ÅRSPLAN MØLNBUKT BARNEHAGE 2012/-13



Like dokumenter
ÅRSPLAN MØLNBUKT BARNEHAGE 2011/-12

ÅRSPLAN MØLNBUKT BARNEHAGE 2013/14

ÅRSPLAN MØLNBUKT BARNEHAGE 2014/15

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

ÅRSPLAN MØLNBUKT BARNEHAGE 2015/16

Vår visjon. Ut i fra vår visjon har vi følgende HOVEDMÅL for barnehagene i Stilla Barnehage:

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage)

PROGRESJON betyr å avansere. Det betyr det du ikke får til nå, får du kanskje til om 1 time, 1 dag eller 1 år! Alle ønsker vi å komme.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL:

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN

JEG KAN! " PERIODE: September, oktober og november 2011 for REODOR

PROGRESJONSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE

ÅRSPLAN FOR KLARA`s FAMILIEBARNEHAGE 2015

E-post til barnehagen:

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Periodeplan for avdeling Lek. August til desember 2013

Fladbyseter barnehage 2015

MÅL: Barna skal bli kjent med barnehagen og nærmiljøet!

Kommunikasjon Språk Tekst

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

LANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017

Mehamn barnehage Årsplan 2007/2008. Årsplan

Furumohaugen Familie Barnehage.

ÅRSPLAN FOR KREKLING

HALVTÅRSPLAN FOR FUGLAREIRET OG ANDUNGANE

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Årsplan Klara`s familiebarnehage 2016

PERIODE: SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2012

Progresjonsplan for fagområdene - september 2014.

Borgejordet barnehage

Årsplan for Jakobsli Familiebarnehage

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL

Periodeplan for september/oktober/november/desember 2013

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, 0KTOBER OG NOVEMBER Gruppe STOREBJØRN

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Periodeplan for avdeling Glede, august desember 2013

Årsplan for 2013/2014

Årsplan Gimsøy barnehage

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

Kommunikasjon, språk og tekst

Ellingsrud private barnehage Årsplan

Årsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage. Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN

07.00 BARNEHAGEN ÅPNER De voksne tar imot barna i garderoben RYDDETID Vi rydder avdelinga/uteområdet

Plan for Vestavind høsten/vår

Alna Åpen barnehage - Tveita

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

PERIODEPLAN FOR AVDELING LEK, AUGUST DESEMBER 2012

Barnehagens progresjonsplan

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

Periodeplan for avdeling Lek Januar- juni 2014

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN

Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018.

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

MEBOND BARNEHAGE

Vetlandsveien barnehage

Velkommen til Tøffe barnehage

Progresjonsplan fagområder

Plan for Sønnavind

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

Årsplan. Klinga familiebarnehage 2014 / 2015

Hei alle voksne og barn i Kongla familiebarnehage!

Arbeidsmetode: Dagstavle: Vi bruker dagstavle i samling. Der henger det bilder av barna og hva de skal gjøre. Bilder av voksne henger også der.

ÅRSPLAN BARNEHAGEÅRET 2012 FOR HØYSPENTEN BARNEHAGE. Tlf: , Adresse: Myrullveien 9, 9800 VADSØ

Halvårsplan. Elvland barnehage. høsten Holtålen Kommune

E-post til barnehagen:

TYRISTRAND BARNEHAGE Kindsåsveien Tyristrand Tlf

ÅRSPLAN FOR BARNAS HUS for barnehageåret 2010/2011

TEMA: " JEG KAN! " Base Ludvig august november 2011 MÅL: Bli kjent og oppleve mestring gjennom uteliv!

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar».

PLAN FOR PROGRESJON EGGA BARNEHAGE.

Halvårsplan for Steinrøysa Høst 2016

Virksomhetsplan

Periodeplan for Sunnhagen barnehage avdeling,fjellstrand-høst 2017

LEKER'N ÅPEN BARNEHAGE

Progresjonsplan for Bjørneborgen Barnehage 2019

PERIODEPLAN FOR KREKLING

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage

Årsplan for Våkleivbrotet Kanvas-barnehage En engasjert hverdag.

