KOMMUNEDELPLAN HOVEDPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP

GRAN KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN HOVEDPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP 2011-2020 Vedtatt av kommunestyret i sak 86/11 den 15.09.2011

RESYMÉ Kommunedelplan hovedplan vannforsyning og avløp gir en oversikt over eksisterende vannforsyning og avløp i Gran kommune og presenterer en plan for framtidig utbygging med tilhørende investeringsbehov. B06 15.15.2011 Vedtatt plan, mindre korrigeringer tfo tfo tfo B05 20.01.2011 Høringsutkast tfo kae tfo B 04 22.12.2010 For 2. gangs gjennomgang tfo kae tfo B 03 30.11.2010 For gjennomgang hos Gran kommune tfo A 02 28.11.2010 For intern kontroll tfo kae Revisjon Dato Tekst Utarbeidet Kontrollert Godkjent Gyldighet for rappportrevisjoner: A: For intern kontroll E: For prefabrikasjon B: For kommentar F: For bygging C: Prosjektrapport/prosjekteringsunderlag G: Som bygget D: Anbud/kontrakt U: Utgår GRAN KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN HOVEDPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP 2011-2020 Norconsult Antall bind 1 Oppdrag nr. Rapportkode Rådgivende ingeniører Område nr. Rapport nr. Revisjon nr. B06 n:\501\50\\5 arbeidsdokumenter\51 felles\tfo3373d-kommundelplan va-rapport5.doc 2011-12-15

iii INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 SAMMENDRAG OG HANDLINGSPLAN... 1 1.1 GENERELT... 1 1.2 HOVEDUTFORDRINGER INNENFOR VANNFORSYNING OG AVLØP... 1 1.3 KOMMUNAL VANNFORSYNING... 2 1.4 KOMMUNALE AVLØPSANLEGG... 5 1.5 KOMMUNENS OPPFØLGING AV PRIVATE VANNFORSYNINGS- OG AVLØPSANLEGG... 9 1.6 KOMMUNENS OPPFØLGING AV FORURENSNING FRA LANDBRUK... 10 1.7 HANDLINGSPLAN KOMMUNALE VA-ANLEGG... 11 1.8 UTVIKLING I GEBYRER... 12 2.0 INNLEDNING... 14 2.1 GENERELT... 14 2.2 TILTAK SOM ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 2005-2010... 14 3.0 PLANFORUTSETNINGER... 15 3.1 PLANSTATUS OG GENERELLE PLANFORUTSETNINGER... 15 3.2 FORVALTNING AV VANNFORSYNINGEN... 16 3.3 FORVALTNING INNENFOR AVLØP... 17 4.0 MÅLSETTINGER VANNFORSYNING... 19 4.1 HOVEDMÅL... 19 4.2 DELMÅL... 19 5.0 EKSISTERENDE KOMMUNAL VANNFORSYNING... 22 5.1 GRAN OG LUNNER INTERKOMMUNALE VANNVERK... 22 5.2 EKSISTERENDE KOMMUNALE VANNVERK I GRAN... 26 6.0 VALG AV HOVEDLØSNINGER KOMMUNALE VANNFORSYNINGSANLEGG... 30 6.1 VANNFORSYNING FRA GRAN OG LUNNER INTERKOMMUNALE VANNVERK.... 30 6.2 HELSE- OG MILJØMESSIGE FORHOLD I FORBINDELSE MED VANNFORSYNINGEN... 33 6.3 TILTAK I FORHOLD TIL LEKKASJEKONTROLL OG LEKKASJEREDUKSJON... 36 6.4 FRAMTIDIG HOVEDLEDNINGSSYSTEM... 39 6.5 UTBYGGING AV NY VANNFORSYNING TIL LYGNA... 42 6.6 KRISEVANNFORSYNING OG BEREDSKAP... 42 6.7 BRANNVANNFORSYNING... 44 7.0 MÅLSETTINGER AVLØP... 48 7.1 MÅLSETTINGER VANNKVALITET I VASSDRAG... 48 7.2 MÅLSETTING I FORHOLD TIL VANNDIREKTIVET / VANNFORSKRIFTEN... 49 7.3 AVLØPSTEKNISKE MÅLSETTINGER... 50 8.0 FORURENSNINGSSITUASJONEN... 51 8.1 GENERELT... 51 8.2 GRUNNLAG FRA FORVALTNINGSPLAN FOR VANNREGION VEST- VIKEN OG VANNOMRÅDE RANDSFJORDEN SØR-ØST (HADELAND)... 51 8.3 FORURENSNINGSSITUASJONEN I VIGGAVASSDRAGET OG JARENVANNET... 54 8.4 FORURENSNINGSSITUASJONEN I RANDSFJORDEN... 57 8.5 UNDERSØKELSE AV KRANSALGESJØER OG ANDRE VASSDRAG... 58 8.6 OPPSUMMERING AV VANNKVALITET I FORHOLD TIL BRUKERINTERESSER.... 59 8.7 BIDRAGSYTERE TIL FORURENSNINGSUTSLIPP... 60 9.0 EKSISTERENDE KOMMUNALE AVLØPSANLEGG... 62 9.1 OVERSIKT OVER RENSEDISTRIKTER OG RENSEANLEGG... 62 9.2 OPPFØLGING AV LEDNINGSNETT, FREMMEDVANN OG OVERLØPSUTSLIPP... 63 10.0 VALG AV HOVEDLØSNINGER KOMMUNALE AVLØPSANLEGG... 65 10.1 NYE HOVEDANLEGG FOR SPILLVANN FRA GRAN TIL BRANDBU RENSEANLEGG... 65 10.2 TILKNYTNING AV RANDSONER... 68 10.3 LØSNINGER FOR OVERVANNSHÅNDTERING... 72 n:\501\50\\5 arbeidsdokumenter\51 felles\tfo3373d-kommundelplan va-rapport5.doc 2011-12-15

iv 11.0 KOMMUNENS OPPFØLGING AV PRIVATE VANNFORSYNINGS- OG AVLØPSANLEGG... 73 11.1 OVERSIKT OVER PRIVATE VANNVERK SOM OMFATTES AV GODKJENNINGSPLIKTEN... 73 11.2 BESKRIVELSE AV GRYMYR VANNVERK... 74 11.3 VANNFORSYNING I SPREDT BEBYGGELSE... 75 11.4 STATUSBESKRIVELSE PRIVATE AVLØPSANLEGG... 77 11.5 HANDLINGSPLAN FOR KOMMUNENS OPPFØLGING AV PRIVATE AVLØPSANLEGG 2011-2015... 78 12.0 KOMMUNENS OPPFØLGING AV FORURENSNING FRA LANDBRUK... 80 12.1 BAKGRUNN... 80 12.2 BESKRIVELSE AV EKSISTERENDE FORHOLD... 80 12.3 RAMMEVILKÅR... 81 12.4 VURDERING AV AKTUELLE PROBLEMSTILLINGER, VIRKEMIDLER OG TILTAK... 81 12.5 HANDLINGSPLAN FOR KOMMUNENS OPPFØLGING AV REDUKSJON AV FORURENSNING FRA LANDBRUK... 82 13.0 FORHOLDET TIL KUNDER/ ABONNENTER FOR KOMMUNALE VA-ANLEGG... 83 13.1 INFORMASJON OG SERVICE... 83 13.2 LEVERINGSBETINGELSER/ TILKNYTNINGSVILKÅR... 83 13.3 VAKTORDNING, KLAGER OG AVVIK... 84 13.5 AVREGNINGSMÅTE FOR VA GEBYRER... 84 13.6 TILTAK... 85 14.0 REFERANSER OG GRUNNLAGSMATERIALE... 86 Forside: Rosendalsdammen (foto: Terje Dalevoll) Vedlegg nr. 1 Sammendrag av resultater av vannanalyser 2001-2010 Gran og Lunner interkommunale vannverk 2 Sammendrag av resultater av vannanalyser 2007-2010 Gran kommunale vannverk - Gran og Jaren Gran kommunale vannverk - Lygna vannverk Gran kommunale vannverk - Bjoneroa vannverk 3 Prøvetaking i Vigga 2003-2008 utført av Gran kommune Analyseresultater mht tarmbakterier ( TKB) og næringsalter (tot P) i forhold til SFT s Klassifisering av vannkvlaitet i ferskvann Tegninger side 5000942/100 Vannforsyning Oversikt trykksoner 28 /101 Oversikt framtidig forsyningssystem. Prinsipplan 40 /450 Nye hovedledninger Gran - Brandbu. Prinsipplan 67 /200 Oversikt rensedistrikter og områder som er vurdert for tilknytning 69 /401 Tilknytning randsoner. Område Lynnebakken - Søndre Ål. Oversiktsplan 71 Egne notater /underlag som er utarbeidet i forbindelse med planen: Notat nr 2: Kapasitetsberegning av avløpsledninger gjennom Brandbu Notat nr 3 Dimensjonering av vannledninger gjennom Brandbu i forhold til krisevannforsyning n:\501\50\\5 arbeidsdokumenter\51 felles\tfo3373d-kommundelplan va-rapport5.doc 2011-12-15

