World Wide Views on Global Warming Sammendrag av resultatene fra Norge Rapport 3 2009
World Wide Views on Global Warming Sammendrag av resultater fra Norge ISBN 978-82-92447-38-3 Utgitt: Oslo, september 2009 Omslag: Teknologirådet Trykk: Teknologirådet Copyright Teknologirådet Elektronisk publisert på: www.teknologiradet.no
Innhold Folket har talt! 7 En historisk begivenhet 9 Hva er World Wide Views on Global Warming? 9 Folketoppmøtet i Norge 9 Hvem deltok? 9 Hvilken betydning har World Wide Views? 10 Hvem står bak World Wide Views? 10 Resultater fra World Wide Views i Norge 11 Tema 1: Klimaendringer og mulige konsekvenser 11 Tema 2: Langsiktige mål og akutt behov for handling 12 Tema 3: Håndtering av klimagassutslipp 14 Tema 4: Teknologioverføring og tilpasning 16 Deltakernes egne anbefalinger 18
Folket har talt! 26. september 2009 ble det for første gang gjennomført en global folkehøring, med 4500 deltakere i 38 land over hele verden. Temaet var vår tids største utfordring klimaendringene. Folketoppmøtene ga vanlige mennesker en stemme i klimadebatten, og representerte demokratisk tilskudd til FNs Klimatoppmøte i København i desember. Teknologirådet arrangerte det norske folketoppmøtet på Folkets Hus i Oslo. Møtet samlet nesten 100 deltakere i alderen 18 til 81 år fra hele landet. Rundt runde bord fikk deltakerne anledning til å diskutere og stemme over de samme spørsmålene som verdens politikere skal ta stilling til i København. Resultatene vil bli overlevert direkte til Norges miljøvernminister og presentert under FNs klimatoppmøte. Teknologirådet vil takke Klimaløftet for støtte til arrangementet og, ikke minst, alle deltakerne som viet en fridag for å gi klimaråd. 7
En historisk begivenhet 26 september 2009 ga 100 nordmenn sine råd til norske myndigheter om vår tids viktigste spørsmål, klimautfordringene. Hva er World Wide Views on Global Warming? I desember i år møtes verdens statsleder i København til det som er blitt kalt tidenes viktigste møte: FNs klimatoppmøte. Dette skjer 12 år etter at Kyotoprotokollen ble fremforhandlet, som et første forsøk på å få til omfattende, globale utslippsreduksjoner. I dag er klimatrusselen langt sterkere enn den var i 1997. Beslutningene som skal fattes i København vil få stor betydning for livene til mennesker over hele verden i mange år fremover. World Wide Views on Global Warming (WWViews) er verdens første globale borgerhøring. WWViews har hatt som mål å gi vanlige mennesker en stemme i klimadebatten. Det har man klart. I 38 land verden over ble det 26. september i år arrangert i alt 44 folketoppmøter som samlet 4500 deltakere. Deltakerne drøftet problemstillinger som vil stå sentralt under FN toppmøtet i København. Anbefalingene fra folketoppmøtene vil bli overrakt verdens statsleder når de møtes i desember. Da skal alle verdens land forsøke å enes om en fremtidig klimaavtale. Den danske Klimaministeren Connie Hedegaard er vertinne for FN toppmøtet og ambassadør for WWViews. Det sikrer prosjektet en direkte kobling til klimaforhandlingene. Folketoppmøtet i Norge Det norske folketoppmøtet fant sted på Folkets Hus i Oslo, og samlet deltakere fra alle landets fylker, og fra Svalbard. Deltakerne var gjennom en lang dag med intense diskusjoner om problemstillinger som står sentralt i de internasjonale klimaforhandlingene. I grupper på syv til åtte personer diskuterte de mål for utslippsreduksjoner, behovet for en ny klimaavtale, samt tiltak for å finansiere utvikling av grønn teknologi og overføring av denne utvikingsland. Ved slutten av hvert tema stemte hver enkelt deltaker på forhåndsdefinerte spørsmål. Møtet ga også deltakerne en mulighet til å utforme sine egne anbefalinger til Norges delegasjon til FNs klimatoppmøte. De 14 anbefalingene spenner fra behovet for et uavhengig globalt klima fond til en anmodning til norske myndigheter om å gi nordmenn et tydelig klimaoppdrag. Metoden som ble benyttet er basert på mange års