GRIMSTAD KOMMUNE Rådmannen Fremtidig skolestruktur og -kapasitet DEBATTHEFTE Høringsrunde 11. november 2008 1. mai 2009 Grunnskoleopplæringen innebærer en betydelig økonomisk og strukturell utfordring for kommunen. Det er kommunestyret som vedtar organisasjonsmønsteret ved skolene: antall skoler, skolestørrelse og skoletyper. Organisering er et spørsmål om å legge virksomheten til rette slik at de ressurser som kommunen samlet disponerer, kan bidra til å nå vedtatte mål, ivareta myndighetspålagte oppgaver og løse mangfoldet av forventninger, krav og rettigheter fra innbyggerne Grimstadskolen - God skole for alle Her er noen problemstillinger som tas opp i dette heftet: Hvordan bør skolekretsene være for å kunne utnytte kommunens samlede skolekapasitet best mulig? Fra skolekretser til soner? Kan det være ønskelig å gå bort fra fast definerte skolekretser og over til skole- og nærmiljøsoner? Hva kan Grimstad kommune oppnå ved å kjøpe Grooseveien 36 (der Universitetet i Agder holder til nå)? Kan Frivoll skolekrets integreres i en ny nærkrets innenfor en sone? Hvordan kan kapasitetsutfordringene ved Landvik sentralskole løses? 1 11. november 2008
Innhold: Kpt. Tema Side Forsidebilde: Ved en av skolene i kommunen dyrkes det bl.a. solsikker. Ansvarlig lærer har sørget for å pryde skolens servicekontor og personalrom med avskårne, vakre solsikker denne sensommeren! Blomstene har inspirert mange derfor også brukt som forsidebilde! Hvorfor debatthefte? 4 Forutsetninger 5 1 Forankring 6 2 Spørsmål til debatt 7 2.1 Befolkningsutviklingen fortsatt sterk vekst 7 2.2 Sentrumsutviklingen 8 2.3 Nye skole- og nærmiljøsoner 8 2.4 Skole- og nærmiljøsone Sentrum Nord 10 2.5 Skole- og nærmiljøsone Vest 10 2.6 Skole- og nærmiljøsone Øst 11 2.7 Soneutvalg 11 2.8 Tanker om justering av nåværende 11 skolekretsgrenser 2.9 Arealer til skole og annen kommunal tjenesteyting 11 2.10 Landvik sentralskole 16 2.11 Frivoll skole 16 3.12 Bedre utnyttelse av skoleanlegg 17 3 Oppsummering over antatte investeringskostnader 18 4 Diverse vedlegg hentet fra Skolepakke 2, del 1 19 Andre relevante dokumenter;- se www.grimstad.kommune.no Kommunestyrets forslag til planprogram Kommuneplan 2010 2022, jfr. k-sak 075/08 Skolepakke 2, del 1 (Skp2-1), k-sak 097/07 Arealprogram for skoleanlegg i Grimstad kommune, k-sak 080/08 Sørlandets tekniske fagskole (STF) - Ny virksomhet i gammelt anlegg med skole-, kultur- og lokalhistorisk verdi, k-sak 029/08 og 042/08 Forstudie - Fremtidig skolekapasitet i kommunens østlige boområder (Fevik og Fjære skolekretser), k-sak 081/08 Oppfølging av Skolepakke 2, del 1 (Skp2-1), ultimo okt. -08 2
Hvorfor debatthefte? Hensikten med dette debattheftet er å få innhentet synspunkter på hvordan kommunen kan møte utfordringene som er knyttet til fremtidig skolestruktur og -kapasitet;- dvs. ha hensiktsmessig fordeling av nærskoler i kommunen og ha skoleanlegg med store og gode nok lærings- og aktiviseringsarealer for elevene, arealer til personell og arealer som kan tilpasses lokalmiljøets behov (fleksible skoleanlegg ref. Arealprogram for skoleanlegg i Grimstad kommune, k-sak 080/08) Høringsfristen er lang fra 11. november 2008 til 1. mai 2009 Dokumentet er sendt til åpen høring. Det er en stor fordel for tilretteleggingen av den fremtidige skolestruktur og -kapasitet at så mange som mulig får innsikt i temaet og har muligheter til å delta gjennom en åpen og offentlig debatt I heftet er det fremsatt en rekke forslag til alternative løsninger. Noen av de tanker og forslag som fremkommer i heftet, kan falle i smak hos noen, mens andre kan oppleve dem som uønskede, lite aktuelle eller provoserende I alle tilfelle vil det være av stor betydning