Sluttrapport Rehabilitering, prosjektnr. 2013/RBM9571 Lokale nettverksmøter om sorgstøtte Foreningen Vi som har et barn for lite

Transkript

1 Sluttrapport Rehabilitering, prosjektnr. 2013/RBM9571 Lokale nettverksmøter om sorgstøtte Foreningen Vi som har et barn for lite 1

2 Forord Prosjektet «Lokale nettverksmøter om sorgstøtte» var et 2-årig prosjekt som ble forlenget med 1 år. Start på prosjektet var derfor i januar 2013 og det ble avsluttet i desember Prosjektet har vært gjennomført og ledet av generalsekretær Anne Giertsen i Foreningen «Vi som har et barn for lite». Takk til Extrastiftelsen for muligheten til å gjennomføre prosjektet. Sammendrag Foreningen ønsket å sikre at driften av lokal- og fylkeslag fortsetter. Vi ønsket å legge til rette for økt aktivitet og hjelpe til med å komme videre i arbeidet. Ved å bistå lokal- og fylkeslagene i å arrangere samarbeidsmøter med informasjon om foreningens tilbud og sorgstøttearbeid, ville vi motivere, engasjere og øke kjennskapen til viktigheten av det lokale tilbudet om likepersonstøtte. Målet i prosjektet var å besøke alle våre lokal- og fylkeslag Gjennom disse tre årene har vi både reist ut til lokallag, arrangert foredrag i Oslo og hatt arbeidsmøter og samarbeidsmøter Vi har invitert fagpersonell, som møter foreldre i sorg i sin arbeidshverdag, vi har møtt lokale ressurspersoner som stiller opp for å hjelpe andre, vi har holdt foredrag og deltatt på boklansering. Vi har vært med å starte opp et nytt lokallag og fått i gang igjen et lokallag som hadde lite aktivitet. Vi har besøkt og/eller arrangert og deltatt på syv ulike arrangementer i 7 ulike fylker, i tillegg til noen mindre møter i Oslo og Stavanger. Under prosjektperioden har vi avholdt flere arbeidsmøter i for- og etterkant av arrangementene og reisene. Ved å møte så mange ulike fagpersoner, som helsesøstre, barnehagepersonell, brannmenn, psykologer, forfattere, psykiatriske sykepleiere og hørt om beredskapsplaner, samarbeid men ikke minst mangel på samarbeid, har vi fått en god bekreftelse på at vår forening har noe å bidra med. Det er et stort behov og ønske om mer samarbeid med frivilligheten. Mye informasjonsmateriell har blitt sendt ut i etterkant, og vi håper gjennom alle møtene at foreningen er blitt bedre kjent. Vi er totalt veldig fornøyd med prosjektet. Vi har en del midler igjen, og skulle selvfølgelig gjerne ha brukt alle midlene til flere reiser og arrangementer. Men tiden strekker ikke alltid til, selv om viljen og ønsket er der. Vi er en liten organisasjon med få ressurser, men synes allikevel vi har fått til mye i et ganske ambisiøst prosjekt. Oppfølging og tett dialog med alle stedene vi har besøkt er nødvendig, og ikke minst med de to lokallagene som er i gang på nytt. 2