erfaring med borgermedvirkning. Den har sitt utspring i USA og Danmark. Metoden gir vanlige mennesker anledning til å diskutere viktige spørsmål ansikt til ansikt med andre, før de stemmer over de samme problemstillingene. Metoden gir derfor deltakerne et bedre grunnlag for å svare på spørsmål enn det en vanlig spørreundersøkelse gjør. De norske deltakerne svarte på de samme spørsmålene som deltakerne i de 37 andre deltakerlandene. Det gjør det mulig å sammenlikne resultater på tvers av land og regioner. Hvem deltok? Den eldste deltakeren på det norske folketoppmøtet var 81 år gammel, den yngste 18. Blant deltakerne var det studenter, pensjonister, offentlig ansatte og selvstendig næringsdrivende. Blant de yrkesaktive var en anleggsgartner, en husmor, en lafter, en førskolelærer, en lege, en psykolog, ingeniører og bønder. 9
Deltakerne ble rekruttert ved at det ble sendt ut brev til 3000 tilfeldig utvalgte nordmenn, trukket fra folkeregisteret. De 3000 ble trukket ut for å representere et bredt utvalg av folket i forhold til kjønn, alder og bosted. Alle de 3000 ble invitert til å sende en kort søknad om å få delta på folketoppmøtet. De 100 deltakerne ble trukket ut blant søknadene som kom inn. Deltakerne representerte kun seg selv, ingen organiserte interesser. Deltakerne trengte ingen forhåndskunnskap om temaet. Noen uker før møtet fikk de tilsendt et informasjonshefte om klimautfordringene. Heftet var utarbeidet av WWViews stiftelsen, og baserte seg på arbeidet til FNs klimapanel. Det ble sendt til alle deltakerne i alle de 38 deltakerlandene. Hvilken betydning har World Wide Views? WWViews er et nyskapende arrangement. Aldri tidligere har det blitt arrangert en global borgerhøring. Klimaendringer og klimapolitikk er et svært velegnet tema. Det berører hele kloden og krever at hele verdenssamfunnet samarbeider om å finne løsninger. Internasjonal klimapolitikk er imidlertid ofte forbeholdt politikere og eksperter. Men vanlige mennesker skal leve med klimaendringene og med de klimatiltak politikerne vedtar. Ved å gi vanlige mennesker en stemme i klimadebatten representerer WWViewes et demokratitilskudd. Resultatene fra det norske folketoppmøtet er samlet i denne rapporten. Den overrekkes onsdag 30. september til den norske regjeringen ved Miljøvernminister Erik Solheim. Solheim vil lede den norske delegasjonen til FNs klimatoppmøte. Under FN toppmøtet København i desember vil det bli lagt frem en rapport som sammenfatter resultatene fra folketoppmøtene i alle 38 deltakerlandene. Hvem står bak World Wide Views? WWViews ble initiert av det danske Teknologirådet og Det Danske Kulturinstitutt. I hvert av deltakerlandene er det rekruttert en organisasjon med kompetanse om borgermedvirkning. Teknologirådet har vært norsk partner i prosjektet, og hatt ansvaret for planleggingen og gjennomføringen av det norske folketoppmøtet. Prosjektet er samfinansiert av Teknologirådet og Miljøverndepartementet. Det norske utenriksdepartementet har gitt vesentlige bidrag til finansiering av folketoppmøtene i Indonesia, Brasil og Mosambik. Hvilke land deltok? Følgende land deltok i World Wide Views on Global Warming: Australia, Austria, Bangladesh, Belgia, Bolivia, Brasil, Kamerun, Kanada, Chile, Kina, Danmark, Egypt, Etiopia, Finland, Frankrike, Tyskland, India, Indonesia, Italia, Japan, Malawi, Maldivene, Mali, Mosambik, Nederland, Norge, Russland, Saint Lucia, Sør Afrika, Spania, Sverige, Sveits, Kinesisk Taipei, Uganda, England, USA, Uruguay og Vietnam. Resultatene fra det norske folketoppmøtet På de neste sidene følger resultatene fra det norske folketoppmøtet. Først følger fordelingen av deltakernes svar på de fire temabolkene med forhåndsdefinerte spørsmål: Klimaendringer og mulige konsekvenser Langsiktige mål og akutt behov for handling (om behovet for en ny klima avtale). Håndtering av klimagassutslipp (om mål for utslippsreduksjoner) Teknologioverføring og tilpassing (om tiltak for å finansiere utvikling av grønn teknologi og overføring av slik teknologi til utviklingsland). Til sist følger anbefalingene deltakerne selv utformet til den norske forhandlingsdelegasjonen til COP15. 10
