(satellitten). Virksomheten lokalt skal drives kun av frivillige i Tønsberg, men være en del av Gatejuristen i Oslo. Dette prosjektet skal bl.a. munne ut i en startveileder for andre gatejuristkontorer som ønsker å bruke denne modellen. Helse, rehabilitering og forebygging hvilken rolle kan jussen ha? Det er over en million barn og unge under 18 år i Norge (tall hentet fra Statistisk Sentralbyrå). Mange vokser opp under forhold som vil merke dem fysisk og psykisk for resten av livet. Hvor mange som har det slik vet en ikke, men det synes å være bred enighet om at det er alt for mange, og at samfunnet må gjøre mer for å hjelpe dem. Hva kan så juristene bidra med på dette området? Svaret på dette spørsmålet må ta utgangspunkt i hva en har av rettsregler som skal sikre barn og unges interesser, og hvilke mekanismer som skal til for at disse reglene skal fungere. Gjennom FNs barnekonvensjon og andre rettsregler, ikke minst innen helse- og sosialretten, er barn og unge gitt omfattende rettigheter som skal sikre gode, trygge oppvekst- og levekår. Det er med andre ord ikke mangel på regler som gjør at barn og unge stadig opplever svikt, det er først og fremst i måten reglene blir praktisert på at svikten skjer. Går en gjennom f.eks. Helsetilsynets rapporter, er det nærmest forbausende hvordan svikt skjer på områder som er av helt avgjørende betydning, noen ganger med svært alvorlige konsekvenser for den enkelte, jfr. sitatet på forsiden av søknaden.
Erfaring fra Gatejuristen viser at uten vår bistand ville mange av klientene våre ikke fått den rettshjelpen de har krav på. Vi vil anta at dette også vil gjelde overfor en annen målgruppe. Betydningen av Gatejuristens måte å arbeide på er bl.a. fremhevet i en rapport fra 2011, skrevet av professor Knut Papendorf på Institutt for kriminologi og rettssosiologi, se omtale på http://www.forskning.no/artikler/2011/september/298938 Kjernen her er at de svakeste i samfunnet ikke får hevdet sin rett hvis en ikke har spesielle ordninger skreddersydd for dem. Gatejuristens oppsøkende virksomhet er trukket frem i rapporten som en viktig forutsetning for at også svakere grupper skal kunne vinne frem i retten. Bl.a. på grunnlag av vår erfaring med helt unge klienter, har vi rimelig god grunn til å tro at forholdene som gjelder rusavhengige også er mye av de samme når det gjelder barn og unges rettigheter, og at vi som jurister vil kunne gjøre en forskjell for å ivareta rettighetene. Målsettinger og virkemidler Det overordnede målet vårt er å bidra til å sikre gode levekår for barn og unge. I begrepet gode levekår ligger bl.a. helse, trygghet, muligheter til å utvikle evnene sine og delta sosialt. Vi skal nå det overordnede målet gjennom å utvikle Gatejuristen i Oslo til å bli et ressurssenter for rettshjelp, slik som nevnt tidligere. Oppsøkende, gratis rettshjelp vil være det viktigste virkemiddelet for å nå målsettingen om gode levekår. I tillegg vil en drive informasjonsarbeid og være en lyttepost og samfunnspåvirker i forhold til de rettslige problemer som barn og unge erfarer. Mer om dette senere. Et viktig virkemiddel vil også være å utvikle et godt samarbeide med andre, se senere. Nytte/effekter Den viktigste effekten av tiltaket vil være at barn og unge får hjelp som mange av dem ellers ikke ville fått, og som kan ha avgjørende betydning for å bidra til å løse problemene deres. Tiltaket antas å kunne ha en forebyggende effekt fordi en fanger opp folk i tidlig alder. Vi antar fra en del av våre klienter at dersom de hadde fått hjelp tidligere kunne mye vært bedre i livene deres. Gjennom innsamling og systematisering av data (lyttepostfunksjon) fra sakene vil en kunne påvirke praktiseringen og innholdet av reglene, særlig hvis en samarbeider med andre landsdekkende aktører. Lyttepostfunksjonen vil også kunne gi grunnlag for kunnskap som vil kunne danne grunnlag for juridiske og rettssosiologiske forskningsprosjekter. Personer fra universitets- og