Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 26.02.2014 Tidspunkt: 18:00 Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Formannskapssalen, Halden rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Side 1
Saksliste Innhold Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkivsaksnr Side nr. PS 2014/10 Godkjenning av innkalling PS 2014/11 Godkjenning av saksliste PS 2014/12 Godkjenning av protokoll fra forrige møte PS 2014/13 Referatsaker PS 2014/14 Økonomirapport pr januar 2014 PS 2014/15 Konkurranseutsetting av tjenester i kommunalavdeling helse og omsorg 2013/6363 PS 2014/16 Reservasjonsordning for fastleger- Høringsuttalelse 2009/1119 PS 2014/17 Søknad om skjenkebevilling Den Gamle Kommandant, Fredriksten Festning 2013/7857 PS 2014/18 Skjenkebevilling Polly`s Tearoom, Storgata 20, 1776 Halden 2014/109 PS 2014/19 Salgsbevilling for alkohol gr.1, Rema 1000 Busterud 2008/4102 Gerd Berit Odberg utvalgsleder Side 2
PS 2014/10 Godkjenning av innkalling PS 2014/11 Godkjenning av saksliste PS 2014/12 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Side 3
PS 2014/13 Referatsaker Side 4
Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: 2014/1269-1 17.02.2014 Thomas Bjørnstad Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester 2014/14 26.02.2014 Formannskapet 2014/31 27.02.2014 Kommunestyret Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Økonomirapport pr. januar Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Kommunalsjefer, enhetsledere og økonomikonsulenter Sammendrag av saken: Økonomirapporten for januar viser en forventet balanse ved utgangen av året. Rådmannen fremhever at det selvsagt er stor usikkerhet i prognosene etter en måneds drift. Usikkerheten relateres både til inntektspotensial og til driftsmessige forhold. Rådmannen vil påpeke at til tross for prognostisert balanse er dette er det mye hardt arbeid som gjenstår, og det må fremdeles være økt trykk på gjennomføring av de tiltak og kontrollaktiviteter som er planlagt. Enkelte tiltak vil være nødvendig å gjennomføre, i tillegg til de vedtatte i budsjett 2014. I all vesentlighet er dette tiltak som relaterer seg til reduksjonen i rammetilskuddet ved stortingets budsjettbehandling, noen forsterkninger av tiltak innenfor undervisning og tiltak for å dekke økte utgifter til amortisert premieavvik, da dette ble vesentlig høyere i 2013 enn budsjettert. Etter hovedavtalen del B 1-4-1 og 3-1 skal tiltak som bører ansatte drøftes med tillitsvalgte før rådmannen endelig beslutter og eventuelt sender tiltak til politisk behandling. Det har ikke vært mulig å avholde slike drøftinger før fremleggelsen av rapporten, og rådmannen vil derfor ikke fremme konkrete tiltak nå. Rådmannens innstilling: Økonomirapporten tas til etterretning. Side 5
Saksutredning: Innledning / Generelt Kommunestyret vedtok 19.12.2013 i sak 2013/190 punkt 4 og 5 følgende: 4. Rådmannen skal påse at rammer og vedtak følges opp og rapporterer månedlig sektorenes økonomi samt framdrift på innsparinger og andre tiltak til formannskapet og kommunestyret. Hovedutvalgene behandler rapportene i henhold til pkt. 2 i dette vedtaket. 5. Rådmannen pålegges tertialvis økonomirapportering til formannskapet og kommunestyret i første møte etter tertialets utgang. Rapportene skal inneholde vurdering av oppnåelse for alle budsjettiltak. Hovedutvalgene behandler rapportene i henhold til pkt. 2 i dette Rådmannen fremlegger med dette første rapportering for 2014, med basis i drift pr. januar. Årsprognose pr. januar Den første tabellen under viser de enkelte budsjettområdenes status pr utgangen av januar. Den andre tabellen viser status fordelt på artshovedgruppene. Prognose pr Budsjett januar uten nye Tall i mkr tiltak Fellesinntekter -1 416,32-1 410,53 Sentral/ Felles 75,53 78,57 NAV 52,18 52,38 Undervisning og oppvekst 569,23 575,32 Helse og omsorg 619,09 626,9 Teknisk 58 58 Kultur 42,29 42,25 Totalt 0,00 22,89 01/14 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Fellesinntekter -121 911 964-1 416 320 000-1 410 527 925 Brutto lønn 111 299 929 1 214 912 131 1 243 228 759 Refusjoner -545 662-63 769 793-61 976 245 Netto lønn 110 754 267 1 151 142 338 1 181 252 514 Andre utgifter 55 853 774 675 309 734 686 286 227 Andre inntekter -16 356 657-410 132 072-434 118 169 Sum HK 28 339 420 0 22 892 646 Tabellene over viser et prognoseavvik på -22,89 mkr. Det arbeides imidlertid med flere tiltak, som nevnes under. Oppsummert beløper tiltakene seg til 22 mkr. Rådmannen mener at med en gjennomføring av disse tiltakene, med de effektene som forventes pr. i dag, vil dette medføre driftsbalanse i 2014. Rådmannen rapporterer derfor driftsbalanse i 2014 i økonomirapporten pr. januar. Aktuelle tiltak for å oppnå balanse i 2014: Tiltak i fht reduserte fellesinntekter i statsbudsjettet Side 6
Reduserte pensjonskostnader i kommunale barnehager Merinntekter i helse Rådmannen vil komme tilbake med en konkretisering av tiltakene etter at tiltakene er drøftet med tillitsvalgte og rådmannen har foretatt en endelig beslutning. Det tilstrebes at tiltakene skal kunne innarbeides i økonomirapporten pr. februar. Kommentarer til prognosen og prognoseendringer For utdypende kommentarer til respektive kommunalavdelingers prognoser, vises det til vedlagte rapporter fra kommunalavdelingene. Under kommenteres de største enkeltårsakene til avvikene innenfor de respektive kommunalavdelinger Fellesinntekter Fellesinntekter består av skatt og rammetilskudd og statlige kompensasjonsordninger ifht tidligere investeringsprogram innenfor helse og skole. Videre finansutgifter og inntekter, eiendomsskatt, avskrivninger og inndekning av tidligere års underskudd. Avviket på fellesinntekter pr. januar utgjør -5,79 mkr. Rammetilskuddet Prognoseavviket på rammetilskuddet utgjør en mindreinntekt på 4,5 mkr, og skyldes at rammetilskuddet ikke er redusert i samsvar med tilleggsproposisjon vedtatt i stortinget. Endringene i tilleggsproposisjonen virkning for Halden er slik: Tema Endring Økning pga. skatteendringer og deflator 1 861 000 Endringer barnehager -3 519 000 (Økt tilskudd Private, Makspris BH, mot 2 opptak reversert, redusert etterspørsel Som følge av økt kontantstøtte) Endringer grunnskole -1 007 000 (Reversert 1 time kulturskole, Reversert