Side: 1 av 86 1.0 SAMMENDRAG OG HANDLINGSPLAN 1.1 Generelt Formålet med Kommunedelplan hovedplan vannforsyning og avløp er å gi en oversikt over eksisterende og framtidige vannforsynings- og avløpsforhold i Gran kommune. Basert på kommunens målsettinger presenterer planen framtidig utbygging med tilhørende investeringsbehov og konsekvenser for gebyrer. Kommunedelplan hovedplan vannforsyning og avløp er utarbeidet med bakgrunn i foreliggende Kommuneplan. Planperioden for hovedplan vannforsyning og avløp er 2011-2020. Handlingsplan med beskrivelse av kostnader og tiltak er utarbeidet for perioden 2011-2015. Kommunedelplan hovedplan vannforsyning og avløp skal rulleres ca hvert 4. år og minimum i forbindelse med rullering av kommuneplanen. 1.2 Hovedutfordringer innenfor vannforsyning og avløp Gran kommune har i perioden 2001-2010 gjennomført en betydelig satsing innen VA-sektoren med til dels omfattende utbygging av nye anlegg. De viktigste tiltakene har vært knyttet til Ombygging av vannforsyningssystemet for å tilrettelegge for forsyning fra interkommunalt vannverk til Brandbu, Lygna og nye utbygginger mm Etablering av utslippsledning fra Brandbu renseanlegg til Randsfjorden, utvidelse og ombygging av Brandbu renseanlegg, etablering av nytt septikmottak ved Badsstua og utbygging av VA- anlegg til Bleiken mm. Kartlegging og opprydding innenfor separate avløpsanlegg Viktige tiltak innenfor vann og avløp for perioden 2011-2015 gjelder følgende forhold: Vannforsyning Fullføring av tiltak med tilrettelegging av forsyningssystemet for framtidig forsyning av Brandbu og Lygna mm fra Gran og Lunner interkommunale vannverk Etablering av vannforsyning til Lygna fra Gran og Lunner interkommunale vannverk slik at det etableres godkjent vannforsyning til Lygna Etablere opplegg slik at Askimlandet vannverk blir anlegg for krisevannforsyning. Tilrettelegge for å kunne krisevannforsyne tilnærmet hele området som i framtida skal forsynes fra Gran kommunale vannverk Reduksjon av lekkasjenivået på vannledningsnettet fra dagens nivå som er ca 50 % av vannproduksjonen. Målsetting er å redusere lekkasjenivået til ca 33 % innen 2015. Etablering av nye hovedvannledninger i forbindelse med ny overføringsledning for spillvann fra Gran til Brandbu renseanlegg Oppfølging av vannbehandling og vannkilde ved Gran og Lunner interkommunale vannverk. Etablering av utvidet vannbehandling med UV for å ivareta Drikkevannsforskriftens krav om 2 hygieniske barrierer. Oppfølging av vannkilden på Grøa hvor vannkvaliteten i suppleringsvannkilden er vesentlig dårligere enn i hovedvannkilden. Dette skjer gjennom Gran og Lunner interkommunale vannverk som driftes av Lunner kommune.

Side: 2 av 86 Avløp Etablere nytt overføringsanlegg for spillvann fra Gran / Vassenden gjennom Jarenvannet mm til Brandbu renseanlegg. Dette skal ivareta følgende: Erstatte pumpeanlegget for spillvann fra Gran over Framstadhøgda som er nedslitt. Avlaste eksisterende overføringssystem for spillvann fra Jaren til Brandbu renseanlegg (kapasiteten på avløpsledningene gjennom Brandbu sentrum er i dag fullt utnyttet. ) Følge opp forvaltningsplanen for vannområde Randsfjorden Sør- Øst (tidligere vannområde Handeland) innenfor det som er økonomisk og teknisk gjennomførbart for kommunen Forvaltningsplanen legger opp til omfattende opprydding i områder som i dag har separate avløpsanlegg. Dette skal dels skje ved tilknytning av eksisterende områder til kommunale anlegg og i andre områder ved opprusting av separate avløpsanlegg 1.3 Kommunal vannforsyning 1.3.1 Gran og Lunner interkommunale vannverk Vannforsyningen i store deler av Gran og Lunner skjer fra Gran og Lunner interkommunale vannverk. Det er i dag ca 9000 personer (bosatte) som forsynes fra vannverket. I tillegg kommer forsyning til erverv, institusjoner, skoler og mm. Det er planlagt utvidelse av forsyningsområdet ved at Brandbu, Lygna og deler av Harestua skal forsynes fra det interkommunale vannverket. Tilknyttede antall personer vil øke da øke med ca 55 %, mens vannforbruket forventes å øke med ca 30 % etter at forsyningsområdet utvides. Dette er basert på vannforbruk i 2009, kfr tabellen nedenfor. Evt. lekkasjereduksjon kommer til fradrag, mens tilknytninger av nye områder kommer i tilegg. Tilknytninger Antall fastboende personer Antall husstander Vannforbruk årlig (m 3 ) Før utvidelse av forsyningsområdet 9 050 3 700 2 100 000 Etter utvidelse av forsyningsområdet 1) 14 000 5 500 2 700 000 Økning (%) 55 49 29 1) Etter tilknytning av Brandbu, Lygna og antatt forsyning av 33 % av Harestua 2) Basert på vannforbruk i 2009. Dersom man tar hensyn til redusert vannforbruk i Gran etter lekkasjeutbedringer i 2010 reduseres vannbehovet / forbruket med ca. 0,2 mill m3 2) 2) Tabell 1.3.1 Oversikt over tilknytninger og vannforbruk før og etter utvidelse av forsyningsområdet for Gran og Lunner interkommunale vannverk. Vannkvalitet dokumentert ved prøvetaking i området som forsynes fra Gran og Lunner interkommunale vannverk viser god vannkvalitet. Vannkvaliteten fra råvannsprøver har i hovedsak vært god, men det har forekommet enkeltprøver med forhøyet fargetall. I 2009-2010 har NIVA vært engasjert for gjennomføring av undersøkelser av vannkilden Undersøkelsene har bl.a. vist : Primærvannkilden Grøa er liten og relativt sårbar mht påvirkning av vannkvaliteten Vannforbruk utover ca 1,0 mill m 3 / skjer via tilføring av vann fra suppleringsvannkilden Mht humusinnhold har Grøa (fargetall ca 10 mg Pt/ l) mye bedre vannkvalitet enn innsjøene som utgjør suppleringsvannkilden (fargetall ca 35-50 mg Pt/ l).

