Valg av driftstekniske løsninger på melkebruk med mye transport



Like dokumenter
Temamøte Froland 5.nov.: «Lønnsom grovfôrproduksjon mer storfekjøtt»

ved Gunnar J Forbord Grovfôrmøter Norsk Landbruksrådgiving 2017 Grovfôrøkonomi

Aktive bønder - fremtidens leilendinger? - Hvilke konsekvenser har endringene i landbrukets arealbruk for økonomi og agronomi i landbruket?

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept Torbjørn Haukås, NILF

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning til Hurtigruteseminaret november 2016

Jord som voksemedium

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014

Tine Driftsplan. Driftsoverskudd før avskriving og lønn.

Innhold: Test av sentrifugalspredere Funksjonstest av åkersprøyte Pløying og jordarbeiding GFR og miljøplan Tjenester Kontakt oss Møtekalender

Økonomien i robotmelking

Kostnader til utarbeidelse av detaljtegninger og konkurransegrunnlag, samt byggeledelse kan støttes gjennom de ordinære investeringsvirkemidlene.

Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran

Aktive bønder fremtidens leilendinger?

Fôr fra leiejord hva er transportkostnaden?

Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal

Driftsgranskningene 2014 Økonomien på robotbruk Storfekjøttproduksjon

Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013

Kalkyler i jordbærproduksjonen. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

Lykkelig som stor? Erfaringer og økonomiske analyser fra store melkesamdrifter i Nord- Trøndelag

Lønnsomheten på store mjølkebruk

Beregning av arbeidsforbruk i jordbruket for Produktivitetskommisjonen

Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Utviklingen i jordbruket i Finnmark. Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 2019 Hanne Eldby, AgriAnalyse

INVESTERINGER I LANDBRUKET

Eksamen. 23. november LBR3005 Økonomi og driftsleiing / Økonomi og driftsledelse. Programområde: Landbruk. Nynorsk/Bokmål

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse

Notat Økonomien for samdrifter i melkeproduksjon. Svein Olav Holien NILF. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Næringsstrategi for økt matproduksjon i Rauma kommune

MELDING OM VEDTAK. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2012/715-8 Roger Andersen, Q

TEMADAG LANDBRUK, FYLKESTINGET E N K O M P L E T T L O K A L B A N K

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet

«På grunn av» eller «på tross av»: Politikk og struktur hvem påvirker hva og hvordan? Klaus Mittenzwei

Har det betydning for om partner involverer seg i gårdsbruket?

Landbruksbygg i Arktis Planlegging bygging - drift - forskning

Transport og grovfôrkostnader.

Muligheter i å investere i bygg til ammeku

LANDBRUKETS DRIFTSBYGINGER

MELDING OM VEDTAK. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2015/ Roger Andersen, Q

Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer

Økt produksjon. For de fleste vil ønsket om økt kjøtt- eller mjølkeproduksjon bety et økt behov for mer fôr, både av kraftfôr og grovfôr

Mulighetenes Landbruk Nabotreff! Spørreskjema

"OPPDALPROSJEKTET"

Elisabeth Kluften. Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen

Inngrep på dyrka mark. Torgeir Tajet

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3005 Økonomi og driftsledelse. Våren Privatister. VG3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk

Mål med Lykkelig som stor

IBU møte Måltidets Hus

Eksempeloppgave. Fagkode: LBR3005 Fagnavn: Økonomi og driftsledelse. Side 1

Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag Skaugdal Grendahus

FORMANNSKAP

Presentasjon i Kirkenes

K.S. Kr. S Forutsetninger : 1. Ikke 5 % 2. Ikke et gode i seg selv med abup

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks: Besøksadresse: E. C. Dahls g.

PROSJEKTRAPPORT BEST PA MELK

Tiltak og virkemidler i jordbruket -Hva har vi og hva trenger vi

Ny Giv Tjen penger på sau

Landbrukets økonomiske. betydning i Trøndelag

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge

Aktive bønder fremtidens leilendinger?

SÆRUTSKRIFT. GODKJENNING AV ENDRING AV KOMMUNEDELPLAN FOR EIKEN HEIEMARK, LANDDALEN.

Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015

Stordrift på korn i Norge En analyse av driftsgranskingsbrukene for korn

TANNHELSE ROGALAND FKF MØTEINNKALLING

Forlengelse av Ragnis veg inkl. detaljplanlegging, prosjektering og klargjøring av nye tomter gjennomføres i Forventet kostnad kr

«God start» Erfaringer fra en strategiprosess i ei nystartet samdrift.

Sluttrapport. for melkeprosjektet. «Mjølkas framtid» på Nordmøre

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars Nøkler til økologisk suksess!

