Språkutvikling hos barn Flere veier til målet

Transkript

1 Språkutvikling hos barn Flere veier til målet Merete Anderssen & Kristine Bentzen Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet

2 Innledning Barn er eksepsjonelt gode til å tilegne seg språk! Språktilegnelse både énspråklig og tospråklig skjer spontant og er en kreativ prosess Tospråklighet medfører en rekke fordeler utover det å kunne to språk

3 Innledning: Dagens program Hvordan lærer barn språk Enspråklig vs. tospråklig tilegnelse Fordeler med flerspråklighet Flerspråklighet i praksis

4

5 Språktilegnelse: Hva vet vi? Barn antas ofte å lære språket fra foreldrene ved å imitere det voksne sier. Dette stemmer ikke! Barn må selvsagt høre språk for å lære språk, men Det varierer enormt hvor mye barn direkte imiterer det de hører sagt rundt seg (iflg. Bloom et al % - 40%)

6 Hvorfor det ikke er imitasjon Barn kan kun imitere strukturer de også kan produsere i spontantale Object shift (Josefsson 1996): Jeg ser ikke jenta

7 Hvorfor det ikke er imitasjon Barn kan kun imitere strukturer de også kan produsere i spontantale Object shift (Josefsson 1996): Jeg ser ikke jenta. Jeg ser henne ikke. Voksen: Ser du mej inte? Pia: Ser du inte mej? (2;5) Voksen: Hör du mej inte? Fanny: Hör du inte mej in...te? (3;3) Voksen: Jag ser dej inte. Josef: Jag ser dej. (4;3)

8 Nytter det å rette på barnet?? Foreldre retter innhold, men sjelden selve grammatikken i barns språk Man har gjerne ikke bevisst kunnskap om hvorfor grammatikken er som den er Hvorfor kan man si både Kan du slippe hunden ut / ut hunden? men bare Kan du slippe han ut? og ikke Kan du slippe ut han?

9 Barn skjønner ikke rettelser Når barn korrigeres, skjønner de som regel ikke hvorfor: Barn: Nobody don t like me. ( ingen liker ikke meg ) Mor: No, say Nobody likes me. Barn: Nobody don t like me. (åtte repetisjoner av dialogen over...) Mor: No, now listen carefully; say Nobody likes me. Barn: Oh! Nobody don t likes me. (Braine 1971)

10 Barn skjønner ikke rettelser Når barn korrigeres, skjønner de som regel ikke hvorfor: Barn: Nobody don t like me. ( ingen liker ikke meg ) Mor: No, say Nobody likes me. Barn: Nobody don t like me. (åtte repetisjoner av dialogen over...) Mor: No, now listen carefully; say Nobody likes me. Barn: Oh! Nobody don t like-s me. (Braine 1971)

11 En instinktiv og kreativ prosess Hva trenger barn for å lære språk? Barn må høre språk input Anledning til å bruke språket Så tilegner barnet seg selv språket ved å (ubevisst) bearbeide de språklige dataene/ input som det hører

12 En instinktiv og kreativ prosess Hvordan tilegnes språk? Ved at språklige data bearbeides av en indre grammatikk Denne indre gammatikken er medfødt Språkutviklingen følger et bestemt mønster De ulike stadiene har en egen grammatikk Den indre grammatikken mest fleksibel i tidlig barndom språklæringsevnen på topp! Språkinnlæring er kreativ!

13 En instinktiv og kreativ prosess Barn er svært kreative i tilegnelsesprosessen! Produserer setninger de aldri har hørt før: han bestefar tisse mæ (Markus 2;5.10) Vasen knuste Æ tisse X knuste vasen X tisse mæ

14 En instinktiv og kreativ prosess - Ina leter etter en kam (Anderssen 2006) Ina (2;1.0) greie=verb, kam=subst. *INV: skal ho greie seg? *INA: ja. *INV: uhum. *INA: så skal Ina hente en greie (= en kam). *INV: ja? *INA: Ina hente en greie. *INA: hente greie. *INV: hente en greie? *INA: mamma, kor er grei-a? *INV: kor er greia? *INA: kor er den grei-a hen? *MOT: kor er den her greia?

15 Noe lærer barn tidlig Verbplassering i nordnorske spørsmål Norsk generelt verb på andreplass (V2): Hva heter du? Hvorfor dro du? Nordnorsk: avhengig av lengden på spørreordet: Ka hete du? eller Ka du hete? men bare Koffer dro du? ikke *Koffer du dro?

