A til Å Rapporten Appendix Side 2

APPENDIX

A til Å Rapporten Appendix Side 2

INNHOLDSFORTEGNELSE APPENDIX RAPPORT FRA BESØK VED FACULTY OF VETERINARY MEDICINE UNIVERSITEIT UTRECHT (UU), 10. 12. JUNI 2009. 4 RAPPORT FRA BESØK VED FACULTY OF LIFE SCIENCES (LIFE) UNIVERSITY OF COPENHAGEN, COLLEGE OF VETERINARY MEDICINE, 2. JULI 2009. 17 RAPPORT FRA BESØK VED UNIVERSITETSDJURSJUKHUSET VED SVERIGES LANTBRUKSUNIVERSITET (U SLU), UPPSALA JUNI 2009. 35 RAPPORT FRA BESØK VED STIFTUNG TIERÄRZTLICHE HOCHSCHULE HANNOVER (TIHO), 31.AUGUST 2009. 47 RAPPORT FRA BESØK VED FACHBEREICH VETERINÄRMEDIZIN JUSTUS LIEBIG UNIVERSITÄT GIEΒEN (FV JLU), 3.AUGUST 2009. 59 RAPPORT FRA BESØK VED ROYAL DICK SCHOOL OF VETERINARY STUDIES (RDSVS) EDINBURGH 1.OKTOBER 2009 73 RAPPORT FRA BESØK VED ONTARIO VETERINARY COLLEGE (OVC), UNIVERSITY OF GUELPH CANADA, 13. 15. OKTOBER 2009. 89 RAPPORT FRA BESØK VED CORNELL UNIVERSITY COLLEGE OF VETERINARY MEDICINE (CU CVM), 26. OG 27. OKTOBER 2009. 101 RAPPORT FRA BESØK VED UNIVERSITY OF MINNESOTA COLLEGE OF VETERINARY MEDICINE (UM CVM), 28. OG 29. OKTOBER 2009. 119 RAPPORT FRA BESØK VED ROYAL VETERINARY COLLEGE, UNIVERSITY OF LONDON (RVC) 30. OKTOBER 2009. ORGANISASJONS OG LEDELSESPROJEKTET FOR UNIVERSITETSDYREHOSPITALET ÅS. 137 A til Å Rapporten Appendix Side 3

Organisasjons og ledelsesprosjektet for Universitetsdyrehospitalet, Ås: Rapport fra besøk ved Faculty of Veterinary Medicine Universiteit Utrecht (UU), 10. 12. juni 2009. Deltakere: Kristin E Thorud, instituttleder SportFaMed, Eric Strand, førsteamanuensis hesteklinikken, SportFaMed og Bente Akselsen, leder Organisering og ledelsesprosjektet for Universitetsdyrehospitalet Ås Bakgrunn: Veterinærfakultetet i Utrechts kliniske virksomhet er kjent for å være ledende i Europa hva angår spesialistkompetanse, undervisningsfasiliteter og forskning. Hospitalene er helt nye og tilbyr undervisning av studenter, spesialister og doktorgradsstipendiater på et høyt nivå. Ved hospitalene er det European Veterinary Board Specialists (EVBS 1 ) innenfor alle de kliniske spesialitetene. Fakultetet ble akkreditert av AVMA, som det første i Europa allerede i 1973, og har vært det siden. Kilder: Heldagsmøte med omvisning med direktøren (Managing Director Faculty), manager for hospitalene (Hospital Manager), professorer ved Clinical Sciences of Companion Animals og Equine Sciences, teknisk sjef For Farm Animal Health og uformelle samtaler med professor J Kimperstein smådyr kirurgi Mailkontakt med direktøren vedrørende spørsmål om personalressurser og kompetanse samt curriculum AVMA 2 Self Study Report 2007. 1 EBVS beskrives i Kap 2 i hovedrapporten. 2 AVMA ( American Veterinary Medical Association ) beskrives i Kap 2 i hovedrapporten. A til Å Rapporten Appendix Side 4

Nøkkeltall Antall studenter Totalt årlig budsjett (mill NOK) Antall Ansatte Hospitalintekter (Mill NOK) Deknings grad* Antall pasienter Hospital UU 225 616 1300 55,9 25 % Smådyr: 8000 Hest: 3000 NVH 70 Vet 27 DPl 244 416 22 47 % Smådyr: 7000 Hest: 1500 Overordnet organisering Faculty of Veterinary Medicine (FVM) Fakultetet er et av fakultetene ved Universiteit Utrecht (UU), organisert direkte under universitetsstyret. A til Å Rapporten Appendix Side 5

Organisering av de kliniske instituttene - undervisningshospitalene. Fakultetet har tre undervisningshospital hest, smådyr og produksjonsdyr. Både hestehospitalet og produksjonsdyrhospitalet har egne integrerte ambulatoriske klinikkvirksomheter. Hospitalene er fullstendig integrerte i instituttene for hhv Clinical Sciences of Companion Animals, Equine Sciences og Farm Animal Health. Det skilles således ikke mellom institutt og hospitaldrift hva angår økonomi, administrasjon, forskning eller undervisning. Avdelinger for Diagnostic Imaging (DI) og Central Laboratory (CL) er fysisk plassert mellom hospitalene og server alle tre. Organisatorisk er de fordelt mellom dem, slik at ett av instituttene eier laboratoriet et annet eier DI. Ledelse av instituttene og hospitalene Hvert institutt (department) har en todelt ledelse - faglig ledelse ved Chair som er professor innenfor instituttets fagområde- og administrativ ledelse ved Manager som har administrativ bakgrunn. Chair ansettes og rapporterer direkte til dekanen ved fakultetet ( Dean ), og møter rektor sammen med Chair ved de andre instituttene månedlig. Chair er administrativt overordnet det akademiske personalet ved instituttet, og har relativt stor beslutningsmyndighet når det gjelder instituttets strategivalg. Alle professorene ved fakultetet står direkte under Dean, men hører administrativt under Chair. Instituttet har ulike arbeidsgrupper med ulike formål som undervisning, forskning og klinikk.. Manager ansettes og rapporterer til Managing Director Faculty (fakultetsdirektøren), dekker administrative oppgaver som daglig drift og ledelse, økonomistyring av instituttene innbefattet hospitalet, og har personal- og ansettelsesansvar for det ikke-akademiske personalet. Manager vil være en høyt utdannet person, ofte med både forskningserfaring og utdanning i økonomi og ledelse. Vi møtte Manager for heste- og produksjonsdyrhospitalene som hadde PhD og forskningserfaring i biologi og dessuten ledelseskompetanse i form av MBA i administrasjon. For tiden har produksjonsdyrhospitalet og hestehospitalet en felles manager, og smådyrhospitalet en egen. Vi fikk opplyst at det muligens vil bli en felles overordnet manager for alle tre, samt en mer detaljstyrende manager for hvert hospital. Videre har hvert institutt en executive comittee med koordinatorer for forskning, undervisning og pasienthåndtering. Dette fungerer som et administrasjonsstyre for hvert institutt. A til Å Rapporten Appendix Side 6