Resultater fra World Wide Views i Norge Tema 1: Klimaendringer og mulige konsekvenser 1.1 I hvilken grad kjente du til klimaendringer og mulige konsekvenser før du ble med på WWViews? 1.2 Etter å ha lest informasjonsheftet om klimaendring og mulige konsekvenser i hvilken grad er du bekymret for klimaendring? 11
Tema 2: Langsiktige mål og akutt behov for handling 2.1 Det er uvisst om klimatoppmøtet i København i desember 2009 (COP15) vil resultere i en ny klimaavtale. I hvilken grad mener du at det haster med å vedta en ny global klimaavtale? 2.2 Dersom en ny klimaavtale blir vedtatt på COP15, bør norske myndigheter forplikte seg til avtalen? 12
2.3 I gjennomsnitt er det 0,8 grader varmere på jorda nå enn før den industrielle revolusjon. Et langsiktig mål som ofte nevnes, er å begrense den globale temperaturøkningen til 2 ºC i forhold til førindustrielt nivå. Hva bør det langsiktige målet for å begrense global oppvarming være? 2.4 Det pågår en diskusjon om hvorvidt land som ikke oppfyller sine forpliktelser i en eventuell ny klimaavtale bør straffes økonomisk, og hvor streng en slik straff i så fall bør være. Bør land som ikke lever opp til sine forpliktelser i en ny klimaavtale straffes? 13
Tema 3: Håndtering av klimagassutslipp 3.1 Basert på IPPCs beregninger for hvordan global oppvarming kan begrenses til 2 ºC, er det foreslått at Annex 1-land skal ha som mål å redusere sine utslipp med 25-40% innen 2020, sammenlignet med 1990-nivå. Hva synes du at Annex I-landenes mål for utslippskutt bør være? 3.2 Enkelte av landene som ikke omfattes av Annex I er land med raskt voksende økonomier og/eller store utslipp. I Klimakonvensjonen er disse landene kategorisert som utviklingsland. Det diskuteres hvorvidt disse landene burde påta seg strengere utslippsforpliktelser enn de fattigste utviklingslandene. Utslippskravene kan bestemmes i forhold til landenes økonomiske utvikling og utslippsnivå. Hva synes du at utslippsmålene for disse landene bør være? 14
3.3 Mange fattige utviklingsland har et kritisk behov for økonomisk vekst og utvikling, noe som vil medføre en kraftig vekst i de globale klimautslippene dersom veksten baseres på bruk av fossil energi. Hva synes du at utslippsmålene for de fattigste utviklingslandene bør være? 15
Tema 4: Teknologioverføring og tilpasning 4.1 Priskutt på fossilt brensel gir for eksempel billigere transport og produksjon av forbruksvarer. I tillegg gjør lav pris på fossilt brensel det vanskelig å introdusere ny energiteknologi med lavere utslipp av klimagasser. Dersom det er politisk ønskelig, kan prisen på fossil energi økes på flere måter for eksempel ved avgifter og kvotehandel. Bør prisen på fossilt brensel settes opp? 4.2 En mulighet som diskuteres er å etablere et globalt finansieringssystem i form av et klimafond, for å hjelpe utviklingsland å tilpasse seg klimaendringer og omstille energiforsyningen sin. Et klimafond kan for eksempel finansieres ved en global CO2-avgift. Alternativt kan enkeltland betale inn en viss andel av sitt brutto nasjonalprodukt. Det er også foreslått å avgiftsbelegge internasjonale pengetransaksjoner. Bør det etableres et globalt finansieringssystem for å støtte utslippskutt og tilpasningstiltak i utviklingsland? 16
4.3 Det er forslått at industrilandene bør finansiere nødvendige tiltak i utviklingslandene slik at de kan tilpasse seg klimaendringer og omstille energiforsyningen sin. Et annet forslag er at alle land (unntatt de fattigste utviklingslandene) bør bidra i finansieringen, basert på forhold som utslipp, økonomisk vekst og befolkningsstørrelse. Finansiering av et klimafond for utviklingslandene kan også være frivillig. Hvilke land bør bidra til å finansiere tiltakene i en ny klimaavtale? 17