å få frem et mangfold av synspunkter for å danne et bredest mulig grunnlag for den fremtidige planlegging og gjennomføring De tanker og meninger som fremkommer i drøftingsperioden vil bli tatt med i utredningen Skolepakke 2, del 2 (Skp2-2) som legges frem til politisk behandling om ett år - høsten 2009. Får vi til fremtidsrettet satsing for de ressurser vi disponerer? For å stimulere til bredest mulig debatt om disse viktige tema vil det bli arrangert lokale åpne høringsmøter Det kan sendes innspill til oss@grimstad.kommune.no Åpent høringsmøte onsdag 25. februar 2009 Det vil bli holdt et åpent høringsmøte i Grimstad rådhus, onsdag 25. februar 2009, kl. 17 19. Det kan i tillegg bli aktuelt å gjennomføre ett eller flere temamøter Vi håper på medvirkning, stort engasjement og spennende diskusjoner! Grimstad, 11. november 2008 Hans Ole Ziegler rådmann 3
Forutsetninger I dette debattheftet legges følgende forutsetninger til grunn for vurderinger: Det er viktig å sikre økt skolekapasitet og bedre skolenes funksjonalitet i forhold til Kunnskapsløftet 2006 (K06) og endringer i Opplæringsloven 8-3 og 8-4; - samt utvikle driftseffektive, tidstilpassede og fleksible skoleanlegg Strategien for skoleutbygging er fastlagt i gjeldende kommuneplan 2006-2018. Den baserer seg på oppgradering og utvidelse av eksisterende skoleanlegg fremfor bygging av helt ny skole/nye skoler. Ny kommuneplan er under utvikling. Dette debattheftet, og de diskusjoner som vil følge fremover, vil være verdifulle bidrag til denne I kpt.5.2.6 i Skp2-1 fremkommer det at nåværende og fremtidig kapasitetsøkning i kommunens østlige del bør kunne løses gjennom oppgradering av Fevik og Fjære skoler - eller, aller helst, med hovedtyngde på én av skolene. I forstudien Fremtidig skolekapasitet i kommunens østlige boområder er det fremsatt 10 ulike løsningsmuligheter. K-styret har i sak 081/08 vedtatt å gi klarsignal til å utarbeide forprosjekt for utvidelse av Fevik skole. 1-10-skole legges til grunn inntil skolepakke II er ferdigbehandlet. Dette vil bl.a. medføre en justering av inntaksområdene mellom Fevik og Fjære skoler Fevik, Fjære og Landvik skoler har betydelige kapasitetsproblemer (plassmangel) Holviga og Jappa skoler har kapasitet til å ta flere elever (totalt om lag 160 elever) Eide oppvekstsenter og Frivoll skole balanserer mellom brutto skoleareal og antall elever. Imidlertid kunne arealkapasiteten ha vært bedre ved Eide og den bygningsmessige standard kunne ha vært bedre ved Frivoll (se Skp2-1 og faktaark som er vedlagt dette heftet - bakerst) For - om mulig - å kunne utnytte kommunens totale skolekapasitet bedre, er det utarbeidet noen tanker om mulige justeringer av skolekretser/inntaksområder. Dette er i tråd med formuleringen i kom.planen: Det må hele tiden vurderes hensiktsmessige kretsgrenser mellom Jappa, Vik, Frivoll og Holvika. En slik justering bør kunne iverksettes med virkning fra skoleåret 2010/11. Utredning av endringer i skolestruktur er omfattende prosesser som krever grundige vurderinger og bred deltakelse I Arealprogram for skoleanlegg i Grimstad kommune fremkommer følgende tanker om virksomhetsprofiler: For å få til høyere utnyttelsesgrad av anleggene og bedre ressursbruk, bør skolene i økende grad fremstå som mer tydelige flerbruksanlegg som inneholder flere virksomheter: På en rekke områder vil det være god faglig, økonomisk, administrativ og organisatorisk ressursutnyttelse at virksomheter samordner sin innsats og får felles virksomhetsplattform; - eks.: - oppveksttun som bl.a. kan inneholde skole (1. 4. trinn.), heldag, SFO og barnehage - oppvekst-/nærmiljøsenter som bl.a. kan inneholde skole (eks. 1. 10. trinn eller 1. 7. trinn), heldag, SFO, barnehage, fritidsaktiviteter (idrett, kultur m.m.) 4