Økonomi og økonomistyring. Hospitalene utgjør en prosentvis stor utgiftspost for veterinærfakultetet. I 2006 mottok de i overkant av 13 mill av et totalbudsjett på 72 mill. I tillegg kom overføringer til instruksjon, akademisk support, forskning og en del av husleien ved hospitalet. Veterinærfakultetet utviklet i perioden 2004-2006 et budsjettsystem som er task driven dvs at utgifter og inntekter i budsjettene er direkte øremerket til de ulike formålene. Endringen ble innført som et økonomisk styringverktøy, og har etter fakultetets mening hjulpet til med å holde utgiftene nede. Videre har det ført til at de behandler ulike poster på ulike måter, f eks har undervisningsbudsjettet blitt indexregulert fra år til år, mens forskningsoverføringene har blitt holdt mer konstante. På denne måten har de stabilisert undervisningskapasiteten og pasientbehandlingskvaliteten. Når det gjelder økonomistyring av hospitalene er det ikke lagt opp til administrative systemer tilsvarende kommersiell hospitaldrift. Det vil si at detaljerte data for pasientinnbetalingens dekningsbidrag osv ikke er tilgjengelige. Totalutgiftene til drift av hospitalene (inkludert husleie men eksklusiv undervisning og akademisk support) er mye høyere enn inntektene fra pasientinnbetaling. ( Ca 25 % dekning). Tilsvarende tall gjelder også for den ambulatoriske virksomheten når denne studeres separat. Hospitaldriften mottar således en solid statlig støtte Representanter fra heste- og smådyrhospitalet opplyser at pasientbetaling for undersøkelse og behandling ligger på tilsvarende markedspris for spesialisttjenester. På natt og helg muligens over markedsprisene. Imidlertid har de en del subsidierte kasus der en del av utredning/behandling skjer av undervisnings-/forskningsinteresse og hvor dette dekkes av fakultetet. I Self Study Report av 2007 anser fakultetet at de økonomiske styrkene er den høye statlige dekningen, fakultetets solide forskningsaktivitet som gir ytterligere overføringer, og selve budsjettstyringen. A til Å Rapporten Appendix Side 7

Lokaler og utstyr Alle tre hospitalene er helt nye. Produksjonsdyrhospitalet er ikke helt ferdigstilt. Hospitalene er store, med svært moderne og avansert utstyr for diagnostikk og behandling innenfor alle kliniske disipliner. Hestehospitalet er stort nytt og svært imponerende i forhold til f eks fasilitetene ved de skandinaviske veterinærhøgskolene, selv om der er skalert litt ned i forhold til tidligere pga nedsatt pasienttilgang. Lokalene er romslige, med mange ulike spesialrom, operasjonsstuer med gallerier og videooverføring osv. Det er avsatt svært romslige fasiliteter til halthetsutredning; innendørs mønstringsbane med spesialgulv og high speed treadmill. De har videre avansert utstyr til ultralyd, digitalt røntgen, laparoscopi og artroskopi. De har for tiden ikke tilbud til Scintigrafi fordi det dekkes av en privatklinikk i området. Hestehospitalet eier også ca 30 hester til undervisningsformål. Smådyrhospitalet er stort. Det har foruten tiltalende konsultasjonsrom også avanserte avdelinger for intensivbehandling (Intensive Care Unit ICU), avdeling for kreftdiagnostikk og behandling med strålebehandlingsutstyr, egen avdeling for fugler og exotics med egnede oppstallingsplasser, akvarier og utedammer. Videre stor kirurgisk enhet og kardiologiavdeling. Vi fikk ikke detaljert gjennomgang av utstyrsparken ved hospitalet, men et bestemt inntrykk av at det meste av avansert utstyr for diagnostikk og behandling var på plass. Produksjonsdyrhospitalet er stort. Ambulatorisk stordyrpraksis utgår også herfra. Denne delen er adskilt med smittesluser begge veier både for utstyr, biler og mennesker. Det var betydelig med plasser til oppstalling av dyr til undervisning og forskning, samt klinikkrom for undersøkelse, behandling, kirurgi og forskning. Disse var romslige og med store vinduer mot gangområder slik at studenter også kunne stå utenfor å se på. Videre var det etablert egne områder/bygg for isolater. Dyr som tas inn i klinikken kan ikke tas ut igjen av smittehensyn. Alle hospitalene har rom som er egnet for undervisning i plenum og mindre grupper, samt områder med computere osv for selvstudier. Det er videre store vinduer inn til en del klinikkrom, gallerier til hesteoperasjon og videokameraer med tilsvarende skjermer hvor man kan følge operasjoner. Hospitalene for smådyr og hest har attraktive områder for publikum. Smådyrhospitalet har en liten fôrbutikk i avlukket lokale i venteromsområdet. A til Å Rapporten Appendix Side 8

Apotek finnes i eget bygg mellom hospitalene, men alle hospitalene har også egne nødapotek. Apoteket ble drevet som et kommersielt apotek, men var også en del av studentundervisningen ved at det var en klinikkrotasjonsenhet i det praktiske klinikkåret til studentene. Avdeling for Diagnostic Imaging (DI) ligger i eget bygg mellom hospitalene og server alle tre. DI har røntgen, ultrayd, CT, MRI og scintigrafiutstyr. Laboratoriet ligger også mellom hospitalene og leverer aktuelle analyser. Vi ble ikke vist rundt her. Videre kjører alle hospitalene egne analyser for akuttparametre som elektrolytter, blodgasser og klinisk kjemi på kveld og natt. Fakultetet har dessuten en egen gård med vanlig gårdsdrift for friske dyr som brukes i undervisningen på første trinn. I tillegg foregår externships (undervisning utenfor fakultetet) på godkjente private smådyrklinikker med definerte krav til lokaler, utstyr og kompetanse. Studenter, studieplan og annen utdannelse. Ved fakultetet utdannes: Veterinærer DVM: 6 år Master of Science (Msc): DVM+ 1,5 år Phd: DVM + 4 år Veterinary Specialist (EBVS): DVM + 4-6år PhD m/ebvs: DVM + >7 år Fakultetet tar opp 225 studenter pr år (2006). Studietiden er 6 år, inndelt i Bachelorstudiet på 3 år og Masterstudiet på 3 år. Dette er en ny studieordning innført i 2007. Bakgrunnen er tilpasning til tilsvarende studier (veterinærmedisin og medisin) ellers i Europa (Bologna avtalen). Hvert studieår er 42 uker med 40 timer studier Utviklingen og spesialistundervisningen ved fakultetet har medført at det etter hvert finnes mange spesialister i klinisk praksis i Nederland. Dette medfører at henvisningspasienter blir mer spesielle tilfeller, og at spesialister utdannet ved fakultetet forsvinner ut i privat praksis. Fakultetet har derfor i det senere rekruttert på en slik måte at kandidater skal starte med PhD før de tar spesialisttrening for å få folk som vil rekrutteres til fakultetet på sikt. A til Å Rapporten Appendix Side 9