16 Noe lærer barn tidlig Verbplassering i nordnorske spørsmål Barn lærer tidlig å plassere verbet riktig i hvspørsmål (Westergaard 2009): V2 med lange spørreord: koffer har han fått den? (Ina 2;10) Variasjon med korte spørreord: kor er Ann sin dukke hen? (Ann 1;11) ka du gjør? (Ann 2;3)

17 mens noe kommer inn seinere Plassering av objektet og ikke - Object shift Substantivobjekter står etter ikke: Jeg leste ikke boka. Pronomenobjekter står før ikke: Jeg leste den ikke. Barn sliter med dette helt opp i skolealder!

18 mens noe kommer inn seinere Plassering av objektet og ikke - Object shift Eksperiment med over 20 barn, 4-9 år: (Anderssen, Bentzen & Rodina 2012) Typisk for barn i alderen 4-5: Han erta ikke ho. (B04, 5;5) Han fanga ikke den. (U08, 4;5) Typisk for barn i alderen 6-7: Han erta ho ikke. (M17, 6;1) Han fanga den ikke. (M07, 7;0)

19 mens noe kommer inn seinere Plassering av objektet og ikke - Object shift Men ikke helt på plass hos alle 6-7-åringer: Han erta ikke ho. (M04, 6;5) Han fanga ikke den. (M04, 6;5) De eldste barna ble testet igjen etter 3 år. I 9-årsalderen er det (nesten helt) på plass! Han erta ho ikke. (M04, 9;2) Han fanga den ikke. (M04, 9;2)

20 Kartlegging av normalspråklig utvikling Viktig å kartlegge de typiske utviklingsstadiene i barns grammatikk, ikke bare barnets kommunikasjonsevne Helt naturlig å gjøre feil på noen områder i relativt høy alder Vi må vite mer om hva som er normen for tidligere å kunne avdekke avvik!

21 Tospråklig språktilegnelse

22 Tospråklig språktilegnelse

23 Er tospråklig tilegnelse annerledes? Tospråklige går igjennom de samme utviklingsstadiene som enspråklige Tospråklige skiller mellom de to språkene på et tidlig stadium Lyder, ordforråd, grammatikk Språkblanding: naturlig hos tospråklige Oftest når samtalepartner er tospråklig Barnet utnytter kunnskap fra begge språkene Midlertidig fenomen

24 Språkblanding på ordforrådsplan Barn kan bruke et ord fra et språk dersom de ikke kan dette ordet i det andre språket Eller det kan være familieord som hele familien bruker Typiske norske ord som brukes av tospråklige familier i Norge: Sånn, uff da, matpakke, barne-tv, SFO, megler, rørlegger

25 Eksempler på språkblanding: Norsk/engelsk tospråklige Emma (Bentzen 2000): two sånns here (Emma 2;8.5) to sånner her den andre ballong popped (Emma, 2;8.17) Målform: den andre ballongen sprakk I hurt not this knee now (Emma, 2;8.5) jeg skader ikke dette kneet nå Målform: I don t hurt this knee now

26 Flere veier til målet Eiendomskonstruksjoner - enspråklige barn (Anderssen & Westergaard 2010) Norske eiendomskonstruksjoner kan ha eiendomspronomenet enten foran eller etter substantivet: min bil bilen min

27 Flere veier til målet Eiendomskonstruksjoner - enspråklige barn (Anderssen & Westergaard 2010) De to ordstillingene har forskjellig betydning: min bil bilen min eiendomsforholdet i fokus! eiendomsforholdet kjent eller uviktig! Voksne: min bil (25%) - bilen min (75%)

28 Flere veier til målet Eiendomskonstruksjoner - enspråklige barn (Anderssen & Westergaard 2010) Hvilken rekkefølge læres først? Barna lærer faktisk min bil først: 1;8-2: bare min bil 2-2;4: min bil mer enn bilen min 2;4-2;8: bilen min mer enn min bil (=voksne) Til tross for at de hører bilen min mye oftere (75%)!

29 Flere veier til målet Eiendomskonstruksjoner - enspråklige barn (Anderssen & Westergaard 2010) Barna bruker faktisk også min bil feil: Ole: her dætt av hjulan. Inv: dætt hjulan demmes av? Ole: ja, demmes hjula dætt av. (Ole 2;2.12)

30 Flere veier til målet Eiendomskonstruksjoner - tospråklige barn (Anderssen & Westergaard 2012) Hva med barn som lærer norsk og engelsk samtidig? Disse barna må også lære bruken av to ordstillinger på norsk. I tillegg vil de tospråklige barna ha påvirkning fra engelsk hvor my car (min bil) er eneste mulighet. Forventer at preferansen for min bil vil være sterkere og vare lenger i denne gruppen