- flerbrukssenter som bl.a. kan inneholde skole og en rekke andre kommunale, offentlige og private virksomheter -virksomheter/tjenesteenheter (eks. skole/sfo, barnehage, kulturhus, bibliotek, grendehus, fritidsklubb, idrett, offentlige kontorer m.fl.) kan ligge under samme tak. De forskjellige enheter kan disponere egne lokaler/arealer til sin kjernevirksomhet og ha egen organisasjon, egen virksomhetsplattform, egen identitet og eget budsjettansvar. Et slikt anlegg kan benevnes som for eksempel lokalsenter, grendesenter, bydelssenter, tjenestesenter Et skoleanlegg er en samfunnsressurs. Det vil være viktig å tilrettelegge for at skolene skal kunne bli brukt av forskjellige lag, grupper og organisasjoner etter skoletid eller i skoletiden Kapittel 1: Forankring Dette heftet er drøftingsdelen til Skolepakke 2, del 2 * (forkortet Skp2-2) Skolepakke 2, del 1, (Skp2-1) av medio oktober 07 innholder en oversikt over og en oppsummering av hva som er gjennomført i Skolepakke 1 i perioden 1996 2006/07. Totalt ble det investert for 226.127 mill. kr i kommunale skoleanlegg i nevnte tiårsperiode. I tillegg inneholder dokumentet noen tanker om mulige veier å gå i forhold til å øke kapasiteten og -standarden ved grunnskolene i kommunen. Rapporten gir en oversikt over aktuell situasjon i forhold til skolekapasiteten i kommunen og fremtidige utfordringer. Den ble vedlagt handlingsprogrammet 2008 2011 til k-styret. Rapporten ligger på kommunens hjemmeside www.grimstad.kommune.no - se Nyhetsarkiv Skp2-1 konkluderer med at det sannsynligvis vil være riktig å bygge ut kommunens totale skolekapasitet til 3300-3400 elever i løpet av de neste 12-15 år slik at kommunene kan møte fremtidig elevtallsvekst og fremtidige skole- og oppvekstpolitiske utfordringer Skp2-1 antyder investeringskostnader på om lag 400 mill. kr i løpet av de nærmeste 12-15 år og at det er viktig å finne frem til gode og realiserbare løsninger Skolepakke 2 baserer seg på de føringer som fremkommer i kom.planen 2006 18 og diverse vedtak i k-styret. Det er ikke foretatt noen vedtak om å endre boligutbyggingsprogrammet I k-styrets forslag til planprogram for kommuneplanen 2010 2022 - Arealdelen s. 19 - er følgende kollektivakser definert: - Vesterled Molland - Rv 420 fra Øygarsdalen til Arendal grense - Øygarsdalen Landvik Skolepakke 2, del 2, (Skp2-2) vil inneholde tanker om endringer i skolestruktur og om økt skolekapasitet. Den vil presentere de synspunkter som er fremkommet i høringsperioden. Politisk behandling skjer om ett år - høsten 2009 5
* Begrepet Skolepakke brukes som et samlebegrep for handlingsplaner for utbygging og oppgradering av grunnskoler i Grimstad kommune (investeringer) Kapittel 2: Spørsmål til debatt I k-styrets forslag til planprogram for kommuneplanen 2010 2022 fremkommer bl.a. følgende problemstilling;- s.17): Hva er fornuftig framtidig skolestruktur i Grimstad med forventet befolkningsvekst? 2.1 Befolkningsutviklingen fortsatt sterk vekst Grimstad har i dag > 20 000 innbyggere. Ved kommunesammenslåingen i 1971 bodde det 11 600 i Grimstad. Gjennom flere år har befolkningsveksten i Grimstad vært på om lag 1,4%. Det er viktig å beholde innbyggere og samtidig tiltrekke seg nye småbarnsfamilier. Grimstad bør fortsatt kunne fremstå som en kommune som det er godt å bo i - med gode nærmiljø, gode oppvekstforhold og god kvalitet i skolen. Dessuten er det viktig at regionen fremstår med et variert og interessant arbeidsmarked. Grimstads størrelse på Agder vil medføre økt ansvar for den regionale utvikling Mye kan tyde på at befolkningsveksten fortsatt vil vokse (aktiv og trivelig småby, attraktiv