Undervisning ved de kliniske instituttene hospitalene. Ved hospitalene undervises veterinærstudenter (DVM), masterstudenter (MSc), første trinns spesialistkandidater ( Interns ), spesialistkandidater ( Residents ) og doktorgradsstipendiater (PhD). Spesialistutdanning til EBVS 3 er veletablert, og det er relativt mange residents ved hospitalene, som også arbeider aktivt med pasienter og deltar i studentundervisningen. Den praksisrettede klinikkundervisningen av studentene foregår i mindre grupper, og til dels ved at studentene arbeider selvstendig med å ta inn pasienter med eiere, foretar innledende undersøkelser, setter opp problemlister, diskuterer med veiledende veterinær, og deltar sammen med dem i beslutnings og behandlingsprosessen. Undervisningen følger Problem Oriented Medical Record og tar sikte på å være Evidence Based. Studentene har 54 uker med praktisk klinikkrotasjon. Dette består av 30 uker med felles rota, fulgt av 42 uker med valgt fordypning innenfor; Track Companion Animals, Track Equine, Track Farm Animals, Track Veterinary Public Health eller Track Management and Policy. Studentene deltar også på akuttvakten i de ulike disiplinene. Externship (utplassering) smådyr: Studentene får dekket opp førstelinjepraksis innenfor smådyrpraksis gjennom seks uker med externships hvor de er utplassert i privatpraksis. Disse stedene oppfyller visse krav mhht kompetanse, omfang og utstyrsnivå. De mottar godtgjørelse for å ha studenter, og må tilegne seg en definert undervisningskompetanse. Studentene har utplasseringen sent i studiet for å kunne arbeide mest mulig selvstendig med pasienter og dermed få det beste utbyttet av utplasseringen til glede også for praksisvertene. I beskrivelsen av hvordan externships fungerer i studieplanen er det lagt stor vekt på utplukking, kommunikasjon, undervisning, kontrakt og oppfølging av utplasseringsklinikkene. For øvrig tilrettelegges det for at hver eneste pasient til klinikkene skal kunne utnyttes i undervisningen også preklinisk og i basalfagene ved at pasientdata er tilgjengelige via undervisningstilpassede datasystemer. Fakultetet har sterkt fokus på undervisningsmetoder og studentenes utbytte av undervisningen. Det har egne forskningsprogrammer som går på undervisningen, Research in education, metoder og effekt av disse, og ikke minst evalueres det ferdige resultatet dvs hvordan de nye veterinærene fungerer i yrkeslivet jevnlig Ved instituttene tilbys også etterutdanningskurs for praktiserende veterinærer. Disse undervises av spesialistene enten innenfor arbeidstiden eller på kveldstid mot ekstra betaling. 3 Angående European Board Veterinary Specialists se kap 2 i hovedrapporten A til Å Rapporten Appendix Side 10

Klinikkvirksomheten Smådyrhospitalet: Smådyrhospitalet er svært avansert og er et rent henvisningshospital- vi fikk opplyst at de nå delvis oppfattes som en slags tredjelinje dvs at de får henvist pasienter i økende grad fra spesialister i praksis. Hospitalet har en stor avdeling for eksotiske dyr og fugler, og har ellers europeiske spesialister og resident programmer i alle disipliner (EBVS). Videre har mange av klinikerne også subspesialiteter. Hospitalet ser (2006) 6518 hunder, 1572 katter, 382 burfugler og 383 burpattedyr pr år. Tallet har vært noe synkende, men de vi har snakket med er ikke bekymret for tilfanget i relasjon til undervisningen. Hospitalet har døgnvaktordning året rundt, med spesialister i ulike disipliner på vakt. Det er for øvrig full drift hele året, fordypningsstudenter, interns og residents vil være tilstede også utenom undervisningssemestrene. Hestehospitalet: Hestehospitalet er tilsvarende velutstyrt og innehar spesialist kompetanse (EBVS) innenfor de kliniske spesialitetene; ortopedi, bløtvevskirurgi, indremedisin, anestesi og reproduksjon. De mottar imidlertid også noen primærkasus, ikke minst gjennom vaktordningen. I hospitaldriften er det også inkludert en ambulatorisk del som gjør at studentene får realistisk førstelinjetrening. Hospitalet ser (2006) 7389 pasienter pr år. Tallet er sterkt synkende. Vi fikk opplyst at i 2008 hadde de ca 3000 kasus, men da var ikke ambulatorisk klinikk medregnet. Hospitalet har døgnvakt som smådyrhospitalet - med spesialister i kirurgi, medisin og reproduksjon tilstede på hver vakt. Forskning: Veterinærfakultetet i Utrecht er berømt for solid forskningsaktivitet, og ble i 2005 gradert som en av de fem fremste veterinærfakultetene i verden av en internasjonal review committee. De er også blant de fire akademiske institusjonene med flest citations. I 2004 bestemte den nederlandske regjeringen å basere forskningstilskudd på grad av evne til å oppnå eksterne forskningsmidler. Dette initierte en plan for å samle og fokusere forskningen for å oppnå bedre ekstern finansiering. Konkret har de nå gjennomført et program med fem A til Å Rapporten Appendix Side 11

tematiske forskningsområder som all forskning ved fakultetet skal samles om. I tillegg har de innført to tilleggsprogrammer for potensiell forskningsutvikling: Advances in Veterinary Medicine (AVM) inneholder mindre prosjekter som har fellespunkter med de andre fem, og Research in Education som fokuserer på temaer i undervisningsplanen og utbytter av dette. Alle studenter deltar aktivt i forskning under studiet og en 12 ukers forskningsaktivitet finner sted i det 5. studieåret. I tillegg har fakultetet et Excellent Track hvor spesielt flinke studenter konkurrerer om et ekstra studieår med forskning. Forskning blir tillagt stor vekt ved fakultetet, også ved de kliniske instituttene. I perioden 2004-2006 var 50 ansatte ved hesteklinikken involvert i forskning, hvorav 18 PhD studenter. Dette tilsvarte 18,7 FTE (Full Time year Equivalent of Research) Tilsvarende hadde smådyrinstituttet 74 ansatte involvert i forskning, hvorav 25 PhD studenter tilsvarende 25,6 FTE. For produksjonsdyr var 67 involvert i forskning, 33 PhD studenter tilsvarende 42,1 FTE. Sammenlagt produserte de tre instituttene 221 Peer-reviewed articles, 120 andre publikasjoner og 21 doktorgrader i 2006. Videre besatte fakultetet 31 editorships og enda flere editorial board memberships, og deltar aktivt i nasjonale og internasjonale forskningsorganisasjoner. Personalressurser Faste akademiske stillinger ved instituttet besettes av professorer med både PhD og spesialistkompetanse (EBVS). I tillegg kreves formell undervisningskompetanse. Kvalifisering til de faste stillingene (professorater) vil som regel ta ca 11 år. Videre er hospitalene svært godt dekket både med hensyn til formalkompetanse og ikke minst antall klinikere. Ved hesteklinikken som betjener ca 3000 pasienter i året, arbeider det 54 veterinærer inkludert PhD stipendiater og residenter. Nesten alle veterinærene har både PhD og er EBVS, og også subspesialiteter som f eks bløtdelskirurgi eller ortopedi. Til sammenligning har hesteklinikken ved NVH 10 veterinærer som betjener 1500 hester per år. Ved hospitalet har de 36 stillinger for ulike kategorier av hjelpepersonell. Ved smådyrhospitalet arbeider det 98 veterinærer. De fleste både PhD, EBVS og subspesialitet. Hospitalet har 96 personer i ulike hjelpepersonellstillinger. Se vedlegg. I stillingsbeskrivelsene inngår både forskning, undervisning og klinisk virksomhet. De tre områdene kan vektes ulikt ut fra instituttets behov og den enkeltes styrkeprofil. Den enkelte evalueres årlig, og plan for fokusområder revideres. Tidsbruk for senior klinikere blir for A til Å Rapporten Appendix Side 12