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDENE I RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN GYLDENPRIS BARNEHAGE 2018/2019

Våren. Elvland naturbarnehage

ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE

Årsplan for. Avd. Du og jeg og vi to

Årsplan Ervik barnehage

Året rundt. Gjennomgangstema for året er vennskap, mobbing og anerkjennende kommunikasjon. 1. august 18.november: Nye vennskap

ÅRSPLAN NORDRE ÅSEN KANVAS-BARNEHAGE

JEG KAN! " PERIODE: Januar, februar, mars, april, mai og juni 2012 for REODOR

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, Kjillarstuggu Vår 2013

Halvårsplan for Trestubben Høst 2016

PERIODEPLAN FOR AVDELING MAUREN VINTER 2016

1/2 ÅRSPLAN 2012 GRØNBERG BARNEHAGE

Transkript:

ÅRSPLAN MØLNBUKT BARNEHAGE 2012/-13 Godkjent i samarbeidsutvalget 27. september 2012

PLANVERKTØY SOM LEGGER FØRINGER FOR VÅRT ARBEID: LOV OM BARNEHAGER RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN BARNEHAGENS VEDTEKTER EVALUERING OG ERFARINGER FRA TIDLIGERE BARNEHAGEÅR PROGRESJONSPLAN VI SKAL HA ET MILJØ SOM FREMMER: Barn som tror på seg selv Barn som kan samarbeide og ta hensyn til andre Barn som tar vare på miljø Barn som er aktive, nysgjerrige og vitebegjærlige Barn som er glade deltagere i barnehagehverdagen Like muligheter for alle Godt samarbeid mellom foreldre og personal Foreldremedvirkning Tilhørighet til barnehagen Personal i utvikling Faglighet og refleksjon Fleksibilitet Godt samarbeid God kommunikasjon

Barnehagen ligger i tilknytning til Lysheim skole og har derfor muligheter til å bruke fellesarealer som bibliotek, skolekjøkken, gymsal, TV/ DVD- spiller. Vi har et flott turterreng rundt barnehagen med skog, fjell og vann i umiddelbar nærhet. I Bjørdalen har vi en super gapahuk som vi oppfordrer alle til å benytte. Pr. september 2012, har vi 15 barn i barnehagen fra 1-5 år. I tillegg har vi 6 SFO- unger som går til ulike tider. Personalet: Assistent: Grete Vatn 60 % stilling Assistent: Tove Indergård 80 % stilling Assistent: Bente Strand 40 % stilling Pedagogisk leder: Renate Krangsaas 40 % stilling Styrer/ pedagogisk leder: Hjørdis Fremstad 100% stilling (40 % administrasjon,60 % på avd.) Vikarer: Bente Gjønnes / Gerd Nordgård/ Kirsti Meland/ Grethe Sneisen Foreldreråd og samarbeidsutvalg (barnehagelovens 4) Foreldrerådet består av foreldre/ foresatte til alle barna og skal fremme deres fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Samarbeidsutvalget består av 2 foreldre/ foresatte, 2 ansatte og 2 politisk valgte medlemmer. Barnehageeier skal sørge for at saker av viktighet forelegges foreldrerådet og samarbeidsutvalget. Barnehagene i Agdenes Barnehagene i Agdenes har hvert sitt samarbeidsutvalg, men har felles møte når vi har sammenfallende saker. Slik som behandling av årsplan og handlingsplan. Er det saker som angår bare en av barnehagene, blir det avholdt møte for den barnehagen det angår. Ved felles møter i samarbeidsutvalgene, velges det møteleder og sekretær for hver gang. Ved møter for hver enkelt barnehage, er leder i foreldrerådet møteleder og styrer er sekretær. Det er to fastlagte møter i samarbeidsutvalget for hvert barnehageår, ett tidlig høst, og ett i månedsskiftet januar/februar. Ytterlige møter avholdes etter behov. Saksgang Saker meldes til styrer og blir satt på sakskartet for påfølgende møte. Styrer skriver saksliste, med relevante saksopplysninger, og sender ut til foreldrerepresentantene i samarbeidsutvalget 14 dager før møtet er fastsatt. Foreldrerepresentantene har da god tid til å informere foreldrerådet om aktuelle saker. Barnehageeiers representanter får papirene tilsendt i henhold til kommunenes retningslinjer.

