Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities
«Folk er ikke opptatt av lokaldemokrati.» Føremål: Kunnskap om samfunn og politikk har verdi i seg sjølv, og er samtidig ein føresetnad for demokratisk deltaking. Nordmenn mener lokaldemokratiet er svært viktig. Folk i Norge mener at demokrati er svært viktig, og de er like opptatt av kommunepolitikk som rikspolitikk. Syv av ti velgere oppgir at de er ganske eller svært interessert i kommunepolitikk i en undersøkelse TNS Gallup gjorde for KS i forkant av siste kommune- og fylkestingsvalg (2011). I samme undersøkelse oppga åtte av ti velgere at de var svært interessert i temaet «demokrati». Flere var interessert i demokrati enn saker som skole, eldreomsorg, miljø og klima, eldreomsorg og fritidstilbud for ungdom. Ordet demokrati stammer fra antikkens Hellas og betyr folkestyre. a) Hva legger du i begrepet lokaldemokrati? b) Er du engasjert i lokalsamfunnet ditt? På hvilken måte kommer det eventuelt til uttrykk? SYV AV TI velgere oppgir at de er ganske eller svært interessert i kommunepolitikk 2
«Det spiller ingen rolle om jeg stemmer.» Føremål: Faget skal stimulere til og gje erfaring med aktivt medborgarskap og demokratisk deltaking. Kompetansemål etter Vg1/Vg2: Mål for opplæringa er at eleven skal kunne utforske og diskutere korleis ein kan vere med i og påverke det politiske systemet gjennom å bruke ulike kanalar for påverknad. Din stemme har betydning. Ved å stemme er du med på å avgjøre hvem som skal styre i kommunen og dermed hvilke saker som blir prioritert. Kommuner og fylkeskommuner har ansvar for viktige saker. De bestemmer blant annet hvor veien skal gå og hvor skolen skal ligge. Gjennom stemmegivning i lokale valg avgjør innbyggerne kommunestyrets sammensetning. Partiene nominerer sine kandidater, men den enkelte velger har også mulighet til å påvirke rekkefølgen på listen. Er det en spesiell sak som opptar deg i kommunen din? a) Finn ut hvilke partier som sitter i kommunestyret og om noen har samme syn på saken som deg. (Les partiprogrammer.) b) Dersom du stemmer/kan stemme, vil du stemme ut fra verdigrunnlag eller enkeltsaker? c) Tror du at din stemme kan påvirke kommunens politikk? I tilfellet hvordan? 3
«Ungdom slipper ikke til i lokalpolitikk.» Føremål: I eit demokratisk samfunn er verdiar som medverknad og likeverd viktige prinsipp. Komptansemål etter 10. trinn: Mål for opplæringa er at eleven skal kunne gje døme på kva samarbeid, medverknad og demokrati inneber nasjonalt, lokalt, i organisasjonar og i skolen. Det er ikke riktig at ungdom ikke deltar eller slipper til i kommunepolitikk. Nærmere ni av ti kommuner har representasjonsordninger for barn og ungdom, først og fremst gjennom barne- og ungdomsråd og ungdommens kommunestyre. Et mål for ungdommens kommunestyrer er å presentere råd, ideer og forslag fra klasser, elevråd og ungdomsråd for kommunens administrasjon og politikere. Unge har lavere valgdeltakelse enn eldre velgere, men ved valget i 2011 økte deltakelsen noe. 9 av 10 av kommunene har representasjonsordninger for barn og ungdom Kilde: Kommunaldepartementets organisasjonsdatabase 2012 1. Finn ut om kommunen din har barne- og ungdomsråd eller ungdommens kommunestyre. a) Kjenner du noen som sitter der? b) Kjenner du til noen av sakene de jobber med/har jobbet med? c) Har du eller klassen din gitt innspill til saker de jobber med? d) Kunne du tenke deg å bli med. Hvorfor/hvorfor ikke? 2. Er du medlem av en lokal organisasjon? a) Jobber organisasjonen for å fremme spesielle interesser? b) Hvilke muligheter har organisasjoner for å fremme sine interesser og bli hørt? 3. Hvilken posisjon har elevrådet på din skole? a) Har du noen gang sittet i elevrådet? b) Blir elevrådet hørt i viktige saker? c) Har du gitt innspill til saker som elevrådet har tatt opp? 4
«Kommunene kutter i tjenestene.» Kompetansemål etter Vg1/Vg2: Mål for opplæringa er at eleven skal kunne greie for sentrale kjenneteikn ved den økonomiske politikken i Noreg. Kommunene bygger ut velferdstjenestene i takt med befolkningsveksten og bruker mer og mer penger på hver mottaker. Kommunens viktigste oppgave er å gi innbyggerne gode velferdstjenester. Kommunene bruker det aller meste av pengene på tjenester for barn, unge og eldre 60 prosent av skattepengene går til skole, barnehage og eldreomsorg. På alle disse områdene bruker kommunene samlet sett mer per innbygger enn noen gang før målt i faste kroner. Fylkeskommunene brukte nesten 80 prosent av sine inntekter på samferdsel og videregående opplæring i 2014. Hvor får kommunene pengene sine fra? a) Finn ut hvilke tre tilbud kommunen din bruker mest penger på. b) Ville du prioritert de samme tjenestene dersom du hadde vært kommunepolitiker? c) Dersom ikke, hva ville du prioritert annerledes? Drøft. 60% 5