øvrig ikke detaljstyrt men ledes mer ut fra ansvarsområder innenfor forskning, undervisning og klinisk virksomhet. Hospitalene har dessuten en andel rene lærerstillinger eller klinikkveterinærstillinger, dvs veterinærer uten tilleggskompetanse som underviser studenter inntil et visst nivå. Disse kan kun være ansatt i 6 år hvis de ikke kvalifiserer seg videre og rekrutteres til Resident/PhD programmer. Få av det tekniske personalet har dyrepleierutdanning. De fleste har opplæring på stedet, og tilsvarende arbeidsoppgaver. Akkrediteringer og evalueringer. AVMA (American Veterinary Medicine Association) CVMA (Canadian Veterinary Medicine Association) EAEVE (European Associationnof Establishments of Veterinary Medicine in Europe) Association of Universities in the Netherlands, Quality Assesment of Research 1999 Royal Netherlands Academy of Arts and Sciences Internal self evaluations of research performance. Annualy Thompson Scientific: ranking Veterinary/Animal Research institutions Assessment of research Quality: Research in Veterinary Science A til Å Rapporten Appendix Side 13

Oppsummering og inntrykk under besøket Organisering Fakultetet har to parallelle ledelseslinjer en faglig med dekan ( Dean ) på toppen og Chair på instituttnivå, og en administrativ med direktør på toppen og Manager på instituttledelsesnivå. Ledelsen ved fakultetet virket svært profesjonell, og mange oppgaver er sentralt styrt fra universitetet og fakultetsledelsen. De har innført task driven budgeting ned på instituttnivå i motsetning til lump sum of money som er vanlig mange andre steder. Hospitalene ved veterinærfakultetet i Utrecht er organisert som en integrert del av instituttene. Organiseringen har utviklet seg over en lang tidsperiode parallelt med utviklingen av selve fakultetet. Det er ikke planer om endringer i organisasjonsstrukturen, og den ble ikke kritisert av de personene vi møtte fra fakultetsledelsen eller ved hospitalene. Instituttene har todelt ledelse med Chair ledende professor som faglig leder og leder for det akademiske personalet, og Manager som administrativ leder og leder for det ikkeakademiske personalet. De rapporterer til henholdsvis dekan ( Dean ) og direktør ( Director ). På instituttnivå har ledende professor Chair stor myndighet for strategiske valg, og daglig ledelse. Manager er instituttets administrative leder og leder for det ikke akademiske personalet. Instituttet har videre komiteer og utvalg for de viktigste funksjonene. Hospitalene Hospitalene har en sentral rolle ved veterinærfakultetet både volummessig, i studieplanen, forskningsmessig og økonomisk. De er i den seneste tid betydelig påkostet og nybygd, og innehar det ypperste av utstyr og kompetanse i kliniske spesialiteter og subspesialiteter. Hospitalene er først og fremst henvisningshospital, og spesielt smådyrhospitalet arbeider med veldig spesialiserte kasus, nærmest en tredjelinjehenvisning. Manager er administrativ ansvarlig for selve hospitaldriften. Det virket ikke som om de hadde press fra sentralt hold om å øke graden av selvfinansiering, og det virket ikke som om det var stort fokus på den kommersielle delen av hospitaldriften. Pasientinntektene dekket kun 25 % av hospitalutgiftene, selv om de tok markedspriser for tjenestene. Det er vårt inntrykk at fag og forskning preger ledelse og utvikling i langt høyere grad enn kommersielle hensyn når det gjelder hospitalvirksomheten. A til Å Rapporten Appendix Side 14

Forskning Forskningsaktiviteten er betydelig og regnes som den beste i Europa. Spesielt vil vi nevne at det virker som om det er en god synergi mellom utvikling av kliniske spesialiteter og forskning innenfor samme felt. Forskningsfokuset er slående, og godt vist gjennom det store antallet publikasjoner. Fakultetet har samlet seg rundt 5 forskningsområder som all forskningen skal rettes mot. Det gis et sterkt insitament til å få inn eksterne forskningsmidler ved at offentlige tilskudd økes til forskningsprosjekter som har oppnådd privat finansiering. Økonomi Økonomien er god; lokaler, utstyr og forskningsbevilgninger tyder på det. I tillegg fikk vi ikke inntrykk at det ble øvet press sentralt fra for å øke omsetningen eller kommersialisere klinikkdriften ytterligere. Personalressurser Når det gjelder personalressurser har de kliniske instituttene for hest og smådyr svært mange veterinærer og mange med høy kompetanse, dvs både spesialist og subspesialistkompetanse og doktorgrad. Hjelpepersonellet derimot har lite utdannelse, og få har kompetanse tilsvarende vårt dyrepleierstudium. Undervisning Det undervises etter problembasert metode. Studentene får svært mye klinisk undervisning og hands on praksis. De har hele 52 uker med klinikkrotasjon. Dette er mer enn ved de andre stedene vi har besøkt i Europa. Studentene undervises i det vesentlige på henvisningspasienter på hospitalene, men studentene får førstelinje hestepraksis ved ambulatorisk hesteklinikk. (Produksjonsdyrvirksomheten er i hovedsak førsetlinjepraksis) Externships i smådyrpraksis sent i studiet gir også førstelinjeerfaring. Mangel på primærkasus på smådyr, og ikke minst økt tilfang av veldig spesialiserte kasus, samt nedgang i kasus generelt både på smådyr og hest er nøye diskutert i måldokumenter for curriculum, og representerer et potensielt problem. Det slås fast at det er svært viktig for studentene å få denne erfaringen, og vi tror at dersom utviklingen fortsetter må de ev starte opp en klinikk som har førstelinjetjeneste. Videre var det et ønske om å rekruttere professorer fra andre land og miljøer for å få et mer stimulerende og fasettert fagmiljø. UU er det eneste fakultetet i NL. A til Å Rapporten Appendix Side 15