Side: 3 av 86 Økt vannforbruk p.g.a. utvidelse av forsyningsområdet vil medføre større behov for overføring av vann fra suppleringskilden. Dette vil dermed medføre redusert vannkvalitet i Grøa (økning av humusinnhold/ fargetall i Grøa) Det er bedre vannkvalitet i Våja enn i Skyten. Ved å flytte inntak av suppleringsvann til Handkledypet vil økning i fargetallet i vannkilden ved økt vannforbruk kunne reduseres. Nåværende vannbehandling (dosering av hypokloritt) er ikke barriere mot parasitter og bakteriesporer. UV-bestråling er imidlertid barriere mot disse mikroorganismene. UV-desinfeksjon krever at vannkvaliteten har stabilt med lavt fargetall dersom det skal være en sikker hygienisk barriere. Det forutsettes utført ulike tiltak og vurderinger for å følge opp vannkilden og vannbehandlingen ved Grøa, kfr. ref. /15/. Dette er bl.a.: - Tiltak for lekkasjereduksjon/ lekkasjekontroll skal prioriteres høyt. Dette er viktig for å bevare vannkvaliteten i vannkilden (redusere behovet for innslipp fra suppleringskilden). Målsetting er at lekkasjeandelen i Lunner og Gran skal reduseres fra ca 50 % til ca 33 % av vannproduksjonen i løpet av 5 år - I 2011 skal vannbehandlingen ved Grøa utvides med UV- desinfeksjon. Det skal samtidig foretas oppgradering av vannbehandlings- og pumpeanlegget. - Etablere rutiner/instruks for innslipp av suppleringsvann. Utnytte bl.a. kontinuerlige temperaturmålinger av råvannet slik at innslipp skjer i perioder med gunstige forhold i vannkilden. - Utrede, vurdere og evt. etablere løsning for overføring av suppleringsvann fra Handkledypet til Grøa basert på pumping - Vurdere tiltak ved Grøa (inngjerdning) for å hindre ferdsel av beitedyr ned til vannet / i strandsonen Målsettingen med tiltakene er at vannverket skal etableres med 2 hygieniske barriere. Videre at man skal legge til rette for at råvannskvaliteten skal stabiliseres slik at man kan unngår å etablere videregående vannbehandling med fargefjerning. Forholdene i vannkilden skal overvåkes slik at dette følges opp og dokumenteres. 1.3.2 Kommunale vannforsyningsanlegg Generelt Det er i dag 4 kommunale vannverk i Gran. Dette er: Vannverk (forsyningsområde) Vannkilde Ca. ant. pers. som forsynes Gran kommunale vannverk (Jaren og Gran) Grøa 1) 5400 Godkjent Gran kommunale vannverk Askimlandet (Brandbu) Status Framtidig løsning Randsfjorden 3900 Ikke godkjent. Planlegges lagt ned i 2011. Blir anlegg for krisevannforsyning Lygna vannverk Fjellbrønner 95 Ikke godkjent. Planlegges lagt ned innen 2015 ved at det etableres forsyning fra interkommunalt vannverk Bjoneroa vannverk Randsfjorden 75 Godkjent i 2008. Vannbehandling med membranfiltrering ble etablert 2004. 1) Gran og Lunner interkommunale vannverk Tabell 1.3.1 Oversikt kommunale vannverk

Side: 4 av 86 Framtidig vannforsyningssystem Framtidig forsyningsopplegg baseres på følgende: 1) Brandbu med øvrige områder som forsynes fra Askimlandet vannverk skal i framtida forsynes fra Gran og Lunner interkommunale vannverk 2) Lygna skal forsynes fra interkommunalt vannverk 3) Hovedanleggene legges til rette for planlagte utbygginger (kfr kommuneplanen) og utvidelser av forsyningsområdet 4) Vannverket ved Askimlandet blir framtidig anlegg for krisevannforsyning. Arbeidet med å legge fram vannforsyning fra godkjente vannverk til alle områder med kommunal vannforsyning skal gis høy prioritet. Forsyning til Brandbu fra interkommunalt vannverk planlegges etablert i løpet av 2011. Til Lygna skal det også etableres forsyning fra Gran og Lunner interkommunale vannverk. Dermed vil Lygna få godkjent vannforsyning med nødvendig kapasitet for planlagte utbygginger. Bjoneroa vannverk ble i 2004 bygget ut med vannbehandlingsanlegg med fargefjerning basert på membranfiltrering. Anlegget tilfredsstiller Drikkevannforskriftens krav og ble endelig godkjent av Mattilsynet i 2008. For å tilrettelegge for vannforsyning til Emse, Lygna og planlagte byggeområder ved Jørgensløkka mm skal det bygges nytt høydebasseng ved Paulsrud med diverse nye vannledninger. Videre skal det etableres trykkøker ved Sørum med ledningsanlegg for pumping mot Nordmarken og Lygna. I forbindelse med ny overføringsledning for spillvann fra Gran/ Granum til Brandbu renseanlegg (kfr pkt 1.4 ), skal det etableres vannledninger som får følgende funksjoner: Ny parallell hovedforsyning til Brandbu slik at Brandbu får 2 hovedtilførsler fra Interkommunalt vannverk Inngå i opplegget for krisevannforsyning til Jaren og Gran På sikt (etter 2015) kan det bli aktuelt å etablere en parallell hovedvannledning videre sydover fra Gran og gjennom Søre Ål slik at man får 2 parallelle hovedvannledninger fra Lunner grense via Gran og Jaren til Brandbu. Kapasitetsforhold i vannforsyningssystemet Det er etablert en EDB modell for beregning av kapasiteter i vannforsyningsnettet. Modellen er blant annet benyttet for å beregne kapasiteter for uttak av brannvann i forsyningssystemet, og er viktig for å dimensjonere nye anlegg og dokumentere funksjon og kapasiteter i vannforsyningssystemet. Etter ombygging av forsyningssystemet forventes det tilfredsstillende kapasiteter for uttak av brannvann i de fleste sentrumsområder og industriområder mm. Krisevannforsyning Eksisterende Askimlandet vannverk med inntak i Randsfjorden blir framtidig anlegg for krisevannforsyning for det kommunale vannforsyningssystemet i Brandbu, Jaren og Gran mm. Ved at ledningsnettet i Brandbu forsterkes og det etableres pumper ved Nedre Moen og Pannerud høydebassenger, vil hoveddelen av forsyningsområdet for framtidig Gran kommunale vannverk kunne forsynes fra krisevannkilden. Det legges til grunn at anlegget for krisevannforsyning skal dimensjoneres for en forsyningssituasjon med gjennomsnittlig vannforbruk.