Frukt og grønt) Endringer barnevern 259 000 (Styrket tilskudd ettersyn fosterhjem) Utlemming rus-tilskudd -2 235 000 (Kommer som økt øremerket tilskudd) Dobbeltrom sykehjem 97 000 (Refusjon pga ufrivillighet) Sum endringer saldert budsjett -4 544 000 Rådmannen er av den mening at når staten foretar ovennevnte reduksjoner i rammetilskuddet, vil dette måtte følges opp med lokale tiltak innenfor de områder reduksjonen rettes mot. Ifht barnehager: Netto reduksjoner skyldes fire forhold som nevnt i tabellen. Økt tilskudd til private barnehager fra 96 % til 98 % av kostander til kommunal plass er hensyntatt i vedtatt budsjett. Likeså er kostnader knyttet til ett opptak satt som forutsetning og makspris i barnehager er vedtatt. Sentralt tiltak med å øke kontantstøtten ventes å medføre en redusert etterspørsel etter barnehageplasser, derav en redusert overføring til kommuner. Rådmannen vil følge opp dette med nødvendige tiltak. Side 7
Ifht grunnskole: Alle midler til frukt og grønt trekkes inn. Videre kuttes/økes egenbetaling ifht kulturtime. I sum estimeres dette til kr 1 000 000,-. Ifht øremerket tilskudd rus: Dette kommer som øremerket tilskudd. Dette endrer nettorammen på tjenesteområdet, men får ingen innvirkning for øvrig. Endringer i rammetilskuddet vil med dette bli møtt med nødvendige tiltak, og reduksjonen vil slikt sett ha sine motposter. Skatteinntekter Skatteinntektene prognostiseres med en svikt når skattenivået fra 2013 videreføres. Svikten prognostiseres gjennom bruk av prognoseverktøyet til KS for frie inntekter, og utgjør - 6 mkr. Imidlertid blir om lag 4 mkr av svikten kompensert gjennom inntektsutjevningen, slik at netto avvik blir 2 mkr. Svikten i skatteinntekter foreslås å dekkes inn gjennom økt eiendomsskatt og lavere rentekostnader. Økt eiendomsskatt muliggjøres som følge av skatt på tomter, nye bygg ferdig i 2013 og en retaksering av verker og bruk. For fullstendig rapport vises til vedlegg 1 «Fellesinntekter pr. januar» Utgiftsområdene NAV Årsprognosen utgjør 52,38 mkr og gir et prognoseavvik på -0,2 mkr. Dette skyldes i hovedsak økte utgifter til sosialhjelp, som også medfører økte inntekt gjennom dekning i trygd. NAV jobber aktivt med tiltak for å dekke inn avviket, bl.a. kan nevnes påbegynt samarbeid med IPAS vedrørende prosjekt Arbeid Først, et prosjekt hvor vi skal øke aktivitet for brukere med økonomisk sosialhjelp. Arbeidsoppgaver som ellers kommunene ikke får gjort. (Mer informasjon i neste rapportering). Videre trekkes det frem samarbeid med Kirkens Bymisjon vedr Jobbsentral, dette som en naturlig utvidelse av Pedalen. Det er videre etablert et markedsteam ved NAV Halden som har til hensikt å bli bedre kjent med markedet i Halden og til enhver tid være oppdatert på hvilken kompetanse som trengs. Rådmannen mener at disse tiltakene vil bidra slik at balanse oppnås. Sentral/felles Sentral/felles prognostiseres til et forbruk på 78,57 mkr i 2014. Dette er 3,04 mkr over budsjett, og skyldes utelukkende økt amortisert pensjonspremie. Etter å ha mottatt endelig GKRS beregning fra HKP 14.02.14, fremkommer en mye høyere premieinnbetaling for 2013, samt et høyere premieavvik. Premieavviket som var lagt til grunn for amortisering fra 2013 i budsjett 2014 var 21 mkr, mens bokført premieavvik ble 50 mkr. Dette medfører en økt amortisering på 3,3 mkr inkl. arbeidsgiveravgift. Hva gjelder premieinnbetaling for 2014 med tilhørende pensjonskostnad og premieavvik, har rådmannen vært i dialog med Halden Kommunale Pensjonskasse for å få en oppdatert beregning i fht kostander i 2014. Vi har sett ved flere anledninger at pensjonskostnader varierer, og henvendelsen er gjort til HKP for å kvalitetssikre og gjøre denne posten mer forutsigbar enn tidligere år. Side 8
Rådmannen har startet arbeidet med korrektive tiltak i forhold til avviket, men vil avvente å fremme dette frem til ny beregning fra HKP foreligger. Kultur Forbruket innenfor kultur i januar er lavere enn periodisert budsjett. Det har vært og er en nøktern bruk av midler, samt en høyere inntekt på billettsalg i Kulturasalen. Dette vil imidlertid «jevne seg ut» utover i året når konserter avholdes. Pr. januar prognostiseres balanse ved utgangen av 2014, et forbruk på 42,25 mkr. Undervisning og oppvekst Årsprognosen utgjør 575,32 mkr og gir et prognoseavvik på -6,1 mkr. Dette skyldes i hovedsak lavere refusjon knyttet til sykefravær, redusert budsjett til skyssutgifter og økte kostander til rus/psykiatri og institusjonsplasser i barnevern. For å møte prognostisert merforbruk vurderes flere konkrete tiltak, som fort kan iverksettes etter nødvendige drøftinger. Det kan også bli nødvendig med politisk behandling av enkelte tiltak bl.a. gjennom vedtektsendringer. I tillegg legges det opp til å gjøre bruk av ny beregningsmåte ifht utmåling av tilskudd til private barnehager, knyttet til pensjon. Den vanlige måten å beregne pensjon på har så langt vært å benytte et gjennomsnitt for alle kommunalt ansatte. Dette gir imidlertid et pensjonsnivå som i de fleste tilfeller er langt høyere enn snittet for ansatte i de private barnehagene. Prognosen er heftet med usikkerhet, men på nåværende tidspunkt mener rådmannen at de tiltak det arbeides med vil kunne bidra til driftsbalanse innenfor kommunalavdelingen. Dette fordrer budsjettdisiplin, stram og tett økonomioppfølging i alle ledd. Helse og omsorg Det har vært lagt ned mye ressurser i forbindelse med utarbeidelse av rapporten, og alle avdelingers prognoser har vært gjennomgått og kvalitetssikret. Dette som et ledd i arbeidet med å styrke oppmerksomheten på budsjett i hverdagen. Årsprognosen utgjør 626,9 mkr og gir et prognoseavvik på 7,8 mkr. Dette skyldes i hovedsak høyere bruttolønnsutgifter (-13 mkr), som delvis motregnes av høyere inntektsnivå (5,5 mkr). Av merforbruket på lønn skyldes 8 mkr nye svært ressurskrevende brukere. Dette er pasienter som høsten 2013/vinter 2014 er utskrevet fra spesialisthelsetjenesten til oppfølging i kommunen I fht variabel lønn prognostiseres det et merforbruk på totalt kr 2 mill. på 10208 (vikar avspasering), kr 1 mill. på 10200 (vikar fødselspermisjon), kr 2 mill. på 10100/10107 (fastlønn). Det er iverksatt en prosess med hensyn til inntektsoptimalisering i kommunalavdelingen. Denne har pågått med full styrke siden november 2013. Dette knytter seg til en meget grundig og systematisk gjennomgang av kommunens praksis og rutiner knyttet til beregning av grunnlag for refusjon for særlig ressurskrevende tjenester. Gjennomgangen gjennomføres ved ekstern bistand fra innleid ekspertise på området samt ved en prioritering og dreining av interne ressurser i organisasjonen. Det arbeides med gjennomføring av alle vedtatte budsjettiltak, jfr avdelingens rapport. Ifht plassreduksjon på 10 plasser ved Halden og Aremark Helsehus, har stort press fra spesialisthelsetjenesten medført at kommunalavdelingen kun klarer å effektuere en reduksjon med 6 senger. Dette gir et lavere uttak av kostnader enn forutsatt. Side 9