høyskolemiljøene er allerede tilknyttet prosjektet, se nedenfor. I prosjektperioden er formålet å legge grunnlaget for et permanent tilbud i Oslo og stimulere til oppstart andre steder. På sikt vil rettshjelpen til barn og unge kunne bli omfattende fordi den kan spres til alle gatejuristene i Norge. I tillegg forventer vi at en del advokater og andre rettshjelpere vil knytte seg til ressurssenteret som en del av sin egen virksomhet. Et stort antall frivillige vil trolig engasjere seg og vil få erfaring fra rettshjelpsarbeidet som de vil ta med seg i sine daglige jobber, jfr. de positive erfaringene vi har hittil der godt over 100
jurister/advokater jobber gratis på landsbasis. De frivilliges engasjement vil bidra til å sette fokus på barn og unges rettigheter. En effekt av tiltaket vil kunne være at hjelpeapparatet gjør færre feil fordi de vet at kompetente jurister følger med i det de gjør. Samtidig vil dialog og informasjonstiltak kunne føre til økt kunnskapsnivå om rettigheter, noe som vil kunne bidra til bedre ivaretakelse av rettighetene. I vår nåværende virksomhet har vi godt samarbeid med deler av hjelpeapparatet, noe som er i tråd med vår målsetting om at samarbeid er løsningsorientert til beste for klientene og virker konfliktdempende. Vi ønsker også å se på mulighetene for at det offentlige, f.eks. NAV, skal kunne knytte seg opp mot kunnskapsbanken vår. Dette vil kunne gi bedre kvalitet på saksbehandling og vedtak. Vi har ennå ikke vært i dialog med noen om dette, men ønsker å ta det opp når en testversjon av kunnskapsbanken er klar, se vedlegg 3. Muligheter for å lykkes. Gatejuristen har tidligere fått viktige midler fra ExtraStiftelsen til starthjelp og har lykkes med sine tidligere starthjelpprosjekter. Erfaringene fra disse vil bidra til at vi vil kunne lykkes også når vi endrer målgruppen fra rusavhengige til barn og unge. En viktig forutsetning for å lykkes vil dessuten være at en har godt samarbeid med andre viktige aktører, jfr. vedlegg 2. En viktig del av prosjektet vil være å utvikle og styrke dette samarbeidet. Gatejuristen er dessuten del av en stor organisasjon, Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo, som også har viktige erfaringer og kompetanse på området barn og unge. I tillegg utgjør våre frivillige en stor ressurs, og gjennom dem har vi et stort kontaktnett innen sentrale arbeidsområder. Vi har knyttet til oss flere sentrale ressurspersoner med høy kompetanse innen barns rettigheter og disse har forpliktet seg til å bistå i prosjektperioden. Ressurspersonene er: Kristian Andenæs, professor i rettssosiologi og leder for Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo. En av grunnleggerne av Juss-Buss. Frivillig i Gatejuristen. Ida Hjort Kraby, advokat hos Regjeringsadvokaten Elisabeth Gording Stang, dr. jur. Forsker ved NOVA- Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Karl Harald Søvig, dr.juris. Universitet i Bergen, Det juridiske Fakultet. Spesialfelt; barnerett, helse og sosialrett, forvaltningsrett. For å lykkes må en ha muligheter for å skaffe permanent finansiering. Helt sentralt for å få til dette er at en har tillit hos givere og andre støttespillere. Gatejuristen har et godt omdømme både innenfor det juridisk faglige miljøet, men innenfor andre fagmiljøer. Gatejuristen ble i 2008 tildelt Rettssikkerhetsprisen. Daglig leder ble i 2007 tildelt Scheiblers hederspris, og en av de frivillige, Reidar Salvesen ble nominert til Frivillighetsprisen 2008 av Akershus Fylkeskommune. Prof. Kristian Andenæs mottok Bymisjonens brosteinspris i 2009 blant annet for sitt gatejuristarbeid. En annen av våre frivillige, Cecilia Dinardi ble kåret til Årets forbilde i 2011, og fikk Jusstudentenes Menneskerettighetspris i 2012, begge for sitt engasjement for barns rettigheter. En del av prispengene fra 2011 bruker hun til opplysningsarbeid om barn og unges rettigheter. Hun mottok nylig Ole Vig prisen for sitt folkeopplysningsarbeid.
