Ja til flerspråklighet! Fordeler med å kunne mer enn ett språk. Kristine Bentzen Institutt for Språkvitenskap/CASTL

Like dokumenter
Tilegnelse av flere språk samtidig: Fordeler med å være flerspråklig

Språkutvikling hos barn Flere veier til målet

Frå mytar til forskingsbasert kunnskap: Kva er den beste strategien i tospråklege situasjonar?

Definisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk?

HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE

MÅNEDSBREV FRA JORDBÆR Mars 2014

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl

LIKESTILLING OG LIKEVERD

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Gips gir planetene litt tekstur

FORORD. Karin Hagetrø

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN I KLASSEN. Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen. Storkklinik og European Sperm Bank

Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge

Gir flerspråklighet et fortrinn?

Posisjonsystemet FRA A TIL Å

MÅNEDSBREV FRA TYTTEBÆR - JUNI 2014

! I Rosterud blir barna sett og hørt!

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Andrespråksutvikling i barnehagen Sonja Kibsgaard

Årsplan, Ebbestad barnehage. Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011

ADDISJON FRA A TIL Å

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Tallinjen FRA A TIL Å

«Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere»

GAN Aschehougs Barnehagekveld v/ Helle Ibsen, Språksenter for barnehagene i Bærum

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Småsteg. Hva? Hvorfor? Hvordan?

COMMUNICARE 2015 TIDLIG SPRÅKLÆRNG. med engelsk. Anne Dahl, førsteamanuensis, NTNU

Gangemesteren Nybegynner Scratch PDF

Å være trener for barn. Er et stort ansvar

MÅNEDSBREV FRA BLÅÆR - JUNI 2014

NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.

Modell for barns deltakelse i meklingsprosessen. Utarbeidet av Gjertrud Jonassen, Grenland Familiekontor

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling. Thomas Nordahl Ål

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre.

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

En vegg av tekst. En kvalitativ intervjuundersøkelse av skjemaet Krav om ytelse ved fødsel og adopsjon (NAV )

Kursdag på NN skole om matematikkundervisning. Hva har læringseffekt? Hva har læringseffekt? Multiaden Lærerens inngripen

SPRÅKVERKSTED. på Hagaløkka skole

SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE

Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0

Lytter, observerer og gir respons i samhandling med barn og voksen. Får varierte og rike erfaringer som er viktig for å forstå begreper.

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Å utforske skriftspråket ved bruk av bildebøker. 6.november 2015 Maria Hole-Forsmo og Heidi Sandø

Månedsbrev for januar

1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3).

MÅNEDSBREV FOR DESEMBER- LILLEBJØRN

FLERSPRÅKLIG UTVIKLING OG HOLDINGSSKAPENDE ARBEID. 11.September 2013 ALTA

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

To forslag til Kreativ meditasjon

Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter

«Og så er det våre elever»

Barnehage + Bibliotek = Sant

ter». Men det er et problem med denne påstanden, for hvis den er absolutt sann, så må den være absolutt usann.

Et godt sted å være! Trygt, morsomt, utviklende

Ordenes makt. Første kapittel

Arbeidsplan for Tyrihans mai 2013.

MÅNEDSPLAN FOR ROMPETROLLENE- DESEMBER-2015

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN

Fleirspråklegheit i Finnmark

PERIODEPLAN FOR GUL OPAL

Fladbyseter barnehage

Om muntlig eksamen i historie

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst

Kom i gang med Nysgjerrigper

Elevundersøkelsen Bergen kommune, vår 09: Et nærmere blikk på mobbing, uro, motivasjon, bruk av PC

KUNST, KULTUR OG KREATIVITET. Barn er kreative! Vi samarbeider og finner på nye leker, bruker fantasien og bygger flotte byggverk

Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen.

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - April 2014

U D N E S N A T U R B A R N E H A G E

Barnehagens samfunnsmandat vår etiske fordring DANNING OG OPPDRAGELSE

Alle teller. - en introduksjon. Ny GIV 1. samling 2012/2013 Anne-Gunn Svorkmo Astrid Bondø Svein Hallvard Torkildsen

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

Informasjonsbrosjyre Røyneberg barnehage

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015

ÅS KOMMUNE. Periodeplan for Solstrålen

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter

Virksomhetsplan for Varden SFO

Grønnposten APRIL 2016

Vi skal fra nå av ha minimum 2 foreldremøter i året. Høstmøtet vil fortsatt være sammen med kontaktlærerne på samme måte som tidligere.