universitetsby, ny firefelts E18 mellom Grimstad og Kristiansand, sterk vekst i regionens næringsliv - vekst i sysselsetting og nyetableringer) Dersom befolkningsveksten fortsetter på dagens nivå (med 1,4% eller høyere per år), er det sannsynlig at Grimstad vil ha om lag 24000 innbyggere i 2020 og om lag 30 000 innbyggere om 25 år De siste 10 år har elevtallet økt med 400 i Grimstad;- dvs. en økning på 40 elever per år. Denne økning vil med høy sannsynlighet fortsette. Fra rundt 2020 vil økningen bli langt sterkere. Allerede nå bør forholdene legges til rette for å kunne takle den fremtidige vekst Det er vanskeligere å fremskrive andelen barn og unge enn den eldre del av befolkningen. Bl.a. har dette sammenheng med fertilitetsutviklingen og om Grimstad fortsatt vil være en attraktiv bo- og tilflytterkommune for unge barnefamilier Prognoser for befolkningsutviklingen i kommunen danner grunnlaget for vurderinger om fremtidig skolekapasitet. I Skp2-1 blir følgende forhold nevnt: Prognosene til SSB viser at antall barn i grunnskolen mest sannsynlig vil stige fra om lag 2900 elever (år 2007) til mellom 3000 og 3400 (+/- 200) i år 2025. I hovedsak ser veksten ut til å skje etter ca. 2016. SSB har ikke tall for utvikling av antall barn i kommunen etter 2025. Imidlertid har det i perioden vært lokale variasjoner bl.a. gjennom mobilitet/flyttinger innad i kommunen. Nettotilflyttingen har vært knyttet til unge barnefamilier Det vil sannsynligvis være riktig å bygge ut kommunens totale skolekapasitet til om lag 3300-3400 elever i løpet av de neste 12-15 år slik at skolene kan møte fremtidig elevtallsvekst og fremtidige skole- og oppvekstpolitiske utfordringer Elevveksten har sammenheng med: Utlegging av tomter og ny boligbygging i de enkelte skolekretsene 6
Omsetning av eldre boliger. Grimstad er generelt preget av høy mobilitet (årlig flytter det 900 mennesker inn og 750 mennesker ut av kommunen). Eldre boligområder har erfaringsmessig et generasjonsskifte hvert 15 20 år 2.2 Sentrumsutviklingen Grimstad har i kom.planen 2006 18 lagt vekt på å stimulere sentrumsutviklingen med primært leiligheter, men også boliger, fritids-, kultur- og opplevelsestilbud, handelsarealer, hotell/overnattingsmuligheter, m.m. Helhetlig styring av sentrumsutviklingen vil kunne ivareta mange verdifulle bykvaliteter I kom.planen 2006-2018 fremkommer følgende formulering: Grimstad har et variert og levende bysentrum, som gir grobunn for utvikling i hele kommunen: Grimstad har gode og inkluderende møteplasser i sentrum Grimstad har et levende sentrum med et allsidig tilbud av boliger, funksjoner og aktiviteter Grimstad sentrums identitet og særpreg skal ivaretas Sentrumsutviklingen blir ytterligere vektlagt i k-styrets forslag til planprogram for kommuneplanen 2010 2022, ref. s. 18 Tema Grimstad bysentrum ; - se www.grimstad.kommune.no Dessuten vises det til k-styrets behandling av kommunedelplan for sentrum - Byplanen-; - k-sak 089/08;- se kommunens hjemmeside, Politikk, Kommunestyret 27.10.08 Planforslaget: Gir en sammenhengende oversikt over arealbruk i de bynære områder Definerer utviklingsretninger for byen Setter til side reguleringsplaner som er gått ut på dato Angir prinsipper for boligfortetting Utvider bevaringsområdene Angir ulike prinsipper for byutvikling i det historiske sentrum og øvrig byutvikling 2.3 Nye skole- og nærmiljøsoner Skolekapasitet og skolekretsgrenser hører sammen. Grimstad kommune har valgt å opprettholde ordningen med definerte og faste skolekretsgrenser. Det betyr at elevene stort sett går på nærliggende skole ( nærskolen ) basert på geografisk avstand. K-styret kan gjøre vedtak om å sløyfe kretsgrensene og innføre