Side: 5 av 86 Lekkasjeforhold I løpet av 2010 er lekkasjer redusert betydelig i området som forsynes fra Gran og Lunner interkommunale vannverk. Dette er oppnådd gjennom lekkasjesøking i kombinasjon med aktiv bruk av data fra sonevannmålere. Lekkasjeandelen i vannforsyningssystemet er imidlertid fortsatt relativt høyt og ligger etter gjennomførte tiltak i 2010 på ca 42 % av vannproduksjonen. Lekkasjereduksjon er svært viktig, bl.a. i forhold til vannkilden. Arbeidet med lekkasjekontroll/ lekkasjereduksjon skal intensiveres. Målsettingen er å redusere lekkasjene til maks 30 % av vannproduksjonen innen 2015. Tiltakene vil bestå i: o Lekkasjesøking og utbedring av lekkasjer o o Videreutvikle opplegget for sonevannmåling Tiltak for å redusere vanntrykket i områder med høyt vanntrykk. Tiltak er planlagt i nedre del av Jaren samt i del av Marka i Brandbu Utbedring av lekkasjer på stikkledninger er en viktig del av arbeidet med lekkasjereduksjon. Dette er abonnentenes ansvar. Sikring av vannkvaliteten fram til abonnentene Det legges vekt på å ha kontroll med vannkvaliteten i ledningsnettet fram til abonnentene, dvs redusere risiko for innsug av forurensninger etc. på ledningsnettet. I dette inngår ulike rutiner for situasjoner der det har forekommet trykkløst nett og tiltak for oppfølging av vannkummer / brannkummer for å redusere risiko for innsug. Ved revisjon av sanitærreglementet skal det innføres krav til tilbakeslagssikring hos risikoabonnenter mm. 1.4 Kommunale avløpsanlegg Generelt Hovedplan kommunedelplan avløp gir oversikt over forurensningssituasjonen og eksisterende avløpsforhold i kommunen. Planen vurderer omfanget av utslipp fra de ulike bidragsyterne til forurensning av vassdragene inkl landbruk. Det er videre vurdert tiltak for å redusere utslipp til vassdrag fra landbruk. Hovedmålet med avløpsvirksomheten i kommunen er å unngå at forurensning og sjenerende forhold oppstår som følge av avløps- og overvannshåndtering. Forurensningssituasjonen I forbindelse med planarbeidet er rapporter / undersøkelser fra de senere år om vassdragene gjennomgått. Vannforekomstene i kommunen ble kartlagt og karakterisert i forbindelse med gjennomføring av vannforskriften / EU s vassdragsdirektiv, kfr foreliggende Forvaltningsplan for vannregion Vest- Viken og Tiltaksanalyse for vannområde Hadeland. 20 av ca 36 identifiserte vannforekomster ble vurdert til å dårlig eller svært dårlig tilstand. En stor andel av kommunens vannforekomster ( 28 av 36 vannforekomster) ble derfor vurdert til å ha risiko for ikke å nå Vannforskriftens mål om god vannkvalitet innen 2015. Dette gjelder blant annet, Jarenvannet, Vigga ovenfor og nedenfor Jarenvannet, ulike tjern inkl. kransalgesjøer og et stort antall bekker. Vigga og mindre elver/ bekker har dårlig vannkvalitet mht tarmbakterier og næringsalter (fosfor) i vassdragene ut fra tidligere vurderinger. Vannkvalitet i vassdrag er fram til nå vurdert etter SFT s retningslinjer fra 1997 ( referanse/22/)

Side: 6 av 86 Mht næringssalter foreligger nye bedømmelseskriterier gjennom Veileder. Klassifisering av miljøtilstand i vann, utgitt av Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet i 2009. De nye retningslinjene medfører at det vil være lettere å oppnå tilfredsstillende klassifisering (min tilstandsklasse god) i forhold til fosfor/ næringssaltinnhold etter vanndirektivet. Dette gjelder spesielt for elver og bekker. For bakteriologisk forurensning og vurdering av egnethet for ulike brukerinteresser foreligger foreløpig ikke reviderte bedømmelseskriterer. NIVA utførte i 2005 og 2006 undersøkelser av blant annet Jarenvannet, Vigga med sidebekker og diverse andre elver/ bekker i Gran. Vannkvaliteten i Jarenvannet ble beskrevet som mindre god. Vigga beskrives som noe overgjødslet. Ut fra biologisk befaringsundersøkelser i juli 2006 ble Vigga karakterisert som i hovedsak moderat påvirket av næringsalter og organisk stoff. NIVA gjennomførte i 2008-2009 kartlegging av miljøgifter i Vigga. (referanse/ 13/). Basert på middelverdier fra målingene kan Vigga i hovedsak karakteriseres som ubetydelig til moderat forurenset av tungmetaller (tilstandsklasse I-II). Forurensningssituasjonen i Randsfjorden mht sentrale parametere er tilfredsstillende. De fleste parametere ligger i tilstandklasse svært god eller god. Kransalgesjøene på Hadeland er av nasjonal verdi og svært sårbare for eutrofiering. På grunn av næringstilførsel fra blant annet landbruk og spredt avløp, står kransalgene i fare for å kunne forsvinne fra flere av vannforekomstene. Disse innsjøene vurderes derfor som svært viktige i forvaltningen av vannforekomstene i kommunen. Undersøkelser gjennomført av NIVA i 2007 og 2008 viste at Langtjern, Grunningen og Bråtåtjern hadde moderat eller dårlig økologisk status. Bidragsytere til forurensningsutslipp Avrenning fra landbruk og separate avløpsanlegg er viktige bidragsytere til bakteriologisk forurensning i vassdragene. Mht utslipp av fosfor er også tilførslene fra landbruk og separate avløpsanlegg dominerende. De kommunale avløpsanleggene har beskjedne utslipp i forhold til samlede tilførsler over året både til i Viggavassdraget og til Randsfjorden, kfr. figuren under. Biotilgjengelig fosfor Biotilgjengelig fosfor ( kg P/ år) 700 600 500 400 300 200 100 0 Viggavassdraget Randsfjorden utenom Vigga Kommunale avløpsanlegg Separate avløpsanlegg Landbruk Figur 1.4.2 Estimerte årlige utslipp av biotilgjengelig fosfor (kg bio-p/ år) Det vil være nødvendig å redusere utslippene fra spesielt landbruk og private avløpsanlegg for å nå målsettingene. I tillegg er det antagelig ønskelig/ nødvendig å øke og kontrollere minstevannføringene i Vigga.

Side: 7 av 86 Tiltak innenfor kommunale avløpsanlegg Gran kommune har 3 kommunale renseanlegg. Tilknytningen til disse utgjør samlet ca 10500 PE, kfr tabellen nedenfor. Av dette er ca 8400 bosatte personer, dvs at ca 63 % av befolkningen i kommunen er tilknyttet kommunale avløpsanlegg. Øvrig del av tilknytninger består av industri og øvrige arbeidsplasser, skoler mm. Alle renseanleggene har Randsfjorden som resipient. Tilknytninger Kapasitet PE Prosess p pe Sum PE (hydraulisk) 1) Brandbu renseanlegg 8 125 2 030 10 155 14 000 Biologisk (biofilm/ KMT)+ kjemisk felling Fylkesmannen Grymyr renseanlegg 220 30 250 500 Biologisk (aktiv slam) + kjemisk felling Kommunen Bjoneroa renseanlegg 55 20 75 300 Kjemisk felling (sekundærfelling) Kommunen SUM 8400 2080 10 480 1) Hydraulisk kapasitet for renseanlegget angitt ut fra foreliggende grunnlag Tabell 1.4.1 Forurensningsmyndighet Oversikt kommunale renseanlegg. Oversikt tilknytninger (hydrauliske pe), kapasitet og prosess og forurensningsmyndighet Renseanleggene Brandbu, Grymyr og Bjoneroa har gode renseresultater og er i god stand. Rensekrav som fastsettes av Fylkesmannen og kommunen tilfredstilles. Nye hovedledningsanlegg for spillvann Spillvann fra Gran pumpes i dag over Framstadhøgda. Pumpestasjonene som inngår i pumpeanlegget er nedslitt. Pumpeanlegget medfører også høyt energiforbruk p.g.a. store løftehøyder. Avløpsvann fra Gran og Jaren mm føres via hovedledning gjennom Brandbu sentrum til Brandbu renseanlegg. Avløpsledningene gjennom Brandbu er periodevis overbelastet. Beregninger tyder på at kapasiteten er fullt utnyttet på store deler av ledningsnettet fra Gran verk langs Storlinna i Brandbu til Brandbu renseanlegg. Det foreslås å etablere nytt overføringsanlegg for spillvann fra Gran gjennom Jarenvannet og langs vestsiden av Vigga til Brandbu renseanlegg. Anlegget skal erstatte eksisterende pumpeanlegg over Framstadhøgda og avlaste avløpsledningene gjennom Brandbu. Ny hovedpumpestasjon for spillvann fra Gran planlegges plassert ved Granum. Anlegget vil bestå av ca 8,5 km spillvann pumpeledning og selvfallsledninger. I tillegg kommer diverse vannledninger i egne traséer. Tilknytning av eksisterende områder/randsoner Tiltaksplan i forbindelse med Forvaltningsplan for vannregion vest- Viken legger opp til svært omfattende tiltak mht tilknytning av eksisterende områder til kommunalt nett. Dette gjelder spesielt i Gran kommune. I høringsuttalelser fra fylkeskommunen og kommunen til forvaltningsplanen ble det påpekt at gjennomføring av tiltakene vil kreve ressurser utover det som er tilgjengelig på dagens budsjetter. Fra statlig hold må man sørge for at det skaffes tilveie tilstrekkelige midler. Det er i foreliggende budsjetter ikke stilt i utsikt statlige midler i investeringstilskudd for gjennomføring av Vanndirektivet / Vannforskriften. Tiltakene må derfor tilpasses et akseptabelt gebyrnivå. Gran kommune ønsker dessuten ikke å øke belastningene til avløpsledningene gjennom Brandbu særlig før nytt hovedavløpsledning fra Gran til Brandbu renseanlegg er etablert.