Rådmannen ser at dette arbeidet vil ha effekter på inntektssiden, og dette kombinert med fokus og trykk på oppfølging av aktiviteter og budsjett, vil dette bidra til balanse ifht budsjett. Teknisk Årsprognosen utgjør 58 mkr og er i balanse med budsjett. I januar har det bevist vært holdt tilbake midler/vært lagt opp til en lav aktivitet, for å sikre balanse i driften. Dette vil fortsette. Vedlikeholdsbudsjett både til eiendom og vei er minimale, og det må opparbeides reserverer innenfor område for å kunne håndtere prekære situasjoner som kan oppstå. Lønnsutvikling Av kommunens driftsbudsjett utgjør andel lønn inkl. sosiale utgifter 87,3 %. Kontroll over kommunens utgifter kan derfor bare oppnås gjennom en kontroll over bruk av lønnsmidler. Tabellen under viser oversikt over fast og variabel lønn innenfor respektive kommunalavdelinger. Artsgruppe 10 Artsgruppe 20-40 Artsgruppe 70 Lønn til fast ansatte, også tillegg som kveld, helg, natt, hellidag Variabel lønn som vikarutgifter, ekstrahjelp og overtid Fast lønn - vedlikehold Omr. Artsgr. Artsgrp.navn Akk.regn Periodebudsjett Budsjett Prognose S/F 10 Fastlønn 4 546 246 3 979 491 43 161 627 48 994 121 20-40 Variabel lønn 52 797 2 916 35 000 1 057 182 UO 10 Fastlønn 28 226 983 28 342 737 307 304 645 317 065 405 20-40 Variabel lønn 1 314 899 1 280 187 13 479 047 12 823 953 HO 10 Fastlønn 35 542 679 35 671 584 390 673 366 400 256 020 20-40 Variabel lønn 5 193 604 4 077 817 55 061 951 59 525 938 K 10 Fastlønn 1 065 231 1 165 835 12 631 275 12 530 671 20-40 Variabel lønn 31 007 44 506 632 000 618 501 TE 10 Fastlønn 4 588 427 4 822 362 52 303 342 53 921 318 20-40 Variabel lønn 131 040 108 548 1 302 616 1 303 027 70 Fastlønn vedlikehold 851 273 1 015 938 11 018 856 10 854 191 HK 10 Fastlønn 73 969 566 73 982 009 806 074 255 832 767 535 20-40 Variabel lønn 6 723 347 5 513 974 70 510 614 75 328 601 70 Fastlønn vedlikehold 851 273 1 015 938 11 018 856 10 854 191 Avvikene fra periodisert årsbudsjett er kommentert under sektorens rapporter. Usikre elementer i prognosen - Eiendomsskatt Halden kommune har fremdeles ikke kommet til enighet med Norske Skog Saugbrugs AS i fht utlignet eiendomsskatt. Side 10
Rådmannens fokus for balanse i 2014 Rådmannen vil opprettholde trykket på gjennomføring og oppfølging av vedtak, for å sikre gjennomføringen av disse. Videre vil rådmannen forsterke og forbedre internkontrollen knyttet til driften/virksomhetene. Rådmannen mener at det intensive arbeid på dette området innenfor helse har gitt resultater, og det er viktig å videreføre dette arbeidet til andre områder. Rådmannens fokus i 2014 vil være å oppnå budsjettbalanse, dette blir en svært krevende oppgave som bare kan oppnås gjennom reduksjoner, kontroll og budsjettdisiplin i alle deler av organisasjonen. Rådmannen vil styrke kontrollen av oppfølgingen av budsjettet gjennom å ansette en controller. Budsjettendringer Som en del av omorganiseringen omtalt i KS-sak 2014/7 er ansvaret for vedlikehold og oppfølging av kommunens tilfluktsrom flyttet fra kultur og idrett til teknisk. Dette medfører en endring i budsjettskjema 1B. Kr. 323 884,- flyttes fra kultur og idrett til teknisk. Likviditet Kommunes trekkrettighet på 350 mkr er stadig benyttet på nivå rundt ca. 300 mkr. Det er flere forhold som bidrar til at behovet vil øke frem mot desember 2014. Rådmannen fremlegger egen sak på økning av trekkrettigheten for kommunestyret 13. mars 2014. Oppsummering av prognose og avvik Innenfor kommunalavdelingene er flere tiltak iverksatt og reduksjonen i rammetilskuddet vil bli møtt med nødvendige tiltak, utledet av de signaler som ligger til grunn for reduksjonen. Rådmannen mener tiltakene vil bidra til balanse i 2014 og rapporterer derfor pr. januar driftsbalanse i 2014. Enkelte av tiltakene det jobbes med vil kreve drøftinger før iverksetting. Rådmannen vil ikke fremlegge de nye tiltakene før drøftinger er gjennomført, men tilstreber å kunne innarbeide disse i neste økonomirapport. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Roar Vevelstad Side 11
Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: G00 2013/6363-22 13.12.2013 Arild Børstad Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Råd for funksjonshemmede 2014/16 25.02.2014 Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester 2014/15 26.02.2014 Formannskapet 2014/30 27.02.2014 Halden eldreråd 2014/5 28.02.2014 Kommunestyret Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Konkurranseutsetting av tjenester i kommunalavdeling helse og omsorg Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Kenneth Andre` Johannessen, Gina Brekke, Anne-Beate Olaussen, KS v/kari Hesselberg, Inger Olsen, Jeroen dewit, Linda Sannes Bakstad, Halvar Bø. Sammendrag av saken: Denne saksutredningen har sin bakgrunn i vedtak i Kommunestyret den 29.08.2013 i PS 2013/104 Ikke lovpålagte tjenester helse og omsorg - nye kostnadsreduserende tiltak hvor det ble fattet følgende vedtak 3. Rådmannen gis i oppdrag å vurdere og komme med forslag til hvilke deler av Pleie og omsorgstjenesten som kan egne seg for konkurranseutsetting og fremlegge til ny politisk behandling egen sak om dette. Rådmannen har på denne bakgrunnen gjennomført en prosess med deltagelse fra tjenestene og tillitsvalgte. KS v/kari Hesselberg har bistått kommunen i arbeidet. Deler av sykehjem- og omsorgsboligenheten har de nødvendige forutsetninger i sin driftsform for å kunne konkurranseutsettes. Dette dreier seg i det vesentligste om at driften er avgrensbar og forutsigbar, det foreligger erfaringer fra andre kommuner samt at det foreligger et marked gjennom ulike tilbydere. Man vil ikke kunne trekke noen automatisk sammenheng mellom å konkurranseutsette og innhente økonomisk gevinst. Under gitte forutsetninger og rammevilkår vil en Side 12