Foreldremøte Velkommen «Å skape Vennskap»

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel

I meitemarkens verden

Mestringsforventninger i matematikk. Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund

Kapittel 11 Setninger

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

Transkript:

Ja til flerspråklighet! Fordeler med å kunne mer enn ett språk Kristine Bentzen Institutt for Språkvitenskap/CASTL

Introduksjon: Tospråklighet utfra ulike perspektiver Hva betyr det å være tospråklig? Simultan tospråklighet (eksponeres for begge språkene fra veldig ung alder) Sekvensiell/suksessiv tospråklighet (eksponeres for først det ene og deretter det andre språket) Funksjonell tospråklighet (kan kommunisere på to språk) Viktig ettersom alder spiller en viktig rolle for språktilegnelse: Jo yngre, jo større suksess!

Introduksjon: Plan for dagens foredrag Plan: Noen myter om tospråklighet Forskningsbasert kunnskap viser at de ikke stemmer! Noen utfordringer! Tanker om best practices (gode løsninger)

Velkommen til Barnespråk-laben (TroLL)

Myter om tospråklighet Typiske utsagn om tospråklighet: Tospråklighet fører til språklig forvirring Tospråklighet fører til dårligere skoleprestasjoner Tospråklighet sinker barnets generelle utvikling Tospråklighet er bare nyttig så lenge begge språkene har en stor utbredelse

Myter om tospråklighet Typiske utsagn om tospråklighet: Tospråklighet fører til språklig forvirring Tospråklighet fører til dårligere skoleprestasjoner Tospråklighet sinker barnets generelle utvikling Tospråklighet er bare nyttig så lenge begge språkene har en stor utbredelse Det er ikke noe grunnlag for disse påstandene!

Myter om tospråklighet Tospråklighet uansett hvilke språk det gjelder gir samfunnet og det individet det gjelder en rekke fordeler. Sosiale og kulturelle fortrinn: tilgang til to kulturer mer toleranse og interesse for andre kulturer lettere å bevege seg mellom områdene som de to språkene blir brukt i, større arbeidsmarked, osv. Men det finnes også andre, mer subtile fordeler med tospråklighet som vi kommer tilbake til.

Myte nr. 1: Tospråklige barn blir forvirret Tospråklige barn blir IKKE språkforvirret! Tospråklige barn kan skille mellom sine to språk allerede fra første leveår. Tospråklige babyer hører forskjell på lydene i de to språkene de er eksponert for. Dette selv om de to språkene er svært like, som f.eks. spansk & katalansk Tospråklige babyer kan til og med se forskjell på de to språkene sine.

Tospråklig språktilegnelse Tospråklige barn: skiller altså mellom de to språkene før de begynner å snakke går igjennom de samme utviklingsstadiene som enspråklige kan av og til være late talkers, men stor variasjon er vanlig akkurat som hos enspråklige Likevel er språkblanding naturlig hos tospråklige: oftest når samtalepartner også er tospråklig viser at barnet utnytter kunnskap fra begge språkene midlertidig fenomen

Tospråklig språktilegnelse: språkblanding i familier Tospråklige familier bosatt i Norge vil ha noen ord som brukes på norsk av ulike grunner: De er så praktiske : Sånn, uff da Det finnes ikke bra ekvivalenter på det andre språket: matpakke, barne-tv, SFO Man har bruker alltid disse ordene i en norsk sammenheng: megler, rørlegger

Tospråklig språktilegnelse: språkblanding hos barn sånn kan brukes på to måter på norsk: Sånn, no er vi ferdige En sånn her/to sånne(r) her Emmas mamma: Just slide it off sånn bare dra den av sånn Norsk/engelsk tospråklige Emma (Bentzen 2000): two sånns here (Emma 2;8.5) to sånne(r) her Emma låner begge typer sånn til engelsk, mens Emmas mamma bare bruker den praktiske sånn.