Side: 8 av 86 Følgende områder er forutsatt tilknyttet i perioden fram til 2015: 1. Emse (igangsatt) 2. Tangen/ Nordtangen (igangsatt) 3. Rossum (igangsatt) 4. Plassbakken- Teslo 5. Lynnebakken- Åsenga - Vinholom Samlet avløpsbelastning for disse områdene er ca 600 pe Aktuelle områder i perioden 2016-2020: 6. Myrvang - Søre Ål 7. Fredheim Avløpsbelastningen er ca 600 pe. For områdene Lynnebakken - Åsenga - Vinholom og Myrvang - Søre Ål er det skissert aktuelle løsninger, kfr tegning nr 50105061/ 401 på side xx. Området Myrvang - Søre Ål har delvis kommunal vannforsyning, og det kan være aktuelt å vurdere lokale avløpsavløsninger som alternativ til å tilknytte området til kommunalt nett. Dette vil bli nærmere vurdert. Prioritering av områder er gjort bl.a. ut fra den kjennskap man har fått til forholdene gjennom kartlegging av avløpsanlegg. Løsninger for overvann Det skal legges vekt på at vannføring til ledningsnett skal begrenses og overvann skal håndteres lokalt der det er mulig. Ved fortetting og utbygging av nye områder skal overvannshåndteringen planlegges og utføres på en slik måte at overvannet ikke overbelaster eksisterende system og slik at man unngår ulemper eller skader på nedenforliggende områder. Planlegging av overvannshåndtering må samordnes med arealplanlegging, det vil si at prinsipper eller løsninger for håndtering av overvann bør vurderes og fastsettes i arealplaner (kommuneplan/ evt. kommunedelplan/ reguleringsplan). I en del områder vil det være behov for å utarbeide egne planer for overvannshåndtering før utbygging/ fortetting skal finne sted. Forhold til abonnenter mm Vannforsynings- og avløpssystemene representerer svært store verdier. Det skal legges vekt på god dokumentasjon av systemene. I forholdet til abonnenter pågår hele tiden utvikling av servicenivået. Aktuelle tiltak i perioden: Revisjon av Sanitærreglementet slik at dette blir tilpasset gjeldende Standard abonnementsvilkår for vann og avløp utgitt av KS i 2008 Vedlikeholde ledningskartverk og datasystemer samt systemer for informasjon til abonnenter/ kunder Innføring av tvungen bruk av vannmålere for alle abonnenter. Det ønskelig å vurdere dette for å begrense sløsing og uøkonomisk bruk av vann, kfr forhold ved vannkilden (se pkt. 1.3.1)

Side: 9 av 86 1.5 Kommunens oppfølging av private vannforsynings- og avløpsanlegg 1.5.1 Privat vannforsyning Grymyr vannverk Grymyr vannverk er et privat andelsvannverk. Vannverket forsyner ca 265 personer samt barneskole, barnehage mm. Vannverket er godkjent. Vannkilde er Randsfjorden. Det påvises av og til tarmbakterier i råvannet, men kun i lave konsentrasjoner. Vannbehandling består av siling og UV-desinfeksjon. Vannkvaliteten har vært god iflg vannprøver som er tatt ut på nettet. Men råvannskvaliteten fra Randsfjorden medfører høyere fargetall enn Drikkevannsforskriftens krav. Det er mulig å knytte Grymyr til kommunal vannforsyning via sjøledning i Randsfjorden fra Askimlandet. Øvrige mindre private godkjenningspliktige vannverk Det er i dag registrert ca 9 mindre godkjenningspliktige vannverk i kommunen i forbindelse med barnehager, institusjoner og næringsmiddelvirksomhet mm. Kun ett av disse anleggene har pr. idag godkjenning etter Drikkevannsforskriften. Det er den enkelte virksomhet som har ansvaret for å bringe dette i orden. Mattilsynet er godkjenningsmyndighet. Vannforsyning i spredt bebyggelse Ca 3650 personer i Gran kommune forsynes fra separate private vannforsyningsanlegg. Dvs. ca. 27 % av befolkningen i Gran har vannforsyning gjennom enkeltanlegg. Kommunen har igangsatt registrering av separate vannforsyningsanlegg. Av ca 1700 innsendte svar har ca 1,5 % opplyst at vannet har så dårlig vannkvalitet at det ikke kan benyttes som drikkevann. 3-4 % svarer at de har litt lukt, smak eller farge på vannet. Tidligere grunnlag fra Næringsmiddeltilsynet, kan tyde på at en stor andel av anleggene tidvis ikke har tilfredsstillende hygienisk vannkvalitet. Ansvaret for vannforsyningene påhviler den enkelte eier. Kommunen kan bistå med informasjon og veiledning om tiltak som kan bedre vannforsyningen evt. ved å henvise til sakkyndige. I perioden 2011-2015 planlegges det å legge fram kommunal vannforsyning til Emse, Tangen/ Nordtangen, Rossum/ Egge, Plassbakken- Teslo og Lynnebakken- Åsenga Vinholom. 1.5.2 Private avløpsanlegg Ca 5000 personer eller ca 37 % av kommunenes innbyggere er i dag tilknyttet separate avløpsanlegg. Gran kommune har i 2003-2010 gjennomført kartlegging/ registrering av mindre avløpsanlegg i Viggas nedslagsfelt. Det er mange eldre avløpsananlegg av dårlig kvalitet. Kontrollen har avdekket at ca halvparten av anleggene må oppgraderes da de utgjør vesentlig fare for forurensing på grunn av alder og kvalitet.