konkurranseutsetting kunne legge til rette for en lavere kost pr plass i nevnte driftsenheter. En driftsform som innehar elementer av konkurranseutsetting vil innebære at organisasjonen må endres i tildels betydelig grad. Det vil påløpe kostnader knyttet til innføring og oppfølging av ordningen (transaksjonskostnader). Rådmannen anbefaler at den kostnadsmessige siden av forholdet ved konkurranseutsetting kartlegges nærmere før politisk nivå beslutter endelig i saken. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret gir sin tilslutning til rådmannens hovedkonklusjon. 2. Rådmannen gis i oppdrag å utrede nærmere hvilke transaksjonskostnader som må påregnes ved en konkurranseutsetting av deler av sykehjem/omsorgsboligenheten samt gi en nærmere beskrivelse av hvilke organisasjonsmessige tilpasninger som må foretas. 3. Utredningen vil komme til politisk behandling mai 2014 Saksutredning: Hva er konkurranseutsetting? Kommunen skal etter helse og omsorgstjenesteloven 3-1 sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester. Dette ansvaret, et såkalt «sørge for ansvar» påligger kommunen uavhengig av om disse tjenestene produseres i egen regi eller om eksterne private og/eller andre offentlige leverandører utfører tjenestene på oppdrag fra kommunen. En konkurranseutsetting innebærer at kommunen går inn i et nærmere definert marked med en beskrivelse av hva man ønsker utført og inviterer private og/eller offentlige aktører til å levere et tilbud/anbud på den beskrevne tjenesten. Kommunen kan ihht. Bestemmelsene om offentlig anskaffelser, under visse forutsetninger, gjøre en nærmere vurdering av om man kun ønsker tilbud fra ideelle organisasjoner eller om man ønsker å gå ut også til private, kommersielle aktører. Kommunen kan også velge hvorvidt kommunen selv skal delta i konkurransen eller om man ønsker kun tilbud fra andre aktører. Dette innebærer at kommunen må utarbeide et konkurransegrunnlag som beskriver tjenesten og omfanget av denne. Kommunen må ha en presis kunnskap om omfanget av denne tjenesteutøvelsen, hva denne innebærer i tidsforbruk, hva slags tjenester som utøves og hva kostnaden er på tjenesteutøvelsen. Et alternativ til en ordinær konkurranseutsetting er fritt brukervalg. Dette innebærer at kommunen går ut i markedet og inngår rammeavtaler med flere ulike leverandører av en tjeneste og at brukeren selv kan bestemme hvilken leverandør en selv ønsker å benytte. En ordning med fritt brukervalg krever de samme formelle prosesser i forkant, herunder utarbeidelse av anbudsdokumenter, konkurransegrunnlag med mer. Denne saken går ikke nærmere inn på denne ordningen. Hva er målsettingen med en konkurranseutsetting Målsettingen med en konkurranseutsetting er å søke å redusere kommunens kostnader, samtidig som man opprettholder en faglig forsvarlig og ønsket kvalitet på den tjenesten som ytes. Forutsetninger for en god konkurranseutsetting Side 13
En vellykket konkurranseutsetting forutsetter at kommunen har kompetanse innenfor området. Kompetanse til å utarbeide et konkurransegrunnlag, gjennomføre konkurransen og virksomhetsoverdragelsen og kompetanse til å følge opp kontrakten. Det vurderes at Halden Kommune gjennom sitt arbeide på området har nødvendig kompetanse, men liten erfaring. Det vurderes derfor som nødvendig fortsatt å søke veiledning hos KS og andre eksterne ressurser for å kunne utarbeide et korrekt anbudsdokument. Anbudet må være så presist i sin beskrivelse av nødvendig kompetanse, hvilke oppgaver som skal utføres og omfanget av disse slik at en aktør kan utføre sin kostnadsberegning, samtidig som at denne beskrivelse skal være så tydelig at den i etterkant kan benyttes i oppfølgingen av kontrakten. Dette vil kreve et videre arbeide med enhetsprising og vekting av plasser som igjen fordrer ressurser. En vil kunne svare opp til de krav som ligger i anbudsdokumentene både mht. til kvalitet og pris. KS anbefaler innenfor det som omhandler sykehjemsdriften- å vekte plassene for å få en bedre intern forståelse og enighet om hva en plass koster sammenlignet med andre. Noen plasser er mer ressurskrevende enn andre. Det anbefales at dette gjøres før man eventuelt går videre i jobben mot en konkurranseutsetting. KS anbefaler også nøyaktig å beregne antall plasser per år dersom faktisk antall plasser er lavere / høyere vil kostnad per plass endres I tillegg til kompetanse på utarbeidelse av et konkurransegrunnlag kreves kompetanse til å følge opp kontrakten. Anbudet er gitt med bakgrunn i en beskrevet gitt aktivitet som er tatt inn i kontraktbestemmelsene. Endringer i forhold til dette nivå vil gi grunnlag for krav om erstatning for endret driftsnivå. Slike henvendelser må saksbehandles. Det vurderes et behov for kompetanseheving i kommunen for å kunne sikre riktig oppfølging. Denne type virksomhet krever en organisering i form av en bestiller- utførermodell. Halden Kommune har ikke en slik organisasjonsmodell og øvrige tjenester er derav ikke organisert tilsvarende. Kommunen må rigge sin organisasjon mot en bestiller utførermodell for å drifte kontrakten. Bestiller/utførermodell generelt Bestiller/utførermodellen(BUM) er en forutsetning for konkurranseutsetting, men kan også innføres uten bruk av konkurranse. For å gjennomføre BUM etableres det et administrativt bestiller nivå, som tenkes klart skilt fra utførernivået. Det innebærer en etablering av resultatenheter på utførernivå. - Bestiller skal ha fokus på saksbehandlings-/forvaltningsoppgavene. - Utfører skal ha sitt fokus på å yte kvalitativt gode tjenester. Bestiller-utfører modellen representerer i prinsippet en overgang fra hierarkisk styring til kontrakts styring. I stedet for å styre gjennom myndighet skal styringen skje gjennom forhandlinger og kontrakter mellom bestiller og utfører. Skillet mellom bestiller og utfører er viktig for å unngå habilitetsproblemer, sikre likebehandling med eventuelle private utførere og reduserer muligheten for utfører til å forfølge sine egeninteresser. Vanligvis er bestiller er plassert på avdelingsnivå i kommunen og fatter vedtak om tjenestebehov, som så formidles til utfører. Klager fra brukerne skal rettes til bestiller. Det settes som forutsetning at bestiller av tjenestene definerer innholdet i og kvaliteten på de tjenestene som skal leveres. Utfører leverer tjenester i tråd med bestillingen. Inngåelse av en kontrakt med en virksomhetsoverdragelse innebærer altså at ressurser må avsettes til oppfølging av kontrakten. Dette innebærer rapporteringer på utført arbeide, oppfølgingsmøter og stikkprøver av driften. Dette innebærer at kommunen også må ha satt kvalitetskrav til driften. Dette krever oppfølging. Brukerundersøkelser vil måtte gjennomføres for Side 14