31 Flere veier til målet Eiendomskonstruksjoner - tospråklige barn (Anderssen & Westergaard 2012) Resultat som forventet: Preferansen for min bil både sterkere og varer lenger Vi så at de enspråklige begynte å foretrekke bilen min i alderen 2;4-2;8 Tospråklige: 1;8-2;8: 2;8-3 år: 67% min bil De tospråklige barna bruker bilen min mer enn min bil (som voksne)

32 Flere veier til målet Dobbel bestemthet - enspråklige barn (Anderssen 2007, 2012) Norsk har et uvanlig fenomen kalt dobbel bestemthet: et troll - troll-et det store troll-et Når enspråklige barn gjør feil med dobbel bestemthet utelater de den foranstilte artikkelen det/den/de : store troll-et (Ina 2;1) Målform: det store troll-et

33 Flere veier til målet Dobbel bestemthet - tospråklig barn (Bentzen 2000, Anderssen & Bentzen 2013) Tospråklige Emmas feil er annerledes: Hun utelater bestemthetsendelsen en/-a/-et : den stor ball var fort (Emma 2;7) Målform: den store ball-en var rask Antageligvis et lån fra engelsk: the big ball was fast

34 Flere veier til målet Dobbel bestemthet - tospråklig barn (Bentzen 2000, Anderssen & Bentzen 2013) Dette faller på plass i løpet av opptaksperioden: den andre gris-en (Emma 2;9) og den store gris-en må sove (Emma 2;10) Dobbel bestemthet på norsk er vanskelig fordi det er inkonsekvent: gris-en vs. den store gris-en På engelsk er uttrykk som the (big) pig lett Emma låner derfor grammatikk fra engelsk til norsk i en overgangsfase Engelsk gir Emma en ekstra løsning på problemet!

35 Er tospråklighet problematisk? Mulige negative konsekvenser: Tospråklige kan utvikle språk noe senere enn enspråklige Tospråklige har ofte et mindre vokabular enn enspråklige (tidlig i tilegnelsesprosessen) Men, det er STOR individuell variasjon, både blant enspråklige og tospråklige! Dessuten, dette er en liten pris å betale for alle de fordelene som tospråklighet medfører

36 Fordeler med flerspråklighet

37 Tospråklighet: Opplagte fordeler Tilgang og kjennskap til to kulturer Større toleranse ovenfor andre kulturer To språk! Mulighet til å kommunisere direkte med flere Bedre jobbmuligheter Større språklig bevissthet Fordel for innlæring av et tredje språk Drahjelp til å lære å lese

38 Tospråklighet: Språklige fordeler Tospråklige barn som lærer to forskjellige skriftssystemer forstår tidligere forholdet mellom bokstaver og lyder: Hvilket ord er lengst? TOG TUSENBEIN

39 Tospråklighet: Språklige fordeler Tospråklige har to ord for samme konsept fisk vs. guolli - og er derfor bedre til å skille form fra mening (Oren 1981): La oss kalle en bil for en wug. Kan man kjøre en wug? Enspråklige: Nei, man kan bare kjøre en bil. Nei, for en bil har allerede et navn. Nei, hva er en wug for noe?

40 Tospråklighet: Språklige fordeler Tospråklige og enspråklige er like flinke til å se at det er en feil i følgende setning: Eplet detta ned fra treet. (datt) Tospråklige er flinkere enn enspråklig til å se at rare setninger kan være grammatisk korrekte: Eplet vokste på nesa. (Bialystok 1986, Cromdal 1999)

41 Tospråklighet: Kognitive fordeler Mentaliseringsevne (Theory of Mind ToM): (Wimmer & Perner 1983, Perner & Lang 1999) Evne til å forstå at andre mennesker har et annet perspektiv enn en har selv. Andre mennesker kan tro, vite og ønske andre ting enn en selv

42 Tospråklighet: Kognitive fordeler Sally Ann-testen: To dukker, Sally og Ann, har hver sin kurv. Sally tar ei klinkekule og legger den i kurven sin og går ut. Mens Sally er borte, tar Ann klinkekula ut av Sallys kurv og legger den i sin egen. Når Sally kommer tilbake blir barnet spurt om hvor Sally vil lete etter klinkekula si. + ToM: I Sallys kurv (barnet tar Sallys perspektiv) ToM: I Anns kurv (barnet tar IKKE Sallys perspektiv)

43 Tospråklighet: Kognitive fordeler Tospråklige består ToM tester ca. ett år tidligere enn enspråklige. (Goetz 2003, Bialystok & Senman 2004, Kovács 2009) Dette kommer sannsynligvis av at tospråklige er vant til å måtte vurdere hvilket språk de kan snakke med ulike personer