Side: 10 av 86 Tiltak i perioden 2011-2015 Arbeidene med kartlegging og opprydding i private avløpsanlegg er omfattende. Det store antallet anlegg og behovet for oppgraderinger i kommunen gjør oppryddingen tidkrevende. Kapasiteten hos de foretak som kan stå for prosjektering og utførelse av avløpsanlegg i henhold til lokal og sentral forskrift begrenser framdriften for antall anlegg som kan oppgraderes. Oppgraderingene, inkludert nødvendig prosjektering og forundersøkelser, utgjør en vesentlig kostnad for den enkelte anleggseier, noe som er medvirkende til at sakene ofte trekker noe ut i tid. De største utfordringene ligger innen vannområde Randsfjorden sør-øst der opprydding er et sentralt tiltak i tiltaksprogrammet til forvaltningsplanen for Vest-Viken i første planperiode. Dette område er nå i hovedsak kartlagt og oppfølging av oppgraderinger fortsetter. Også for vannområdene Leira og Hunnselva er opprydding i private avløpsanlegg relevante tiltak i tiltaksprogrammene. Men det er lite bebyggelse i disse områdene og spredt avløp representerer derfor ikke en stor forurensningskilde. Erfaringer med oppryddingen så langt tilsier at det blir svært vanskelig å få oppgradert tilstrekkelig antall avløpsanlegg innen vannområde Randsfjorden sør-øst i tide til å oppnå ønsket effekt. Tiltak som planlegges gjennomført i perioden 2011-2015 er: Videre oppfølging av opprydding innen vannområde Randsfjorden sør-øst Kontroll og oppfølging av avløpsanlegg innen vannområde Leira og Hunnselva Kontroll og oppfølging av avløpsanlegg i resten av kommunen Kontroll og oppfølging av kategori 4 anlegg, kfr vedtatte retningslinjer for opprydding i Gran kommune. Viggas nedslagsfelt og andre problemområder i vannområde Randsfjorden sør-øst prioriteres først. Oppdatering av database for private avløpsanlegg Overvåkning av kartlegging av tilstand i resipienter 1.6 Kommunens oppfølging av forurensning fra landbruk Gran kommune/ Landbrukskontoret for Hadeland har gjort vurdering av tiltak for å redusere forurensning fra landbruk. Med bakgrunn i beskrivelse av rammevilkår og eksisterende forhold er problemstillinger, virkemidler og tiltak vurdert. Det forslås prioritert tiltak for å reduksjon av utslipp fra punktkilder, reduksjon av partikkelavrenning og redusere tap av næringsstoffer/ fosforavrenning til vann. Det skal arbeides aktivt for økning av fokus på forebyggende tiltak mot partikkelavrenning og oppsamling av næringsstoffer før de når vassdrag. Hovedsatsningsområdet vil være oppfølging av forskrift om organiske gjødselvarer mv av organisk opphav; både i forbindelse med lagring av gjødsel og drift av utekveer, spredningsmengder og tidspunkt for spredning av husdyrgjødsel. Tilpasninger for å redusere næringstilførsel til vann er allerede gjennomført ved rullering av forskrift for regionale miljøtilskudd, endringer i forskrift om spesielle miljøtiltak i jordbruket i 2009 og innskjerping i gjødselforskriften, Dersom foreslåtte tiltak ikke gir ønsket effekt, vil det være aktuelt å vurdere å vedta ekstraordinære tiltak i Viggas nedslagsfelt når det gjelder forbud mot jordarbeiding om høsten og forbud mot å spre husdyrgjødsel i september og oktober.

Side: 11 av 86 1.7 Handlingsplan kommunale VA-anlegg Det er utarbeidet handlingsplan for planperioden 2011 2015. De viktigste anleggstiltakene i perioden 2011-2015 er: Tiltak Kortfattet begrunnelse Omlegging av vannforsyning i Brandbu Kompensere redusert kapasitet i o Ledningsanlegg Sterud - Marka med ny pumpe- reduksjonskum vannforsyningen til Brandbu etter omlegging av forsyningen og tilrettelegging for o Ledningsanlegg Marka- Skofabrikken og Liaveien og Avancia krisevannforsyning Redusere vanntrykk i område ved Marka som er svært høyt Nytt høydebasseng ved Paulsrud med ledningsanlegg Ny Sørum/ Emse trykkøker med ledningsanlegg Etablering av trykkøker i Pannerud høydebasseng Pumpesystem for vannforsyning til Lygna Nytt overføringsanlegg for spillvann fra Gran langs Jarenvannet til Brandbu renseanlegg Pumpestasjon ved Granum Vannledninger langs overføringssystemet som ny parallell hovedvannledning Gran - Jaren Brandbu Vannledninger for alternativ hovedforsyning til Brandbu og for krisevannforsynig mm Tilknytning av eksisterende områder/ bebyggelse o Rossum o Emse o Nordtangen o Plassbakkern Teslo o Vinholom- Lynnebakken Sanering av VA-ledningsnett. Utskifting av gamle asbestsement vannledninger Spesielt i Jarenområdet hvor det er betong spillvannledninger og asbestsement vannledninger Det settes av 2,5 mil kr årlig til sanering Legger til rette for vannforsyning til Lygna og planlagte nye boligområder ved Jørgensløkka mm, kfr kommuneplanen. Øke kapasitet og sikkerheten i forsyningen Legge til rette for krisevannforsyning fra Askimlandet Etablere godkjent vannforsyning til Lygna med kapasitet for planlagt utbygging mm Erstatte eksisterende pumpesystem over Framstadhøgda og avlaste avløpsledninger gjennom Brandbu sentrum Klarlegge avløpsnettet for tilknytning av nye områder (eksisterende og ny bebyggelse) Økt sikkerhet og kapasitet i vannforsyningen til Brandbu Tilrettelegger forsyningsopplegget for krisevannforsyning til Jaren og Gran mm Opprydding i områder med separate VAanlegg der det er problematiske vannforsynings- og avløpsforhold. Legger til rette for evt. fortetting Reduserte utslipp/ forurensning og oppfølging av Vanndirektivet/ Vannforskriften Nødvendig fornyelse av ledningsnett Tilrettelegger også for å redusere vanntrykk i nedre del av Jaren samt oppgradering av overvannsystemet I perioden etter 2016-2020 er tilknytning av områdene Søre Ål og Fredheim aktuelle tiltak. Tiltakene som er forutsatt gjennomført etter 2015 skal vurderes og prioriteres ved rullering av handlingsplanen. n:\501\50\\5 arbeidsdokumenter\51 felles\tfo3373d-kommundelplan va-rapport5.doc 2011-12-16

Side: 12 av 86 I tillegg til tiltak som er angitt ovenfor skal det i perioden 2011-2015 gjennomføres ulike generelle og administrative tiltak for oppfølging av viktige forhold innenfor vannforsyning og avløp. Vannforsynings- og avløpssystemene representerer svært store verdier. Det skal legges vekt på dokumentasjon av systemene. I forholdet til abonnenter vil utvikling av servicenivået vurderes kontinuerlig. Felles Revidere sanitærreglement slik at det er tilpasset gjeldende standard vilkår utarbeidet av KS Vedlikeholde ledningskartverk og datasystemer samt systemer for informasjon til abonnenter/ kunder Vurdere innføring av tvungen bruk av vannmålere for alle abonnenter. Det ønskelig å vurdere dette for å begrense sløsing og uøkonomisk bruk av vann, kfr forhold ved vannkilden (se pkt. 1.3.1) Vannforsyning Tiltak for lekkasjereduksjon og lekkasjekontroll innen vannforsyning intensiveres Videreføre arbeidet mht å kontrollere vannkvaliteten i vannledningsnettet/ redusere risiko for innsug av forurensninger i vannforsyningssystemet. (kfr. tabell 6.2.1) Handlingsplanen innebærer investeringer i forbindelse med kommunale VA-anlegg på ca 90 mill. kr. (ekskl mva) i perioden 2011-2015. Kostnader er basert på prisnivå 2010 og er angitt uten mva. 25,0 20,0 mill.kr. 15,0 10,0 Avløp Vannforsyning 5,0-2011 2012 2013 2014 2015 Figur 1.7.1 Årlige investeringer fordelt på vannforsyning og avløp i perioden 2011-2015. 1.8 Utvikling i gebyrer Utbygging av vannforsyningsanlegg skal finansieres gjennom gebyrer basert på 100% inndekning av kostnadene. Gran kommune har utført beregninger av gebyrer basert på foreliggende forslag. Dette innebærer følgende: Årlig 5% økning av vanngebyrer fra og med 2011 Avløpsgebyret beholdes på 2010-nivå til og med 2013. Deretter må det økes. Ovennevnte er basert på nåværende rentenivå. Justering p.g.a prisstigning kan komme i tillegg.