Gatejuristen i Oslo har gjennom flere år utviklet systemer for effektiv drift og kvalitet, noe som også er viktig for å lykkes. Vi får mye god støtte fra det juridisk faglige miljøet og private bidragsytere, noe som gjør at systemene våre har meget høy standard, vesentlig høyere enn hva vi kunne greid å oppnå uten denne gode støtten. Vi har jevnlige besøk av politikere, også på statsrådsnivå, og har inntrykk av at de verdsetter det arbeidet vi gjør, og at de har tillit til at vi driver seriøst. Dette vises i form av stabil støtte fra Justisdepartementet og gjennom vilje til å støtte oppstart av nye gatejuristkontorer. Vi har på grunnlag av dette et godt håp om at et rettshjelpsprosjekt for barn og unge på sikt vil kunne få offentlig støtte, men det fordrer at vi kan vise at vi er i stand til å drive et slikt prosjekt, og det er bakgrunn for søknaden til ExtraStiftelsen. Hovedelementene i søknaden For å kunne yte rettshjelp av god kvalitet til barn og unge er viktige elementer i et juridisk ressurssenter følgende: 1. Starthjelp, dvs. et opplegg for å hjelpe i gang andre basert på erfaring med å yte rettshjelp til barn og unge. Dette vil bestå i en skriftlig veileder, muligheter for opplæring/hospitering og tilgang på systemene nevnt nedenfor. 2. System for kvalitetsstyring. Gatejuristen i Oslo holder på å tilpasse sitt kvalitetsstyringssystem slik at det fyller kravene etter ISO 9001-2008 standarden, noe som vil kunne gi grunnlag for sertifisering av virksomheten. En del ledende advokatfirmaer har slik sertifisering. 3. Bred, faglig kompetanse og stort fagmiljø der det er lett å søke bistand og råd. 4. Elektronisk kunnskapsbank. Denne vil inneholde bl.a. relevante juridiske utredninger, ekstrakt av viktige saker som kan danne mønster for andre saker, maler, veiledninger, foredrag og annet informasjonsmateriale. Kunnskapsbanken vil være elektronisk og kan brukes av alle som har en avtale med ressurssenteret. Kunnskapsbanken vil være et viktig ledd i kvalitetsstyringssystemet, se mer om banken og styringssystemet i vedlegg 3. 5. Annet elektronisk verktøy, bl.a. klientbehandlingssystem. Søknaden til ExtraStiftelsen gjelder følgende deler av ovennevnte: 1. Rettshjelp. Utprøving av rettshjelp til barn og unge med alvorlige problemer og der problemene også har en rettslig side. Rettshjelpen skal baseres på Gatejuristens modell. 2. Bestemme kriterier for målgruppen. En skal i prosjektperioden finne fram til en mer konkret beskrivelse av målgruppen, basert på å kunne nå dem som trenger mest hjelp. 3. Hvordan nå fram? Det må utvikles metoder for hvordan en skal nå fram til målgruppen. Metodene vil bl.a. være oppsøkende virksomhet, bruk av innkastere, dvs. andre som er i kontakt med målgruppen og ser at de trenger hjelp, bruk av sosiale medier. 4. Frivillige. Det skal utvikles et system for utvelgelse, opplæring og bruk av frivillige som gjør dem spesielt skikket til å jobbe med målgruppen. Målet er å lære opp minst 5 frivillige i prosjektperioden. 5. Startveileder. Det skal utarbeides en startveileder. Denne skal bygge på erfaringene med rettshjelpen og skal inneholde alt som trengs for å drive denne typen rettshjelp.