Deltakernes egne anbefalinger Deltakerne på det norske folketoppmøtet ble bedt om å utforme egne anbefalinger til den norske forhandlingsdelegasjonen. Forslagene ble diskutert ved bordene, og hvert bord samlet seg om ett forslag som ble presentert for de andre. Deretter fikk deltakerne stemme over de 14 forslagene som var lagt fram. Følgende forslag fikk flest stemmer: De øvrige anbefalingene presenteres her i prioritert rekkefølge: Felles ansvar for felles framtid. Norge må gå foran! Norge bør redusere sine utslipp med 40% innen 2020. Samtidig bør samfunnsutviklingen baseres på fornybar energi med mer energieffektiv infrastruktur og industri. "Ny grønn" teknologi må overføres til ikke-annex-i land. Kunnskapsspredning om klima. Vi må og kan stoppe klimaendringene. Alle nasjoner må med i en ny avtale. Skole, vitenskap og religiøse samfunn må i mye større grad bidra til kunnskapsspredning om årsakene til og konsekvensen av klimaendringene. Familieplanlegging. Styrke familieplanlegging som ledd i å redusere befolkningsveksten og således den totale klimabelastningen på jorden. Føre-var-prinsippet fordrer innsats nå. Verden må løfte sammen til felles innsats. På grunnlag av kunnskap, teknologi og fellesskap må innsatsen brukes der klimagevinsten er størst. Samtidig må årsaksforholdene avklares bedre. Norge har både midler og ansvar til å fremme fremtidsrettet teknologi. Gi meg et klimaoppdrag! Politikerne må ta hovedansvaret for en helhetlig og troverdig fattigdomsbekjempelse og miljøpolitikk. Annex-I landene må betale for utvikling av fornybare energikilder. Jeg utfordrer mine folkevalgte til å gi meg konkrete muligheter til å bidra til reduksjon av klimautslippene. 18
Norge i front! Vi er et rikt land. Vår rikdom er skapt av olje. Gjennom oljefondet bør Norge støtte og sette i gang nye teknologiprosjekter innen: -fornybar energi -matproduksjon i en ny klimavirkelighet. Vi bør også sette av store midler til klimaforskning. Kloden trenger ren energi! Den norske delegasjonen må arbeide for at man kommer fram til bindende avtaler om: -utvikling om finansiering av vedvarende og utslippsfri energiproduksjon, som det er mulig å ta i bruk over hele kloden, uavhengig av politiske og økonomiske systemer. Dette HASTER! Alle nasjonale politikere må føre en enhetlig klimapolitikk! Transport for klima - nå og for fremtiden. Vi ønsker skattlegging av all internasjonal transport (skip og fly). Inntektene skal gå til et internasjonalt klimafond som skal deles ut etter felles bestemte kriterier. Fondet kan gå til: -kunnskapsutvikling og holdningsskaping om klima, f.eks. i skolen for å nå nye generasjoner. -teknologiutvikling av f.eks. lavutslipps-/nullutslipps transport Det bør opprettes et klimafond, finansiert av Annex-I land, som skal: -finansiere forskning og investering på fornybar energi og energisparing -finansiere nødvendige tiltak i U-land slik at de kan tilpasse seg klimaendringene og omstille energiforsyningen sin. Norge - verdens "grønneste" land. Vi gir Norges delegasjon følgende oppdrag: Å forplikte seg til å være ledende i kutt av egne utslipp av klimagasser; å bidra til utvikling av en CO2-fri teknologi i hele verden. Grønt partnerskap! Grønt partnerskap er et forpliktende samarbeid mellom ett lavutslippsland og ett høyutslippsland for grønn teknologiutvikling. Partnerskapet finansieres via et FN-fond basert på karbonskatter. Være modige - vi er klare! Vi ønsker en offensiv og bindende avtale. Resultatene kan oppnås gjennom press globalt og oppmuntring lokalt: Land som ikke overholder avtalens betingelser kan ilegges en miljøtoll. På individnivå kan dette ivaretas gjennom miljømerking av forbruksvarer. Akselererende bruk av klimavennlig teknologi. Avgiftsbelegge bruk av fossilt brennstoff i alle land unntatt de fattigste. Midlene brukes på varige utslippskutt - basert på eksisterende teknologi. Noe går til eget land, resten går til stimulering av klimatiltak i fattige land gjennom klimafond. 19