Veiledning for bruk av bokstavklossene

Veiledning for bruk av bokstavklossene Denne veiledningen er rettet mot både barnehagen og skolen. Velg fra aktivitetene det som passer best for deres barn. Klossene er laget for lese- og skriveforberedende arbeid i barnehagen og begynnende lese- og skrivetrening i skolen. Barn har med seg ulik språklig erfaring hjemmefra. Fordi alle barn trenger et godt språklig grunnlag før den formelle lese- og skriveopplæringen starter, er det viktig at barnehagen og skolen arbeider systematisk med språk. I Rammeplanen for barnehagen står det at gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne videreutvikler sin begrepsforståelse og bruker et variert ordforråd bruker sitt språk for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer, til å løse konflikter og å skape positive relasjoner i lek og annet samvær får et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser og kunnskaper, samtaler, og som inspirasjon til fabulering og nyskaping lytter til lyder og rytme i språket og blir fortrolige med symboler som tallsiffer og bokstaver blir kjent med bøker, sanger, bilder, media m.m. I læreplanen for skolen (LK06) står det at målet for opplæringen er at eleven skal kunne leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk trekke bokstavlyder sammen til ord lese store og små trykte bokstaver På de seks sidene på klossene finner du Første side: stor bokstav Andre side: liten bokstav Tredje side: tegning av noe som begynner på bokstaven. Med tekst i store bokstaver. Fjerde side: tegning av noe som begynner på bokstaven. Uten tekst. Femte og sjette side: en del av et myldrebilde. Disse kan pusles sammen til to store bilder. I denne veiledningen finner du forslag til hvordan du kan arbeide med barns språklige bevissthet, talespråk og andre lese- og skriveforberedende aktiviteter. Barn som får optimale muligheter til å utvikle sin språklige bevissthet og sitt talespråk før skolestart er bedre rustet til å utvikle seg til å bli dyktige tekstbrukere. Språklig bevissthet betyr at oppmerksomheten flyttes fra innholdssiden til formsiden av språket. Enkelt sagt handler det om å lytte til hvordan ordene høres ut, i stedet for å tenke på hva de betyr. Ett tegn på språklig bevissthet er at barna kan rime. De hører på ordens form og setter sammen ord som mus-hus og katt-hatt. Barn som IKKE har språklig bevissthet vil lytte til innholdet og antagelig mene at katt og mus hører sammen. Talespråket består av mange forskjellige deler det er viktig å arbeide med, blant annet narrativ kompetanse, diskursive ferdigheter og vokabular. GAN Aschehoug 2010 1

Narrativ kompetanse i førskolealder legger grunnlaget for senere leseforståelse. Narrativ kompetanse betyr at barna kjenner til hvordan en fortelling kan bygges opp. De vet at det er en innledning, hoveddel og avslutning. Denne kompetansen får barna ved å høre fortellinger, gjette hvordan fortellinger fortsetter og ved selv å være med å lage fortellinger. Diskursive ferdigheter betyr at barna kan ta hensyn til en samtalepartner. De kan ta andres perspektiv og vurdere hva den andre må vite. Disse ferdighetene kan blant annet trenes ved å beskrive noe, noen eller en situasjon for en som ikke ser det samme som barnet. Vokabular i førskolealder er veldig viktig for senere leseforståelse. o Bredde i vokabular: Antallet ord barnet kjenner. o Dybde i vokabular: Barnet kan beskrive ordene. Et barn med dybde i ordforrådet vil beskriv en hund som et dyr, kanskje et husdyr. Et barn uten dybde vil kanskje si at en hund har fire ben og hale. Sammenhengen mellom bokstav og lyd er også svært viktig for at barn skal lære å lese. Denne sammenhengen må automatiseres. Når barna ser en bokstav må de