Vedlegg Total number of academic staff. Equine clinic. Veterinarians and Non veterinarians: Title/position MS PhD EBVS EBVS and MS EBVS and PhD DVM (only) Specialist area (medicine, surgery...) Chair(prof) 1 surgery Manager 1 Professor 4 Associate Professor 1 3 Assistant Professor 8 4 Lecturer 7 7 Researcher 3 1 Interns Resident 8 PhD students 6 Total number of support staff. Equine clinic: Area Clerical Technical Other Animal caretaker 17 2 Clinical work 6 Overhead 3 1 7 Total number of Academic staff Companion Animal Clinic. Veterinarians and non Veterinarians Title/position MS PhD EBVS EBVS and MS EBVS and PhD DVM (only) Chair(prof) 1 Manager 1 Professor 6 Associate Professor 6 Assistant Professor 5 8 5 Lecturer 5 16 Researcher 1 Junior lecturer 5 10 Resident 2 20 PhD students 7 Specialist areas (medicine, surgery..) Total number of support staff. Companion animal Clinic: Area Clerical Technical Other Animal caretaker 23 Clinical work 9 38 Overhead 2 3 21 A til Å Rapporten Appendix Side 16

Organisasjons og ledelsesprosjektet for Universitetsdyrehospitalet, Ås: Rapport fra besøk ved Faculty of Life Sciences (LIFE) University of Copenhagen, College of Veterinary Medicine, 2. Juli 2009. Deltakere: Stein Istre Thoresen (SIT), Professor, leder Sentrallaboratoriet NVH og Bente Akselsen(BA), leder Organisering og ledelsesprosjektet for Universitetsdyrehospitalet på Ås Bakgrunn: Veterinærfakultetet i København er valgt ut som studieobjekt fordi det som et naboland er nærliggende å sammenligne seg med. Nær politisk historie og undervisningsformer er ganske like. Danmark fikk ny universitetslov i 2003 som innebærer ny organisasjon og ledelse ved universitetene. Fakultetet har nylig bygd og flyttet inn i et helt nytt hospital for produksjonsdyr og hest, og nytt smådyrhospital er under bygging. Undervisningsdyrehospitalene er organisert på en annen måte enn ved NVH. Fakultetet er i gang med en prosess for å oppnå sertifisering av American Veterinary Medicine Association (AVMA). Kilder: Besøket hadde en varighet på èn lang dag. Det var på forhånd avtalt et program med møteplan som inkluderte møter med: Hans Henrik Dietz, instituttleder ved Institut for Produktionsdyr og Heste (IPH) Annemarie Kristensen instituttleder ved Institut for Mindre Husdyrs sygdomme (IMHS) også tidligere faggruppeleder for medisin og patologi samt undervisning. Asger Lundorff Jenssen, leder for Institutt for Basalfag tidligere leder for Centrallaboratoriet og undervisningskomiteen, og som sådan hatt ansvar for endring av studieplanen tre ganger. Siste endring gjaldt overgang til europeisk system med bachelor og masterstudiet. Videre fikk vi omvisning på instituttene og innsikt i planene for det nye hospitalet for smådyr. Fakultetets nettsider inneholder mye relevant informasjon. En del data som antall publikasjoner, personale osv er hentet derfra. Self study report (SSR) til AVMA søknaden. Denne inneholder mye informasjon om organisasjon, økonomi, undervisning, forskning og personalressurser, og har vært en viktig kilde. Rapporten er fra 2009. I etterkant av besøket hadde BA et lengre telefonmøte med Per Holten-Andersen (PH-A), Dekan ved KU-LIFE, vedrørende den overordnede organisasjonen, hvordan de kliniske instituttene fungerte fra en administrativt overordnet synsvinkel, og økonomi og ledelse generelt. Nøkkeltall A til Å Rapporten Appendix Side 17

Antall studenter Totalt årlig budsjett (mill NOK) Antall Ansatte Hospitalintekter (Mill NOK) Deknings grad* Antall pasienter Hospital Life 180 494 509 43 < 45 % Smådyr < 30 % Prod. dyr og hest Smådyr: 9000 Hest: 1850 NVH 70 Vet 27 DPl 244 416 22 47 % Smådyr: 7000 Hest: 1500 *: Andel av totale hospitalkostnader dekket av pasientinntekter Overordnet organisering LIFE Faculty of Life Sciences Sentral ledelse og organisasjon av universitetet i København (KU) har i løpet av de siste årene gjennomgått store forandringer. Tidligere Kongelige Veterinær og Landbohøjskole(KVL) har blitt slått sammen med Københavns Universitet (KU). Stort sett er det det gamle KVL som nå utgjør fire av instituttene ved fakultetet LIFE. De resterende 7 institutter er innenfor agrikultur, miljø, human ernæring, skogbruk og landskap, plantebiologi og bioteknologi og mat og ressursøkonomi. A til Å Rapporten Appendix Side 18

Rådgivende organer for veterinærutdanninge n ved KU-LIFE: 1. Executive Board 2. The Faculty of Life Sciences Advisory Board 3. The Study Board for Veterinary Medicine 4. The Academic Board of Veterinary Medicine 5. The External Veterinary Study Advisory Panel 6. The Leadership Group of the four Veterinary Departments (Se organisering undervisningshospital) 7. The Teaching Committees of the Departments 8. The Advisory Boards of the departments Advisory boards består av eksterne rådgivere, f eks praktiserende veterinærer, som rådgir de styrende organene. Advisory Board for Departments består av internasjonale og nasjonale veterinærer sammen med noen representanter fra andre yrkesgrupper. Advisory Board blir konsultert i saker vedrørende undervisning, forskning, og tjenester som for eksempel hospitalvirksomheten. Veterinærutdanningen er dermed ikke formelt et eget college eller fakultet men er et stort studieprogram under LIFE ved universitetet og utgjør ca halvparten av master og bachelorstudentene ved fakultetet. Organisasjonskart for universitetet og veterinærutdanningen: s. X og Y i rapporten At veterinærutdanningen er spredt over fire av elleve institutter under et fakultet, og ikke er et eget fakultet er uvanlig og kan virke vanskelig når det gjelder et profesjonsstudium. I veterinærutdanningens Self Study Report er det beskrevet hvordan dette er løst med egen direktør for veterinærstudiet under visedekan for utdanning, se organisasjonskartet. Direktøren har under seg et styre med instituttlederne fra veterinærsegmentet. Dekanen for KU-LIFE, Per Holten-Andersen, sier denne strukturen var et bevisst valg når KVL ble lagt under KU, og at det er nyttig for veterinærutdanningen å bli blandet med andre institutter på denne måten. Han mener at organiseringen av utdannelsen som en enhet er vel ivaretatt gjennom de samlende organer som er angitt i tekstboksen. Han peker samtidig på at veterinær og agronomutdanningen i Danmark har lang felles historie (1880) og at det er stor gjensidig forståelse for fagfeltene. I tillegg står sundhetsfagene sentralt ved KU, slik at forståelsen av medisin som en integrert del av hele veterinærutdannelsen er utbredt. A til Å Rapporten Appendix Side 19