Forventninger til representanter valgt av foreldreråd Være talsperson for foreldregruppa. Delta på møter i samarbeidsutvalget (to faste møter pr. barnehageår, i tillegg møter etter barnehagens- eller foreldregruppas behov) Fremme saker som er viktige for barnehagen. Samarbeidsutvalget 2012-13: Repr. foreldre/ foresatte: Vararepresentanter: Repr. for eier: Vararepresentanter: Repr. for ansatte: Catherine Nordgård og Bjørnar Alstad Svein Helge Sundgård og Bente Gjønnes Merete Kalland og Marie Davidsen Dag Einar Ysland og Egil Brevik Bente Strand og Hjørdis Fremstad

DAGSRYTME 06.30 Barnehagen åpner Bli tatt imot i garderoben eller inne i barnehagen med hei eller go` morn. Barn og foreldre skal føle seg velkommen, - tilhørighet til barnehagen. 07.45 Frokost Barna skal lære gode spisevaner. Sende til hverandre, si værsågod og takk. Etter hvert lære å smøre maten selv. Gode muligheter til språktrening. 09.30 Tilrettelagt aktivitet, tur, fri leik, utetid for de minste Lære å bruke leikens regler og teknikker. Samarbeide og løse konflikter som oppstår. Dele på leiker, positiv til nye opplevelser. Tema- arbeid. Gruppeinndeling. 10.45 Rydding Lære barna å ta ansvar for å rydde opp, hjelpe hverandre. Ta vare på barnehagens leiker. Sortere leikene riktig. 11.00 Samling, delt store/små Lære seg å være konsentrert om noe sammen med de andre barna. Lære å vente på tur og å lytte til andre. Fortelle mens andre hører på. 11.30 Lunsj Samme som for frokost. 12.00 Påkledning Barna skal etter hvert lære å kle på seg så mye som mulig selv. Kle seg etter været. Ta vare på klærne og holde orden på plassen sin (spesielt førskoleungene). Ta hensyn til hverandre. Språktrening! Uteleik Samme som tilrettelagt aktivitet, frileik. 14.00 Ettermiddagsmat for de Knekkebrød eller frukt minste og SFO-barna 14.30 Vi går inn (Er været bra, er vi ute lenger). 14.45 Ettermiddagsmat Knekkebrød eller frukt 15.30 7- timers- dagen slutt 16.15 Barnehagen stengt Ha det!

PRAKTISKE OPPLYSNINGER: Barnehagen er åpen fra 06. 30-16.15, mandag til fredag. Opplysninger om oppholdstider det kan søkes på, står på søknadsskjema. Barnehagen er stengt i romjula, påskeuka og 2 uker i juli. Alle barn skal ha 3 uker sammenhengende ferie i løpet av året. Personalet har 5 planleggingsdager i året og barnehagen er da stengt. Personalet ønsker at barna kommer i barnehagen innen kl. 09.30. Dette fordi vi da starter planlagte aktiviteter. Dessuten er det vanskelig for barnet å komme inn i leiken, når en leik er godt etablert blant de andre barna. Vi ønsker at dere ringer, eller sender melding på mobil, når barnet er sykt eller av andre årsaker ikke kommer i barnehagen. Hvis dere vet at barnet skal ha fri, vil vi ha beskjed så snart som mulig. Dette er spesielt viktig i skolens ferier, fordi vi da kan omdisponere personalet etter behov eller ta ut avspasering/ferie. Blir barnet sykt i barnehagen, kontakter vi foreldre/ foresatte slik at barnet blir hentet. Har barnet feber om natten, skal det holdes hjemme neste dag. Er ikke barnet friskt nok til å følge aktivitetene i barnehagen, skal det holdes hjemme. Barn som har hatt diare/oppkast skal holdes hjemme i 48 timer etter siste diare/oppkast. Leker som ungene tar med i barnehagen taes med på eget ansvar. Det skal til enhver tid ligge ekstra skift i barnas kurver. Det er foreldrenes ansvar å holde orden på barnas plass i garderoben. Sørg for riktig bekledning etter været. Barnas bursdager feires med krone og sang. Vi serverer frukt/grønnsaker i ulike varianter (smoothie, fruktfat, fruktspyd.) på barnas bursdag.