umiddelbart vite hva LYDEN til bokstaven er, uten å måtte tenke seg om. Dette er fordi barn som må tenke lenge på hvilken lyd bokstaven har, vil få vanskeligheter med å konsentrere seg om innholdet i det de leser. Denne automatiseringen skjer som regel på skolen, men det er ingenting i veien for å begynne å øve på det tidligere. Husk at det er LYDEN og ikke navnet på bokstaven som skal læres. Forslag til aktiviteter Det er viktig at du som voksen tilpasser forslagene til barnegruppen din og det enkelte barn. Legg spesielt merke til de barna som sliter med språket. For disse barna er det ekstra viktig å oppleve mestring. Alle aktiviteter bør være lekpreget og gi barna mestringsfølelse. Barn har behov for å lære nye ting, men de har også behov for å gjøre ting de kan og mestrer. Når du velger aktivitet bør du derfor noen ganger gjøre ting du vet barna kan. Det er ikke nødvendig at du som voksen alltid er med og organiserer arbeidet med klossene. Etter en stund vil barna kjenne til mange av aktivitetene og kunne gjennomføre dem uten voksne. Barna vil også helt sikkert bruke klossene på måter vi voksne ikke har tenkt på, og det kan bli mange fine samtaler, mye læring eller rett og slett bare moro. 1 Aktiviteter som fremmer språklig bevissthet Arbeid med rim Før dere bruker klossene til arbeid med rim, kan det være lurt å jobbe en del med sanger og regler som har gode rim. Finn frem noen klosser med bilder det er enkelt å rime på, f.eks. katt, lam, hus og gris. Pek på f.eks. katt og spør barna hva de synes rimer på katt. Klarer dere å finne på mer enn ett rimord? Til hvilken kloss klarer dere å finne flest? Det er bare fint om det også kommer frem tulleord. Finn frem noen klosser. Si et ord og be barna finne frem klossen som rimer. F.eks: Du sier gape og de skal peke på ape. Du sier hatt og de peker på katt. Når barna begynner å bli gode til å rime kan du putte alle klossene i en pose og la barna trekke en kloss. De kan velge hvilket av bildene på klossen de vil rime på. Det kan være lurt å ta bort noen av de aller vanskeligste klossene før dere gjør dette. (x, w, c og æ) Lag dikt ved hjelp av klossene. Velg noen klosser med bilder du vet det er lett å rime på. Hvis du vil gjøre det litt mer spennende, kan du legge klossene i en pose og la et barn trekke en kloss. Det er i så fall lurt å ha en kloss til hvert av barna som er med på aktiviteten. Hvis barnet trekker LAM, sier dere: Det var en gang et LAM som..( hadde en kam?) Det kan være en idé å skrive ned rimene. Hvis du skriver på et stort ark, kan barna se mens du skriver. I så fall er det lurt om du lyderer mens du skriver. Så kan dere øve på å lese diktet sammen. Til slutt kan du skrive det pent på en stor plakat og la barna illustrere versene i diktet. 2 GAN Aschehoug 2010

Rim og løp: Finn frem en kloss eller trekk en opp av posen. La barna si ting som rimer. For hver gang de sier et rim, får de løpe/ hinke/ hoppe en avtalt runde. (Rundt bordet, rundt en stol, til døra og tilbake osv.) Du kan velge om alle skal få løpe/hinke/ hoppe hver gang noen har sagt et rim, eller om de bare får løpe når de selv har sagt et rim. Pusle de store bildene og lag rim: Hvis dere pusler de store bildene, vil det dukke opp mange muligheter for å rime. Bruk ideer fra aktivitetene over. Arbeid med stavelser Før dere begynner arbeidet med klosser og stavelser, kan det være lurt å la barna øve ved å klappe navnene sine. Trekk en kloss. Velg en av de fire sidene med bilde på og snakk om hva det er bilde av. Klapp stavelsene i ordet. Hvis barna har behov for å bevege på seg, kan de få hoppe stavelsene isteden. Som over, men denne gangen trekker dere to, tre eller flere klosser og klapper ordene. Sorter klossene fra færrest