A til Å Rapporten Appendix Side 20

Internasjonalisering Videre at det er et mål ved KU å arbeide for internasjonalisering. Ved veterinærsegmentet har dette gått tregt, men de er nå på glid i følge dekan PH-A. Målet er blant annet at undervisningen skal gjennomføres på engelsk i løpet av få år. P H-A mener bestemt at strukturen hvor veterinærutdanningen ikke er et eget fakultet gjør det lettere å få gjennomført denne type vedtak fra ledelsens side. Universitetets ledelse Ved Universitetsloven av 2003 ble organisasjon og ledelse ved alle Danmarks universiteter endret. Tidligere ble universitetene styrt av kollektiviserte organer. Dette var ineffektivt og tungrodd, og er nå erstattet med organisering og ledelse basert på at beslutningene ligger hos enkeltpersoner, støttet av et apparat med styrer og rådgivende organer. Loven slår fast at rektor med bestyrelsen er enerådig og at all beslutningsmyndighet skjer ved delegasjon fra rektor. Ledelse av instituttene Instituttene har ledergruppe bestående av instituttleder, faggruppelederne, seksjonslederne, leder for undervisningsutvalget, leder for veterinærsykepleierne, teknisk driftssjef, to valgte representanter blant ansatte veterinærer og en valgt studentrepresentant. I tillegg har de en sekretær. Ledergruppens hovedoppgave er å råde instituttleder i ledelse av instituttet. Instituttleder har imidlertid det absolutte og overordnede ansvar. Videre har instituttene nedsatt en rekke rådgivende utvalg. En del av disse er vedtektsbestemt og har valgte representanter fra ulike grupper av ansatte og studenter. IPH har arbeidsmiljøutvalg, It utvalg, lokal sikkerhetsgruppe, lokalt samarbeidsutvalg og undervisningsutvalg, IMHS har undervisningsutvalg, arbeidsmiljøgruppe, lokalt samarbeidsutvalg og etterutdannelsesutvalg. Ved KU-LIFE er det ansatte instituttledere. Instituttleder rapporterer direkte til Dean Fakultetsleder, og er ansatt i åremålstilling for 4 år av gangen. Videre har instituttleder overordnet personalansvar. Faggrupper Instituttene er delt inn i faggrupper med faggruppeledere. Faggruppelederne er deltidsadministrasjonsstillinger, dvs for veterinærinstituttenes del er det veterinærer i faste akademiske stillinger som har dette som en del av sin stilling og som rekrutteres for en periode av 4 år. Faggruppelederne har et tillegg på 70.000 Dkr i tillegg til den lønnen de har ved instituttet. Fakultetet har totalt 78 faggruppeledere, og ordningen koster ca 5 mill Dkr. Ifølge dekanen er dette en av de beste investeringene fakultetet har gjort (!) A til Å Rapporten Appendix Side 21

Hvert institutt er inndelt i 3 5 faggrupper. Faggruppelederne er de reelle daglige lederne for ansatte på instituttene og har budsjettansvar, personalansvar og faglig ansvar for sin avdeling eller Faggruppe og står for rekruttering, styring av tidsbruk, medarbeidersamtaler osv med sitt personale. Dette gjelder både veterinærer, veterinærsykepleiere og annet teknisk og administrativt personale. Noen av faggruppene har seksjonsledere for deler av faggruppen slik det fremgår av oversikten for de kliniske instituttene (se faktabokser). Ved innføringen av ansatte ledere under instituttledernivå har man oppnådd en langt mer effektiv lokal ledelse som igjen har gitt gode faglige resultater og ikke minst effektiv håndtering av personalsaker. Personalet blir sett i positiv forstand av lederen og forebyggelse og håndtering av konflikter kan skje raskere og med større innsikt. PH-A anser dette som den viktigste enkeltstående endringen ved universitetet. Dekanen peker videre på at utøvelse av ledelse fra sentralt hold og ned på institutt og faggruppenivå er svært effektiv gjennom dette systemet. Han er spesielt fornøyd med hvor raskt det går å få innhentet informasjon om forhold på grunnplanet i organisasjonen. Ledelsesutdanning Ved innføringen av ansatte faggruppeledere iverksatte fakultetet en to-årig ledelsesutdanning for alle faggruppelederne. På undervisningssamlingene ble faggruppelederne fra ulike institutter bevisst blandet. Dette har gitt en svært positiv effekt ved hele fakultetet med økt samarbeid og forståelse på tvers av organisasjonen. A til Å Rapporten Appendix Side 22

IMHS er inndelt i følgende faggrupper: 1. Hospital for Mindre Husdyr 2. Intern Medicin og Klinisk Patologi -Seksjon for Klinisk patologi/centrallaborato riet Organisering av undervisningshospitalene Universitetet har to undervisningshospital ett for smådyr og ett for hest og produksjonsdyr som også inkluderer ambulatorisk praksis. Hospitalene er organisert under hhv Institut for Mindre Husdyrs Sygdomme (IMHS) og Institut for Produktionsdyrsygdomme og hest (IPH). Disse er igjen inndelt i faggrupper, hvorav hospitalene utgjør en egen faggruppe på linje med Internmedicin og Klinisk patologi og Kirurgi og Billeddiagnostikk (se faktabokser). 3. Kirurgi og Billeddiagnostik -Seksjon for Kirurgi IPH er inndelt i følgende faggrupper: 1. Medicin og Kirurgi 2. Produktion og Sundhed 3. Populationsbiologi 4. Veterinær Reproduktion og Obstetrik 5. Hospital for Store Husdyr A til Å Rapporten Appendix Side 23

Ledelse av hospitalene Hospitalsjefene står for daglig ledelse, management og andre driftsoppgaver inkludert personalansvar som beskrevet over for faggruppelederne. Hospitalsjefen har bare personalansvar for de klinikkveterinærene som er ansatt i hospitalet (ikke de vitenskapelig ansatte veterinærene som riktignok arbeider i hospitalet men er ansatt i en annen faggruppe), samt øvrig personell. Ved hospitalene er det ansatt klinikkveterinærer. Disse arbeider som veterinærer ved hospitalet, og dekker vanlige konsultasjoner (primary cases). Videre underviser og instruerer de studentene i klinikken. Henvisningskonsultasjoner eller spesialistkonsultasjoner foretas i hospitalet av veterinærer fra faggruppene. Det foretas ikke internfakturering mellom faggruppene og hospitalet i og med at alle ligger under instituttets budsjett. Koordinering av pasienter, veterinærer og spesialister fra de andre faggruppene utføres ved IPH av hospitalsjefen men ved IMHS styres mye av dette av faggruppelederen for Intern Medicin og Patologi, som for tiden også er leder for undervisningskomiteen ved instituttet og nyansatt instituttleder for IMHS. Vi fikk et bestemt inntrykk av at oppgaver og myndighet for de to hospitallederne var vesentlig forsjellige selv om stillingene i prinsippet skulle ha samme funksjon. I hovedsak gjaldt dette styringen av veterinærene fra faggruppene som arbeidet i hospitalet som nevnt over. Dette ble bekreftet av dekanen under telefonmøtet. A til Å Rapporten Appendix Side 24