VÅR VISJON: SE MEG OG HØR MEG, SÅ TENNES EN GNIST. Vi ønsker å jobbe i en barnehage der barna og deres behov står i fokus. Hvert barn skal få oppleve seg selv som spesielt og få utvikle seg positivt i fellesskap med andre barn og voksne. I samspillet mellom barn/barn, barn/voksen utvikles mye energi som fører til en positiv og utviklende samhandling. Ut i fra vår visjon har vi kommet fram til følgende HOVEDMÅL for Mølnbukt barnehage: VI SKAL SKAPE ET INKLUDERENDE MILJØ, SOM GIR GROBUNN FOR EN POSITIV UTVIKLING AV FERDIGHETER, HOLDNINGER OG PERSONLIGHET Personalet i barnehagen skal være medvirkende til at barnet får en positiv opplevelse av seg selv gjennom gode opplevelser, erfaring og læring. De skal tørre å ta nye utfordringer, utøve sin medbestemmelse og uttrykke egne tanker og meninger. PERSONALETS PEDAGOGISKE GRUNNSYN Vi er alle forskjellige, men det er viktig at vi voksne enes om de samme verdier og holdninger. Dette gir oss en felles plattform å jobbe ut i fra. Barn er forskjellige og dermed kan vi ikke behandle barn likt. Nedenfor er det stikkord som er viktig for oss i arbeidet med barna. Alle disse ordene er sterkt knyttet sammen, og det ene forutsetter ofte det andre. I Mølnbukt barnehage vektlegger vi trygghet. Det å være trygg betyr mye, både for barn og voksne. For å oppnå trygghet er det viktig at vi voksne er tydelige og ærlige. Det å være tydelig krever at vi har god kommunikasjon oss voksne imellom og at vi ser hvert enkelt barn.

Det å bli sett, kan ikke tillegges stor nok betydning for all selvutvikling, å se hvert enkelt barn er målet for oss. Ut i fra at vi har ulike behov, kan vi ikke se alle under ett, men behandle barna ut ifra deres individuelle behov. Med trygghet i bunnen, er trivsel et faktum. Dette gir skaperglede og evnen til å være fleksibel og spontan. Den ene dagen trenger ikke å se ut som den andre. Vi ønsker å ha god tid, slik at barna blir sett og hørt. Stabilitet er også et stikkord som skaper trygghet, og vi voksne er derfor veldig glade for den stabiliteten vi har i personalgruppa. BARNS MEDVIRKNING Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barna skal jevnlig få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Barnehagelovens 3 Barns rett til medvirkning.) Vårt mål blir da deltagende barn. Gjennom medbestemmelse og å bli hørt, får barna være med på å påvirke sin egen dag i barnehagen. Det er viktig å bli hørt, men det betyr ikke at du alltid kan få det som du vil. Å ta vare på barnas spontanitet og initiativ, og å utvikle barnas ideer er vesentlig for å nå våre mål innenfor dette området. De yngste barna formidler seg ved kroppsspråk, mimikk og andre uttrykk. Personalet må lytte og prøve å tolke kroppsspråket og være observante i forhold til deres handlinger, ulike uttrykk og etter hvert deres verbale språk. Barns medvirkning krever tid og rom til å lytte og snakke sammen, barnehagen må tilrettelegge for dette. Vi skal ta barna på alvor, la de få tenke og prøve selv.

