Politisk plattform for Framtiden i våre hender

Transkript

1 Politisk plattform for Framtiden i våre hender - Visjon "Det overordnede målet for Framtiden i våre hender er global rettferdighet, økologisk balanse og en løsning på verdens fattigdomsproblemer, slik at det blir mulig for alle mennesker på jorda å leve et verdig liv" Dagens situasjon Verden har gjort store materielle framskritt de siste 0 årene. Samtidig trues mange menneskers livsvilkår av krig, utbytting, fattigdom, urettferdig fordeling, klimaendringer og ødeleggelser av miljøet. Et økonomisk system i krise fører stadig nye grupper ut i fattigdom og nød. Selv i den rike del av verden faller hele generasjoner, særlig av ungdom, utenfor arbeidslivet. De siste tjue årene har mange mennesker blitt løftet ut av fattigdom. Globalt er både levealderen og utdanningsnivået på vei oppover, mens barnedødeligheten er på vei nedover. Mange store land, som Kina, Brasil, India og Sør-Afrika, har opplevd økonomisk fremgang. Samtidig består de enorme forskjellene i levekår mellom fattige og rike, både internt i landene og mellom nasjoner og verdensdeler. Ifølge FN lever, milliarder i absolutt fattigdom og får ikke dekket de mest grunnleggende menneskelige behov. Mange barn dør av sykdom og sult, og millioner frarøves retten til helse, utdanning og muligheten til å skape et verdig liv. Særlig rammer fattigdommen kvinner hardt. Dagens utviklingsmodell bygger på en forestilling om at de rike må bli enda rikere, for at de fattige skal få økt velstand. I Norge øker det private forbruket mer enn i det fleste andre land, også sammenliknet med våre naboer. Vårt materielle forbruk er for eksempel dobbelt så høyt som gjennomsnittet i EU. Den globale oppvarmingen får stadig mer alvorlige og åpenbare konsekvenser. Storm, flom, ras og tørke er bare noen av følgene. Likevel øker utslippene, ikke minst i Norge. Klimaendringene er globale, men det er ofte utviklingsland som rammes hardest til tross for at de har bidratt minst til problemene. Global fattigdom er sammen med klima- og miljøutfordringene, vår tids største utfordringer. Problemene vi står overfor er menneskeskapte og kan løses av oss mennesker i fellesskap. Men store endringer må til. Og de må komme nå.. Fra forbruksvekst til livskvalitet eller Fra forbruksvekst til bærekraft Det norske samfunnet har et forbruksmønster som ikke kan eksporteres til resten av verden når vi skal bevare klodens klima, ressurser og økosystemer. Men forbruket i mange fattige land må opp. Det betyr at vi nordmenn må redusere forbruket. Vi må også vri det i miljøvennlig retning. Opplevelser og tjenester kan gi oss større livskvalitet samtidig som denne typen forbruk belaster naturen mindre enn materielle varer. Grønt forbruk For å fremme redusert og grønnere forbruk, må vi skape en økonomi der det er billig og enkelt å velge miljøvennlige løsninger, og dyrt å forurense. Bruken av miljø- og klimarelaterte avgifter, kvoter, momssystemet, støtteordninger til miljøtiltak og fjerning av miljøskadelige subsidier må styrkes kraftig. For å fremme et grønt forbruk er det også nødvendig med reguleringer, for eksempel for-

2 0 0 0 bud mot fossil fyring og strengere energikrav til bygninger. Økonomer og politikere må styre etter mål for livskvalitet og redusert miljøbelastning framfor økonomisk vekst. Kortere arbeidstid Økt produktivitet må tas ut i redusert arbeidstid framfor økt lønn og forbruk. Dette fordi det er en sterk sammenheng mellom inntekt, forbruk og miljø- og klimabelastninger. Samtidig kan kortere arbeidstid gi oss mer fritid og rom for å dyrke egne interesser og ta del i andres liv. Levende byer Planløsninger i byer og tettsteder må bidra til å minke behovet for ressurskrevende og forurensende transport, legge til rette for bilfrie soner, sykkelveier, kollektivtrafikk, naturmangfold og rekreasjonsmuligheter. En klimavennlig by er en god by for alle aldersgrupper, uten støy- og luftforurensning.. Fra ulikhet til global