Tospråklig språktilegnelse: språkblanding hos barn Utviklingen av grammatikk hos tospråklige: Enspråklige og tospråklige gjør samme feil, men tospråklige gjør feilen lengre: Ole: her dætt av hjulan. Inv: dætt hjulan demmes av? Ole: ja, demmes hjula dætt av. (Ole 2;2.12) Både enspråklige norske og tospråklige norsk/engelske barn sier demmes hjul hvor voksne sier hjulan demmes Men de tospråklige gjøre det oftere og i en lengre periode Pga påvirkning fra engelsk: their wheels (Anderssen & Westergaard 2010, 2012; Westergaard & Anderssen 2014)

Tospråklig språktilegnelse: språkblanding hos barn Utviklingen av grammatikk hos tospråklige: Enspråklige og tospråklige gjør ulike typer feil: Troll-et vs. det store troll-et (dobbel bestemthet) store troll-et (norske Ina) Den stor ball- (engelsk/norske Emma) The big ball (engelsk) Også tilfeller hvor enspråklige og tospråklige gjør samme feil, men enspråklige gjør den lengre. (Anderssen 2007, 2012; Anderssen & Bentzen 2013)

Tospråklig språktilegnelse: språkblanding hos barn Utviklingen av grammatikk hos tospråklige: Ingen klare forskjeller mellom enspråklige og tospråklige, kun individuell variasjon: grammatisk kjønn Den store fly-et (Ole 2;8.5) Få feil med etterstilt artikkel: fly-et Enspråklig: Ina 2%, Ole 1%; Tospråklig: Emma 10%, Sunniva 3% Relativt mange feil på andre elementer: den store fly-et Enspråklig: Ina 43%, Ole 11%; Tospråklig: Emma 38%, Sunniva 14% (Rodina & Westergaard 2013)

Myte nr. 2: Tospråklighet gir dårligere skoleprestasjoner? Nyere forskning viser at: Tospråklige med høy kompetanse i begge språk gjør det bedre i matematikk (Nì Rìordaìn & O Donoghue 2009) Tospråklige er flinkere med problemløsning når dette krever kreativ tenkning (Crushen & Wiley 2011). Tospråklige har lettere for å lære et tredje språk (Sanz 2000)

Myte nr. 3: Tospråklighet sinker barnets generelle utvikling 03.12.1 4 16

Myte nr. 3: Feil fordi tospråklige flinkere å skille form og mening Tospråklige har to ord for samme konsept fisk vs. guolli - og er derfor bedre til å skille form fra mening (Oren 1981): La oss kalle en bil for en vigg. Kan man kjøre en vigg? Enspråklige: Nei, man kan bare kjøre en bil. Nei, for en bil har allerede et navn. Nei, hva er en vigg for noe?

Myte nr. 3: Feil fordi tospråklige har større meta-språklig forståelse Tospråklige og enspråklige er like flinke til å se at det er en feil i følgende setning: Apples growed on trees (grew/grow) Tospråklige er flinkere enn enspråklig til å se at rare setninger kan være grammatisk korrekte: Apples grow on noses (Bialystok 1986, Cromdal 1999)

Myte nr. 3: Mentaliseringsevne (Theory of Mind) Mentaliseringsevne (Theory of Mind ToM): (Wimmer & Perner 1983, Perner & Lang 1999) Evne til å forstå at andre mennesker har et annet perspektiv enn en har selv. Andre mennesker kan tro, vite og ønske andre ting enn en selv.

Myte nr. 3: Mentaliseringsevne (Theory of Mind) Sally Ann-testen: To dukker, Sally og Ann, har hver sin kurv. Sally tar ei klinkekule og legger den i kurven sin og går ut. Mens Sally er borte, tar Ann klinkekula ut av Sallys kurv og legger den i sin egen. Når Sally kommer tilbake blir barnet spurt om hvor Sally vil lete etter klinkekula si. + ToM: I Sallys kurv (barnet tar Sallys perspektiv) ToM: I Anns kurv (barnet tar IKKE Sallys perspektiv) https://www.youtube.com/watch?v=qjktqtgglh4

Myte nr. 3: Feil fordi tospråklige utvikler mentaliseringsevne tidligere Tospråklige består ToM tester ca. ett år tidligere enn enspråklige. (Goetz 2003, Bialystok & Senman 2004, Kovács 2009) Dette kommer sannsynligvis av at tospråklige er vant til å måtte vurdere hvilket språk de kan snakke med ulike personer.