3 Kap.1. Bakgrunn for prosjektet / Målsetting Det å drive et lokallag eller fylkeslag kan ofte føles litt tungt. Noen steder fungerer ting bra, og andre steder sliter de en del med motivasjon og engasjement fra medlemmene. Flere av lokal- og fylkeslagene etterlyste mer drahjelp fra foreningen sentralt, og støtte til å arbeide mer utadrettet. Vi ønsket å hjelpe våre lokale krefter til å synliggjøre sine tilbud og erfaring, og til å hjelpe med å arrangere nettverksmøter i lokalmiljøet. Foreningen ønsket å sikre at driften av lokal- og fylkeslag fortsetter. Vi ønsket å legge til rette for økt aktivitet og hjelpe til med å komme videre i arbeidet. Ved å bistå lokal- og fylkeslagene i å arrangere samarbeidsmøter med informasjon om foreningens tilbud og sorgstøttearbeid, ville vi motivere, engasjere og øke kjennskapen til viktigheten av det lokale tilbudet om likepersonstøtte. Målet i prosjektet var å besøke alle våre lokal- og fylkeslag. Kap. 2. Prosjektgjennomføring / Metode Gjennom disse tre årene har vi både reist ut til lokallag, arrangert foredrag i Oslo og hatt arbeidsmøter og samarbeidsmøter Vi har invitert fagpersonell, som møter foreldre i sorg i sin arbeidshverdag, vi har møtt lokale ressurspersoner som stiller opp for å hjelpe andre, vi har holdt foredrag og deltatt på boklansering. Vi har vært med å starte opp et nytt lokallag og fått i gang igjen et lokallag som hadde lite aktivitet. Nedenfor har vi listet opp en del av de tiltakene vi har fått gjennomført i prosjektperioden: Østfold / Oslo / Nord-Trøndelag Høsten 2013 og på nyåret 2014 inviterte vi til dialogmøter med fagpersonell. På agendaen sto først en kort presentasjon av foreningen, deretter holdt et av våre styremedlemmer er kort foredrag om sin historie når hun mistet tenåringsdatteren sin i en bilulykke. Hun fortalte om hvilken støtte de fikk og ikke fikk, og hva hun skulle ønske var annerledes. Deretter delte vi erfaringer om hvordan tilsvarende hendelser blir håndtert de ulike stedene; hvordan blir familier fulgt opp etter ulykker? Diskusjonen videre gikk på generell sorgstøtte: Rutiner / samarbeid (kommunen, offentlig/privat) Utfyller vi hverandre? Er vi gode nok når det gjelder? Flerkulturelle; er utfordringene annerledes? I Moss deltok en del fagpersoner fra barnehage, skoler og helsestasjoner. I Oslo tillsvarende, men også en fra Brann- og redningsetaten. I Namsos var det kommunens psykiatriske sykepleiere som deltok, siden de der er ansvarlige for å følge opp alle som mister barn. 3

4 Buskerud I Mjøndalen, i Nedre Eiker kommune, deltok vi på et samarbeidsmøte for alle helsesøstre i kommunen. Etter at vi fikk presentert foreningen, fikk vi mange spørsmål om hvordan vi bedre kunne samarbeide offentlig og frivillige. Våre lokale kontakpersoner i regionen var også med, og konkrete planer for videre diskusjoner ble lagt. Rogaland Foreningen har deltatt på to samarbeidsmøter på Bispekontoret i Stavanger. Det arrangeres tverrfaglige møter med offentlige og frivillige organsisasjoner som sammen koordinerer sorgog støttearbeidet i regionen. Vi fikk presentert foreningen og fikk en bredere forståelse av hverandres spesialområder og måter å jobbe på. Vest-Agder Jostein Sandsmark, som mistet en datter i en hesteulykke ved Bjørkelangen for et par år siden, har skrevet en bok «Pass på liten og på stor». I høst besøkte han Farsund og Lyngdal, og både foreningens lokallag i Farsund-Lyngdal-Hægebostad var til stede, sammen med flere fra foreningens styre sentralt. I Lyngdal ble arrangementet avholdt på kulturhuset, og Sandsmark fortalte først om boken og bakgrunnen for dette. Deretter hadde Sandsmark og leder av foreningens lokallag, Olaf Landsverk, en samtale på scenen, om hans bakgrunn for å starte opp lokallaget. Foreningen hadde stand med brosjyremateriell og snakket med flere som var kommet til arrangementet. På møtet med lokallaget etterpå fikk vi presentert mer av foreningen og fikk tid til å bli bedre kjent med alle som deltok. Oslo I juni i fjor inviterte vi til foredraget «Oppdrift» om sorg og vekst, med Ada Sofie Austegard, på Litteraturhuset i Oslo. Etter de brutale drapene i Baneheia i mai 2000 startet Ada Sofie Austegard «Stine Sofies Stiftelse». Stiftelsen jobber for en barndom uten vold og reiser mye rundt i landet for å snakke med barn, voksne og fagpersonell. Å arrangere et åpent foredrag på Litteraturhuset var en nyttig og annerledes erfaring. Vi fikk presentert foreningen i forkant av foredraget, og fikk noen nye medlemmer som vil være aktive lokalt. Vi forsøkte å få til møter i Bergen og i Tromsø, men der ble det dessverre ikke mulig å gjennomføre det. Vi er avhengig av lokale ressurspersoner som kan være behjelpelige. I Bergen har lokallaget slitt veldig med interessen den siste tiden, og selv om vi tilbød oss å stå for alt det praktiske med gjennomføringen av møtene, var det ikke aktuelt. I Tromsø var situasjonen omtrent lik; der ønsket vi å hjelpe til med å starte opp et nytt lokallag. Under prosjektperioden har vi avholdt flere arbeidsmøter i for- og etterkant av arrangementene og reisene. 4