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif Evje Arkiv: GR/BR 17/47 OG Arkivsaksnr.: 12/240

Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA

Skarsnuten Eiendom AS

Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause

Hva koster grovfôret?

Hvordan organisere seg til bedre lønnsomhet og kreativitet? Om å gjøre det sammen Historia om bygda Jådåren.

Helhetlig strategisk plan for utvikling av gården. Lillestrøm 14/ Lars Kjuus

Regjeringens arbeid med investeringsvirkemidlene i landbruket

Prosjektsøknad. Økt grovforbasert storfekjøttproduksjon i Aust- Agder

ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget

MØTEINNKALLING. TilleggSAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 143/15 15/1015 TILSKUDD FRA NÆRINGSFONDET - GROVFJORD BYGG

Finansieringsmuligheter i normal drift og ved investeringer. - Hvordan finansierer en mest mulig fornuftig nødvendige investeringer

Hva koster graset? Regionsvise forskjeller i grovfôrkostnader og sammenlikning med kraftfôrpris Astrid Een Thuen

NIBIO POP. Økonomien i robotmelking

Samarbeid om ledningskart VA. Hvordan gjør vi det i Hordaland? Erfaringer så langt. Diskusjonsmøte Skei i Jølster 10.

De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012

Styresak. Påbygg 2000 revidert forprosjekt ble behandlet av styret for Helse Førde HF , sak 34/03. Styret fattet følgende vedtak:

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Enhetsleder TLM Arkiv: 614 &30 Arkivsaksnr.: 12/

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen. 29. november LBR3003 Gardsdrift / Gårdsdrift. Programområde: Landbruk.

Melkeproduksjonen på Hedmarken mot 2015

SONGDALEN KOMMUNE. Møtebok. Planutvalget /12 SVS. Arkiv: K2-L12, PlanID Objekt:

Etablererstipend_bygdeutvikling_foretak

Nordnorsk landbruk, næringsstruktur og inntektsgrunnlag. Lars Rønning

Med fokus på økt matproduksjon - Steinkjer kommune. Volumproduksjon, likestilling og mangfold. Linn Aasnes, naturforvalter enhet landbruk

S T Y R E S A K # 20/01 STYREMØTET DEN STATUS FOR BYGGESAKEN

FOLKEFJØSET SMARTERE ENKLERE BILLIGERE

11/23/2016. Hva er et godt bruksutviklingsprosjekt?

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 22/07 06/828 UTLEIE AV 3 STK HYTTER INNENFOR TAFTØY NÆRINGSPARK

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

God grovfôrdyrking Billigere og bedre grovfôr

Transkript:

SLUTT RAPPORT Valg av driftstekniske løsninger på melkebruk med mye transport Innledning og bakgrunn for prosjektet: Prosjektet ble satt i gang etter at det hadde vært kontakt mellom Roger og Elisa Greibesland og Fylkesmannens Landbruksavdeling. Ekteparet Greibesland hadde inngått samdriftsavtale med Torgeir Haraldstad og vurderte videre å inngå ny samdriftsavtale med Rune Bruskeland og Jon Ødegård. Etter samtaler viste det seg at det kun ble Roger og Elisa som ble aktive i samdriften og måtte stå for det meste av grovfòrproduksjonen. Samdriften ville omfatte melkekvote på 350 000 l og jordgrunnlag på 575 daa medregna mye leid areal på andre bruk.. Jorda er delt opp i mange teiger og ligger i en avstand opp til 9 km fra garden Abelseth. Dette var grunnlag for at Roger og Elisa vurderte å bygge ny driftsbygning på Abelseth til 50-60 melkekyr og påsett av ungdyr. De største ufordringene i prosjektet: 1. Hva er de mest økonomiske og arbeidsmessig akseptable måter å drive dette bruket på. 2. Måter å løse husdyrgjødselhåndteringen på ved: Transport Lagring Mekanisering Investeringer Bruk av flere lager Leie til utføring av arbeidet 3.Måter å løse grashåndtering på: Mekaniseringsvalg Transport Investering i maskiner og faste anlegg( siloløsninger). Leie til utføring av arbeidet Hovedmål Det har vært et hovedmål å beregne størrelse på investeringer, arbeidsforbruk ( fordelt på ulike årstider ) samt forventa driftsresultat etter ulike investeringer. Det har også vært et mål at prosjektet skulle ha stor overføringsverdi til andre og mange ulike driftstilpasninger. Innenfor de rammer som ble gitt, har prosjektet i full forståelse med oppdragsgiver konsentrert seg om.: 1. Kostnader på bygg sett i forhold til inntjening. 2. Dekningsbidrag ut fra forskjellig driftsomfang.