Mønster for veilederen vil være Gatejuristens gjeldende veileder for oppstart av rettshjelp for rusavhengige. 6. Hospiteringsordning. Det skal utvikles et opplegg for hospitering for dem som ønsker å starte opp ny virksomhet. 7. Utvikle gode systemer. Vi må bearbeide Gatejuristens etablerte systemer for kvalitet, klientbehandling, kunnskapsbank mm., for at de skal kunne brukes som grunnlag for rettshjelp til barn og unge. 8. Informasjon. De skal utarbeides et informasjonsopplegg både for målgruppen, deres foresatte og folk som jobber med barn og unge. 9. Datafangst og påvirkning. Det skal utvikles metoder for datafangst og påvirkning av hvordan rettsregler utformes og praktiseres. 10. Samarbeid. Det skal etableres samarbeid med andre viktige aktører og etableres et kontaktnett. Flere har signalisert at de gjerne vil samarbeide, se vedlegg 2. 11. Opprette råd. Det skal opprettes et råd for prosjektet, der også barn og unge er med. 12. Permanent tiltak i Oslo. Målet er at en i prosjektperioden legger grunnlaget for et permanent tiltak i Oslo. Det vil være en del av prosjektet å forberede dette og å skaffe midler. 13. Stimulere andre til å starte opp. Det skal iverksettes tiltak for å stimulere andre til oppstart. Disse tiltakene skal vurderes og iverksettes fortløpende i prosjektet og skal munne ut i et seminar for dem som har signalisert at de er interessert i å starte opp. 14. Diverse. Dette handler om hvordan skal bygge opp et godt omdømme, hvordan en skal innrette rettshjelpen der pårørende er involvert, spørsmålet om Gatejuristen bør være et sted en kan få veiledning dersom en ønsker å melde fra om overgrep, at etiske problemer skal utredes, at forholdet til tilsynsordninger og andre rettshjelpsordninger skal utredes, og at forholdet til barnevernet skal utredes. 15. Effekt. Effekten av rettshjelpen skal kartlegges. Kriterier for dette må utvikles. En del av disse punktene er utdypet noe nedenfor. Tidsplan for punktene 1 til 15 er gitt i vedlegg 4. Barn og unge som målgruppe Det finnes få erfaringer om rettshjelp til målgruppen, og en kan ikke uten videre overføre erfaringer fra andre rettshjelpstiltak. Det er viktig å innrette rettshjelpen spesielt ut fra barn og unges behov, og det blir en viktig del av prosjektet å finne ut hvordan dette best kan gjøres. Barn og unge er en svært sårbar gruppe fordi de er i et avhengighetsforhold til de samme personer som kan være ansvarlig for svikt overfor barna. Rettshjelpen må innrettes under hensyn til dette og erfaringer med det må systematiseres og bringes videre. Det vil kunne svekke barn og unges tillit til rettshjelpen dersom den også skal yte rådgivning til voksne, særlig foresatte. Dette må problematiseres nærmere i prosjektet, og en må se særlig på de situasjonene der voksne kommer sammen med barna sine for å få råd. Problemene barn og unge erfarer og hvordan en skal nå fram til dem I rettshjelpsdelen av prosjektet er det viktig å danne seg et tydelig bilde av hvem en ønsker å nå. Målet er at rettshjelpen skal nå dem som har, eller kan stå i fare for å få juridiske problemer som er av avgjørende velferdsmessig betydning. En må prøve å skaffe en oversikt over og systematisere hvilke problemer dette kan være, og i hvilken utstrekning juridiske virkemidler kan bidra til å løse dem. I denne forbindelse må en se nærmere på den såkalte kasteballproblematikken. Tilbakemeldinger vi har fått på møtene omtalt tidligere tyder på at
