Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009



Like dokumenter
Vil CCS erobre verden? Rolf Golombek CREE brukerseminar 1 desember 2011

LIBEMOD Presentasjon av modellen og eksempler på anvendelser. Rolf Golombek KLD

Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren?

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Mot et grønnere europeisk energimarked: Hovedeffekter i energimarkedene av Paris-avtalen CICEP CREE modellseminar 28 april 2016 Rolf Golombek

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene

Regulering av kapasitetsmarkeder Rolf Golombek Energimarkedet i EØS området 6. mai 2015

Virkninger på kraftsektoren av klimaendringer Rolf Golombek CREE modellforum Oslo,

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon

Effektive økonomiske virkemidler for bedre miljø og bærekraftig utvikling. Michael Hoel, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo

Klimapolitiske virkemidler sett i sammenheng

Energi og klima politikkens store utfordring

LOs prioriteringer på energi og klima

Evaluering av Energiloven. Vilkår for ny kraftproduksjon. Erik Fleischer Energiveteranene 12.nov.2007

Energy policy and environmental paradoxes

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Vannkraft i et klimaperspektiv

EUs grønne pakke. Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020

Statkraft Agder Energi Vind DA

Notater 2008/1. Finn Roar Aune og Knut Einar Rosendahl. Notater. Kraftpris og CO 2. -utslipp fram mot Gruppe for petroleum og miljøøkonomi

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

SET konferansen 2011

Økonomiske studier av lønnsomhet for CCS: En gjennomgang av CREE-arbeider

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Vindkraft i Norge. Dyr og meningsløs energiproduksjon. Professor Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG

Klimakur Klimapolitisk fagseminar 19.mars Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det?

Tildeling av klimakvoter i Europa 1

Mer eller mindre marked? Markedet som virkemiddel - Får vi tilstrekkelig enøk og ønsket energiomlegging? En analyse av mål og virkemidler

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Satsing på fornybar kraft =satsing på kullkraft*

Analyser av elsertifikatmarkdet

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klarer vannkraftaktørene å bygge ut innen 2020? Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft

Kraftforedlende industri: En fremtid i Norge? Direktør Arvid Moss

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Oversikt over energibransjen

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge,

Hvordan kan internasjonal klimapolitikk påvirke teknologisk endring? Michael Hoel

Energiproduksjon - Status og utfordringer

Agdenda. Kort om Norwea. Vindkraft. Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater. Norge og vindkraft

Hva medfører innføringen av elsertifikater? Gudmund Bartnes Ressursseksjonen

EMA/BTE onsdag, 4. september 2013

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!

Energisparing og meir fornybar kraft: løysing på klimaproblemet? Annegrete Bruvoll Forskingsleiar, Energi- og miljøøkonomi,forskingsavdelinga SSB

Støtte til fornybar energi er viktig

Kraftmarkedet tilbake til normaltilstand

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk?

Er framtiden fornybar? Status og framtidsutsikter for norsk nordisk kraftproduksjon

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Ellen Hambro, SFT 13. Januar Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk

Innspill til arbeidet med kontrollstasjon for elsertifikatordningen

Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Hva har vi lært av året 2006? av Torstein Bye Forskningssjef Statistisk sentralbyrå

Hvor viktig er EUs energi- og klimapolitikk for norske energiselskaper? NHO, 27.november Administrerende direktør Oluf Ulseth

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Høringsnotat. Avtale mellom Kongeriket Norges regjering og Kongeriket Sveriges regjering om endring av avtale om et felles marked for elsertifikater

Energimeldingen og Enova. Tekna

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Billig er bra i miljøpolitikken!

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge?

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Klimamål og distribusjonstariffer

Hydro som kraftprodusent

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet

Norges energidager punkter for mer småskala vannkraft

Side side 30 1 Frokostseminar: sertifikatmarked

FORNYBAR ENERGI OG GRØNNE SERTIFIKATER

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato:

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi

Rapport 5/2000. Deregulering av det vesteuropeiske. - korttidseffekter. Rolf Golombek Sverre A. C. Kittelsen Ove Wolfgang

Vurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp

Seminar 7 - Løsningsforslag

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Hva vet vi egentlig om vindkraftens klimavirkninger?

Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system. Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen

Energieffektivisering i Europa

Politikerne, industrien, forvaltningen eller EU? Elin Lerum Boasson, forsker og PhD-student

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

Vindkraft som innsatsfaktor i norsk næringsliv NVEs vindkraftseminar, Drammen 3.juni 2019 Eystein Gjelsvik, Samfunnspolitisk avd.