5 Kap. 3. Resultater og resultatvurdering Ved å møte flere av våre lokale ressurspersoner i lokal- og fylkeslagene, har vi sett at vi er helt avhengig av jevnlig og god dialog. Ved å hjelpe dem til å synliggjøres bedre lokalt, vil vi styrke og øke motivasjonen og bidra til økt engasjement. Dette er viktig for å opprettholde det lokale sorgstøttetilbudet. Ved å møte så mange ulike fagpersoner, som helsesøstre, barnehagepersonell, brannmenn, psykologer, forfattere, psykiatriske sykepleiere og hørt om beredskapsplaner, samarbeid men ikke minst mangel på samarbeid, har vi fått en god bekreftelse på at vår forening har noe å bidra med. Det er et stort behov og ønske om mer samarbeid med frivilligheten. Mye informasjonsmateriell har blitt sendt ut i etterkant, og vi håper gjennom alle møtene at foreningen er blitt bedre kjent. Vi har inspirert og engasjert nye personer i styrene, blant annet har fylkeslaget i Rogaland fått en oppsving etter at vi deltok på samarbeidsmøtene der. Flere aktiviteter er nå i gang igjen, både på egen hånd og i samarbeid med andre tilsvarende organisasjoner. Østlandet Et nytt lokallag er så vidt i gang i Oslo, Akershus, Buskerud. Det har vært arrangert to møter det siste året, og flere har meldt sin interesse for å være med. Her er det mulighet for å få til et godt engasjement, etter at det har vært liten aktivitet de siste årene. Bergen og Tromsø må vi fortsette å jobbe med for å få til nye lokallag. Vi vet det er et behov og et ønske om det det gjelder bare å finne de riktige personene som vil engasjere seg. Og det skal vi få til. Tildelte midler var totalt kr (for 3 år) Totalt kom prosjektet på kr ,- Ubenyttede midler: ,- Kap. 4. Oppsummering / Konklusjon / Videre planer Vi er totalt veldig fornøyd med prosjektet. Vi har en del midler igjen, og skulle selvfølgelig gjerne ha brukt alle midlene til flere reiser og arrangementer. Men tiden strekker ikke alltid til, selv om viljen og ønsket er der. Vi er en liten organisasjon med få ressurser, men synes allikevel vi har fått til mye i et ganske ambisiøst prosjekt. Oppfølging og tett dialog med alle stedene vi har besøkt er nødvendig, og ikke minst med de to lokallagene som er i gang på nytt. I januar avholdt vi sorgstøttekonferansen «Sammen er vi sterke» 2015/RB15305, og her deltok det mange nye personer som ønsket å bidra. Det lover veldig godt for det videre lokale arbeidet, og vi håper jo at vi skal ha midler og ressurser til å reise mere ut selv om akkurat 5

6 dette prosjektet og prosjektmidlene nå er avsluttet. Dette er et kontinuerlig arbeid som er svært viktig for foreningen og alle som mister barn. Sandvika, 11. februar 2016 Anne Giertsen Prosjektleder og generalsekretær 6