44 Tospråklighet: Kognitive fordeler Utøvende funksjon regulerer evnen til å planlegge, sette i gang og avslutte handlinger og til å kontrollere oppmerksomheten. Tospråklige barn har en bedre utøvende kontroll, og er derfor flinkere til: å bytte mellom oppgaver hvor instruksene endres underveis å fokusere oppmerksomheten på én ting og samtidig overse en annen (selektiv oppmerksomhet) å undertrykke irrelevant informasjon

45 Tospråklighet: Kognitive fordeler Tospråklige er flinkere til skifte fokus: (Bialystok 1999, Bialystok & Martin 2004) 1. Sorter etter form 2. Sorter etter farge Tospråklige er flinkere til å skifte fra instruks 1 til 2 enn enspråklige

46 Hva er dette? Tospråklege barn er bedre enn enspråklige til å se tvetydige figurer og til å veksle mellom dem

47 Tospråklighet: Kognitive fordeler Liknende typer fordeler har blitt funnet på spedbarn så unge som i 7-måneders alderen (Kovács & Mehler 2009). Nyere studier antyder at tospråklighet også hjelper å opprettholde kognitiv kapasitet inn i alderdommen: Tospråklige utvikler demens 5-6 år senere enn enspråklige (Craik & Bialystok 2006)

48 Tospråklighet: Hvorfor slike kognitive fordeler? Begge språkene er alltid aktive hos tospråklige Tospråklige må derfor: Konstant hente frem riktig språk avhengig av situasjon og person Hele tiden undertrykke / filtrere ut det språket de ikke bruker Utstrakt evne til å bruke en kontrollmekanisme for å unngå sammenblanding av språkene

49 Tospråklighet: Fordeler Tospråklige har altså: Større metaspråklig kompetanse Bedre evne til å ta en annens perspektiv Hjerner med bedre utøvende kontroll og dette gjelder uansett hvilke språk det er man kan!

50 Flerspråklighet i praksis: Utfordringer Språklige data/input: Barn som eksponeres for to språk vil få mindre input i begge språkene Anledning til å bruke språket: Ekstra viktig at barna har en arena for å bruke begge språkene Så tilegner barnet seg selv begge språkene Jo tidligere en starter, jo bedre!

51 Flerspråklighet i praksis Mengde input spiller inn på språkutvikling: Foreldrenes talerate: Gj.snitt ant. ord barn forstår ved alder 3 år: Lav Medium Høy 620 ord/t 1250 ord/t 2150 ord/t ca 540 ca 760 ca 1100 Hart & Risley (1995): Amerikansk engelsk enspråklige barn

52 Flerspråklighet i praksis Mange veier til flerspråklighet Forskjellige språkkonstellasjoner i hjemmet og samfunnet Forskjellige strategier for å oppnå flerspråklig kompetanse

53 Flerspråklighet i praksis BALANSERT input i begge språk gir best utfall! Men man kan ikke alltid velge modell Viktig med jevnlig input i begge språkene Viktig med jevnlig mulighet til å bruke begge språkene

54 Flerspråklighet i praksis Hva er målet? IKKE BALANSERT = MISLYKKET PROSJEKT?

55 Flerspråklighet i praksis Hva er målet? IKKE BALANSERT = MISLYKKET PROSJEKT? Ofte vil et av språkene være dominant Spesielt i visse situasjoner/sammenhenger

56 Flerspråklighet i praksis Ønsket om flerspråklighet handler også om: å kunne kommunisere med slekt og venner i det andre hjemlandet kulturoverføring identitet Også delvis tospråklighet har verdi på mange plan!

57 Sammendrag Språkinnlæring Førstespråksinnlæring skjer spontant og ufrivillig Barnets hjerne spiller en aktiv rolle i prosessen Språkinnlæringsevnen på topp i tidlig barndom Noe faller naturlig seint på plass

58 Sammendrag: Flerspråklighet Tospråklig situasjon krever mer bevisst forhold til eksponering for språkdata & arena for bruk av språket Tospråklighet medfører mange fordeler: Større åpenhet ovenfor andre kulturer Større metaspråklig bevissthet/kompetanse Større evne til å ta en annens perspektiv Bedre utøvende kontroll

59 Flere språk til flere: En rådgivningstjeneste FLERE SPRÅK TIL FLERE er en norsk avdeling av BILINGUALISM MATTERS ved University of Edinburgh. En organisasjon som skal minske avstanden mellom forskere og samfunnet slik at flere barn kan få oppleve fordelene med tospråklighet. Tilbyr hjelp og støtte til foreldre som ønsker å oppdra barna sine tospråklig (FAQ). Holder foredrag om tospråklighet til barnehager, skoler og skoleledelse. Forsøker påvirke politiske myndigheter for å fremme toog flerspråklighet i samfunnet

60

61 Vil du vite mer om Flere språk til flere: Vil du vite mer om språktilegnelse ved Universitetet i Tromsø: TAKK!