LEK Barnehagen skal gi barn mulighet for lek, livsutfoldelse, meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. (Barnehagelovens 2 Barnehagens innhold) Leken skal ha en framtredende plass i barnas liv i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Å få delta i lek og få venner er grunnlag for barnas trivsel og meningsskaping i barnehagen. Leken er et mål i seg selv, den foregår i en prosess der barna lærer om det å fungere i samspill med andre. Barna lærer mye om seg selv, - og i samhandling med andre legges grunnlaget for sosial kompetanse. Det er i leiken selve livet utspiller seg. Det er i den barna lærer å vente på tur, dele med andre, diskutere og bli enig om løsninger. Det er viktig å legge til rette for variert lek, slik at alle barn får mulighet til positiv lek i samspill med andre. Hvert enkelt barn skal utvikle rett lekekompetanse i forhold til alder. Små barn leker helst ved siden av hverandre og skal utvikle evnen til å ta kontakt med andre. Barn i 3 års -alder skal ha kompetanse til å ta kontakt med andre og delta i en rollelek. Barn i 4-5 års -alder skal kunne opprettholde en rollelek med andre over tid og følge lekens tema og være med på å videreutvikle den. Barna må kunne lekekoder, altså samspillreglene, som finnes i leken med andre. Lek er også forberedelse til voksenlivet, barna imiterer voksne. Fantasi og erfaringer er vesentlig for å kunne være med i leken. Barna må også ha tid og rom til å utvikle leken. LÆRING Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. (Barnehagelovens 2 Barnehagens innhold) Barn lærer gjennom alt de opplever og erfarer. Læringen som skjer i barnehagen forbereder barna på livet. Barnehagen er grunnmuren for livslang læring. Barns læring foregår i alle situasjoner, i samspill med andre, miljøet og i lek. Barnas interesser og spørsmål bør danne grunnlag for ulike læringsprosesser. Vennskap og tilrettelegging for gode relasjoner er en forutsetning for god læring og opplevelse av glede og mestring. Barnehagen skal legge til rette for læring i formelle og uformelle læringssituasjoner og tilby et rikt og stimulerende læringsmiljø, der barnas medvirkning er i fokus. Vi skal ha tid til å undre oss sammen med barna, både i planlagte og spontane aktiviteter. Vi må ha en anerkjennende væremåte og gi støtte og utfordring i de ulike situasjoner.

SOSIAL KOMPETANSE Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barnas egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. (Barnehagelovens 2 Barnehagens innhold) Å lære barn sosial kompetanse er noe av det viktigste vi gjør i barnehagen. EMPATI (innlevelse i andres følelser og forståelse for andres perspektiv og tanker) SELV- HEVDELSE (hevde sine egne meninger,ønsker og behov, stå imot vennepress) SOSIAL KOMPE- TANSE SELV- KONTROLL (vente på tur, innordne seg, takle konflikter) LEK,GLEDE OG HUMOR (føle glede,spøke, ha det moro, forstå lekesignaler) Å VÆRE PROSOSIAL (hjelpe, anerkjenne, inkludere, vise omsorg, dele)

DE 7 FAGOMRÅDENE Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. (Barnehagelovens 2 Barnehagens innhold) Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt. Flere fagområder vil ofte være representert samtidig i et temaopplegg, i forbindelse med hverdagsaktiviteter og turer i nærmiljøet. Lærestoff, arbeidsmåter, utstyr og organisering må legges til rette med tanke på barns ulike behov. Alle skal få like muligheter til å møte utfordringer som svarer til deres utviklingsnivå. KOMMUNIKASJON, SPRÅK, TEKST Dette er alltid et satsningsområde for barnehagen. Målet vårt er: Barna skal være i et godt språkmiljø, der språkstimulering er en del av barnehagehverdagen. Tidlig og god språkstimulering handler om å gi barn et godt grunnlag for å lære og for å delta aktivt i fellesskap. Vi må derfor ha et bevisst og reflektert forhold til hvordan vi jobber med barns språkutvikling. Barna må få oppleve et rikt og variert språkmiljø, de må få positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og for å uttrykke egne følelser og tanker. Tiltak - samtale med barn i her og nå situasjoner - tekstskaping - høytlesing, fortelling, eventyr, sang, rim og regler - bruke pekebøker og billedbøker - benevne det en gjør i det daglige, sette ord på følelser hos barn og voksne - lytte til lyder og rytme i språket - bruke undervisningsmateriell som Språksprell, Språkleker, Snakkepakken - bruke datamaskin - bruke biblioteket - snakke med barnet, ikke til barnet (anerkjennende kommunikasjon) - samtale rundt matbordet Besøk av Anne fra biblioteket