fritt skolevalg i hele kommunen eller i deler av den; - se Opplæringsloven 8-1: Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Nåværende ordning med faste skolekretser hindrer utnyttelsen av den totale skolekapasitet i kommunen. Jappa og Holviga skoler har kapasitet til å ha om lag 160 flere elever. Dette tilsvarer en investeringsverdi på > 53 mill. kr. Fevik, Fjære (b-trinnet) og Landvik sentralskole har betydelig plassmangel. Elever ved Landvik kunne for eksempel med fordel ha tilhørt Holviga, Frivoll eller Jappa skoler. I kommunens østre del (Fevik og Fjære) ville en slik ordning, i nåværende situasjon, ikke ha løst kapasitetsproblemene ved noen av de to skolene. Med utvidede inntaksområder kunne det ha vært større muligheter for å nyttiggjøre seg av ledig kapasitet ved nærliggende skole for en periode 7
Som vekstkommune vil Grimstad ha behov for å finne nye og fleksible løsninger i forhold til endrede utfordringer knyttet til befolkningsvekst, skolestruktur, drifts- og investeringskostnader, oppvekstkvaliteter m.m. Kommunen vil fortsatt være sterkt utfordret på å takle aktivitetsvekst! I Skp2-1 ble disse tema, og tanker om endringer av nåværende skolekretser, fleksible inntaksområder, sammenslåing av grunnskolekretser m.m. kun nevnt. En grundigere drøfting av eventuelle endringer i skolestrukturen ble ikke foretatt i denne forbindelse Gjennom flere år har skoleenhetene i noen grad vært koplet til hverandre på et pedagogisk grunnlag og med faglige fellesnevnere gjennom et geografisk nettverkssamarbeid. Dette samarbeid bør kunne videreutvikles til å knytte skoleenhetene enda tettere sammen gjennom en organisering i definerte skole- og nærmiljøsoner. Hensikten med denne ordning kan være å få til flere helhetlige løsninger på aktuelle utfordringer innenfor sonen og i kommunen, få større oversikt, foreta erfaringsutvekslinger, få til bedre samordning, koordinere bruken av ressurser og personell m.m. Det er viktig å fokusere på følgende fremtidige utfordringer: Sikre tilstrekkelig skolekapasitet i øst. Vurderinger er foretatt i forstudiet om Fremtidig skolekapasitet i kommunens østlige boområder. K-styret har vedtatt å sette i gang forprosjektering av Fevik skole med tanke på å kunne ta imot elever fra 1. 10. trinn (med flerbruksprofil);- k-sak 081/08 Sikre tilstrekkelig fremtidig skolekapasitet i sentrum og gjøre tanker om konsekvenser i forbindelse med sentrumsutviklingen Løse kapasitetsutfordringene i Landvik sentralskoles nåværende inntaksområde Det er i dag syv barneskolekretser (Eide, Holviga, Frivoll, Jappa, Landvik, Fjære og Fevik) og tre ungdomsskolekretser (Holviga, Grimstad og Fjære). Frivoll og Eide barneskolekretser er de minste grunnskolekretser Det kan gjøres tanker om å etablere tre skole- og nærmiljøsoner: Grimstad Sentrum Nord, Grimstad Vest og Grimstad Øst Hver sone bør samlet kunne ha tilstrekkelig skolekapasitet til antallet elever i grunnskolepliktig alder (1. 10. årstrinn) Innenfor disse sonene kan det etableres en ny og fleksibel inntaksordning der hensikten vil være å nyttiggjøre seg av evt. ledig skolekapasitet ved skolene innenfor sonen, samt muliggjøre et større brukervalg ( friere valg av skole innenfor sonen dersom aktuell skole har tilstrekkelig kapasitet). Brukervalg mellom soner bør også kunne ivaretas. Det antas imidlertid at størsteparten av brukerne (elever og foreldre) vil videreføre den tradisjonelle praksis med å gå på den skolen som ligger nærmest elevens hjem (nærskolen - geografisk avstand) Innenfor hver enkelt sone kan det muligens være formålstjenlig å lage en nærmere definert nærkrets tilknyttet den enkelte skole. Begrepet nærkrets kan for eksempel defineres med en radius på 2 km fra skole (ref. skyssgrense for elever på 1. trinn, jfr. Opplæringsloven 7-1). Grunnskoleelever fra samme familie bør i utgangspunktet kunne tilhøre samme skole 8