rettferdig fordeling Globale rammevilkår er nøkkelen til en bærekraftig verdensøkonomi. Rammevilkår må sikre en balansert fordeling av rikdom mellom dagens rike og fattige land, samt i hvert enkelt land. Viktige fellesressurser som vann må ikke privatiseres. Økonomiske analyser og planlegging må ta hensyn til konsekvenser for miljø, klima og rettferdig fordeling. Kvinners rettigheter er en nøkkel til sosial utvikling og til barns overlevelse, og må styrkes. Stans i korrupsjon, kapitalflukt og skatteparadisers hemmelighold er viktige forutsetninger for utvikling. God bistand bidrar til å bygge opp fattige lands egen økonomi. Utviklingsland må kunne beskytte egen industri og tjenestesektor for å bygge opp et robust næringsliv som er internasjonalt konkurransedyktig. Sterkere styring av verdensøkonomien Internasjonale regelverk må sikre globale fellesinteresser, ivareta svakere lands interesser og hindre at enkelte lands myndigheter svikter sine forpliktelser overfor egne borgere. Internasjonale avgifter, for eksempel avgifter på flyreiser, godstransport, valutatransaksjoner eller ressursuttak i havet kan bidra til å finansiere overnasjonale organer, fattigdomsbekjempelse og klimatiltak. Det må innføres internasjonale tiltak som hindrer at selskaper og privatpersoner unndrar seg skatt, for eksempel ved å gjøre slutt på skatteparadisers hemmelighold. Rettferdige handelsvilkår for utviklingsland Handelsavtaler må sikre fattige land bedre vilkår enn rikere land, og gi mulighet til demokratisk styring over egen næringspolitikk. Norske forbrukere, både bedrifter, private og offentlige, må etterspørre mer varer fra fattige land. Merkeordninger som fremmer rettferdig handel, må bli mer kjent i Norge, slik at norske forbrukere i større grader velger disse produktene. Landbruksstøtten må ikke være til hinder for utviklingslandenes tilgang til norske markeder. Effektive overføringer til fattige land Bistand og andre overføringer fra rike til fattige land vil fortsatt være viktige. Støtte til de fattigste delene av befolkningen må prioriteres. Bistand og andre overføringer må sikre kvinners stilling og rettigheter, menneskerettigheter, internasjonalt anerkjente arbeiderrettigheter, samt miljø- og klimahensyn. Internasjonale finansinstitusjoner og andre land må slette all illegitim og ubetalbar gjeld. Norge må gjøre dette utenom bistandsbevilgningene.. Fra utnytting til et etisk næringsliv En bærekraftig økonomi og en global rettferdig fordeling er ikke mulig uten at næringslivet integrerer etikk og samfunnsansvar i all sin virksomhet. Næringslivet må ta sin del av ansvaret for fellesskapets interesser og klodens ressurser. Som minstekrav må næringslivet måles i henhold til den tredelte bunnlinjen; miljø, sosiale forhold og økonomi, og operere etter beste internasjonale standarder. Behovet for større nasjonal og internasjonal demokratisk styring og håndheving av lovverk, er påtrengende. Frivillige ordninger er et skritt på veien mot bindende reguleringer. Norge

3 0 0 0 kontrollerer et av verdens største investeringsfond, Statens Pensjonsfond Utland (SPU). Det gjør Norge til en mektig aktør i internasjonal økonomi. SPU er hittil investert nesten bare i rike land. Slik bidrar dette fondet til å øke forskjellene i verden. Etisk regulering av næringslivet Norge må videreutvikle og styrke de bindende retningslinjene for bedrifters samfunnsansvar, og iverksette effektive håndhevingsmekanismer. Alle bedrifter må rapportere ikke bare om økonomi, men også om klima og sosiale forhold. Myndighetene må bli pådrivere for denne omleggingen. Dagens fokus på minstelønn for arbeidere i fattige land må erstattes med et krav om levelønn. Det må bli mer oppmerksomhet om å ta forpliktelser utover det lovpålagte. Etisk og bærekraftig kapitalforvaltning Verdens økonomiske kapital må ikke finansiere etisk, miljømessig eller sosialt uakseptable virksomheter. SPU må gå foran i å utvikle klimakrav og bærekraftighet som kriterier for