Side: 13 av 86 Tiltak nr. Beskrivelse av tiltak Prosjektkostnad (mill.kr) Tiltak 2011 2012 2013 2014 2015 Sum 2016-2020 Kommentarer Vann Avløp Vann Avløp Vann Avløp Vann Avløp Vann Avløp 2010-2015 Vann Avløp Generelle tiltak/ driftstiltak Sanering av eksisterende betong avløpsrør/ vannledninger av dårlig kvalitet. x x x x x x x x x x - Oppfølging av lekkasjer / lekkasjekontroll, etablering av sonevannvålere 1,0 1,0 1,0 0,5 0,5 4,0 Gran og Lunner interkommunale vannverkutvidelse av vannbehandling med UV x - Ombygging av vannforsyningssystem, gjenstående tiltak - Omlegging av vannforsyningen til Brandbu - - 2,5 mill. kr pr år finansieres gjennom drift. Investeringsbehov etter 2015 vurderes nærmere. Tidligere finansiert med 2,0 mill.kr. Tiltak for overføring fra suppleringsvannkilde ikke medtatt Ledningsanlegg Sterud - Marka x - Tidligere finansiert med 1,2 mill kr. Ny pumpestasjon / reduksjon Marka x - Tidligere finansiert med 1,5 mill kr. - Krisevannforsyning fra Askimlandet (begrenset/ større kapasitet) - Restfinansiering (tidligere finansiert med 1,6 mill. Ledningsanlegg Marka - Skofabrikken 0,8 0,8 kr) Ledningsanlegg Liaveien - Avancia 1,8 1,8 Kostnader/ løsning bør vurderes nærmere Pumpeinstallasjon Pannerud høydebasseng 0,2 0,2 Askimlandet, ombygging til krisevannforsyning 1,0 1,0 Løsninger bør nærmere avklares - Ny forsyning til Jørgensløkka - Paulsrud høydebasseng 4,0 4,0 Ledningsanlegg Jørgensløkka/ Paulsrud 1,6 1,6 Ny forsyning til Nordmarken og tilknytning Emse Sørum/ Emse trykkøker 1,0 1,0 Ledningsanlegg 4,0 5,0 9,0 - - Tiltak for å tilrettelegge kommunal vannforsyning til nye områder - Vannforsyning til Lygna 4,0 4,0 - Vannledning fra høydebasseng Solberg til Julibakka samt utvidelse av Solberg høydebasseng med nytt kammer - 2,3 Kostnader/ løsninger må avklares nærmere Overføringsledning fra Gran langs Jarenvannet til Brandbu ra Tilknytning ved Nordtangen Ny avløpsledning og vannledning fra Vassenden til Nordtangen(etappe 1 ) - Ledninger fra Nordtangen til Fagertun ( ledninger Jarenvannet mm) (etappe 2) 2,0 2,0 1,6 6,0 11,6 Ny pumpestasjon v/ Granum/ Vassenden 2,0 2,0 4,0 Ledning Fagertun - Marka og vannledning mot Pannerud ( etappe 3) 5,9 10,2 16,1 Ledning Skofabrikken til Brandbu ra ( etappe 4) 0,4 4,4 4,8 - Tilknytning av eksisterende bebyggelse - Vinholum - Lynnebakken 2,5 2,5 4,5 4,0 13,5 Vinholum - Lynnebakken, stasjoner 2,0 2,0 Tryggheim - Myrvang ( alternativt Myrvang Alfenga) - 4,0 4,0 Søndre Ål - Myrvang - 7,0 8,8 Søndre Ål - Myrvang, stasjoner 1,7 Emse (Svensrud) - Kfr tiltak ny forsyning til Nordmarken/ Emse Rossum 2,3 2,3 4,6 Plassbakken - Teslo 1,8 1,8 3,6 Fredheim - 2,3 20,3 Sum vannforsyning 14,5 7,8 6,9 9,2 7,0 45,4 15,6 Sum avløp 9,3 6,0 12,2 10,7 4,0 42,2 34,8 Samlet sum 23,8 13,8 19,1 19,9 11,0 87,6 50,4 n:\501\50\\5 arbeidsdokumenter\51 felles\tfo3373d-kommundelplan va-rapport4.doc 2011-01-22

Side: 14 av 86 2.0 INNLEDNING 2.1 Generelt Hensikten med Kommunedelplan hovedplan vannforsyning og avløp er å gi en samlet oversikt over eksisterende og framtidige vannforsynings- og avløps-forhold i Gran kommune. Basert på kommunens målsettinger presenteres en plan for fremtidig utbygging med tilhørende investeringsbehov. Dette er en revisjon av foreliggende Kommunedelplan hovedplan vannforsyning fra 2006 og Kommunedelplan hovedplan avløp fra 2005. Oppstart av planarbeidet ble vedtatt av planutvalget i møte 27.01.2010. Plandokumentet er utarbeidet i samarbeid mellom Gran kommune og Norconsult AS. Landbruksdelen av planen er utarbeidet av landbrukskontoret. Planen er gjennomgått administrativt i kommunen før den legges fram for politisk behandling. 2.2 Tiltak som er gjennomført i perioden 2005-2010 Fra forrige kommunedelplaner for vannforsyning og avløp ble utarbeidet i 2005/ 2006 har Gran kommune gjennomført omfattende tiltak ved de kommunale VA-anleggene. De viktigste tiltak som er gjennomført er: Vannforsyning Ombygging av vannforsyningsanleggene for å tilrettelegge for framtidig forsyningssituasjon. Gjennomførte tiltak har til nå omfattet følgende tiltak: Ombygging ved Bentestua og Pannerud høydebassenger Ombygging/ rehabilitering av Nedre Moen høydebasseng Ombygging og rehabilitering av Huser høydebasseng Ledningsanlegg mellom Huser og Framstadmyra Ledningsanlegg mellom Bentestua og Pannerud Ombygging av reduksjonskummer ved Lynne og Trintom Avløp Ferdigstillelse av sanering og ombygging av VA-anlegg i forbindelse med utbygging av Gran sentrum syd Tilknytning av Bleiken, etappe 4 (siste etappe av utbyggingen til Bleiken) inkl. framføring av vannledninger Opprusting av Grymyr renseanlegg slik at dette har tilfredsstillende standard Etablering av VA- ledninger mellom Alfenga og Nordtangen som en del av utbygging av framtidig VA- ledninger langs Jarenvannet (skal erstatte pumpeanlegg over Framstadhøgda) Der er videre utført kartlegging/ kontroll av ca 2400 av separate avløpsanlegg. Det er igangsatt opprydding innenfor disse anleggene enten ved pålegg om utbedring eller tilknytning til kommunalt nett. Ca 200 boliger som tidligere hadde separate avløpsanlegg er blitt tilknyttet i perioden??????? til mars 2010.