til flest stavelser. På denne måten får dere også inn begrepene færrest og flest. Hvis du vil lage en liten konkurranse av dette, kan barna få trekke hver sin kloss. Barna velger selv hvilket bilde på klossen de vil bruke. Den som har bildet med flest (eller færrest) stavelser har vunnet. Arbeid med korte og lange ord Et kjennetegn på at barna er språklig bevisste er at de kan høre forskjellen på korte og lange ord. Kan barna høre forskjellen på korte og lange ord? Dette er nok mer en kartlegging enn en aktivitet. Finn frem klossene med bilde av FLY og JORDBÆR og spør barna hvilket ord som er lengst. Barn som sier fly, tenker på innholdet. Barn som sier jordbær legger merke til formen på ordet. Gjør det samme med for eksempel xylofon og bil, ananas og hus, åre og pingvin. Finn gjerne på eksempler som ikke er avbildet på klossene. (tog og marihøne, båt og fyrstikkeske osv) Arbeid med å lytte ut lyder Dersom du oppdager at barna ikke klarer å lytte ut lyder, bør du vente med disse aktivitetene til senere. En del barn vil ikke være klar for dette før et stykke ut på 1. trinn. Når dere begynner arbeidet med lydene er det lurt å begynne med å lytte ut første lyd, så siste lyd og til slutt midterste lyd. Ikke jobb med for mange lyder om gangen. Velg lyder som IKKE ligner hverandre. Enkle lyder å begynne med er s, i, l, o, r, e, m og a. Det kan også være inspirerende for barna å begynne med lydene de har først i sitt eget navn. Dersom du har flerspråklige elever må du tenke på hvilke lyder disse barna IKKE har i morsmålet sitt. Disse lydene bør du vente med. Finn frem en kloss og legg den med bildet uten tekst opp, f.eks. snegle. Spør om noen vet hva det er bilde av. Si ordet tydelig ssssnegle og spør om noen hører hvilken lyd snegle begynner med. Har noen av barna et navn som begynner med samme lyd? Kommer de på noe annet som begynner med samme lyd? Her kan flerspråklige barn også komme med forslag til ord på sitt eget morsmål. Som voksen hører du jo om det begynner på riktig lyd selv om du ikke skjønner hva ordet betyr. Vet noen hvordan bokstaven til denne lyden ser ut? Legg frem noen klosser på rekke. Legg dem slik at bildet, med eller uten tekst, ligger opp. Be barna finne ting i rommet som begynner på samme lyd som bildene. Dere kan eventuelt gjette på forhånd ved hvilken kloss det kommer til å ligge flest ting. Her kan igjen de flerspårklige barna få bruke ord fra morsmålet sitt. Finn frem noen av eller alle klossene. Barna skal legge klossene slik at siste lyd i bildet på klossen skal være første lyd i neste: TigeR, ReV, VasE, ElefanT Denne aktiviteten er enklest dersom man legger bildet med tekst opp. Da trenger barna kun å kjenne igjen bokstaven visuelt. Aktiviteten blir langt vanskeligere hvis man bruker bildet uten tekst. Du kan som voksen gjøre den enklere eller vanskeligere ved å variere antallet klosser. I begynnelsen bør du tenke nøye over hvilke klosser du velger. Hvor mange klarer dere å få i en rekke? GAN Aschehoug 2010 3

Bortfall av første lyd Her må barna også klare å lytte ut lyder. En del vil ikke være modne nok/ ha høy nok språklig bevissthet til å klare dette. Det er viktig at du som voksen avslutter aktiviteten hvis barna ikke mestrer den. Det viktigste er at barna opplever mestring og koser seg med aktivitetene. Finn frem klossene med bilde av øy og ape. Før du begynner selve aktiviteten må du være sikker på at alle barna vet at det er øy og ape. Spør barna: Hva får du hvis du tar vekk t fra tøy. Pek på den klossen som har bildet av det. Barna skal da peke på klossen med bilde av en øy. Fortsett med å spørre: Hva får du hvis du tar vekk g fra gøy, l fra løy, r fra rape, h fra høy, t fra tape. Dersom dette blir for lett kan du ta