en del barn og unge sendes fra det ene tiltaket til det andre uten at det foreligger en samordning som sikrer interessene deres. I prosjektet må en ha fokus på dette. Et annet fremtredende problem som en må ha fokus på, synes å være at barn og unge i en del tilfeller ikke blir hørt før det tas viktige avgjørelser som gjelder dem. Det skal gjøres en vurdering av minstealder på klientene og hva en eventuelt skal gjøre dersom barn under den fastsatte minstealderen trenger hjelp. Det skal også gjøres en vurdering av alder oppover, dvs. hvor går aldersgrensen oppover for når en kan få hjelp? Mange voksne som har sterk mistanke om at barn mishandles, blir utsatt for andre overgrep eller omsorgssvikt, vegrer seg for å melde fra om dette, bl.a. fordi de ikke har tillit til barnevernet, eller ikke ønsker å tråkke inn på noe som oppfattes som svært privat. Mange har en tendens til å tenke at det sikkert ikke er så ille som de tror og prøver på den måten å bagatellisere problemet. Her må det en bevisstgjøring til. Det skal, som en del av prosjektet, ses nærmere på om Gatejuristen kan bli et sted der voksne, som har alvorlige mistanker, kan gå for å få råd om hvordan de bør gå fram når de har mistanker som nevnt. Det kan være vanskelig å nå dem som trenger hjelp. Det må foretas en kartlegging av ulike måter å nå dem på, og det må utvikles metoder, bl.a. for oppsøkende virksomhet, som sikrer at en når fram. I denne forbindelse må en også se på utvikling av formalisert samarbeid med ulike aktører som f.eks. skolen og ulike organisasjoner m.fl. Her oppstår spørsmålet om i hvilken utstrekning en skal ha formelt samarbeid med aktører en senere kan møte som motpart. Dette kan bidra til å svekke tilliten til rettshjelpstiltaket og stiller helt klart store krav til eventuelle avtaler om samarbeid som inngås. Dette må utredes nøye. Det skal utredes hvordan en kan ta i bruk ulike informasjonskanaler som f. eks sosiale medier for å nå fram til målgruppen. Grunnleggende krav til virksomheten Virksomheten skal best mulig tilpasses til barn og unges behov for rettshjelp. Det kreves f.eks. spesiell kompetanse for å møte barn i sårbare situasjoner. Det er ikke nok å være jurist, en må ha kunnskaper og erfaring om hvordan en skal opptre. Virksomheten skal baseres bl.a. på tillit og uavhengighet, at en når fram til dem som trenger det mest og har lav terskel, at en holder god faglig kvalitet og driver kontinuerlig forbedring, at det er tverrfaglighet og samarbeid med andre aktører, kontinuitet, fleksibilitet (skal raskt kunne tilpasse seg behovene) og lavt konfliktnivå. Hjelpen skal fullføres så langt det er faglig forsvarlig, og den skal være oppsøkende og gratis. Det skal tilrettelegges for et betydelig innslag av frivillig arbeid. Etiske sider Virksomheten vil by på spesielle etiske utfordringer. Disse skal problematiseres og tas inn som en del av kvalitetsstyringssystemet, synliggjøres og kommenteres. En skal utvikle metoder som sikrer at forhold av etisk karakter blir håndtert på en god måte. Dette skal bygges inn i kvalitetssikringssystemet. Barnevernet Barnevernet skal ivareta barnas interesser og må i utgangspunktet betraktes som en positiv ressurs. Samtidig oppstår en rekke spørsmål i forhold til barnevernet, f.eks. fordi en del barn og unge ikke vil ha noe med barnevernet å gjøre, eller fordi barnevernet begår feil. Forholdet
til barnevernet skal utredes spesielt, både i lys av spørsmålene reist i foregående avsnitt og i lys av andre, spesielle spørsmål som oppstår i forhold til barnevernet. Juridiske spørsmål Det oppstår mange, spesielle rettslige spørsmål knyttet til å gi rettshjelp til barn og unge, f.eks. hvor langt ned i alder en kan gi rettshjelp, forholdet til foresatte/verge, barn og unges spesielle rettigheter osv. Disse forholdene må kartlegges i prosjektperioden. Noen forhold må klargjøres i forbindelse med oppstart av rettshjelpsvirksomhet, andre kan planlegges utredet på sikt. Tilsyn, ombud og rettshjelp. En må også utrede tiltakets rolle i forhold til de ulike tilsyns-, og ombuds- og rettshjelpsordningene som finnes. Lyttepost og samfunnspåvirker Gjennom rettshjelpssakene vil en etter hvert kunne danne seg et bilde av hvilke problemer barn og unge erfarer og årsakene til dette. Kunnskapene vil kunne