å sikre etterlevelse av kontrakten fra leverandøren. Andre tiltak vil måtte være kvalitetsrevisjoner, bemanningsregistreringer, møter osv. for å følge opp kontrakten. Hva har andre kommuner gjort på dette område : Tradisjonelt har sykehjem blitt konkurranseutsatt. Det er ca. 20-30 kommuner som har avtaler med private firmaer om drift av sykehjem. Dette er kommuner som Oslo, Bærum, Asker, Oppegård, Stavanger. Lokalt har Moss gjennom flere år konkurranseutsatt sykehjemsdrift. Det er få eksempler i Norge på konkurranseutsetting av omsorgsboliger. Lokalt har Moss kommune valgt å konkurranseutsette driften av Skoggata bo og servicesenter, en heldøgns bemannet omsorgsbolig med 50 plasser. Dette komplekset åpnet for drift i januar/februar 2013 med Norlandia som leverandør. Det foreligger ingen erfaring med konkurranseutsetting av boliger til funksjonshemmede. Det finnes eksempler på at kommuner har konkurranseutsatt deler av sine pleie og omsorgstjenester. Utover dette er det mange kommuner som kjøper tjenester mht: - BPA - Avlastning - Rus - Psykisk helse - Rehabilitering - Sykehjem utenbygds Halden Kommune har i flere år fra flere leverandører kjøpt avlastningstjenester. Hvilke tjenester egner seg for konkurranseutsetting i Halden? Kommunalavdelingen har innledningsvis vurdert at alle deler av tjenesten fra et økonomisk perspektiv kan konkurranseutsettes. Dvs. at alle deler av tjenesten kan kostnads beskrives som grunnlag for å gjøre et valg om konkurranseutsetting. Det er langt på vei beregnet enhetspriser for de ulike typer tjenester. Sykehjem Samtlige avdelinger kan tallfestes i økonomisk sammenheng og aktiviteten kan beskrives. Det foregår integrert drift mellom avdelinger dette kan vanskeligere måles men kan allikevel tas hensyn til ut fra en ren økonomisk tilnærming og er ikke til hinder for en konkurranseutsetting. Integrert drift taler imidlertid for en tilnærming hvor man må vurdere en konkurranseutsetting av ikke kun en avdeling men et helt sykehjem f.eks. Iddebo Sykehjem, Helsehuset for Halden og Aremark, Solheim Senter og Karrestad sykehjem. Ved en konkurranseutsetting er det viktig at virksomheten har en enhetlig stabil driftsform. Dette legger grunnlaget for et presist anbudsdokument, en enklere oppfølging av konkurranseutsettingen og reduserer transaksjonskostnadene. Helsehuset for Halden og Aremark har en meget sammensatt og komplisert driftsform. Helsehuset har spesialisert drift innen akutt medisin, palliasjon og rehabilitering. Dette medfører at driften varierer mht. kompleksitet og omfang og det er stor omløpshastighet på pasientene. De spesialiserte plassene er korttidsplasser og sterkt integrert i kommunens øvrige tjenestetilbud. Disponering av disse plassene er med på styre logistikken og påvirker andre deler av pleie og omsorg. Det gjelder brukere i hjemmebaserte tjenester og pasienter som trenger korttidsopphold etter utskrivelse fra sykehuset. Intermediærplassene har egen finansiering via statlige midler og krever egen oppfølging. Disse forhold medfører at Helsehuset i liten grad egner seg for konkurranseutsetting. Side 15
Iddebo Sykehjem har nå i prinsippet 2 langtidsavdelinger med 2 4 korttidssenger. Hele sykehjemmet har dermed en forutsigbar, stabil og avgrenset drift. Forutsetningene for å kunne konkurranseutsettes vurderes å være tilstede. Karrestad Sykehjem har en avgrenset og forutsigbar drift for demente. Utfordringen er størrelsen på tiltaket. Sykehjemmet har kun 15 senger. Det vurderes derfor at en konkurranseutsetting bør omfatte både sykehjemmet og eldresenteret som totalt har 40 senger. Med et slikt utgangspunkt vil mulighetene for en effektiv sambruk av ressurser og en rasjonell driftsform være tilstede og volumet tilstrekkelig til å kunne være interessant for eventuelle tilbydere. Utfordringen her at 2 driftsformer slås sammen. Eldresenteret har en aktivitet knyttet opp til brukernes vedtak, sykehjemmet en tradisjonell sykehjemsdrift. KS vurderer at en sammenslåing av 2 driftsformer til en avtale kan være komplisert. Driften ved Solheim Senter vurderes også å inneholde de forutsetninger som kreves for å konkurranseutsettes. Her er det integrert drift mellom avdelingene slik at hele senteret evt må konkurranseutsettes, ikke deler. For å få et rett bilde av kost / plass må kommunen analysere regnskapsbildet og selv definere egen kostnad. Det anbefales fra KS at man bruker SSB sin indikator for dette korrigerte brutto driftsutgifter. Indikatoren viser driftsutgifter i kr., inkludert avskrivninger ved egen tjenesteproduksjon korrigert for viderefordeling av utgifter/internkjøp pr plass registrert ved utgangen av året i institusjoner med kommunal drift, ekls. evt. kommunale foretak og IKS. Indikatoren viser dermed enhetskostnadene eller produktiviteten ved tjenesten. Dette gir et godt sammenligningsgrunnlag mot andre kommuner. Delkonklusjon: Sykehjemsdrift innehar de forutsetninger og premisser som vurderes som sentrale for å kunne konkurranseutsette. Det vurderes at de sykehjem som har en stabil drift gjennom lav turn over og liten variasjon i pasientgrunnlaget egner seg best med bakgrunn i at dette gir et enklere grunnlag for kostnadsbeskrivelse og reduserer transaksjonskostnadene. Flere kommuner har konkurranseutsatt hele eller deler av sin sykehjemsdrift. Oslo Kommune er den kommunen som har arbeidet lengst med dette. Erfaringene viser at det ikke er noen kvalitetsforskjell mellom offentlig og privat drift. Beboere meddeler også tilfredshet med en privat drift. Det vurderes å være et fungerende marked på dette området. Det er 3 6 aktører på markedet med lang erfaring med sykehjemsdrift. Samlokaliserte boliger Tjenesten til denne gruppen brukere er i Halden preget av små boliger med 4 til 11 beboere. De fleste boligene har 4 beboere. Alle beboere har et presist vedtak som grunnlag for bemanningen og dermed kostnaden i boligen. Brukerne bor på 17 forskjellige avdelinger, lokasjoner. Tjenestene som utøves er komplekse. Det er store variasjoner i vedtakenes størrelse og derved kostnadene pr. bruker. Med bakgrunn i avdelingenes størrelse er det relativt sett små budsjetter pr. avdeling. Det vurderes at for å forme et volum på en konkurranseutsetting må flere boliger slås sammen til et totalanbud. Ifølge KS er det ingen kommuner i Norge som har konkurranseutsatt denne tjenesten. KS vurderer også at det i liten grad er et marked for konkurranseutsetting av denne type tjeneste. Manglende marked gir ikke en reell konkurransesituasjon og dermed heller ikke de mekanismer Side 16
