Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Transkript

1 TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet bruker tegnspråk i barnehagen. Få oversikt over det. Hovedmålet med kodadelen er altså å sikre at foreldrene forstår at de er ansvarlige for å tilrettelegge for at barnas behov skal dekkes. Blir det auditive undertrykt eller kan begge sider stimuleres og respekteres. Det var et stort punkt. Hva legger du i det? Det ser jo også på tema relatert til diskusjonsemne. Dette med at barnet ditt er likt deg, men også forskjellig fra deg og hvordan det påvirker relasjonen. Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. Det synes jeg er så godt sagt at jeg synes det skal stå bak her. For det er viktig å ha i bakhodet for alle. I forhold til alle barn egentlig. Kanskje spesielt for..ja.. Jeg har lyst til å poengtere at akkurat på det punktet der at det er foreldrene som er barnas verger om vi skal bruke det ordet. Det er foreldrene som har ansvar for at de barna de har satt inn i denne verden har det bra. Man har ikke det ansvaret alene. Samfunnet skal ha det ansvaret sammen med foreldrene. Men det er foreldrene som står barnet nærmest og det er de som er leder for barnets utvikling. Så derfor er det de som skal ta ansvar for dette fremmede, lille hørende barnet. Som tilhører to kulturer, men også denne andre hørende kulturen. Sånn at det som er viktig å presisere er jo at alle instruktørene våre nå går ut og trygger foreldrene på lederrollen de har i familiesammenheng. Tenkte bare jeg skulle si en ting. Når jeg møter foreldre, jeg har møtt foreldre på Ål og døve foreldre generelt sett, så opplever jeg nok at de har en veldig, veldig stor respekt for at barnet deres er annerledes enn dem selv. Fordi at de har opplevd det selv. De har opplevd det i egen oppvekst. At.. de har.. De fleste har hatt hørende foreldre også har de selv vært døv også, og det har kanskje ikke vært respektert alltid. Men de har en veldig respekt for dette hørende barnet, at det er annerledes og at det skal få dekt sine behov som hørende. Men det er min erfaring. Men da er det kanskje ekstra viktig det som du sier med lederrollen. At man har lett for å ha litt for stor respekt kanskje., jeg... Altså, respekt er et godt ord. Jeg liker det. Så det skal man selvfølgelig ha det skal man ha selvfølgelig ha, men Barnet er ikke en alien!

2 Nei Sant.. Nei, det er jo ikke det Nei, det er jo ikke det Det er jo et barn som hører til i familien som har mors nese og fars krøller og sånn. Sånn at det er ikke et fremmed individ. Det er bare det at dette barnet er hørende og døvesamfunnet som sådan kan ha hatt litt tradisjon i å tenke for eksempel hørende vet best. Hørende kan.., hørende kan..( vet skyld hørende) Og det skal de passe seg for når det gjelder en 2 åring., eller en 1 åring. Fordi at det barnet der skal bli en som kan alt og vet alt. Men er det ikke foreløpig og det er moren og faren som er lederen. Men så skal ikke vi underslå.. og det viser seg fra noe forskning vi har funnet frem fra Statene. Jeg husker at vi leste den artikkelen, så den finnes sånn at interesserte kan få lov til å låne. En artikkel om at barn som hører og som har døve foreldre kan ha en tendens til eller kan ha lett for å ignorere auditive inntrykk. Altså ignorere, overse lydinntrykk som mor og far ikke kan bekrefte. Sett at du sitter hjemme i stuen din en tung høstnatt, kveld da, barnet er jo oppe, og så kommer det noen mystiske lyder på grunn av at det er vind ute som får noen kvister til å slå mot et vindu. Den lyden kan ikke mor og far bekrefte at det bare er et tre som beveger seg sånn i vinden. Så barnet kan for det første få en mengde vemmelige inntrykk av hva det er som beveger seg der ute i mørket. Den andre biten er at de kan si «jeg hørte ingenting. Jeg hørte ingenting.» og bare ignorere det eller overse det. Det er en kjempeskummel utvikling hvis barnet venner seg til å overse auditive inntrykk. Fordi at det kan til syvende og sist lede hen til fortrengingsmekanismer og sånt. Så det at barn venner seg til å gi sine lydinntrykk til de døve foreldrene sine. Det tenker jeg at er viktig. Så må foreldrene ta de inntrykkene barna har på alvor. Så selv om de ikke kan bekrefte at det er bare en kvist som slår mot vinduet så kan de ta seg bryet med å gå ut å sjekke etter om det er en farlig mann eller en ulv eller en dinosaur der ute. Fordi at barns lydinntrykk må tas på alvor. Og det er jo noen av foreldrene som hører skarpe lyder som kan være med å høre dem selv. Som kan vite hva det dreier seg om. «Vi bor i et gammelt hus. Det knirker.» De er bevisst på lyd selv om de er døve. Sant. Så de vet hva lyd handler om. Akkurat det du sier om at de bør følge barnet ut og kanskje se at «ja, det er bare en grein.» Det handler jo om å ta de på alvor. Sant. Ta barns lyd og inntrykk på alvor sånn at barna fortsetter å respondere på lydinntrykk. Også hjemme.