Økonomi og økonomistyring LIFE mottar overføringer fra universitetet sentralt basert på antall studenter med bestått eksamen, og forskningsmidler etter insentiver. Dette distribueres videre fra fakultetet til instituttene gjennom en toårig budsjettprosess. Fordelingen av midlene fra fakultetet til instituttene skjer stort sett etter de samme prinsippene, men fakultetet har anledning til å styre pengene og fordele dem etter andre prinsipper dersom de ønsker f eks å styrke noen institutter. Fordelingen følger 19 insentiver som har vært de samme i 17 år. Antall studenter som gjennomfører til normert tid, PhD eksamener, vitenskapelig produksjon og impactfactor, citation og grad av eksternfinansierte oppdrag (44 % overhead) er noen av de viktigste. Fakultetet inngår en resultatkontrakt med hvert institutt under budsjettprosessen. Denne er på 4-5 sider og beskriver mål og Standard of Performance for ulike felt. Instituttene mottar en pengepott som de styrer relativt fritt. Dvs de er ikke øremerket til ulike formål. Det utferdiges så en Handlingsplan internt på instituttet vedrørende bruken av midlene. Hospitalene utgjør en prosentvis stor utgiftspost for veterinærfakultetet. I 2008 mottok smådyrhospitalet alene 43 mill DKK av et totalbudsjett på 412 mill DKK For hele veterinærdelen av fakultetet. (Tall for produksjonsdyr og hestehospitalet er ikke tilgjengelige). Statlige bevilgninger Det har vært en økning i tilskuddene fra 2004 2008 på ca 22 %. Dette skyldes i det vesentlige økte tilskudd i forbindelse med at studenttallet økte fra 120 studenter til 180 i denne perioden. I Self Study Report to the AVMA Center for Veterinary Education Accreditation (SSR) listes stabile bevilgninger og økt studenttall under styrker. Videre at statlige bevilgninger til danske universiteter minskes, mens øremerket ekstern funding øker. Under telefonmøtet med PH-A kunne han gledelig konstatere at overføringene til danske universiteter var betydelig økt i 2009, til tross for at finanskrisen har rammet den danske økonomien hardt. Hospitalinntekter Hospitalene tar betalt for pasientbehandling. Instituttlederne opplyste at prisene lå på ca markedspris for veterinære tjenester. Prisene for en del standardundersøkelser og behandling ligger på hospitalets nettsider. Vi har sammenlignet dem med priser fra andre dyreklinikker i Københavnområdet, og ser at hospitalene ved fakultetet ligger litt lavere pr i dag. Pasientbetalingen tilfaller instituttene og inngår i deres økonomi. I SSR opplyses det at inntekter fra smådyrhospitalet dekker cirka 50 % av hospitalets driftsutgifter. Tilsvarende tall fra produksjonsdyr- og hestehospitalet er 30 %. Den ambulatoriske produksjons- og hestepraksisen er ikke beregnet. I samtaler med instituttlederne fikk vi vite at disse tallene er svært unøyaktige. Hospitaløkonomien er bare delvis skilt ut fra instituttøkonomien. Lokaler, en del utstyr, A til Å Rapporten Appendix Side 25

undervisning og ikke minst personalutgifter ved pasientbehandling angår flere av faggruppene. F eks vil inntektene fra spesialistbehandling tilfalle hospitalene, men utgifter for spesialistlønninger går ut fra faggruppenes budsjett. Ved IMHS forsøkte de en tid å drive hospitalet som en egen økonomisk enhet. Dette er forlatt fordi de fant det umulig pga mange delte utgifter som var vanskelig å beregne riktig. I tillegg ønsker de ikke utstrakt internfakturering, som vil være arbeidskrevende uten å være besparende. De vi snakket med anså hospitaldriften som en fullstendig integrert del av den totale aktiviteten og det ble derfor ikke vurdert som verken naturlig eller ønskelig å skille ut hospitalene i egne økonomiske enheter i fremtiden. Hospitalene har menes det- sin begrunnelse og berettigelse i studentundervisningen på lik linje med andre undervisningsfasiliteter som for eksempel obduksjonssaler og laboratorier. Videre var instituttlederne overbeviste om at hospitaldriften ikke kunne være selvfinansierende pga undervisningen; tiden det tar, økte lokal - og utstyrsutgifter osv. I samtaler med instituttlederne fikk vi vite at de var fornøyde med økonomistyringen, både at de ble bevilget en pengepott og ikke øremerkede midler, og at hospitaldelen var integrert i instituttets økonomi. Bevilgningene skal dekke alle utgifter også større diagnostisk utstyr som f eks røntgen, CT osv. Dog kan det søkes ekstrabevilgninger for spesielle investeringer. Det tillates budsjettoverskridelser for ett år inntil 3 %, men dette må dekkes inn det påfølgende året Når det gjaldt økonomistyringen innenfor og mellom faggruppene herunder hospitalet, fikk vi også inntrykk av at dette varierte og var til dels personavhengig. F eks vil det kunne variere hvorvidt det er hospitalsjefen eller faggruppeleder for medisin eller kirurgi som planlegger innkjøp av medisinsk utstyr. Dette gjenspeiler også at de hadde ganske god tilgang på forskningsmidler, slik at en del diagnostisk utstyr ble innkjøpt til forskning men også benyttet i hospitalet. A til Å Rapporten Appendix Side 26