som må være tilstede i en konkurranseutsetting. Manglende marked, og det faktum at det ikke foreligger erfaringer fra andre kommuner om konkurranseutsetting av en slik type drift, reduserer muligheten for at en økonomisk gevinst kan hentes ut, og øker risikoen for at man ikke i tilstrekkelig grad kan garantere det den faglige standarden på tjenestene som kommunen vil kreve. Delkonklusjon Konkurranseutsetting av denne tjenesten anbefales ikke med bakgrunn i et ikke eksisterende marked innen denne tjenesten. Rådmannen vurderer med bakgrunn i egen prosess og nevnte risiko at området ikke egner seg for konkurranseutsetting. Hjemmesykepleien Hjemmesykepleien har en driftsform hvor oppdragenes omfang og antall varierer mye over tid. Det er ingen naturlige grenser for omfanget av antallet tjenesteoppdrag. Omfanget reguleres kun av lovverket om plikten til å gi nødvendig helsehjelp og gjennom de vedtatte standarder for tjenestene. Oppfyller søker disse kravene må tiltak iverksettes. Det er ingen mekanismer utover vedtatte standarder som regulerer tjenestens omfang. Jfr. for eksempel sykehjemsdriften som har en naturlig begrensning i antallet plasser. Det er befolkningens behov som her bestemmer volumet på tjenesten. Tjenesten er også preget av høy turn over, dvs. brukere mottar tjenester for kortere perioder. Dette øker de administrative kostnadene. Hjemmesykepleien består av 4 soner. Det er utstrakt samhandling mellom sonene. Dette gir utfordringer mht. til å beregne kostnadene pr. sone. Det er imidlertid mulig å utarbeide et anbud hvor leverandør får betalt pr.time etter fattede brukervedtak. Utfordringen er at denne tjenesten er kompleks i sin tjenesteutøvelse og varierer mye i volum. Vedtakene er komplekse, det er en økende grad av vedtak med en begrensning i varighet, dette gir stor turn- over og derigjennom økte administrative kostnader som vanskeliggjør både å definere et grunnlag men også følge opp et inngått anbud. Det er få kommuner som har konkurranseutsatt denne tjenesten. Primært har løsningen vært at kommunen gjennom en konkurranseutsetting av tjenesten har gitt brukerne mulighet for å velge leverandør av tjenesten. Gjennom å gi de et brukervalg. Erfaringer fra Oslo, Moss og Danmark er at brukerne i begrenset grad velger slik løsning, dvs. at de i liten grad velger en privat leverandør. Det er beregnet at tjenesten i Halden har en ATA(Ansikt Til Ansiktstid med brukeren) tid på ca. 50 %. I følge KS ligger ATA tiden i kommunene på 40 60 %. Denne tiden er knyttet opp mot hvordan tjenesten er organisert, geografi, tekniske driftsløsninger og organisering av hverdagen. Halden har utført et arbeide på dette område men ytterligere arbeide bør utføres. Delkonklusjon Med bakgrunn i kompleksiteten i hjemmesykepleiens driftsform vurderes det ikke som hensiktsmessig å konkurranseutsette denne tjenesten. Det er liten erfaring med å konkurranseutsette denne type drift, hvilket innebærer liten erfaring med hva som kan forventes av effekter ved en utsetting. Det er vanskelig å sette et kostnadsnivå på tjenesten pga. variasjoner i arbeidsmengde og pga. stor turnover i tjenesten. Det vurderes at transaksjonskostnadene her kan bli meget store, dvs. kostnader knyttet opp til oppfølgingen av inngått avtale. Dette med utgangspunkt i at det er vanskelig å sette et aktivitetsmål i anbudet. Resultatet blir en fortløpende dialog med leverandør i forhold til aktuelt tjenestenivå sett opp mot inngitt tilbud. I hjemmebaserte tjenester inngår hjemmehjelp. Det er mange kommuner som har konkurranseutsatt denne tjenesten gjennom brukervalg og mange bruker private leverandører. Det vurderes derimot at det er liten innsparing Side 17
å hente ved en konkurranseutsetting av denne tjenesten pga. dagens nivå på tjenesten og fordi den inngår som en integrert del av hjemmesykepleien. I en videre prosess må imidlertid det foretas en ytterligere vurdering av hvorvidt tjenesten rundt Personlig assistanse, herunder praktisk bistand (tradisjonelt kalt hjemmehjelp) kan egne seg. Omsorgsboliger Omsorgsboligene er på linje med sykehjemmene regulert i omfang ved at antallet leiligheter dimensjonerer omfanget. Bistandsbehovet til den enkelte beboer vil være bestemmende for kostnadsnivået. Bistandsbehovet er definert gjennom enkeltvedtak og kan således kostnadsfastsettes. Bergheim Demensboliger 1 6 er små boliger med 7-8 beboere.2 og 2 boliger er knyttet sammen fysisk og det er driftsmessig samhandling mellom disse avdelingene. Bergheim Trygdebolig er en selvstendig avdeling men har også et samarbeide med demensboligene. Avdelingene kan defineres økonomisk. Relativt stabil brukermasse. Ved en konkurranseutsetting vil det være naturlig å konkurranseutsette hele området. Søsterveien og Hagegata/Vaterland er 2 større omsorgsboligkomplekser. Ut fra tilsvarende argumentasjon som under sykehjem når det gjelder størrelse på tiltakene er dette også tiltak som kan inneholde nødvendige premisser i sin drift for å konkurranseutsettes. Ved Vaterland/Hagegata er det imidlertid svært differensierte brukergrupper med varierte vedtak om tjenester som gir uforutsigbarhet i forhold til en konkurranseutsetting. Søsterveien er noe mer hensiktsmessig utfra likhet og stabilitet i brukermasse. Brukergruppen er eldre brukere med relativt store pleie og omsorgsbehov. Delkonklusjon En