2.4 Skole- og nærmiljøsone Sentrum Nord kan bestå av følgende skoleanlegg Grimstad ungdomsskole (8. 10. trinn) har kapasitet for > 400 elever. Skolen er ferdig oppgradert + nytt inventar og utstyr per 17. november 2008 for 114,7 mill. kr Jappa skole (1.- 7.trinn) bør kunne fortsette som nå. Noen inntaksjusteringer kan foretas for å kunne ta imot flere elever. Skolen var ny i 2000 Ny sentrumsskole kan evt. tenkes etablert i Grooseveien 36 (nå Universitetet i Agder) fra 2012 heretter kalt Fagervold skole (den tidligere gården som lå der, het Fagervold - se tanker om Grooseveien 36 under). Skolen bør kunne ha kapasitet til om lag 350 elever fra 1. 7. trinn. Etablering av 1-10-skole kan også være aktuelt. Frivoll skole bør kunne vurderes integrert Fagervold skole. Den nåværende skoletomt på 12,4 da bør evt. kunne selges til leilighets-/boligformål eller utnyttes på annen måte Landvik sentralskole (1.-7.trinn) bør kunne ha kapasitet til om lag 320 elever. Byggetrinn I (for 17,5 mill.kr) vil bli gjennomført i løpet av 2009. Landvik sentralskole bør kunne få et mindre inntaksområde. Derved vil behovet for ytterligere arealutvidelser kunne falle bort (i så tilfelle iverksettes ikke byggetrinn II på totalt 53,5 mill.kr ved Landvik sentralskole). Elever kan evt. få tilhørighet til Holviga, Jappa og Fagervold skoler eller Frivoll (dersom skoleenheten fortsatt velges opprettholdt) Sonen bør kunne dimensjoneres for et elevtall på totalt 1400 elever med om lag 980 elever på b-trinnet og 420 elever på u-trinnet 2.5 Skole- og nærmiljøsone Vest kan bestå av følgende skoleanlegg Holviga skole bør kunne fortsette som 1-10-skole (evt. få annen virksomhetsprofil). Noen inntaksjusteringer kan gjøres for å kunne ta imot flere elever Eide oppvekstsenter (1.-7. trinn og barnehage) bør kunne fortsette som nå. Utvidelser og/eller oppgradering av Eide oppvekstsenter (skoledelen) er neppe aktuelt før etter 2018. Holviga og Eide bør sammen kunne drøfte en ordning der muligens 7. årstrinn ved Eide kan overføres til Holviga for en kortere eller lengre periode. Dette kan gjøres for å frigjøre større arealer til personalet og til lærings- og aktiviseringsvirksomheten på 1. 6. trinn (spesielt i forhold til kunst- og håndverksfagene) og til SFO Langemyr skole er en interkommunal spesialskole. En prosjektgruppe sammensatt av representanter fra eierkommunene Arendal, Lillesand, Birkenes og Grimstad drøfter skolens fremtid. En utredning om skolens fremtid vil senest foreligge per 31. desember d.å. Den vil bli behandlet i eierkommunenes k-styrer i løpet av våren 2009 Sonen er allerede dimensjonert for et elevtall på totalt > 700 elever - med om lag 490 elever på b-trinnet og 210 elever på u-trinnet 9
2.6 Skole- og nærmiljøsone Øst kan bestå av følgende skoleanlegg Fevik skole planlegges omorganisert til en 1-10-skole med flerbruksprofil (kultur, folkebibliotek (lokal avd.), idrett og med kapasitet til minimum 750 elever. Antatt investeringskostnad på 158 mill. kr. i nye arealer + tilpasningsarbeider i forhold til eksisterende bygningsmasse + inventar og utstyr; - totalt 170 mill. kr. Mer enn 200 elever fra Fjære skole (1.-10.trinn) antas å kunne bli overført til Fevik når skoleanlegget er ferdig utbygd Fjære skole bør kunne fortsette som 1-10-skole og ha kapasitet til om lag 550 elever. Når Fevik skole står ferdig, vil Fjære kunne ha et elevtall på om lag 450. Skolen vil ha kapasitet til å dekke elvtallsveksten i nærkretsen 1. 