s. nr. 2017/ 3663 20. f ebruar 2018 Registreringsrapport Med funn av automatisk fredete/nyere tids kulturminner. R e g u l e r i n g s p l a n R å h o l t s e n t r u m g b n r. 9 5 / 5 7 m. f l. Eidsvoll kommune C h r i s t i n e B o o n Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune
SAKSNR OG NAVN KOMMUNE GÅRDSNR. OG NAVN 2017/3663 RÅHOLT SENTRUM GBNR. 95/57 M.FL EIDSVOLL BRUKSNR. OG NAVN 95 RÅHOLT 57 M.FL. UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER CHRISTINE BOON 14.9.2017 FORARBEID 3 ANNE HERSTAD 18., 24.8.2017 FORARBEID 2,5 CHRISTINE BOON 16.-18.10.2017 REGISTRERING 21,5 ØKONOMISK SAMMENDRAG CHRISTINE BOON 20.10.2017, 11.1., 23.1., 20.2.2018 ETTERARBEID 12,5 SUM 39,5 FUNN INGEN FUNN FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER ASKELADDEN IDNR. X UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD 236584 NATURVITENSKAPELIGE PRØVER ANTALL VEDART 1 C14 1 2
R åhol t sent rum Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 Funnsammendrag... 4 Områdebeskriv else... 4 Steds- og gårdsnav n... 5 Gårdsnav nsbeskriv else... 5 Kulturminner i nærheten av planområdet... 6 METODE... 8 Maskinell sjakting... 8 UNDERSØKELSEN... 8 FUNN... 10 ID236584 Kullf remstillingsanlegg f ra høymiddelalder på Råholt gbnr. 95/57...10 KONKLUSJON... 13 VEDLEGG... 13 Naturvitenskaplige prøv er, resultater...13 3
Innledning Bakgrunn for registrering av automatisk fredete kulturminner er reguleringsplan for Råholt sentrum på gbnr. 95/57 Råholt m.fl. i Eidsvoll kommune. Registreringen oppfyller ikke undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Eiendom 95/198 og 95/199 er ikke blitt undersøkt. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av Christine Boon i perioden 16.-18.10.2017. Det gjøres oppmerksom på at ID236584 er utgravd i forbindelse med den arkeologiske registreringen. Funnsammendrag ID-n r. 1 Kult ur mi nn ety pe Ver ne st at u s B e skr iv e ls e D at er i n g G bnr./ nav n M er kn ad 23 6 5 84 Ku llf r ems ti l li ngs an l eg g Fj er n et ( aut. f red et) 1 k ul l gr op 12 1 9-12 8 4 e. Kr. 95/ 57 R åh olt Ku lt ur m in n et er u nd ers ø kt v ed u t vi d et r egis t r eri n g Områdebeskrivelse Berørte gårder: G nr. /n av n B nr. /n av n 95 R åh ol t 57, 5 8, 7 2, 8 2, 90, 9 1, 9 2, 9 5, 12 7, 14 1, 17 5, 18 0, 18 1, 1 9 7, 1 9 8, 1 9 9, 2 0 0, 42 6, 45 3, 56 4, 588 58 9, 59 2, 59 3, 60 2 Reguleringsplanen omfatter hovedsakelig småhusbebyggelse på vestsiden av Fylkesveg 501, Trondheimsvegen, rett nordvest for Råholt kirke. Planen berører også deler av tomtene rett på østsiden av Trondheimsvegen. Terrenget strekker seg forholdsvis flatt langs veien og stiger noe mot vest til en ny flate med bebyggelse. I mesteparten av planområdet er det hager med gressplen, men enkelte steder er det kratt og trær. Området har tidligere vært dyrket. Fotografiet tatt fra fly i 1953 viser hvor store deler av området som besto av dyrket mark. I kart 1 kan en se hvor mye av den dyrkede marken som i dag er bebygd. 1 ID-nr. i riksantikvarens kulturminnedatabase «Askeladden» www.kulturminnesok.no 4
R åhol t sent rum Foto 1: Flyfoto av området rundt Råholt kirke i 1953. Foto produsert av Skappel, Wilhelm/Fjellanger Widerøe A/S (https://digitaltmuseum.no/011012574007/raholt-tettsted) Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området eller gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898) 2. Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavnsbeskrivelse Det er usikkert hvilket opphav navnet Råholt har. Ifølge Rygh, kan Råholt forklares av rá, vrå (Ryghs innledning s 69), men at også andre opprinnelser er tenkelige. Navnet kan vise til 2 Rygh, O. 1898: Norske Gaardnavne. Andet bind. Gaardnavne i Akershun amt. Oplysninger samlede til brug ved matrikelens revisjon. Efter offentlig foranstaltning. W.C. Fabritius & sønners bogtrykkeri. Kristiania. Ryghs verk er i dag søkbart på internett:: http://www.dokpro.uio.no/rygh_ng/rygh_felt.html 5