Myte nr. 3: Utøvende kontroll/funksjon Utøvende funksjon regulerer evnen til å planlegge, sette i gang og avslutte handlinger og til å kontrollere oppmerksomheten. Tospråklige barn har en bedre utøvende kontroll, og er derfor flinkere til: å bytte mellom oppgaver hvor instruksene endres underveis å fokusere oppmerksomheten på én ting og samtidig overse en annen (selektiv oppmerksomhet) å undertrykke irrelevant informasjon

Myte nr. 3: Feil fordi tospråklige har bedre utøvende kontroll/funksjon Tospråklige barn er flinkere 2l å ski3e fokus: (Bialystok 1999, Bialystok & Mar2n 2004) 1. Sorter efer form 2. Sorter efer farge

Prøv selv! Først: Les ordene så fort du kan! RØD GRØNN BLÅ GUL LILLA ORANSJE BLÅ GRØNN BLÅ HVIT GRØNN GUL ORANSJE BLÅ HVIT BRUN RØD BLÅ GUL GRØNN LILLA GUL GRØNN BLÅ RØD

Prøv selv! Så: Si fargen på ordene, ikke les! RØD GRØNN BLÅ GUL LILLA ORANSJE BLÅ GRØNN BLÅ HVIT GRØN GUL ORANSJE BLÅ HVIT BRUN RØD BLÅ GUL GRØNN LILLA GUL GRØNN BLÅ RØD

Myte nr. 3: Feil fordi tospråklighet gir en rekke kognitive fordeler, men hvorfor? Tospråklige må velge det riktige språket og samtidig unngå forstyrrelse fra det andre. De to språkene er alltid aktive. Tospråklige må filtrere ut ett av språkene når de snakker det andre. De får utstrakt trening i å norsk spansk bruke en kontrollmekanisme som gjør dem i stand til å unngå sammenblanding av de to språkene.

Kognitive fordeler med tospråklighet Fordelene med tospråklighet knytter seg til: Veksling fra ett språk til et annet Blokkering/undertrykking av ett av språkene når en snakker det andre Da har det ingenting å si HVILKE SPRÅK tospråklige barn lærer. Derfor: Det finnes INGEN UNYTTIGE språk! Tospråklighet har en rekke kognitive fordeler, og sinker ikke barnets generelle kognitive utvikling.

Kognitive fordeler med tospråklighet: Hva med voksne? Den samme kontrollmekanismen kan brukes i andre sammenhenger som krever kontrollert oppmerksomhet og undertrykking av motstridende signaler. Har tospråklige VOKSNE en bedre utøvende funksjon? Ulike studier gir ulike resultater. Sannsynlig at ulike andre faktorer vil spille inn mht voksne: mange ulike typer aktiviteter trener opp utøvende funksjon. Men

Kognitive fordeler med tospråklighet: Hindrer kognitivt forfall! En del nyere studier viser at tospråklighet utsetter kognitivt forfall i alderdommen. Jo flere språk en har snakket gjennom livet, jo bedre holder de kognitive funksjonene seg. Tospråklige synes å utvikle demens i gjennomsnitt minst fire år seinere enn enspråklige. Tospråklighet er en ressurs selv inn i alderdommen!

Tospråklighet er en ressurs! Tospråklighet er en ressurs for: Samfunnet! Familier! Individet!

Utfordringer! Vi så innledningsvis at det finnes ulike typer tospråklighet: Simultan tospråklighet Suksessiv/sekvensiell tospråklighet Funksjonell tospråklighet

Utfordringer: ulike tospråklige situasjoner gir ulike resultater Ulike typer tospråklighet utvikles i ulike situasjoner: Simultan tospråklighet I situasjoner hvor det finnes to offisielle språk i samfunnet rundt barnet (katalansk & spansk) I ulike situasjoner hvor familien har et annet språk enn samfunnet Suksessiv/sekvensiell tospråklighet (andrespråk) Ved flytting fra ett geografisk område til et annet Når barnet bare eksponeres for familiespråket de første årene av sitt liv Funksjonell tospråklighet (fossilisert språk) Begrensede språkkunnskaper, ofte lært som voksen

Utfordringer: ulike tospråklige situasjoner gir ulike resultater Ulike situasjoner gir ulike utfordringer: Alder for eksponering (jo yngre jo bedre) Grad av eksponering (jo mer jo bedre) For å lære ethvert (også to) språk trenger barn: Språklige data/input: Barn som eksponeres for to språk vil høre begge språkene mindre Anledning til å bruke språket: Ekstra viktig at barna har en arena for å bruke begge språkene Både høre og bruke språket med flere språkbrukere (variasjon)

Hjemmespråk og barnas flerspråklige kompetanse Mange forskjellige typer av flerspråklige familier: mor & far har samme morsmål annet enn norsk mor & far har ulike morsmål, et av dem noe annet enn norsk mor & far har ulike morsmål, begge noe annet enn norsk Hvordan foreldre snakker med sine barn (mønster i bruk av hjemmespråk) kan påvirke barnas flerspråklige kompetanse. 03.12.1 4 34