med flere klosser slik at det blir flere valgmuligheter. Her er flere ideer til klosser som passer til arbeidet med bortfall av første lyd. o Is: vis, fis, dis, kis o Ull: gull, tull, full, null o Åre: tåre, såre, båre o Øre: høre, røre, føre, møre 2 Aktiviteter som fremmer språklige ferdigheter Arbeid med diskursive ferdigheter Disse aktivitetene trener barnas evne til å ta tilhørerens perspektiv når de forteller. De må skjønne at tilhøreren ikke vet hva de tenker og ikke ser det samme som de ser. Dette er til god hjelp når de senere skal skrive ting som andre skal lese og når de skal skjønne ting de leser. Det er trening av det man kaller kontekstuavhengig språk. Barnet er ikke avhengig av en spesiell kontekst for å forstå og gjøre seg forstått. Putt noen terninger i en pose eller en boks. Et barn trekker en kloss, velger ett av bildene og beskriver for de andre hva det er bilde av. De andre barna skal gjette. Denne aktiviteten trener også de andre barnas evne til å lytte. De må lytte etter informasjon. Du kan selv velge om dere skal ha en regel om at den som beskriver skal si minst to eller tre ting før noen får gjette slik at både den som beskriver og de som lytter må konsentrere seg. Velg ett av de store bildene og pusle det. En av barna tenker på en ting på bildet og skal beskrive det på en slik måte at de andre klarer å gjette hva det er. Aktiviteten ovenfor kan snus. Et barn tenker på en ting på bildet. De andre skal stille ja/nei- spørsmål for å finne ut hva det er. En variant av Kims lek: Finn frem tre klosser. Etter hvert kan dere bruke flere. Snakk om hva det er bilde av på klossene slik at du er sikker på at alle vet hva det er. Alle barna får se på klossene og de skal huske hva det er bilde av. Legg noe over klossene. Ta vekk en kloss. Alle barna unntatt ett snur seg vekk før du fjerner det som dekker klossene. Barnet som ser klossene skal finne ut hva som mangler og beskrive det for de andre. Det er om å gjøre for de andre barna å kombinere det de husker med beskrivelsene de får av barnet som ser, og på den måten finne ut hva du har tatt bort. Dersom barnet ikke husker hva som er borte, kan du hviske det. Arbeid med ordforråd Snakk om bildene på klossene: for de yngste barna, eller barn med dårlig ordforråd, kan det være nok å bare snakke om hva det er bilde av. Samtale ut fra bildene som kan pusles: Denne aktiviteten kan være styrt i en samling eller brukes helt spontant dersom noen av barna sitter og pusler med klossene. Her er det enormt mange ideer til samtaler. o Dere kan snakke om hele bildet som en helhet: Hvor er vi? Har dere vært i dyrehage noen gang? Hvilke dyr liker dere best? o Dere kan snakke om enkeltting på bildet: Hvorfor tror du gutten gråter? Har du opplevd noe lignende? (en ballong som sprekker) Hvor mange krokodiller ser du? Hva driver ørnen med? 4 GAN Aschehoug 2010

o Dere kan arbeide bevisst med begreper: Hvilket dyr er størst? Minst? Hvem er bak åsen? Hvilket dyr beveger seg saktest? Hvor mange edderkopper ser du? Hva skal bort? Her skal barna øve seg på å kategorisere. Finn frem tre klosser med bilde av noe som hører sammen, f.eks. cello, trompet og xylofon. (instrumenter) Finn så frem en fjerde kloss med bilde av noe som IKKE hører sammen med de tre andre tingene, f. eks. hus. Spør barna hva som ikke passer sammen med de andre tingene. Her er det barnas forklaring som er viktig. Det kan hende de tar bort noe annet enn det du tenkte på. De kan ta bort hva som helst bare de kan forklare hvorfor. Nedenfor finner du flere forslag til kategorier du kan bruke til denne aktiviteten. Det finnes helt sikkert flere hvis dere leter. I parentesen har vi skrevet hva vi har tenkt er kategorien, men det er bare spennende