gårdens beliggenhet i en vrå, et avsidesliggende sted, enten i en kile i terrenget mellom dyrket mark, eller omringet av høyder på alle sider. Andre opprinnelser kan også være tenkelig, f.eks. fra raudr - rød, eller rå, som betyr grenseskille. Gården er første gang nevnt i skriftlige kilder i 1617. Utdrag fra Rygh: b.2, s.378 95. Raaholt. Udt. rå:`hølt. Reffholtt 1617. Rogholt 1666 Raaholt 1723. Se Nes GN. 140,6. Kulturminner i nærheten av planområdet Det er ikke tidligere kjent kulturminner innenfor planområdet, men 65 m sør for planområdet er det en gravhaug, ID135425. Omtrent 65 m sørøst for planområdet ligger Råholt kirke. For øvrig er det langs Trondheimsvegen tidligere registrert flere automatisk fredete kulturminner. Flesteparten av disse er i dag undersøkt og fjernet i forbindelse med fortetting av området. Der Råholt ungdomsskole ligger i dag, er det undersøkt et større område ID71703/90753 med bosetningsspor i form av kokegroper, stolpehull mm. Rett sørøst for skolen er det også et stort område med liknende funn som også er undersøkt, ID30114. Et stykke sør for Råholt kirke er det registrert et område med kullgroper, ID91756, og en kullmile, ID91760, alle avdekket ved sjakting med gravemaskin. Rett sør for disse er det undersøkt to nedgravninger fra bronsealder og jernalder, ID136384. 6
R åhol t sent rum Kart 1: Oversikt over dagens Råholt med kulturminner i nærheten av planområdet. 7
Metode Maskinell sjakting I dyrket mark er det vanlig å bruke gravemaskin for å søke etter strukturer skjult under matjorden. Man bruker skuffen som en høvel og skreller av matjorden for å avdekke forhistoriske lag og strukturer. Slike strukturer kan være bosetningsspor i form av kulturlag, tufter, stolpehull, veggrøfter, kokegroper og ildsteder. Det kan være spor etter erverv i form av dyrkingslag, rydningsrøyser, geiler, stenstrenger, stakketufter, veifar, eller det kan være spor etter gravskikk i form av overpløyde gravhauger, røyser eller flatmarksgraver. Strukturene vil ofte skille seg fra matjord og undergrunn ved at de har annet fyll og konsistens. Ved stor tvil om strukturen er av forhistorisk art kan den snittes for å bekrefte eller avkrefte. Bredde på, og avstand mellom, sjakter blir bestemt av evaluering av undergrunn, prioriteringer og disponibel tid. Undersøkelsen Et utvalg av tomter innenfor planområdet ble valgt ut til søkesjakting. Det ble ikke gravd på tomter som var opparbeidet og planert eller vanskelig tilgjengelig for gravemaskin pga. mye vegetasjon. To av tomtene, gbnr. 95/198 og 95/199, som skulle sjaktes med maskin, ble ikke undersøkt da det ikke ble innvilget tilgang til eiendommene av grunneierne. Disse er skravert i kartet. Vi startet med å grave på tre utvalgte tomter rett vest for Trondheimsvegen (gbnr 95/57,72,95). Deretter ble det gravd på to eiendommer øst for Kroken (gbnr 95/175,180). I samtlige områder var det gressplen med 20-25 cm matjord over rødbrun sand med noe småstein. Det så ikke ut til at det var planert eller påført masser i nyere tid. Det ble gjort funn på eiendom gbnr. 95/57, ID236584. Denne er gravd ut ved utvidet registrering. Kulturminnet er målt inn med GPS på mobiltelefonen og merket av ved hjelp av karttjenesten Navida. 8
R åhol t sent rum Kart 2: Planområdet med sjakter. Skravert område er eiendom 95/198 og 95/199 som ikke ble undersøkt. 9
Funn ID236584 Kullfremstillingsanlegg fra høymiddelalder på Råholt gbnr. 95/57. Det ble påvist en nedgravning fylt med kull i hagen øst for huset på eiendommen. Den ligger i svakt skrånende terreng mot veien i øst. Rett vest for strukturen stiger terrenget noe opp mot huset som står på en oppbygd flate. Foto 2: Funnsted er markert med rød sirkel. Sett mot vest. Huset på bildet er et av få hus som er avbildet på flyfoto fra 1953. Nedgravningen med kull er tilnærmet sirkulær i formen og klart avgrenset. Den ligger i rødbrun sand under ca. 20-25 cm matjord. Den er snittet og profilet av strukturen mot østnordøst viser en grunn nedgravning med kull og svakt buet bunn. Nedgravningen har skrå sidekanter slik at den i bunnen er bredere enn på toppen. I bunnen er den 60 cm bred, mens på toppen er den 55 cm bred. Sannsynligvis kan dette ha vært en smiekullgrop, dvs. det er produsert kull i liten skala til en gårdssmie. Mål: Struktur i plan 75x60 cm, 17 cm dyp. 10
R åhol t sent rum Kart 3: Funnsted for ID236684 på eiendom 95/57. 11
Foto 3: Kullgropen i plan, sett mot ØNØ Foto 4: Kullgropen i profil, sett mot ØNØ Det er tatt ut en trekullprøve fra profilet som er vedartsbestemt til furu (pinus) av Helge Høeg. Kullbitene med furu er C-14 datert til 760 +/-30 BP, kalibrert til 1219-1284 e.kr. 12
R åhol t sent rum Konklusjon Innenfor planområdet er det funnet en mulig smiekullgrop fra høymiddelalder. Den er gravd ut i forbindelse med registreringen og er fjernet. Vedlegg Naturvitenskaplige prøver, resultater 13
14
R åhol t sent rum 15