omsorgsboligplass kan på samme måte som en sykehjemsplass kostnadsfastsettes. Samme fremgangsmåte benyttes. Grunnlaget for en konkurranseutsetting er tilstede. I tillegg preges som nevnt driften av et avgrenset volum, dvs. den er begrenset i forhold til antall plasser. Bistandsbehovet totalt vurderes som rimelig stabilt over tid hvilket forenkler beskrivelsen av tjenestens omfang. Det er også en lav turnover, dvs. en stor stabilitet i brukermassen. Dette gir lavere transaksjonskostnader. Utfordringen er at det er mindre erfaring fra andre kommuner med denne type konkurranseutsetting. Bærum Kommune har tidligere hatt en slik tjeneste ute på anbud. Driften er nå tatt tilbake til kommunen. Det er de samme leverandører som leverer sykehjemstjenester som operer i dette markedet. Virksomhetsoverdragelse Med en konkurranseutsetting følger at tjenesteutøvelsen overføres til en ekstern leverandør. Det skjer en virksomhetsoverdragelse. Denne reguleres av bestemmelser i Arbeidsmiljøloven (AML). Regelverket er slik: Arbeidstakernes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse reguleres av arbeidsmiljølovens (aml) kapittel 16. Dersom det foreligger en virksomhetsoverdragelse innebærer dette at alle arbeidstakerne blir overført med samme lønns- og arbeidsvilkår, jf. aml 16-2 (1). Når det gjelder tariffavtaler er dette regulert i 16-2 (2) og (3). Se nærmere nedenfor under «virkningene av virksomhetsoverdragelse.» Når foreligger en virksomhetsoverdragelse? AML. 16-1 stiller opp tre vilkår for at kapitlet om virksomhetsoverdragelse skal komme til anvendelse: 1. Det må være en virksomhet eller en del av virksomhet: Side 18
a. Det som overdras må være en selvstendig økonomisk enhet b. Den overførte enhet må bevare sin identitet c. Den utførte aktivitet må videreføres av erververen. 2. Virksomheten må overføres som følge av overdragelse, 3. Overføring må skje fra kommunen til en ny arbeidsgiver, jf. aml. 1-8 (2). Som et relevant eksempel for helse- og omsorgstjenester kan nevnes at det som kjennetegner virksomheten er tjenestene som utføres av de ansatte i helse og omsorg. En vesentlig del av totale kostnader/lønn går nettopp til de ansatte. Det er arbeidsstyrken som overdras, og dette taler for at den overførte arbeidskraften beholder sin identitet. En tjenesteytende virksomhet vil være preget av selve ytelsen, og dermed også av de personer som utøver virksomheten (Jf. EF-domstolen i «Suzen-saken»). Virkningen av virksomhetsoverdragelse I hht. AML 16 3(3) har arbeidstaker som har vært ansatt i virksomheten i til sammen 12 mndr.de siste 2 år før overdragelsestidspunktet og som gjør gjeldende reservasjonsrett etter denne paragraf fortrinnsrett til ny ansettelse hos tidligere arbeidsgiver i ett år fra overdragelsestidspunktet med mindre det gjelder en stilling arbeidstaker ikke er kvalifisert for. Konklusjon Rådmannen vurderer at markedet for å konkurranseutsette sykehjem er godt. Det er leverandører i markedet. Det vurderes at det kan ligge et økonomisk potensiale her, hensyntatt også transaksjonskostnadene. Disse kostnadene kan imidlertid være betydelige. Anbudsprosessene er erfaringsmessig meget arbeidskrevende. Det bemerkes at Halden Kommune har ingen erfaring med denne type konkurranseutsetting. I tillegg til kompetanse og kapasitet hos innkjøpsavdelingen, vil en med stor grad av sannsynlighet være avhengig av juridisk bistand i selve prosessen. Dette er en ressurs som er begrenset i Halden kommune. Det finnes mange erfaringer med konkurranseutsetting av sykehjem fra andre kommuner som Halden kan lære av. Dette vil redusere risikoen både med tanke på økonomi og kvalitet. Skal en tjeneste konkurranseutsettes vil det derfor være naturlig å velge denne tjenesten. Mht. de øvrige tjenesteområder vurderes at området omsorgsboliger innehar samme elementer i sin drift som sykehjem og dermed også kan vurderes nærmere for en konkurranseutsetting. Den økonomiske effekten som måtte ligge i en virksomhetsoverdragelse er imidlertid ikke kjent og bør utredes nærmere. Det vurderes at området samlokaliserte boliger med utgangspunkt i driftsform, variasjon i volum og et ikke eksisterende marked ikke egner seg for konkurranseutsetting. Hjemmesykepleien har en så vanskelig avgrensbar drift at transaksjonskostnadene vil kunne bli så betydelige at konkurranseutsetting ikke bør vurderes nærmere for denne tjenesten på nåværende tidspunkt. Rådmannen har i denne saken gjort en vurdering av de ulike tjenesteområdenes egnethet i forhold til en konkurranseutsetting. Rådmannen vurderer at det er et økonomisk potensiale spesielt innenfor området sykehjemsdrift. Det er noe større usikkerhet knyttet til drift av omsorgsboligdrift da det ikke er erfaringstall å støtte seg på. Rådmannens usikkerhet i saken knytter seg til transaksjonskostnadene. Halden Kommune har ingen erfaring med arbeidet med et anbud og oppfølging av et anbud i denne størrelse. Samtidig vurderer rådmannen at organisasjonen må rigges, tilpasses en situasjon med en virksomhetsoverdragelse. Nødvendig kompetanse må også være på plass. Side 19
Rådmannen har i denne saken kun diskutert tematikken ut fra ulike fakta og erfaringsbakgrunn fra andre kommuner. Rådmannen har således ikke diskutert eller behandlet saken med utgangspunkt i et ideologisk standpunkt. Dette overlates til politisk nivå. Rådmannens oppgave i denne saken har kun vært å vurdere de ulike tjenestenes egnethet for konkurranseutsetting og da med fokus på mulig økonomisk effekt i form av lavere driftskostnader samt sikkerhet for fortsatt faglig forsvarlig drift. Det vurderes fra rådmannens side, hensyntatt den økonomiske situasjon kommunen står oppe i, og gitt de økonomiske effekter en konkurranseutsetting kan gi, at saken bør utredes nærmere mht. til å rigge en bestiller-utfører funksjon og en konkurranseutsetting av deler av sykehjemsenheten og omsorgsboligenheten. Gjennom dette vil en kunne bli mer presis på transaksjonskostnadene og den økonomiske effekten av en konkurranseutsetting. Heri også en vurdering av hvordan en konkurranseutsetting av en slik type tjenesten vil kunne påvirke øvrig drift. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Gudrun Haabeth Grindaker Kenneth André Johannessen Side 20
Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: G21 2009/1119-16 17.02.2014 Halvard Bø Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester 2014/16 26.02.2014 Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Reservasjonsordning for fastleger - Høringsuttalelse Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Helse- og omsorgsdepartementet har sendt på høring forslag til endringer i lov og regelverk som åpner for at kommunene kan inngå avtale med fastleger om reservasjon mot henvisning og behandling ved alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til liv og død. Frist for høringsinstansene til å uttale seg er satt til 30.april 2014. Rådmannens innstilling: Halden kommune viser til de vurderinger som ligger i vedlagte saksutredning og vil overfor departementet særlig påpeke at spørsmålet om leger skal gis rett eller mulighet til å kunne reservere seg mot å henvise til abort, er av prinsipiell karakter og bør avgjøres av sentrale myndigheter og ikke av den enkelte kommune. For øvrig vil innføring av reservasjonsrett eller mulighet for lokale avtaler som reservasjon mot å henvise til abort, ha liten praktisk betydning for Haldens befolkning. Saksutredning: Bakgrunn Fra abortloven ble vedtatt og fram til 2011 ble det praktisert en uformell reservasjonsrett for primærleger ved at de som reserverte seg for å henvise pasienter til abort, sørget for at pasientene fikk hjelp til dette hos annen lege. For å kartlegge omfanget av denne praksisen gjennomførte Helsedirektoratet i 2011 en spørreundersøkelse i kommunene. Kartleggingen viste at det var et begrenset antall slike reservasjoner. Det var ingen fastleger i Halden som hadde reservert seg mot å henvise til svangerskapsavbrudd. Det var heller ikke mottatt noen klager fra pasienter knyttet til denne problemstillingen. På landsbasis ble det rapportert om kun 16 tilfeller av samvittighetsbaserte reservasjoner mot å henvise til svangerskapsavbrudd og assistert befruktning. Ingen kommuner meldte om at pasienter hadde problemer med å få den helsehjelpen de trengte. Undersøkelsen var ikke komplett, men ga likevel et visst inntrykk av problemstillingens omfang. Side 21
Etter en nærmere gjennomgang av det juridiske grunnlaget for reservasjon, fant departementet at fastlegeforskriften fra 2001 ikke åpnet for at fastleger med listeansvar kunne få adgang til å reservere seg mot å henvise til abort og assistert befruktning eller til å forskrive eller sette inn prevensjon. Departementet informerte om dette standpunktet i rundskriv I-4/2011. I den nye fastlegeforskriften som trådte i kraft 1.januar 2013 er ansvaret for å henvise pasienter ytterligere presisert. I det foreliggende høringsnotatet har departementet gjort en ny vurdering av spørsmålet om fastleger bør kunne reservere seg av samvittighetsgrunner. Spørsmålet handler på den ene siden om vern om samvittighetsfriheten, og på den andre siden ivaretakelsen av pasientenes rettigheter og da særlig kvinners rett til abort. Høringsnotatets hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i høringsnotatet en tilføyelse i helse- og omsorgstjenestelovens 3-2. Tilføyelsen skal gi hjemmel til forskrifter om mulighet for fastleger til å reservere seg mot henvisning og behandling ved alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til liv og død. Med alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til liv og død menes først og fremst abort. Hjemmelen vil imidlertid også omfatte forskrifter om reservasjon mot aktiv dødshjelp dersom dette skulle bli tillatt. Hjemmelen skal ikke omfatte forskrivning eller innsetting av prevensjon eller henvisning til assistert befruktning. Videre foreslår departementet en endring i pasient- og brukerrettighetslovens 2-1. Endringen skal gi grunnlag for forskrifter om utvidet rett til å skifte fastlege for pasienter som står på liste hos en fastlege som har reservert seg mot henvisning til abort. I høringsnotatet foreslår departementet også endringer i fastlegeforskriften og i forskrift om pasientog brukerrettigheter i fastlegeordningen. Kommuner skal få adgang til å inngå avtaler med fastleger om at disse kan reservere seg av samvittighetsgrunner mot å henvise kvinner til abort. Fastleger som reserverer seg må sørge for at kvinner på hans eller hennes liste som vurderer eller ønsker henvisning til abort, får tilbud om konsultasjon hos en annen fastlege i nærheten senest innen neste virkedag. Før kommunen kan inngå avtale om reservasjon, må fastlegen dokumentere at han eller hun har inngått en skriftlig avtale med en kollega som forplikter seg til å ta imot og henvise de aktuelle kvinnene. Fastlegen som har reservert seg skal også informere kvinner på sin liste som vurderer eller ønsker henvisning til abort om at de kan henvende seg direkte til sykehuset uten henvisning fra fastlege. Personer som står på listen til en fastlege som reserverer seg, skal få rett til å skifte til en fastlege som ikke har reservert seg. Dette skiftet skal ikke regnes som et skifte etter reglene om inntil to skifter per kalenderår. Før kommunen kan inngå en avtale om reservasjon, må den forsikre seg om at det er andre fastleger i nærheten med åpne lister slik at de som ønsker det, kan skifte til en fastlege som ikke har reservert seg. Fastlegen skal informere alle sine eksisterende listeinnbyggere om reservasjonsavtalen straks avtalen er inngått. Kommunen skal sørge for at alle innbyggerne får informasjon om hvilke leger som til enhver tid har reservert seg, slik at innbyggerne er kjent med det når de skal velge fastlege. Dette kan for eksempel fremgå av nettsiden for skifte av fastleger Min Fastlege. Departementets vurdering Slik ordningen for reservasjonsmulighet for fastleger er foreslått utformet i høringsnotatet, mener departementet at pasientene er ivaretatt på en slik måte at ulempene er begrenset. Dette gjelder særlig fordi fastleger etter forslaget ikke får en rett til reservasjon, men kun en mulighet. Det vil være opp til den enkelte kommunen å avgjøre om de ønsker å inngå avtaler om reservasjon, samtidig som kommunen bare kan inngå avtale om reservasjon dersom det er tilstrekkelig tilgang til andre fastleger i nærheten som kan gjennomføre de aktuelle konsultasjonene. Videre vil det være begrenset hvilke oppgaver fastlegene kan reservere seg mot. Side 22