Hjemmespråk og barns flerspråklige kompetanse De Houwer 2007: nederlandsk (М) andre språk (м) mønstre i bruk av hjemmespråk (1 899 familier) М = majoritetsspråk, м = minoritetsspråk Forelder 1 Forelder 2 м м + М м + М м м + М м м м + М М М 03.12.14 35

Hjemmespråk og barns flerspråklige kompetanse De Houwer 2007: nederlandsk (М) andre språk (м) mønstre i bruk av hjemmespråk (1 899 familier) М = majoritetsspråk, м = minoritetsspråk Forelder 1 Forelder 2 barn bruker begge språk м м 97% м + М м 93% м + М м м + М м + М М М 03.12.14 36

Hjemmespråk og barns flerspråklige kompetanse De Houwer 2007: nederlandsk (М) andre språk (м) mønstre i bruk av hjemmespråk (1 899 familier) М = majoritetsspråk, м = minoritetsspråk Forelder 1 Forelder 2 barn bruker begge språk м м 97% м + М м 93% м + М м + М 79% м М 74% м + М М 03.12.14 37

Hjemmespråk og barns flerspråklige kompetanse De Houwer 2007: nederlandsk (М) andre språk (м) mønstre i bruk av hjemmespråk (1 899 familier) М = majoritetsspråk, м = minoritetsspråk Forelder 1 Forelder 2 barn bruker begge språk м м 97% м + М м 93% м + М м + М 79% м М 74% м + М М 36% 03.12.14 38

Utfordringer: Best Practices? (gode løsninger) Social Policy Report (Society for Research in Child Development): Multilingual Children Beyond Myths and Toward Best Practices (sharing child and youth development knowledge, vol 27, no 4, 2013) Generelle råd for å stimulere språkutvikling hos enspråklige: Mengde (hvor mye språk barn hører er viktig)! At foreldre responderer At en snakker om ting som interesserer barnet At en bruker et variert og komplekst språk At en snakker om og utdyper tidligere hendelser Høytlesning og/eller se i bildebøker fungerer også for tospråklige!

Utfordringer: Best Practices? (gode løsninger) Men bør foreldre med en annen språklig bakgrunn snakke norsk til barnet sitt? Barn lærer best når dem de snakker med er kompetente språkbrukere i det relevante språket Bruk av norsk i hjem hvor foreldrene er andrespråks-brukere har bare en positiv effekt dersom de voksne er over et visst nivå i norsk Dersom dette ikke er tilfelle: Gjør det ikke majoritetsspråket bedre å endre språkbruken i hjemmet Vil dette ha en negativ effekt på utviklingen av barnets førstespråk (minoritetsspråket)! Viktig at i alle fall ett språk utvikles ettersom egenskaper som utvikles i ett språk overføres til et annet (fonologisk følsomhet, lyd/ symbol forståelse, vokabular, grammatisk forståelse)

Utfordringer: Best Practices? (gode løsninger) Hvordan fremme tospråklighet hos barn? Sørge for varig og rikt språkmiljø for begge språkene Sørge for støtte til begge språkene, gjerne også minoritetsspråket i barnehagen Sørge for at barn også eksponeres for majoritetsspråket så mye som mulig og så tidlig som mulig Hvordan kan barnehagen hjelpe til? Legg opp til lek hvor språkbruk inngår Ha god dialog med foreldrene Formidle gode holdninger til flerspråklighet blant barna, de ansatte og til familiene

Konklusjon Språk er dypt knyttet til vår identitet for noen betyr dette to språk Tospråklighet gir også mange fordeler bør derfor fremmes Viktig at barn er kompetente brukere av majoritetsspråket for individ og samfunn Ingen konflikt mellom disse to fullt mulig å vokse opp med to morsmål MEN det krever bevisst forhold til språket og kontinuerlig innsats De problemene som evt. oppstår, oppstår ikke pga. tospråklighet, men heller pga. manglende tospråklighet Det som mangler er gode strategier for å fremme tospråklighet Ting som tyder på at ved å fremme minoritetsspråket, fremmer vi også majoritetsspråket

Tospråklighet er en ressurs! Takk! Vil du vite mer? FSF: site.uit.no/flerespraaktilflere/ Barnespråk UiT: https://castl.uit.no/index.php/acquisition