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Klima, melding. og kvoter

Klimakur Statssekretær Heidi Sørensen, Miljøverndepartementet. Framtidens byer Foto: Marianne Gjørv

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Transkript:

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no

Standard økonomisk teori: JA! Hvorfor er kvoter bra? Er kvoter alltid bra? Hva med skatter? Hva med grønne sertifikater? Numerisk illustrasjon: kvoter og CCS

Økonomisk teori - resultater Realisering av et mål krever et virkemiddel Velg et virkemiddel som kan realisere målet Søk måloppnåelse billigst mulig fordi ressurser har alternativ anvendelse kostnadseffektivitet Kostnadseffektivitet krever at virkemiddelet er direkte relatert til målet, ikke indirekte. Fins markedsbaserte virkemidler som gir kostnadseffektivitet fordi en utnytter incentivene til markedsaktørene. Gode løsninger i en markedsøkonomi krever at aktørene står overfor samme pris på samme gode

Er kvoter er godt virkemiddel når målet er lavere utslipp av CO2? Måloppnåelse? Ja, antall utdelte kvoter fastlegger utslippene, og dermed reduksjonen Effektivitet? Ja, kostnaden ved å slippe ut CO2 (bruke atmosfæren) er den samme for alle fordi alle står overfor samme pris på kvoter Effektivitet innebærer at på marginen er kostnaden ved en ytterligere liten reduksjon i utslipp den samme for alle. Felles kvotepris sikrer dette gjennom handel med, eller auksjonering av, kvoter

Er kvoter alltid et effektivt virkemiddel? NEI store aktører Hvis noen (store) aktører i kvotemarkedet påvirker markedsprisen, oppnås ikke effektivtet monopol er ikke samfunnsøkonomisk optimalt Da vil marginal utslippskostnad variere mellom aktørene

Er kvoter alltid et effektivt virkemiddel? Grandfathering Hvis dine beslutninger i dag påvirker antall tildelte kvoter i fremtiden, kan du påvirke den reelle kvoteprisen du i fremiden vil stå overfor Jo mer du slipper ut/produserer i dag, jo flere kvoter får du tildelt i fremtiden Når reell kvotepris varierer mellom aktørene, får en ikke kostnadseffektivitet Pure grandfathering er OK! Ubetinget tildeling av kvoter - kontantoverføring

Er kvoter alltid et effektivt virkemiddel? Teknologiutvikling Anta at utvikling av klimavennlig teknologi gir kunnskapseksternaliteter; vi lærer av hverandre Privat aktør har ikke incentiv til å ta hensyn til læringseffekten; for lite investeres i utvikling av klimavennlig teknologi Kvoter er ikke et effektivt virkemiddel Effektivitet krever at kvoter suppleres med teknologistøtte

Skatt på utslipp av CO2 Utslippsskatt vil gi incentiv til lavere utslipp Bytte brensel, endre produkt/prosess, installere CCS Jo høyere skatt, jo lavere utslipp; får måloppnåelse, men kan være vanskelig å treffe nøyaktig viktig? Effektivitet krever at alle står overfor samme skatt på utslipp Utslipp av en CO2-ekvivalent skal koste det samme for absolutt alle

Grønne sertifikater for å redusre CO2 utslipp Grønne sertifikater : Høres veldig bra ut! Grønne sertifikater - knyttet til kraftmarkedet Noen produsenter kalles grønne (ny vind/vann) Grønne selger sertifikater Kraftkjøpere pliktig til å kjøpe sertifikater Kjøpspliktandel Kraft omsettes i et marked Sertifikater omsettes i et marked

Grønne sertifikater Grønne produsenter to kilder til inntekt Øvrige produsenter én kilde til inntekt Kraftkjøpere to kostnader Myndighetene bestemmer kjøpspliktandelen Grønnes sertifikatinntekt = Kraftkjøpernes samlede sertifikatkostnad Markedet bestemmer pris på kraft og sertifikater

Grønne sertifikater virkninger i markedet Grønne sertifikater litt ugjennomtrengelig Kan vise: Grønne sertifikater kan erstattes av subsidie til grønne og skatt på kraftkjøp med offentlig budsjettbalanse Grønne mottar sertifikatinntekt virker som en subsidie Samlet pris på kraft+subsidie vil typisk øke Kraftkjøpere må betale for sertifikater virker som en skatt Andre kraftprodusenter påvirkes fordi kraftprisen reduseres

Grønne sertifikater - egenskaper Øvrige ( brune ) kraftprodusenter straffes, men samme straff per kwh Skulle vært samme straff per enhet CO2-utlsipp Slipper de brune ut CO2? Grønne produsenter får et subsidium Stimulerer til ekstra produksjon av grønn kraft For mye ressurser til grønn kraftproduksjon Reduser brun kraft, ikke øk grønn kraft Effektivitet krever direkte og lik straff på alle utslipp av CO2