3 Det vi snakket litt om er dette med barnets barnehagespråk. Altså vokabularet på norsk. Kan ikke du si noe om det? Hva tenker du på? At man er jo i barnehagen.. så kartlegger man følger hele tiden med hvordan de ligger i utviklingen og tar raskt tak i ting hvis de er bekymret, men.. Altså hørende barn med døve foreldre har også en tegnspråklig utvikling, men hvem.. Når blir de vurdert på den? Om den er.. holdt på å si «god nok» adekvat i forhold til å ha en god flytende kommunikasjon i familien for eksempel. Er det noen som ser på det? Når barnet blir litt eldre så skal vi snakke om et kartleggingsmateriell som er kommet. Som kan kartlegge både barnets talespråk og tegnspråk og kommunikative ferdigheter. Så det skal vi snakke om når barnet blir en 2 3 år. Om et par moduler. Så vi kommer tilbake til det. Men det er begreper barnet bruker i barnehagen som barnet har behov for å snakke med mor og far om hjemme. Og da må vi finne tegn for Petronella i barnehagen og for samlingsstund. Vi snakker jo ofte ikke om samlingsstund hjemme, men i barnehagen snakker vi mye om det. Også snakker vi om.. ja disse barnehagebegrepene legoklossene eller tegnestund eller hva det nå er man har i en barnehage.. Klatrekroken og alt det som er.., klatrekroken.. Så det er viktig at foreldrene får en oversikt over det vokabularet barna utvikler i barnehagen Og det er samarbeidet med barnehagen som er viktig. Det her med å bruke kontaktbok og være veldig bevisst på det. Eventuelt e post og den type ting. At foreldrene hele tiden er aktive i forhold til å høre hva det er som skjer i barnehagen sånn at de kan ta opp tråden med ungene hjemme og hjelpe de videre. For det er jo faktisk de eneste som gir de det, er de døve foreldrene. De eneste som gir de tegnspråk., når barna er så små så er det sånn det er Det er en ganske stor jobb egentlig. De skal dekke De skal på en måte fylle inn alt det som barnet får gjennom all stimuli de har i barnehagen. Vi har på veggen bak oss nå en plakat som dere også eller foreldrene også vil få utlevert på papir fra mental barnehjelp. Hva skal vi si om den Torill? Den heter jo «kjære mor og far» da. Så det handler vel om å sette grenser, men ikke for harde grenser, gi rom samtidig.. Det er jo litt.. Det er litt sånn oppdrageraktig og nå skal ikke vi som KODA Norge være oppdragere for døve foreldre som skal oppdra sine barn. Nei, for det er jo litt viktig å si til foreldrene at vi sitter ikke med fasiten. Det er de som er foreldrene. Selv om de gjerne vil vite.. De vil at vi skal si fasiten fordi vi som hørende og har vokst opp med døve foreldre kan nok veldig mye mer enn de, men det er slettes ikke sikkert.