4. trinn + SFO burde kunne ha lærings- og aktiviseringsarealer ved skolens nåværende barnetrinn. Hovedbygget på b-trinnet bør kunne moderniseres noe og rehabiliteres for > 8 mill. kr + noen tilpasningsarbeider + inventar og utstyr; - totalt > 9 mill. kr. Inntil Fevik skole står ferdig, bør b-trinnet ved Fjære kunne nyttiggjøre seg av to midlertidige brakker 5. 10. trinn bør kunne organiseres slik at det er tilstrekkelig med lærings- og aktiviseringsarealer ved nåværende ungdomstrinn Sonen bør kunne dimensjoneres for et elevtall på totalt 1300 elever med om lag 900 elever på b-trinnet og > 400 elever på u-trinnet 2.7 Soneutvalg En evt. ny soneinndeling vil kunne medføre et ønske om å etablere et eget koordinerende soneutvalg (et formelt tverrskoleutvalg) med representanter fra ansatte, brukere og politikere (ref. SU). Et slik samarbeid vil måtte struktureres nøye og gjøres forpliktende i praksis. Selv om et slikt samarbeidsorgan mellom skolene i sonen vil kunne fokusere spesielt på Kunnskapsløftet (K06), læreplaner, læringstilbud, viktige skole- og nærmiljøspørsmål, kvalitet, spesielle utviklingsprosjekter, effektivisering, problemløsning, tjenesteyting, arrangementer osv., kan et slikt soneutvalg lett bli for lite kraftfullt. Det kan muligens være bedre å oppnevne diverse ad-hoc-grupper knyttet til konkrete og aktuelle felles saker innen sonen? 2.8 Tanker om justering av nåværende skolekretsgrenser Det vil kunne finnes en rekke muligheter for å lage nye nærkretser (inntaksområder) innenfor de tre ovennevnte skole- og nærmiljøsoner. K-styret har ansvaret for å vedta soneinndelingen (ref. Opplæringsloven, 8-1) og sette navn på sonene. Navn på skoler vil fortsatt bli fastsatt av k-styret Imidlertid bør k-styret kunne delegere myndighet til Rådmannen for å ivareta inndelingen i definerte nærkretser innenfor sonene. Skoleenhetene innenfor hver enkelt sone (enhetsleder sammen med SU-ene og FAU-ene) bør kunne drøfte løpende/årlige justeringer for å sikre tilstrekkelig skolekapasitet innen sonen. De vurderinger som gjøres i sonene, vil kunne bli lagt frem for behandling i OOU Forslag til nye skole- og nærmiljøsoner bør kunne utarbeides i samråd med enhetslederne. Det vil dessuten være nødvendig å ha med SU-ene og FAU-ene i dette arbeid. De alternativ som fremkommer, vil kunne bli tatt med i Skp2-2, høsten 2009 10
Eksempler: Noen av de områder som ligger lengst vest i Landviks skolekrets (eks. Tjore), bør kunne bli inkludert i skole- og nærmiljøsone Vest Noen av de områder som ligger syd i Jappas skolekrets (eks. Hesneshalvøya), bør kunne tilhøre sone Øst Ny firefelts E-18 motorvei og nye tilførselsveier (fylkeskommunale eller kommunale) kan føre til nye løsninger i forhold til en evt. fremtidig soneinndeling Det er også muligheter for Grimstad å etablere interkommunale inntaksområder;- eks. med Arendal og Lillesand På ungdomstrinnet bør det kunne vurderes om det er mulig å få til en ordning med et noe friere skolevalg. Den enkelte skole med u-trinn bør kunne stå frem med en egen profil som kan bidra til at elever kan gjøre seg tanker om hvilken skole de ønsker å tilhøre. Med profilering menes for eksempel: hos oss legger vi vekt på matematikk og realfag, hos oss står kultur og idrett i sentrum, hos oss blir du flink i praktisk-estetiske fag osv. Selvsagt gjelder læreplanene i K06 2.9 Arealer til skole og annen kommunal tjenestevirksomhet Skolestruktur og økt skolekapasitet er i fokus i dette heftet. Samtidig kan det være viktig å vurdere kombinasjonsmuligheter på arealer i forhold til annen kommunal virksomhet. Den kommunale tjenesteyting i Grimstad er en omfattende og variert virksomhet. Utfordringene vokser og det er behov for økte arealer. I dette avsnittet vil en rekke muligheter