alle investeringer. Det må innføres strenge etiske retningslinjer for alle kapitalforvaltere, og en langt større andel av kapitalen må investeres i fattige land. SPU må underlegges strengere etiske retningslinjer, både i form av positiv utvelgelse av gode selskaper, lavere terskel for uttrekk fra uetiske selskaper og sterkere satsing på aktivt eierskap. Investeringer som skaper vekst i fattige land SPU må investere en langt høyere andel av kapitalen i relativt fattige land. Det bør skje på to måter: Minst prosent av fondet må investeres i såkalte fremvoksende markeder etter samme kriterier som for investeringene for øvrig. Samtidig må en økende andel, gjerne bygd opp som et eget fond, investeres med det uttrykte formål å skape en miljømessig bærekraftig vekst og etablere nye grønne arbeidsplasser. Ansvarlige leverandørkjeder Bedrifter i både offentlig og privat sektor som har produksjon i utviklingsland, må ta ansvar for arbeids- og lønnsforholdene i hele leverandørkjeden. Det må bli større åpenhet og innsyn i bedriftenes leverandørkjeder. Norske myndigheter må arbeide internasjonalt for å bryte «kappløpet mot bunnen»: Fattige land skal ikke konkurrere om investeringer på bekostning av arbeiderrettigheter, lønnsnivå, arbeidsforhold og miljø. Bærekraftig statlig eierskap Bærekraftig næringsvirksomhet må være det overordnede målet for de delvis statseide selskapene. Norge må vise vei internasjonalt for hvordan store internasjonale selskaper kan likestille mål om samfunnsansvar og miljø med kommersielle mål.. Fra fossilt til fornybar nå! Den globale oppvarmingen rammer urettferdig. Bruken av fossil energi i industrialiserte land siden 00-tallet er, sammen med avskoging, oppdyrking av myr og stort animalsk matforbruk, hovedårsaken til klimaendringene. Mennesker i rike land slipper ut langt mer CO per innbygger enn mennesker i fattige land. Samtidig er land som slipper ut minst klimagasser, ofte de som berøres mest av klimaendringer. Tørke, flom og ødelagte avlinger fører til at mennesker som bor i utsatte områder, blir enda mer sårbare. Det haster med å kutte klimagassutslipp. I følge FNs klimapanel må verdens klimagassutslipp synke fra år, hvis vi skal ha mulighet til å begrense den globale oppvarmingen til to grader, et mål Norge har sluttet seg til. I Norge er oljevirksomheten et av de største hindre for at vi kan redusere våre utslipp. Klimarettferdighet Norge har gjennom mange år med store klimautslipp per innbygger og førti år med olje- og gassutvinning, opparbeidet seg en stor «klimagjeld». Norge må nå betale denne klimagjelden, og

4 0 0 0 bidra med massiv overføring til klimatilpasning, klimateknologi og fornybar energi i fattige land. For å nå målet om maksimalt to graders global oppvarming, må Norge kutte sine innenlandske klimagassutslipp med til 0 prosent innen i forhold til 0-nivå. Utslipp fra nordmenns forbruk som havner i andre lands klimaregnskaper eller ikke i noe klimaregnskap (internasjonal flyog skipstrafikk) må reduseres med til 0 prosent innen i forhold til 0-nivå. Innen 0 må Norge være et nullutslippssamfunn. En egen klimalov som forplikter norske myndigheter juridisk, slik blant andre britene har vedtatt, kan gjøre at langsiktige mål innfris. Ja til sol, nei til olje eller: Fossilfri energi Under en fjerdedel av verdens kjente fossile reserver kan tas opp hvis vi skal ha mulighet til å begrense den globale oppvarmingen til to grader. Det betyr at det er tvingende nødvendig å trappe ned olje- og gassvirksomheten. Isteden må Norge flytte investeringer til bølge-, vind-, jord- og solenergi i Norge og i utviklingsland. Energisparing i alle sektorer I følge Det internasjonale energibyrået (IEA) er den viktigste nøkkelen til å løse klimautfordringen at verden tar ut potensialet for energisparing og effektivisering. Det må også Norge gjøre. Blant annet må nordmenns strømforbruk, som i dag ligger i verdenstoppen, reduseres drastisk. Fra fly og vei til bane og sjø Det trengs en kraftig