4 Nei, det er slettes ikke sikkert. Jeg har stor respekt for den jobben et foreldrepar skal gjøre og kanskje den plakaten bare kan hjelpe de litt med det. Som hørende mor til hørende barn har jeg funnet glede i den plakaten. Og jeg er sikker på at instruktørene også kan ha mye de kan ha formidlet til foreldrene ved hjelp av den der. Så nå er det bare sagt. Det neste som kommer opp bak oss er en modell som kommer opp flere ganger i løpet av kursene/modulene fremover. Og det er Bronfenbrenner. Urie Bronfenbrenner sin økologiske kommunikasjonsmodell. Eller økologiske modell heter den vel., den heter vel det. Foreløpig skal vi bare snakke om den lille sirkelen helt innerst inne i den modellen der. Den som heter mikro., som er det aller næreste. Der barnet befinner seg midt i kjernen av mor og far og søsken og besteforeldre og tanter og de aller næreste. Barnehagen hører også etter hvert til inni der. Nå er vi inne på landsbyen igjen egentlig. Vi er på landsbyen og vi snakker om nettverksbygging. Og allerede nå tenker jeg at instruktørene må fortelle foreldrene på kurset at de har en jobb å gjøre med å bygge nettverk rundt familien. Være et nettverk for andre, ha nytte av et nettverk rundt seg selv. Og da tenker jeg at i det nettverket må det være mange andre voksne døve, gjerne også noen døve barn, også må det være mange voksne hørende og hørende barn i det nettverket. Fordi at barnet trenger et bredt nettverk både av ulike personligheter og ulike typer, men også av begge disse språkene. De trenger å være i begge disse kulturene. Sant Så nettverksbygging tenker jeg at disse instruktørene må bruke litt tid på å si noe om.. Og snakke om å la også andre påvirke. La gjerne andre voksne si fra til ditt barn, men samtidig kanskje være litt påpasselig sånn at ikke hørende overtar oppdragerrollen heller eller hørende besteforeldre overtar oppdragerrollen, men det er fint å få en erfaringsutveksling, for det er ganske mange foreldre som kanskje har erfaringer der. Spesielt i forhold til nære, sine egne foreldre som kanskje noen ganger har en tendens til å overta litt og være litt bekymret for disse barnebarna. Trygge de på at de kan ta.. At man kan få en dialog i familien på det tidlig. Hvordan synes vi at det er greit?. Jeg har skrevet på min huskelapp at instruktørene må fortelle til foreldrene hva ledelse er. Man trenger ikke gå til Handels høyskolen for å finne ut av det fordi det handler om å lede de som du har ansvar for i rett retning. Og det gjøres ved å stimulere de til å gå i den retningen vi ønsker de skal gå. Det handler ikke om å dytte dem bakfra. Jeg hørte en gang en barnepsykolog som sa at hun innimellom kom i skade for å gi ungene sine littegranne ris på baken. Og det kalte hun ikke ris, hun kalte det bare en dytt i riktig retning. Jeg hører litt mer til de som tenker at vi får står foran og stimulerer dem, for å få dem til å komme i rett retning. Men det med ledelse er et viktig begrep som foreldrene også skal få hjelp til å ta

5 ansvar for. For vi ser Og en av de bekymringene vi har, vi har ikke mange bekymringer, men en av dem vi har er de barna, de koda barna som får anledning til alt for tidlig sjefer i familien. Fordi de lærer tidlig å ta ansvar og de blir Og det er jo noe som kan være veldig positivt. Man får muligheten til å få ansvar ganske tidlig, men det skal være en grense.. De skal ikke bestemme over mor og far Nei, langt ifra. Greit at du er sjefen fordi du er den egenskapen å være et lite barn og trenger den plassen, men du skal ikke begynne å skalte og valte med foreldene dine. Men der kommer det med kommunikasjon inn igjen. Altså, man må hele tiden jobbe med å få god kommunikasjon mellom foreldre og barn. Og da tenker jeg å jobbe med tegnspråket og Overskrift Overskrift Jeg har også notert meg også, Torill, at vi skal snakke om logoen til KODA Norge., det tenkte jeg også på. Jeg tenkte vi kunne avslutte med den. Den ser vi på veggen her nå. Forhåpentligvis animert etter hvert. Den symboliserer jo at vi. Det varierer jo hvordan en føler det. Om alle føler det som denne logoen uttrykker. At man står litt i to kulturer og to språk. Sant. At man har døves kultur. At man har hørendes kultur og så kan de overlappe hverandre i en del tilfeller. Vi har hånden som symboliserer tegnspråket. Også som animasjonen viser, enten her eller på nettsidene, så kan vi gå litt frem og tilbake og trippe littegranne og så er målet at man skal klare å stå støtt i de to kulturene og ha den tryggheten som det representerer. Så det må vi formidle til foreldrene også. Det er så fint!.