3. Fullstendig driftsplan ut fra forskjellige driftsomfang. 4. Beregning av mekanisering for husdyrgjøsdel, utnytting av husdyrgjødsel, mulighet for mellomlagring og ulike former for transport av husdyrgjødsel. 5. Beregning av mekanisering for grashåndtering, ulik mekanisering og transportmuligheter. Moduler som det er brukt mindre tid på er: 1. Økonomimodul 3 i søknaden med kostnader for jordarbeiding, kalking gjødsling og plantevern og effektiviteten her i forhold til forskjellig utstyr. 2. Det har vært diskutert ulike bygningsløsninger, men siden det ikke ble bygging på dette bruket er det bare utarbeidet utkast og ikke ferdige løsninger og kostnadsberegninger. Målgruppe I første omgang var Abelseth samdrift målgruppe for prosjektet. Etter at mange beregninger er utført vil resultatene kunne presenteres og brukes i grovformiljø over hele landet. Tiltak for å nå målet Det ble satt i gang arbeid med å lage beregningsprogram både når det gjelder husdyrgjødselmekanisering og grashåndtering. Etter innspill fra flere medarbeidere i prosjektet har Jan Karstein Henriksen utvikla program som alt nå er etterspurt i flere fagmiljø. Det har også blitt presentert på kurs og andre arrangement i Forsøksringen Agder`s regi. Dessuten er det presentert med ulike tilpasninger for BU gruppa ved FMLA Vest.Agder.9. desember 2008. Beregningsprogrammet for grashåndtering er bygd opp slik at det kan gi ulike resultater ved forskjellig forutsetninger som: Ulik størrelse på gården Ulik transportavstand fra gården Større eller mindre arealenheter (mange små teiger eller store teiger) Effekt av å bruke utstyr på mer eller mindre areal. Intensiv eller ekstensiv drift Ulik fortørkingsgrad Redusert gjødsling Ulik timesats for persontimer Ulik rentesats Ulik drivstoffpris Mer eller mindre belgvekster, dermed ulik gjødslingsgrad Alle forutsetningene ved ulik mekanisering som: o Eget rundballeutstyr o Leie av rundballeutstyr o Lessevogn o Finsnitter o Slaghøster Det kan dessuten tilpasses distrikter med ulike tilskuddsatser for areal. Ved planer om investering i siloanlegg og mer bruk av eksisterende maskiner kan dette vurderes opp mot å leie til mer rundballehøsting.

Beregningsprogrammet for husdyrgjødselhåndtering er bygd opp slik at det kan gi ulike resultater ved forskjellig forutsetninger som: Ulik størrelse på gården Ulik transportavstand fra gården Større eller mindre arealenheter (mange små teiger eller store teiger) Effekt av å bruke utstyr på mer eller mindre areal. Leie av utstyr Ett stort lager på gården eller mellomtransport til flere mindre lager som igjen gir ulik resultat ved ulik mekanisering som : o Størrelse på traktor og tankvogn o Lastebil med tank til transport o Slanger fra tank ut til spreder o Nedfellerutstyr o Stripespreder Det er beregna kostnader ved vanntilsetting av husdyrgjødsel i forhold til utnyttelsesgraden Husdyrgjødsel og utnytting av denne er vurdert i forhold til pris på mineralgjødsel. Forutsetningene i beregningsprogrammene bygger på kalkulerte forutsetninger. Forutsetningene bygger på kunnskap som vi har i dag med: Arbeidsforbruk Arbeidstopper i sesongen Tid til transport Investeringsbehov Vedlikehold Faste kostnader Det er også utarbeidet driftsplan for bruket ut fra forskjellige investeringer for å få fram totaløkonomien etter investeringer: Alternativt 6 og 9 mill kroner. Økonomiske helhetsvurderinger ut fra forskjellige forutsetninger: Det er utarbeidet dekningsbidragskalkyler ved hjelp av i-pluss program ut fra ulike forutsetninger på bruket: 1. Melkekvote : 350 000 l produsert på 55 årskyr med fullt påsett. 2. Melkekvote : 350 000 l produsert på 50 årskyr med fullt påsett. 3. Melkekvote : 350 000 l produsert på 50 årskyr med salg av alle kalver bortsett fra 11 stk som trenges for rekruttering. Alternativ 2 gir en reduksjon i dekningsbidrag på kr 47 155,- i forhold til alternativ 1. Alternativ 3 gir en reduksjon i dekningsbidrag på kr 406 997,- i forhold til alternativ 1. Det er deretter utarbeidet fullstendig driftsplan ut fra : 1. Alternativ 1 med en kostnadsramme på driftsbygning på 9 000 000,- 2. Alternativ 3 med en kostnadsramme på driftsbygning på 6 000 000,- Begge alternativene gir med dagens forutsetninger etter fulle avskrivninger et positivt bidrag til driften og familiens privatforbruk, men det er små marginer å gå på. Det er en forutsetning med god og jevnlig kostnadsstyring i byggeprosessen da en kostnadsoverskridelse på 10 % vil gi store likviditetsproblemer og svekke det økonomiske fundamentet i driftsopplegget.