reduksjon i transportomfanget, samtidig som vi må vri transporten mot de mindre miljøskadelige alternativene. Dagens fossildrevne personbiler må erstattes med energieffektive transportmidler basert på fornybar og klimavennlig energi. Investeringer som øker veikapasiteten må opphøre, og pengene overføres til kollektivtrafikk og sykkelveier. Flytrafikken i mellom de største byene i Norge må erstattes med lyntog, og godstransporten må flyttes fra vei til skinner og kjøl.. Fra rovdrift til bevaring av natur og klima Vern av natur er viktig for å bevare arter og robuste økosystemer, samtidig som det er god klimapolitikk. Gammel skog, myrer, våtmark og tareskog binder opp store mengder karbon og metan. OECD () påviser at jordas økosystemer nå er under så stort press at en reduksjon i levestandarden trolig blir resultatet. Natur i lavlandet er under spesielt press, og det haster å stoppe tap av våtmarker. De er kanskje de biologisk rikeste arealene i verden, og bidrar med en rekke livsnødvendige tjenester som vannrensning og motvirkning av flom. Globalt er tap av gammel og biologisk rik skog, sammen med overfiske og forurensning av verdenshavene, blant de største utfordringene. Tap av naturmangfold og forstyrrelser av klimaet har en felles årsak: overforbruk av ressurser. Fornybar energiproduksjon må ikke skade naturverdier i stort omfang. Natur- og klimavennlig mat Det er nødvendig å vri forbruk fra kjøtt og andre animalske produkter til mer vegetabilsk mat for å minimere klimagassutslipp, hindre avskoging, frigjøre jordbruksareal til en voksende befolkning og for å dempe presset på naturmangfoldet. Å redusere matsvinn fra produsent til forbruk er viktig. Målet om prosent økologisk produksjon og salg innen må innfris. Bedre bruk av verdens arealer Vern av skogsareal må være stort nok til å bevare naturmangfoldet i de ulike verdensregionene, og alt skogbruk må underlegges strengere merkeordninger som sikrer bærekraft. Det er viktig å beskytte myrer og våtmarker, og legge til rette for gjenskapning av våtmarker der dette er naturlig og mulig. Vi må sikre levedyktige bestander av alle arter i Norge og verden med deres genetiske variasjon. Det er også viktig å sikre verdens siste villmarker for kommende generasjoner. I Norge gjøres dette best med strengere vern.

5 Bærekraftig forvaltning av havet Kystfiskeflåten må prioriteres i konsesjonstildelingene, samtidig som miljøskadelige fangstmetoder må forbys. Fiskemetoder som gir lavest energiforbruk og minst miljøbelastning, må prioriteres. Forvaltningen av fiskebestander må skje etter havforskernes råd, og det må legges inn tilstrekkelig sikkerhetsmarginer slik at bestander ikke overfiskes. Fiskebestander som har kollapset, eller er svekket, må følges opp med forskning og tiltak for å sikre at de bygger seg opp igjen. Norge må være en pådriver internasjonalt for å hindre uregulerte fiskerier. Omsetning av produkter fra slike bør ikke være tillatt. Oppdrettsnæringen må ta sin del av ansvaret for å ta vare på internasjonale fiskestammer, og dessuten sørge for at virksomheten ikke truer bestander av vill laks og ørret. Det er nødvendig med en langt strengere regulering av miljøgifter. Sluttord: Fra uhemmet vekst til grønn utvikling Verden står overfor problemer og utfordringer som fordrer en grønn industriell revolusjon og en ny økonomisk verdensordning som ikke er vekstbasert. En massiv satsing på fornybar energi og på energieffektivisering utgjør viktige komponenter i den nye økonomien. Uten en dreining av holdninger og verdier klarer vi ikke å nå målet. Skal vi løse fattigdomsproblemene i vår levetid uten å tøye jordas økologi til bristepunktet, må noen få mer og andre mindre. Når livsviktige globale fellesgoder som ren luft, rent hav og vann er under økende press, må nasjonalstater samarbeide og dele på en ny måte. Norge har mulighet til å gå foran i å skape et rettferdig samfunn i økologisk balanse. Det haster, men framtiden er fortsatt i våre hender.