Grønne sertifikater to mål Anta at en ønsker lavere CO2 utslipp og mer grønn kraft (hvorfor?) Økonomisk teori Lik pris på alle CO2 utslipp Støtte til grønn kraft Egenskaper ved grønne sertifikater Ikke effektivt mht. lavere CO2 utslipp Ikke effektiv mht. støtte til grønn kraft fordi finansiering gjennom en avgift på bruk av kraft Støtte til grønn kraft bør betraktes på lik linje med alle andre offentlige utgifter Ikke optimalt at alt finansieres av kraftkjøperne

Kan grønne sertifikater være et effektivt virkemiddel? Anta at en har mål for grønn kraft - eller grønn energiproduksjon Anta dette er angitt som en prosent; andel av energikonsumet som er grønn energiproduksjon Dette svarer til EUs fornybardirektiv Grønne sertifikater vil Stimulere grønn energiproduksjon Straffe samlet energikonsum Godt virkemiddel! Men: Hvorfor har en dette målet?

Grønne sertifikater i et kvotesystem Grønne sertifikater straffer de brune lavere etterspørsel etter kvoter EUs kvotesystem Omfatter kraftsektoren og deler av industrien Summen av utslippene er gitt Industrien som er omfattet av kvotesystemet: Høyere utslipp pga. lavere kvotepris Kraftsektoren Lavere utslipp Markedsandelen til grønn kraft øker (selger sertifikater) Kullkraft tjener relativt mest på lavere kvotepris; vil øke relativt til gasskraft

Kvoter Illustrasjon med numerisk model LIBEMOD Stor simuleringsmodell for energimarkedene Hovedfokus på alle land Vest-Europa Private aktører tar beslutninger investeringer, produksjon, handel, konsum Myndighetene pålegger politikk felles pris på utslipp i alle land i Vest-Europa 7 energivarer Olje, gass, 3 typer kull, biomasse, elektrisitet Gass kan brukes direkte eller til kraftproduksjon

LIBEMDO - kraftsektoren 8 kraftteknologier Oljekraft, gasskraft, kullkraft, atomkraft, vannkraft, vindkraft, biokraft For gitt teknologi og land, varierer effektiviteten mellom kraftverk Produksjon av kraft innebærer en rekke kostnader (brensel, start-stopp, vedlikehold) Produksjon av kraft må ta hensyn til flere tekniske restriksjoner Vannkraft; tilsig av vann og reservoarets størrelse Utbygging av mer lønnsom produksjonskapasitet, men ikke for atomkraft

Potensialet for en ny teknologi - karbonfangst Anta CO2 utslipp kan fanges og lagres - CCS Eksisternede verk kan suppleres med CCS Retrofitted CCS Nye verk kan bygges ut med CCS Greenfield CCS Anta aktørene i dag kjenner alt av beydning for fremtiden 2030. Felles, kjent kvotepris i alle land i Vest-Europa. Hvor mye CCS kraft produseres i 2030 under alternative antakelser om kvoteprisen?

TWh 6000 Produksjon av kraft 5000 4000 Green 3000 2000 New Coal Greenfield CCS Coal Coal 1000 Gas New Gas Greenfield CCS Gas 0 Nuclear USD (2007) 0 50 100 150 200 250

Utslipp av CO2 TCO 2 8000 7000 6000 5000 Power production 4000 Kyoto target 2008-12 3000 Transport 2000 1000 Manufacturing industries Households and services 0 0 50 100 150 200 250 USD (2007)

CCS - resultater CCS koster. Blir ikke CCS utbygging uten innføring av pris på utslipp Ombygging av eksisterende verk til CCS krever omfattende subsidier Nye CCS verk vil redusere utslippene i kraftsektoren betydelig (75 %) hvis utslippsprisen er 75 dollar/tonn CO2. CCS kull erstatter all konvensjonell kullkraft CCS gass erstatter mye av konvensjonell gasskraft

Oppsummering Hvis målet er lavere CO2 utslipp Gå utelukkende direkte på utslippene Straff alle utslipp like mye Kvoter og utslippsskatt gjør jobben Gjør det enkelt ikke rot det til Unngå at tildeling av fremtidige kvoter kan påvirkes av aktørene i dag Hvis målet er mer grønn kraft støtt direkte EUs fornybardirektiv prosentmål for fornybar energi. Da er grønne sertifikater et godt virkemiddel, men Hvor udgangspunktet er galest, blir tidt resultatet originalest Klimakrig krever kraftig innsats. Bedre med ett hardtslående angrep (høye kvotepriser) enn å spre angrepet ineffektivt utover.