I alternativene er det regnet med rente på 6 %, kr 600 000,- i tilskudd og rentestøtte. Faste kostnader til leid arbeid er beregna kr 70 000,- høyere i driftsplan 1 enn i driftsplan 2 ellers er de faste kostnadene like for begge driftsplanene. Se vedlagte driftsplaner. Veien videre Denne rapporten er en oppsummering av arbeidet som er utført i prosjektet Det viste seg ikke å bli bygd ny driftsbygning og samdriften i dag er mindre omfattende enn det som er beregna i denne rapporten med tilhørende kalkyler og beregninger Selv om dette utgangspunktet ikke ble realisert vil det være grunnlag for vurdering av andre planlagte tiltak. Det er laga regneark og økonomiske planer og modeller som har stor overføringsverdi. Vi håper at resultat av prosjektet og videre bruk av de resultater og verktøy som er utarbeidet vil være til hjelp for andre ved store investeringer eller andre tilpasninger i landbruket. Som nevnt tidligere i rapporten har arbeidet omfatta mange økonomiske beregninger og det er brukt mye ressurser på oppbygging av programmer. Som nevnt under tiltak for å nå målet er forutsetningene i programmene bygd på kalkulerte forutsetninger som vi har i dag. Det er planer om i regi av Forsøksringen Agder å starte et nytt prosjekt med registreringer på flere bruk på Agder over tre år.(prosjekt for reduserte grovforkostnader for bedre økonomi i melk - og kjøttproduksjon på Agder 2009-2011.) Dette nye prosjektet vil registrere virkelige kostnader på flere gardsbruk på Agder etter selvkostprinsippet. Her vil medgått tid på ulike arbeidsoperasjoner bli registrert, faste og variable kostnader som går inn i produksjonen blir nøyaktig ført og vederlag for arbeid blir verdsatt. De utarbeidede beregningsprogrammer vil danne utgangspunkt for å samle og systematisere opplysninger og tall i det nye prosjektet. Dermed vil Forsøksringen Agder ha et godt utgangspunkt for bedre rådgiving og å finne forbedringspotensiale for grovforproduksjonen som kan gi lavere kostnader. En kan dermed danne en mulighet for å styrke grovforproduksjonen og landbruket på Agder i framtiden. Medvirkende i prosjektet Prosjektarbeidet og innspill til prosjektet har vært utført av Roger og Elisa Greibesland, Kjell G Sørli ( FMLA), Bart van Gool ( Forsøksringen Hordaland). Sigbjørn Leidal og Torleiv Roland har utført prosjektarbeid. Torleiv Roland har dessuten lagd dekningsbidragskalkyler og driftsplaner for bruket. Jan Karstein Henriksen har utarbeidet beregningsprogrammer. Wenche Rundsag Høgetveit har gitt innspill til å gjøre programmene bedre presentable og brukervennlige. Jon Ødegård og Torgeir Haraldstad har også vært med på møte i prosjektet med viktige innspill. Prosjektleder har vært Torleiv Roland. Vi ønsker å takke alle som bidratt både økonomisk og med bruk av sin tid for å støtte prosjektet.

Vedlagt prosjektet Prosjektsøknad Dekningbidragskalkyler i-pluss program utarbeidet i med ulike alternativ: 1.Alt. Melkekvote 350 000 l. 55 årskyr, fullt påsett. 2. Alt. Melkekvote 350 000 l. 50 årskyr, fullt påsett. 3. Alt. Melkekvote 350 000 l. 50 årskyr, kun 11 kalver til påsett, resten livdyrsalg. 2 driftsplaner med forutsetninger: Driftsplan i alternativ 1 med kostnadskalkyle på driftsbygning: kr 9 mill. Driftsplan i alternativ 3 med kostnadskalkyle på driftsbygning: kr 6 mill. Beregningsprogram for husdyrgjødsel < MEK- ØK- husdyrgjødsel> med alternativer ut fra Abelseth samdrift. Beregningsprogram for grashåndtering <GRAS-ØK- gras> med alternativer ut fra Abelseth samdrift. Bilde fra befaring på planlagt tomt.

Rådgivere er på besøk på garden