«Innbyggerne er ikke fornøyde med kommunale tjenester.» Kompetansemål etter Vg1/Vg2: Mål for opplæringa er at eleven skal kunne diskutere hovudprinsippa for den norske velferdsstaten og dei utfordringane han står overfor. Folk er godt fornøyd med de tjenestene kommunene tilbyr. Brukerundersøkelser for kommunale tjenester fra 2014 viser en gjennomsnittlig brukertilfredshet på over 5 på en skala fra 1 til 6. Det er likevel store variasjoner mellom kommunene, innenfor den enkelte kommune og tjenestesteder mange kommuner benytter brukerundersøkelsene aktivt for å forbedre kvaliteten i tjenestene. Brukerne er mest fornøyde med barnehager og helsestasjon, viser undersøkelser. Definer ordet velferdsstat. a) Nevn noen av godene som du eller dine nærmeste har nytt godt av i kommunen din. b) Hvilke(n) av tjenesten(e) har du/dere vært mest fornøyd(e) med og hva kunne eventuelt ha blitt løst på en annen måte? 6
«Det er kjedelig å jobbe i kommunal sektor.» Kompetansemål etter Vg1/Vg2: Mål for opplæringa er at eleven skal kunne reflektere over verdien av å ha eit arbeid og kva som kjenneteiknar eit godt arbeidsmiljø. Mange tror at ansatte i kommunal sektor ikke trives på jobb. Det er langt fra sannheten. Ansatte i kommuner og fylkeskommuner har den høyeste arbeidsgleden i Norge, sammenliknet med statlig og privat sektor. Nesten ni av ti ansatte i offentlig sektor (88 prosent) er stolt av den jobben de har, og det store flertallet identifiserer seg med sitt yrke. Hele tre av fire personer sier det viktigste med jobben er at de føler seg nyttige i samfunnet - ansatte i kommunal sektor er jevnt over mer fornøyd med jobben sin enn i privat sektor. Hvilke faktorer er viktige for deg når du skal velge yrke/jobb? a) Er trivsel en faktor du setter høyt? Hvorfor/Hvorfor ikke? b) Hva skal til for at du skal trives i jobben? c) Hvordan kan DU være med å skape et godt arbeidsmiljø? d) Kunne du tenke deg en jobb i kommunen. Begrunn valget ditt. NESTEN NI AV TI ansatte i offentlig sektor er stolt av den jobben de har, og det store flertallet identifiserer seg med sitt yrke. 7
«Det er høyere sykefravær i kommunal sektor.» Kompetansemål etter Vg1/Vg2: Mål for opplæringa er at eleven skal kunne drøfte verdien av likestilling og konsekvensar av ein kjønnsdelt arbeidsmarknad. Det er riktig at sykefraværet er noe høyere i kommunal sektor men det skyldes først og fremst sammensetningen av arbeidsstyrken. Sykefraværet er høyt blant barnehageansatte og blant ansatte som arbeider i pleie og omsorg. Slik er det i kommunesektoren, og slik er det faktisk i privat sektor også. Forskjellen er at kommunesektoren har en langt høyere andel av sine ansatte innenfor disse områdene enn det privat sektor har. Sykefraværet er langt høyere blant kvinner enn blant menn i alle sektorer. Forskjellen er at i kommunesektoren er 77 prosent av de ansatte kvinner, i privat sektor er tallet litt over 36 prosent. Den største nyrekrutteringen i kommunal sektor har de siste årene funnet sted nettopp innenfor yrkesgrupper som har høyt sykefravær. Dette kan i stor grad forklare hvorfor sykefraværet i kommune- sektoren ikke er redusert. Hva kan årsaken være til at kvinner har høyere sykefravær enn menn? Diskuter i plenum eller skriv en drøftende tekst. 8
«De som jobber i kommunal sektor er lavt utdannet.» Kompetansemål etter Vg1/Vg2: Mål for opplæringa er at eleven skal kunne finne informasjon om ulike yrke og diskutere moglegheiter og utfordringar på arbeidsmarknaden i dag. Utdanningsnivået i kommunesektoren er høyt, og det øker. Det er en svak økning i andel årsverk som utføres av medarbeidere med universitets- og høgskoleutdanning. Det er også en økning i andel årsverk som utføres av medarbeidere med videregående utdanning/fagbrev. Over 50 prosent av de ansatte i kommunene har universitetsog høgskoleutdanning, mens det tilsvarende tallet for fylkeskommunene er over 70 prosent. Se filmen om kommunens oppgaver på kommunespillet.no. a) Identifiser så mange kommunale yrker som du kan. b) Velg ut de tre yrkene du finner mest interessante. Hvilke(n) type utdanning må/bør du ha for å kunne få disse jobbene? c) Finn ut hvilke utdanningsinstitusjoner som tilbyr denne type utdanning, hva inntakskravet er og hvor langt utdanningsløpet er. 50% av de ansatte i kommunene har universitets- og høgskoleutdanning 9
Vi vil møte myter med fakta. Det finnes mange myter om kommunesektoren. De kan være feilaktige eller basert på en forenkling av virkeligheten som ikke gir det riktige bildet. Vi synes det er viktig at fremstillingen av kommuner og fylkeskommuner nyanseres og baseres på fakta. Her har vi samlet noen av de vanligste mytene om kommunesektoren og skriver hva som egentlig er fakta. God lesing! KS er kommunesektorens organisasjon. Alle landets 428 kommuner og 19 fylkeskommuner (Oslo er begge deler) er medlemmer i KS, i tillegg til mer enn 500 bedrifter.