KROPP, BEVEGELSE, HELSE Barn er kroppslig aktive og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. Tiltak - 3, 4 og 5 - åringene har fast turdag - dans, sangleker, bevegelsessanger - bruke gymsal - av- og påkledning - benevne navn på kroppsdeler - bøker og spill om kroppen KUNST, KULTUR, KREATIVITET Barnehagen skal gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk. Vi må ta vare på og synliggjøre barnas egne uttrykk. Tiltak - ha variert materiell tilgjengelig - male og forme - synliggjøre det som barna lager - musikk, dans, drama - bruke instrument - utkledning

ANTALL, ROM, FORM Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering. Tiltak - sortere og sammenligne leiker - leke med størrelser og former, ulikheter og likheter - lage mønster - kjenne igjen tall - spill - styrke barns nysgjerrighet - resonnere og undre seg sammen med barna - konstruksjonsleiker - forståelse av tall og mengder NATUR, MILJØ, TEKNIKK Barna skal få utvikle sin forståelse for planter og dyr, landskap, årstidene og vær. Begynne å få en forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen. Tiltak - erfaring med ulike årstider - været - så og plante - ta vare på naturen, rydde etter oss - undre oss over naturfenomener - ulike eksperiment - dyr og fugler - turer i nærmiljøet - bruke datamaskin

ETIKK, RELIGION, FILOSOFI Vi skal utvikle toleranse og respekt for hverandre. Bli kjent med religion, etikk og filosofi. Tiltak - bruke Forut`s solidaritetsaksjon for å bli kjent med en annen kultur - tid til undring, spørre: Hvorfor? Hva? Hvordan? - tilegne seg samfunnets grunnleggende normer og verdier - oppmuntre til å vise empati - vennskap - få kjennskap til tradisjoner rundt høytider - Den gylne regel (vær mot andre som du vil at andre skal være mot deg) NÆRMILJØ OG SAMFUNN Barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt. Fagområdet omfatter også medienes betydning for barns hverdag. Tiltak - bruke nærmiljøet historikk i nærmiljøet bli hørt og sett av andre inkluderende miljø være nysgjerrig og kritisk til medier

MOBBING Alle barn og unge har rett til et oppvekst- og læringsmiljø uten mobbing. Likevel er det mange barn og unge som blir mobbet. Å bli utsatt for mobbing kan prege én for resten av livet. Det er vårt ansvar at barn får et godt oppvekst- og læringsmiljø, der vennskap og gode relasjoner preger miljøet. Dette er et arbeid som foregår hele tiden. Det er viktig at vi voksne er oss bevisst våre holdninger og vite at vi er rollemodeller for barna. Dette gjelder både oss som jobber i barnehagen og foreldrene. I det daglige jobber vi med at vi hilser når vi møter hverandre, hjelper hverandre, sier unnskyld/gir klem, snakker om situasjoner som oppstår, rollespill og flanellograf. PERSONALSAMARBEID Samarbeidet gir de voksne gjensidig hjelp og støtte i arbeidet. Et godt personalsamarbeid er en grunnleggende forutsetning for å utvikle gode samarbeidsformer med foreldre og et godt følelsesmessig klima i barnehagen. Samarbeid i personalgruppa er viktig for å utnytte de menneskelige og materielle ressursene. Vi ønsker å skape et miljø som er preget av respekt, innlevelse, omtanke og samarbeid. Hverdagen må være meningsfylt og man må oppleve å være en del av fellesskapet. Samarbeidsformer: - daglig kontakt - personalmøter - veiledning - 5 planleggingsdager i løpet av året - medarbeidersamtaler - kurs FORELDRESAMARBEID Foreldrene har hovedansvar for barnas omsorg og oppdragelse. Barnehagen er et supplement til hjemmet og skal drives i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Vi ønsker å ha en åpen dialog med foreldrene. Et nært og meningsfylt samarbeid er nødvendig for å skape et best mulig utviklingsmiljø for det enkelte barn. Foreldre og barnehagens personale har et felles ansvar for barns trivsel og utvikling. Daglig kontakt med foreldre i hente- og leveringssituasjonen er et viktig mål for oss. Tilrettelegging av andre treffpunkt er også viktig. Foreldrene sikres medvirkning på barnehagens samlende virksomhet gjennom deltakelse i foreldreråd og samarbeidsutvalg.