om barna har en annen forklaring. o Bil, fly, kano (fremkomstmidler) o Due, ærfugl, ugle (dyr, fugler, ting som flyr) o Due, ugle, fly (ting som flyr) o Ananas, jordbær, oliven (ting vi kan spise) o Elefant, ape, tiger (dyr vi finner i dyrehagen, dyr som ikke lever vilt i Norge) o Ål, fisk, reke (dyr som lever i vann) o Fisk, reke, kano (dyr og ting som har med vann å gjøre) o Lam, gris, hund (husdyr) Kims lek: Finn frem tre eller flere klosser. Snakk med barna om hva det er bilde av på klossene. Dekk klossene og ta bort en av dem. Barna skal prøve å huske hva som har blitt borte. Arbeid med narrativ kompetanse (oppbygging av historier) Lag en historie ut fra de store bildene de kan pusle: Pusle et av bildene sammen. Snakk om det. I det videre arbeidet kan du bestemme hvor åpen og lukket oppgaven skal være. Vil du lede dem inn på et spesielt spor, f.eks. ved å lage en innledning: Det var en helt vanlig dag i dyreparken. Plutselig hørtes en høy lyd. Det var krokodillen som hadde klart å bryte seg ut av buret sitt Eller skal historien være helt åpen? Nå skal vi lage en historie sammen. Hva på bildet har dere lyst til å lage historie om? Hva skjer? Hvordan skal historien slutte? Dersom dere lager historien muntlig er det viktig at du oppsummerer underveis. Forteller historien dit dere har kommet. Det er også viktig at alle barna får komme med innspill. Når historien er ferdig er det morsomt om du skriver den ned, enten mens barna ser på, hvis historien ikke er for lang, eller etterpå. Barna vil ha stor glede av å høre historien sin lest senere. Historie ut fra noen tilfeldige klosser dere trekker: Begynn med å si: Det var en gang La et av barna trekke en kloss. Barnet velger hvilken av de to illustrasjonene som skal brukes. Hvis barnet velger f.eks. nøkkelen, fortsetter historien: Det var en gang en nøkkel som La et nytt barn trekke en kloss. Fortsett sånn til alle barna har trukket en kloss eller historien er ferdig. Av og til kan dere fortelle litt mer mellom hver gang dere trekker en kloss. Her kan dere også skrive ned historien og illustrere til. 3. Arbeid med bokstavform og lyd Disse aktivitetene handler om å øve på sammenhengen mellom bokstavens form og lyden som tilhører den. Som tidligere nevnt er det svært viktig for barnas leseferdighet at de automatiserer denne sammenhengen. Det forventes imidlertid IKKE at dette skal gjøres i barnehagen. Her må man se an barnas utvikling og nivå. Når man arbeider med disse aktivitetene må man være bevisst på å si bokstavenes LYD og ikke navn. Ikke jobb med alle bokstavene samtidig. Når dere jobber med disse aktivitetene er det lurt om også foresatte blir informert om at de skal bruke bokstavenes lyd og ikke navn. På den måten drar dere i samme retning og unngår at barna blir forvirret. GAN Aschehoug 2010 5

Hva er egentlig disse tingene på klossene? Legg frem alle klossene med bokstavene opp. Se på dem sammen med barna. Er det noen som vet hva det er? Finner noen SIN bokstav eller noen andres bokstav? Har noen samme bokstav? Hva bruker man bokstaver til? Er det noen bokstaver som ligner på hverandre? Hva er likt? Hva er forskjellig? Gi barna positiv tilbakemelding på svarene slik at de opplever mestring. Bokstavens lyd: Velg ut EN bokstav. Spør om noen vet hva den heter og hvilken lyd den har. Den første gangen dere gjør dette bør det være en konsonant slik at barna hører at det er forskjell på navn og lyd, f.eks. S. Forklar at for å lese må man si lyden og ikke navnet og at derfor skal dere øve på å si lyden. Bokstavens form: Velge ut EN bokstav. Legge alle klossene i formasjon slik at dere skriver denne bokstaven stort på gulvet. Kan barna, alene eller sammen med noen, lage bokstaven med kroppen sin? Kan