Side: 15 av 86 3.0 PLANFORUTSETNINGER 3.1 Planstatus og generelle planforutsetninger Planposisjon Planen er utarbeidet som en overordnet plan for vannforsynings- og avløpsvirksomheten i kommunen. Planen er utarbeidet som kommunedelplan. Planforutsetninger for kommuneplanen er også gjeldende for Kommunedelplan hovedplan vannforsyning og avløp. Kommunedelplan vannforsyning og avløp skal gi en oversikt over vannforsyning og avløp i kommunen. Basert på kommunens målsettinger presenteres opplegg for utbygging med tilhørende investeringsbehov og konsekvenser for gebyrer. Kommunedelplan VA baseres på grunnlag av dagens kjennskap til forholdene innenfor vannforsyning og avløp. På områder hvor det er påkrevet med videre undersøkelser og vurderinger, må planarbeidet kompletteres. Beredskapsplan vannforsyning foreligger Kommunedelplan hovedplan vannforsyning og avløp skal rulleres i takt med kommuneplanen. Planperiode Planperioden er 2011-2020. Handlingsplan er utarbeidet for perioden 2011-2015. Hovedplanen skal dekke flere formål: Samordning med kommunes øvrige planer Strategiske vurderinger med forslag til valg for politisk og administrativ ledelse Angi hvordan kommunen som ansvarlig for vannforsyning - og avløpshåndtering skal oppfylle krav gitt i lover og forskrifter Angi hvordan kommunen skal oppfylle selvvalgte mål og selvpålagte oppgaver. Innen vannforsyning gjelder dette bl.a.: Videre utbygging av hovedanlegg for vannforsyningen Overordnede vurderinger av vannkilder Overordnede vurderinger sikkerheten i vannforsyningen og opplegg for krisevannforsyning Omfang av ledningsfornyelser / sanering av ledningsnett og lekkasjeutbedring Innenfor avløp gjelder det bl.a: Kommunens oppfølging av Vanndirektivet og foreliggende forvaltningsplaner med påfølgende tiltaksprogrammer for de aktuelle vannregionene, kfr beskrivelse nedenfor Oppfølging av miljømål/målsettinger for lokale resipienter mht avløps- håndtering Opplegg for opprydding innenfor separate avløpsanlegg. Samordning av tiltak innenfor opprydding i avløpsforholdene og løsninger for vannforsyning Forhold til Vanndirektivet, andre sektorer mm Hoveddelen av Gran kommune ligger innenfor i vannområde Randsfjorden som inngår i Vannregion Vest- Viken. Foreliggende Forvaltningsplan for vannregion Vest- Viken (2009) ble vedtatt av Oppland Fylkeskommune 22.10.2010 som regional plan i henhold til plan- og bygningsloven, med merknader som framgår av Fylkestingets vedtak, kfr. nærmere beskrivelse i pkt 10.2. Den vestlige del av kommunen er beliggende i vannområde Valdres som også inngår i vannregion Vest- Viken Den østlige del av kommunen har avrenning østover, og inngår i Vannregion Glomma.

Side: 16 av 86 Kommunedelplan hovedplan avløp vurderer omfanget av utslipp fra de ulike bidragsyterne til forurensning av vassdragene. Tiltaksdelen av kommunedelplan avløp omfatter kommunalt avløp og spredt bebyggelse Landbruk er av vesentlig betydning for forurensingssituasjonen, og kommunen har valgt å legge fram tiltaksplan for reduksjon av forurensninger fra landbruk i denne planen. Denne delen av planen er utarbeidet av landbruksavdelingen i kommunen. 3.2 Forvaltning av vannforsyningen Oversikt over forvaltning av vannforsyning fremgår av etterfølgende tabell 2.5.1. Forvaltningsnivå Forvaltningsmyndighet Kommunalt nivå: Mattilsynet, lokalt nivå (MT-l): Godkjenning og tilsyn etter Drikkevannsforskriften er i hovedsak delegert til lokalt nivå i Mattilsynet. Kommunen: Myndighet til å fatte vedtak iht Kommunehelsetjenesteloven. Høringsinstans (som regel kommunelege I) ifm godkjenning av vannverk. Myndighet til å fatte beslutninger i særlige beredskapssituasjoner. Regionalt nivå: Mattilsynet, regionalt nivå (MT-r). Klageorgan for vedtak fattet av det lokale Mattilsynet. Sentralt nivå: Helsedepartementet (HD): Overordnet ansvar for helsemessige forhold som inngår under Drikkevannsforskriften. Mattilsynet (MT-s): Direktorat for forbruker- og helserettet tilsyn med næringsmidler, herunder drikkevann. Øvrige instanser med forvaltningsmessig ansvarsområde og grensesnitt mot vannforsyning er bl.a. Sosial- og helsedirektoratet, Statens helsetilsyn, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Landbruksdepartementet, Statens forurensningstilsyn, Norges vassdrag- og energidirektorat og Direktoratet for naturforvaltning. Tabell 2.5.1: Oversikt over forvaltning av vannforsyning. Lover og forskrifter vannforsyning Virksomheter som produserer drikkevann er i hovedsak styrt av regelverket innen næringsmiddelforvaltningen. Drikkevannsforskriften er hjemlet i Matloven, Kommunehelsetjenesteloven og lov om Helsemessig og sosial beredskap. De mest sentrale forskriftene er: Drikkevannsforskriften. Forskrift av 4. desember 2001 om vannforsyning og drikkevann med veileder, sist revidert i 2009. Krav til brannvannsforsyning gitt i: Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn av 26. juni 2002 m/ veileder utgave av 18.02.2004. Økonomi Lov om kommunale vann- og kloakkavgifter samt forurensningsforskriftens bestemmelser om VA-gebyrer har til formål å sikre kommunene en finansieringsordning basert på selvkost slik at de kan ivareta oppgavene på en god måte.

Side: 17 av 86 3.3 Forvaltning innenfor avløp Forvaltningsnivå Kommunalt nivå: Regionalt nivå: Forvaltningsmyndighet Kommunestyret: Myndighet for utslipp av kommunalt avløpsvann fra anlegg <2000 pe. Myndighet for påslipp til kommunalt avløpsnett fra bebyggelse og næringsvirksomhet. Myndighet for utslipp/ påslipp av oljeholdig avløpsvann. Fylkesmannen, Miljøvernavdelingen: Myndighet for utslipp av kommunalt avløpsvann fra anlegg >2000 pe. Myndighet fotokjemikalieholdig og amalgamholdig avløpsvann. Klageinstans for avgjørelser fattet av kommunen - for anlegg >50 pe. Buskerud fylkeskommune Vannregionmyndighet vannregion Vest- Viken Østfold fylkeskommune: Vannregionmyndighet vannregion Glomma Sentralt nivå: Miljøverndepartementet (MD) / Klima og forurensningsdirektoratet (KLIF) Klageinstans for avgjørelser fattet av fylkesmannen. Tabell 2.6.1: Oversikt over forvaltning innenfor avløp Sentrale lover og forskrifter innenfor avløp Utslipp av avløpsvann samt deponering av slam og ristgods fra renseanlegg er styrt av regelverket innen miljøforvaltningen. Sentrale lover som ligger til grunn for forvaltningen på dette området er: Lov av 13. mars 1981 nr.6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) Med utgangspunkt i denne loven er det laget forskrifter som regulerer den aktuelle avløpshåndteringen: Forskrift om begrensning av forurensning (Forurensningsforskriften) Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (Avfallsforskriften) Forskrift om rammer for vannforvaltningen (Vannforskriften) Spesifikke forskrifter og veiledere som berører avløpshåndteringen er: del 4 i Forurensningsforskriften (Avløpsforskriften) kapittel 9 i Avfallsforskriften (Deponiforskriften) m/veileder TA-1951/2003 fra Statens forurensningstilsyn (Veileder til deponiforskriften) Vanndirektivet Vanndirektivet innebærer en ny helthetlig og økosystembasert forvaltning av vann i Norge og resten av Europa. Direktivet ble innlemmet i EØS- avtalen og gjort gjeldende for Norge fra 1.mai 2009. Direktivet forutsetter en nedbørfeltorientert og helhetlig forvaltning av vann og vassdrag. Direktivet setter som mål at det skal ivaretas eller oppnås god miljøtilstand i vannforekomstene. Vannforskriften Forskrift om rammer for vannforvaltningen (Vannforskriften) gjennomfører EUs rammedirektiv for vann (Vanndirektivet) i norsk rett. Vannforskriften trådte i kraft 1.1.2007 og ble sist endret 23.12.2009. Forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogram for 1. planperiode (2010-2015) Vannregion Vest-Viken m/vannområde Randsfjorden Sør-Øst (Hadeland) Vannregion Glomma m/vannområde Leira. Forvaltningsplaner ble fredag 11. juni 2010 godkjent av Kongen i statsråd.