DOKUMENTASJON Arbeidet i barnehagen skal dokumenteres slik at foreldre og eier skal få informasjon om hva barnet opplever, lærer og gjør i barnehagen. Her i barnehagen tar vi ofte bilder av situasjoner som viser barna i ulike aktiviteter, disse kan vise stemning, følelser, resultater osv. Barna lager også selv dokumentasjon gjennom bilder, figurer, tekstskaping m.m. Formingsaktiviteter er godt synlig i barnehagen slik at foreldre kan se dette. Vi har også foreldrekaffe og utstilling i løpet av barnehageåret. Dokumentasjon skjer også ved daglig kontakt og foreldresamtaler. VURDERING Vurdering av barnehagens arbeid gjøres hele tiden. Dette gjøres daglig i uformelle samtaler og på personalmøter. Vi har fokus på innhold og metoder og etterspør om vi oppnår det vi ønsker å oppnå og om vi gjør det vi har sagt at vi skal gjøre. Praksisfortellinger er en arbeidsmåte som blir benyttet i vurderingsarbeidet og vi vurderer tema- arbeid både underveis og når det er fullført. OVERGANG BARNEHAGE/SKOLE Mølnbukt barnehage og Lysheim skole har ingen formell plan for overgangen mellom barnehage og skole. Barnehagen og skolen er samlokalisert og barnehagen bruker også skolens lokaler. Dette fører til at barna blir kjent på skolen, mens de går i barnehagen. Barnehageåret 2012/13 har vi førskole to ganger pr uke. En av disse dagene er turdag. Den andre dagen tilrettelegges med skoleforberedende aktivitet, i forhold til tema som vi holder på med. Skolen har førskoledager i mai, der de får møte rektor, lærerne og elevene.

TEMAPLAN Når September Oktober Tema Mål Språk, tekst, kommunikasjon Naturen om høsten Brannvern Her er jeg! Kjennskap til endringer som skjer i naturen Kjennskap til brannvern Lære 110 Lære om kroppen Samtale Høytlesing Hånddukker: Eldar og Vanja Tekstskaping Kropp, bevegelse, helse Lære navn på kroppsdeler og ha kjennskap til indre organer Sunne matvaner Gymsal Kunst, kultur, kreativitet Male Bruke natur- Materialer Tegne Natur, miljø, teknikk Høste inn Naturen om høsten Etikk, religion, filosofi Venner! Hva er fint å si og ikke fint å si?! Passe på hverandre Nærmiljø, samfunn Samspill mellom mennesker Samspill i naturen Brannøvelse Antall, rom, form Lage mat Telle ute/inne 110 112 113 November Her er jeg! Forut-prosjekt Lære sosiale spilleregler Vise omsorg Solidaritet Rollespill Sang/musikk Tekstskaping Danse Sangleiker Gymsal Ut på tur Sang/musikk/ bevegelse Ta i bruk ulikt formingsmateriell Erfare bruk av kroppen i naturen, hvor mye klarer jeg, strekke seg litt lenger Venner! Si morn og ha det Motvirke mobbing Samspill mellom mennesker Markedsdag i barnehagen Tall/ mengde Spill Kalender Sortere Desember Advent og jule- Forberedelser Fylle førjulstiden med glede og forventning Snakke om jula. Fortelling. Sang. Gymsal Leiker Ut på tur Julemat Lage julepynt og gaver. Bake Adventventetid. Dele med andre Lucia på Coop og Joker Nissefest Lage deig Form og mønster Advenstkalender Spill