de lage dem med plastilina eller et tau? Stor og liten bokstav: Finn frem de bokstavene det er to av. Legg klossene slik at det er en stor og en liten bokstav av alle, f.eks. en stor E og en liten e, en stor L og en liten l. Spør barna om de vet hvilke bokstaver som er like. Kims lek med bokstavlyder: Finn frem tre eller flere klosser. Snakk med barna om lydene til bokstavene på klossene. Du må være sikker på at alle barna kan alle lydene før leken fortsetter. Dekk klossene og ta bort en av dem. Barna skal prøve å huske hvilken bokstav som har blitt borte. Si en lyd og pek på bokstaven som har denne lyden: Finn frem noen klosser. Barna bør kunne lydene på alle eller nesten alle av dem. Du som voksen sier en lyd og barna skal peke på klossen med bokstaven som har den lyden. Gjør den voksne feil?: Som over, bortsett fra at denne gangen skal du som voksen både si lyden OG peke på klossene. Si til barna at de skal sjekke om du gjør det riktig. Når du peker på feil kloss, skal barna lage en lyd dere avtaler på forhånd. Barn syns det er veldig morsomt å ta voksne i gjøre feil og de følger derfor ekstra godt med. Si et ord og pek på lyden ordet begynner med: Finn frem noen klosser. Si et ord og be barnet peke på bokstaven som har første lyd i ordet. Dette fordrer både at barnet kan lytte ut første lyd OG at det vet hvordan bokstaven som hører til lyden ser ut. Bevegelse og lyder: Legg noen av klossene ut på gulvet. Gi instrukser: GÅ rund S, HINK rundt O, gå baklengs rundt E, hopp over R osv. Husk å bruke lyden til bokstaven. Kan barna komme på noen flere ting dere kan gjøre? 4. Aktiviteter som trener på syntese og analyse (trekke sammen lyder og lytte ut lyder). Disse aktivitetene egner seg best for barn som er i ferd med eller har knekt lesekoden. Med andre ord barn som kan trekke sammen noen lyder til ord eller klarer å skrive enkle ord. Lag tulleord med bokstavene: Barna lager ord av bokstavene. Den voksne leser. Det trenger ikke være ordentlige ord. Barna skriver ofte lengre og lengre ord og syns det er festlig når den voksne leser alle disse rare greiene. Kanskje noen hører noen ordentlige ord inni tulleordet? Begynner tulleordet på noe ordentlig? Hvis de har skrevet BRILT, så kan kanskje noen komme på at det begynner likt som BRILLER Eller kanskje noen har skrevet IKSOLTA og hører at det er SOL inni. Skriv ordentlige ord med bokstavene: Den voksne sier noen enkle ord, og barna skal prøve å skrive dem. De kan gjerne jobbe to og to sammen slik at de kan hjelpe hverandre. Det er lettere for barn å skrive enn å lese da dette krever mindre av automatiserte lyder og av korttidsminnet. Les enkle ord: Den voksne lager enkle ord som barna kan lese. 6 GAN Aschehoug 2010

Arbeid med konsonantforbindelser. Legg frem TR. Les det. Legg til A, E, I, O osv.og les TRA, RE, RI osv.bl- BLA, BLÅ, BLI, BLO, BLY, BLÆ, BLØ osv. Denne aktiviteten egner seg for elever som har begynt å trekke sammen lyder til ord og som har automatisert de aller fleste bokstav lyd- sammenhengene. Trylleord: Skriv SOL. Bytt ut O med I og få SIL. Bytt ut I med A å få SAL. Klarer barna å gjøre om SOL til SEL bare ved å bytte ut en bokstav? Dette er også en ganske vanskelig aktivitet. Husk at det er lettere for barna å bytte ut første eller siste lyden, enn den i midten. BOK- BOT- BOL. SAL, NAL, MAL 5. Andre aktiviteter Trening av korttidsminnet. Korttidsminnet er, ved siden av automatisering av lyd og bokstav, veldig viktig for å kunne lese ukjente / nye ord effektivt. Det vil derfor være interessant å ha med aktiviteter som trener korttidsminnet: Legg frem 5 10 klosser. Si to lyder og be barnet/barna finne klossene med tilsvarende lyd og legge dem i samme rekkefølge som du sa dem. Øk gjerne