gi faglig grunnlag for å påvirke systemet slik at det kan bli bedre. Startprosjektet skal utvikle metoder for å drive fangst og systematisering av data slik at de kan brukes til å vise hvordan forholdene rent faktisk er. En skal i denne forbindelse søke samarbeid med dem som er interessert i å bruke dataene. I startprosjektet skal en også lage en skisse som viser hvordan en selv kan drive påvirkningsarbeid. Samarbeid med andre opprettelse av råd - nettverk Det er viktig å etablere samarbeid med sentrale aktører, bl.a. Redd Barna, Røde Kors, Kreftforeningen, Barnsbeste, Barneombudet og Landsforeningen for Barnevernsbarn samt andre som har uttrykt at de ønsker samarbeid, se vedlegg 2. Det skal også foretas en kartlegging av andre mulige samarbeidspartnere og gjennomføres møter med dem med sikte på å undersøke mulighetene for samarbeid. I denne forbindelse skal det også undersøkes hvem som ønsker å knytte seg til kunnskapsbanken. Dette kan f.eks. være andre rettshjelpere, advokater eller NAV. Før eventuelt samarbeid etableres skal det gjøres en analyse av hva en kan oppnå med samarbeidet og hvilke ressurser det krever for å drive et godt samarbeid. I forhold til de viktigste samarbeidspartene bør samarbeidet formaliseres gjennom en avtale. En ledesnor for samarbeid skal være at ulike tiltak skal koordineres i best mulig utstrekning. Det skal legges stor vekt på å bygge et godt nettverk til viktige miljøer. Diverse praktiske forhold Før en åpner for konkret rettshjelp må en rekke praktiske forhold være på plass, bl.a. må en ha hensiktsmessige lokaler, tillatelser mm. Tidlig i startprosjektfasen må disse forholdene kartlegges og det må utarbeides en handlingsplan over når praktiske ting må være ordnet. Utfordringer Den største utfordringen blir å skaffe tilstrekkelige midler til permanent drift etter at prosjektet er ferdig. Erfaringene fra Gatejuristen viser at det er mulig å få det til, men at det
krever svært mye arbeid. Samtidig har vi erfart at dersom en kan vise til et velfungerende prosjekt så er det offentlige villig til å gå inn med midler, og barn og unge er et satsingsområde for det offentlige. I startprosjektet skal det utarbeides detaljert budsjett for permanent drift, og en skal starte arbeidet med å skaffe midler. Det er i denne forbindelse viktig å knytte kontakter i det politiske miljøet og det må jobbes aktivt med dette. Organisering og styring av prosjektet Prosjektet vil ha en prosjektleder i full stilling i hele prosjektperioden, og en medarbeider i halv stilling deler av perioden. Prosjektet vil i tillegg få tilført ressurser fra andre, kompetente medarbeidere i Gatejuristen. Prosjektet vil bli styrt av daglig leder i Gatejuristen som vil rapportere til sin nærmeste overordnede (avdelingsdirektør) i Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo. Daglig leder vil knytte til seg flere erfarne jurister som rådgivere for prosjektet. Omtrent halvveis i prosjektet vil det bli opprettet et råd av kompetente personer og representanter for brukergruppen. Rådet skal komme med innspill om hvordan prosjektet bør drives. Kvalitetssikring av sluttprodukter For å sikre at prosjektet som sådan holder god kvalitet er det i tillegg til god styring, viktig at prosjektlederen har god kompetanse og får nødvendig støtte fra andre i Gatejuristen. Alle skriftlige sluttprodukter i prosjektet, særlig startveilederen, vil bli gjennomgått av erfarne jurister for å sikre at de holder god faglig kvalitet. Evaluering av prosjektet Det er ikke, ut over det som er bakt inn foran (f.eks. om kartlegging av effekter), lagt inn midler til evaluering av prosjektet. En god måte å måle om en har lykkes, vil være om en har nådd målgruppen og har greid å skaffe midler til et permanent tiltak. Tidsplan og budsjett Tidsplanen for prosjektet er vist i vedlegg 4. Denne må ses i sammenheng med budsjettet.