Januar Februar Mars April April Mai Juni Juli August Kreative regnbuebarn Vinter Påske Vår Sommer og Uteliv Oppstart i barnehagen Sammen skal vi skape gode opplevelser i prosessen som skal munne ut i en utstilling Nytt liv Finne ut hva planter trenger for å vokse Nyte sol og sommer Bli kjent. Skape trygghet og samhørighet Rim, regler Sang Musikk Lytte Rytme i ord Lære sanger til 17. mai Dikte eventyr, sanger Samtale, sang og lesing ute Kroppsspråk Høytlesing Lære navn Samtale 1-3 år Benevne kroppsdeler, leker.. Sang, rytme Lese bøker 4-6 år Skrive navnet sitt Rimord Dikte fortellinger Språkøvelser Samtaler Danse til musikk Sangleiker Sanse Hermegåsa Trad. leiker som sura, farge-konge, gjemsel Være mye ute Vannleik Være mye ute. Lære rutiner for håndvask. Sangleiker Dans Gå på ulikt underlag Herme Gymsal Gå i ulendt terreng, klatre, henge, slenge Klippe, tegne Regel-leiker Uttrykke oss gjennom farger og materialer som vi har tilgjengelig Male Forme i sand Bruke naturmaterialer Vi former i sand og med vann og det vi finner ute Navnesanger Tegne Male Utforske formingsmateriell Veve, sy, klippe, lime, tegne, male Bruke fantasien, dramatisere Eksperimentere med ulikt materiale Dyr i dvale Vær Endringer i naturen Været Så frø Sette potet Fuglene om våren Stelle i hagen Se etter småkryp Stelle i hagen vår Korte turer Se på dyreliv Ut på tur Årstider Spikke,bålvett Ta vare på naturen Kjennskap til data Skape gode opplevelser for oss selv og andre Hjelpe hverandre Hvordan vi er mot hverandre Si fine ting, positive ord Ta vare på det vi har Hvordan vi er mot hverandre Være venner Gi klem Grunn-leggende normer og verdier Si unnskyld/ beklager Felles-skap i gruppa Utstilling, en lørdag i april i samarbeid med foreldreråd Gå i felles 17.mai-tog Synge på 17.mai Sommerfest Bhg. området Nær-området i bhg-en Tiknytning og kunnskap til lokalsamfunnet Ta vare på området rundt gapahuken Begrepstrening Telleregler/ sanger Telle frø, poteter, rader.. Over/ under... Tall og form ute Telle Klappe rytme Regler Leke med klosser, sortere Like figurer Spill Telle Kopiere Former Mengder Baking

AKTIVITETSKALENDER 08. Oktober Planleggingsdag 22. November Forut - dag med foreldrekaffe og salg 29. og 30. November Planleggingsdag Lucia med barna over 3 år 13. desember (hvite skjorter) 20. desember (røde klær) Nissefest med nissegrøt F.o.m. 24. desember t.o.m. 1. januar. Juleferie Januar/ februar Foreldresamtaler Februar Mars April (lørdag) Markering av den nasjonale Barnehagedagen Utstilling Påskeferie, barnehagen stengt F.o.m. 23.03.-13 t.o.m. 01.04.-13 Gå i felles 17. mai- tog bak barnehagens fane. Synge på skolen. 17. MAI Rosaruss. 10. Mai Planleggingsdag Barnehagen stengt to uker. Ungene tar 1 uke i forkant eller etterkant av disse, dvs. ungene skal ha 3 uker sammenhengende ferie. 1 planleggingsdag som ikke er fastsatt enda Telefonnummer: 72492269/ 95872759