Lokaler og utstyr Hospitalene er integrert i instituttenes (IMHS og IPH) lokaler. IMHS og smådyrhospitalet IMHS ligger på det opprinnelige Fredriksberg campus området sammen med de andre instituttene ved veterinærutdanningen, og omfatter også Centrallaboratoriet. Bygningskomplekset inneholder lokaler for pasientbehandling, laboratorievirksomhet, undervisning, forskning og administrasjon. Det inneholder bl a venterom, undersøkelsesrom, både enkle og med spesialfunksjoner for spesialistundersøkelser og ulike dyrearter, samt undervisningsrom. Spesialrom for billeddiagnostikk; ultralydrom, CT scanningsrom, MR rom (utenfor), røntgenrom, rehabilitering osv. Videre kirurgiavdeling med forberedelse, oppvåkning med overvåkning og operasjonssaler, og flere separate oppstallingsrom for hunder, katter og burdyr. Hospitalet har en egen ICU enhet. Hospitalet har ikke strålebehandlingsenhet. Vi gikk ikke detaljert inn på utstyrssiden, men observerte at stedet var utstyrt med moderne diagnostisk utstyr som MRI, CT, fluoroscopi, scintigrafi, ultralyd, EKG, EMG, endoscopi osv. Centrallaboratoriet lå nært knyttet til hospitallokalene og delvis integrert i disse. I tillegg var det nylig etablert en svært moderne kurssal for mikroskopi der alle (40) mikroskopene var utstyrt med digitalkameraer koblet i nett, noe som muliggjorde kommunikasjon og individuell veiledning på en veldig god og effektiv måte. Veileder kunne i prinsippet være et helt annet sted og likevel kommunisere med hver enkelt i real time. Hospitalet har en egen avdeling i tilknytning til venterommet for salg av fôr og utstyr. På Fredriksberg er det et apotek, som kan benyttes av universitetsinstituttene (til å innkjøp av kemikalier etc.), universitetsansatte dyrleger og til innkjøp av medisin til instituttene til bruk ved behandling av dyr. Dyreeiere kan IKKE benytte dette apoteket, men kjøper deres reseptpliktige medisiner på et helt vanlig apotek. Stordyrklinikken i Taastrup forsynes også fra apoteket på Frederiksberg. Lokalene er gamle, men godt vedlikeholdte, og fremstår som lyse, trivelige og formålstjenelige. Instituttleder opplyser at plassen er svært trang etter at studenttallet er økt til 180 pr år. Instituttet bygger for tiden på den eksisterende bygningsmassen. Dette innebærer at arealet dobles, og de eksisterende bygninger totalrenoveres. Den nye bygningen skal være ferdigstilt i 2010. A til Å Rapporten Appendix Side 27

IPH og produksjonsdyr- og hestehospitalet Instituttet er delvis lokalisert i nye lokaler i Taastrup, noen kilometer utenfor København, og delvis på Fredriksberg Campus. Lokalene i Taastrup er helt nye (2008) og rommer hospitalet med staller, undervisnings- og forskningsfasiliteter for medisin, kirurgi og reproduksjon, samt instituttadministrasjonen. I Fredriksberg foregår hoveddelen av forskning og undervisning innenfor reproduksjon, etiologi, husdyravl, epidemiologi, bioetikk og husdyrfag. Lokalene til hospitalet virker rommelige og logistisk godt innredet med store undersøkelsesrom enkelt innredet med utstyr i tilhørende nærlager. Videre kirurgiavdeling med forberedelsesrom og oppvåkningsrom (2 i tilknytning til hvert operasjonsrom slik at en hest kunne forberedes til operasjon i det ene mens en annen hest våknet fra anestesi i det andre), operasjonssaler (2 ), Røntgenavdelingen er digitalisert, og alle bilder overføres DI faggruppen i Fredriksberg for avlesning. Det er ikke radiolog på Taastrup. Bildene tas i hovedsak av teknisk personale. Vi gikk heller ikke her detaljert inn på utstyrsnivå, men ble vist nytt og moderne endoskopiutstyr, ultralyd, anestesi osv under omvisningen. Stallene og klinisk undervisningslokale for produksjonsdyr lå i en fløy til hestehospitalet. For produksjonsdyr var det innredet fleksible oppstallingsplasser og undersøkelsesrom, hvor det også kunne foretas operasjoner. Det kjøpes årlig inn hester, griser, kalver og kyr til undervisningsformål. Det er ikke lagt opp til at det skal tas inn mye produksjonsdyr til klinikken for vanlig undersøkelse og behandling. Den delen av undervisningen dekkes i hovedsak av ambulatorisk praksis og besetningsbesøk. Det var plass til oppstalling av mange hester i flere likt innredede staller. Stallene bar preg av at det var tatt noen uheldige materialvalg under planleggingen, og mulighetene for hygienetiltak virket begrenset, noe også instituttleder påpekte. Det var en lang utendørs mønstringsbane med tak over, utendørs ridebane, samt lufte- og beiteområder. De planlegger et eget ridehus på området som skulle ha nesten internasjonale mål. Dette var et viktig poeng for å hindre mulighet for ordinære stevner og konkurranser der, noe som var sterkt uønsket fra hospitalets side. Videre var det innredet undervisningslaboratorium og embryotomirom, samt studentlaboratorium. Ambulatorisk heste og stordyrpraksis utgår fra hospitalet på Taastrup med to biler hver dag. IPH eier selv 10-12 hester som brukes i undervisningen, kjøper inn kyr for undervisning av keisersnitt og døde kalver til embryotomikurs. A til Å Rapporten Appendix Side 28

Studenter, studieplan og annen utdannelse. Fakultetet tar opp 180 studenter pr år. Dette er en økning fra 2006, hvor det ble tatt opp opp 120. Studietiden er 5.5 år inndelt i Bachelor- og Masterstudiet. Dette er en ny studieordning innført i 2007. Bakgrunnen er tilpasning til tilsvarende studier (veterinærmedisin og medisin) ellers i Europa. Ved fakultetet utdannes: 1. Veterinærer (DVM): 5,5 år 2. Master of Science (MSc): 1,5 år 3. PhD: 4 år 4. Diplomate (EBVS): > 6 år 5. PhD og Diplomate: > 7 år Undervisning ved de kliniske instituttene/hospitalene Ved hospitalene undervises veterinærstudenter, residents og PhD kandidater (se faktaboks over). Studentene undervises på hospitalet - av veterinærene som hører til hospitalet i basale kliniske ferdigheter, og følger spesialistene fra faggruppene i videre utredning. Innledningsvis undervises kliniske ferdigheter i en nyrenovert pre-clinical skills lab. Her benyttes elektroniske hjelpemidler, fantomer, video demonstrasjoner og rollespill for å forberede studentene til å arbeide selvstendig med kasus i klinikken. Den praksisrettede klinikkundervisningen av studentene foregår i mindre grupper, og ved at studentene arbeider selvstendig med å ta inn pasienter med eiere, foretar innledende undersøkelser, setter opp problemlister (POMR metode), diskuterer med veiledende veterinær, og deltar sammen med dem i beslutnings og behandlingsprosessen. Ved smådyrhospitalet har studentene en god pasienttilgang med primærkasus (se Klinikkvirksomheten ). Videre tilbys de studentene som har Smådyr (Companion Animals tracking) som studieretning en full spesialist rotasjon som inneholder indremedisin, bløtdelskirurgi, ortopedi, anestesiologi, onkologi, kardiologi, nevrologi, oftalmologi, dermatologi, exotics, akuttmedisin, klinisk patologi og billeddiagnostikk. Centrallaboratoriet er i samme bygningskompleks som smådyrhospitalet. Dette gir gode undervisningsmuligheter til å samkjøre undervisningen og integrere klinisk patologi i klinikkundervisningen også på pasientnivå. I lokalene til smådyrhospitalet er det et rom med 6-8 mikroskop beregnet for undervisning relatert til pasientnære analyser. Hvordan dette blir etter at nybygget står ferdig er ikke helt klart, men de ga uttrykk for at de var tilfreds med integreringen av klinisk patologi i klinikken. A til Å Rapporten Appendix Side 29