antallet klosser etter hvert. Det kan også være morsomt for barnet å si lydene og la den voksne finne klossene og legge dem i riktig rekkefølge. Den voksne legger frem to bokstaver og sier samtidig lydene. Barnet studerer dem. Den voksne blander de to bokstavene med noen andre bokstaver. Barnet skal finne bokstavene og legge dem i riktig rekkefølge. Dette kan barna gjøre uten voksen etter hvert. Øk gjerne til mer enn to klosser etter hvert. Repetisjon av mange av tingene som er arbeidet med i aktivitetene over, men nå med bevegelse. Dere må avtale reglene på forhånd. Her er noen forslag til regler, men dere kan gjerne finne på egne: Hvis man får bokstaven sier man lyden mens man løper en gang rundt bordet. Hvis man får siden hvor det er skrevet et ord skal man telle bokstavene og hoppe like mange ganger, eller klappe stavelser og hoppe dette. Hvis man får bildet uten ord skal man mime f.eks. en løve eller vise hva man kan bruke en gaffel til, alt etter hva illustrasjonen viser. Hvis man får myldrebildet skal man sende terningen videre til nestemann. Man får beholde terningen når man har gjort det man skal. Det er om å gjøre å ha flest klosser når alle er brukt. Alfabetet Legg alfabetet: Finn frem alle bokstavene i alfabetet og la barna legge det. Dersom de har noe å se etter, kan de klare dette selv om de ikke kan bokstavene og alfabetet. Men, etter hvert vil de også kunne legge det uten hjelp. Alfabetiser: La barna trekke tre til fem klosser. Barna skal nå legge dem i alfabetisk rekkefølge. I begynnelsen kan de legge ut fra bokstavene, men etter hvert kan de bruke bildene. Fordi det er to av noen bokstaver kan de bli nødt til å alfabetisere etter andre bokstav i ordet. Bygg tårn: Begynn med A nederst og se hvor langt ut i alfabetet dere kommer før tårnet raser. Hvis dere vil kan dere prøve å komme på ord som begynner på den bokstaven som var den siste dere la på før tårnet raste. Konsonanter og vokaler Hvorfor er noen bokstaver blå og noen røde? Denne aktiviteten passer absolutt best for barn som har begynt å lese litt. Fortell barna at det er en helt spesiell grunn til at noen av bokstavene er røde mens andre er blå, men at du ikke vil si hva grunnen er. Si at barna skal være detektiver og finne det ut selv og at hvis noen tror de har løsningen kan de komme og hviske det til deg. Hvis du vil gi dem et lite hint kan du si at det har noe med hvordan bokstavene HØRES UT å gjøre. (vokaler har én lyd, mens konsonanter har to.) GAN Aschehoug 2010 7

Må det alltid være både vokaler og konsonanter i ord? Hvis dere har jobbet mye med vokaler og konsonanter, kan du bruke disse begrepene når du jobber med denne aktiviteten. I forklaringen brukes imidlertid begrepene røde og blå bokstaver. Be barna legge tre blå bokstaver som et ord. Prøv å lese ordet sammen. Gjør det samme med tre røde bokstaver. Be barna legge to blå og en rød bokstav som et ord, med den røde bokstaven i midten. Prøv å lese ordet sammen. Fortsett med å lage flere ord på denne måten. Hvilke ord er lettest å lese? Hvor mange blå bokstaver kan det være etter hverandre før det blir vanskelig å si ordene? Finnes det ord med kun blå bokstaver? Kun røde bokstaver? Kims lek med vokalene: Finn frem alle vokalene. Hvis det er første gang dere jobber med vokalene, kan det være lurt å ikke begynne med alle. Øv på vokalene i rekkefølge: Bruk alle eller noen av vokalene, alt etter hvor mye dere har jobbet med dem. Legg vokalene i riktig/ alfabetisk rekkefølge. Be elevene pugge vokalene i samme rekkefølge. Her kan det være lurt å snakke om strategier for å huske. Skal man bare pugge rekkefølgen eller kan man finne på huskeregler: (a,e, i, o, u = alle elgene irriterte (seg) over uglene.) 8 GAN Aschehoug 2010