for arealer til skolevirksomhet og kommunal tjenestevirksomhet bli tatt opp. Oversikten vil selvsagt kunne suppleres med flere muligheter enn de som er nevnt under. Det kan for eksempel gjøres vurderinger i forhold til en relativt omfattende utbygging på Fagskoletomten, finne løsninger i forhold til Dømmesmoen, erverve tidl. Frivoll vgs. (13 da) og tidl. Egra dagsenter (16 da) og foreta lokalisering av skolevirksomhet og tjenestevirksomheter til dette området med behov for oppgradering og bygging av nye anlegg. Videre kan det gjøres vurderinger om oppgradering av rådhuset og ytterligere utvidelse og omlegging av dette anlegg. Dessuten kan det være muligheter å omdisponere andre kommunale anlegg for utvidet eller ny virksomhet. Flere muligheter og kombinasjoner finnes. Kommunen er opptatt av å legge et godt grunnlag for en strukturert tilnærming til tjenesteutvikling. Den konkrete utforming vil måtte skje i forhold til stedlige og faktiske forhold og muligheter, kommunens egen innsikt og kreativitet, samt hvilke ressurser som kan disponeres Når først og fremst Grooseveien 36 (nåværende lokaler til Universitetet i Agder) drøftes i dette heftet, er det fordi k-styret allerede har gjort diverse vedtak om å vurdere etablering av kommunale virksomheter her;- ref.: * Kommunestyret vedtok i sak 055/06 Kommunens eiendommer Grimstad ungdomsskole og lokalene i Grooseveien 36 at rådmannen gis i oppdrag å arbeide videre med planer om eventuell etablering av kommunale virksomheter i lokalene * Det vises også til k-sak 096/07 der følgende ble vedtatt: Rådmannen bes utrede eventuelle behov for og eventuell finansiering av kjøp av tidligere Frivoll vgs. eller statlige bygg som ventes tilbudt for salg i Grimstad 11
Det vil være kjent at det foregår en drøfting om å bruke Grooseveien 36 som viktig del i et fremtidig kompetanseområde i samarbeid mellom offentlig virksomhet og lokalt næringsliv samt i et byutviklingsperspektiv Bildet: Grooseveien 36, Universitetet i Agder, avd. Grimstad Grimstad kommune har mulighet til å kjøpe Grooseveien 36 til en samfunnsfornuftig pris av Statsbygg fra høsten 2010. Ugland Eiendom AS overtar leieforpliktelsene for eiendommen fra høsten 2010 og for en toårsperiode dersom eiendommen ikke blir solgt av Statsbygg før dette tidspunkt Det er også muligheter for overtakelse av diverse møbler, inventar, redskaper og utstyr fra Universitetet i Agder (UiA vil anskaffe nytt til det nye Kampusbygget). Med god planlegging og enkelte justeringer og tilpasninger vil det kunne være mulig å flytte rett inn i bygningene Kommunen har muligheter for å sikre seg en sentrumsnær tomt på 42 dekar (eller deler av den) og en bygningsmasse på om lag 18 000 m2 (ett hovedbygg og to mindre grunnbygg - med god infrastruktur og standard) og med gode parkeringsforhold Grooseveien 36 vil ha mulighet til å bli et kommunalt tjenestesenter som gir grunnlag for - god kommunal tjenesteyting og tjenestekvalitet - god utnyttelse av ressurser og nye utviklingsmuligheter - gode muligheter for tjenestevirksomheter til å få utført sin kjernevirksomhet og få gode muligheter til å samarbeide tettere med andre aktuelle virksomheter, samt finne nye og bedre løsninger på driftsmessige (operative) og strategiske utfordringer En etablering av kommunal virksomhet i Grooseveien 36 kan inneholde vurderinger om arealer til bl.a. følgende virksomheter/tjenester: ny 1-7-skole? (med kapasitet til 300-350 elever og med navn Fagervold skole?) som vil kunne ivareta nåværende og fremtidig sentrumsnær fortetting og boligutbygging (jfr. kommuneplanen 2006 18 og forslag til planprogram for kommuneplan 2010-2022). Skolen vil kunne ta i mot elever fra bl.a. Frivoll, Landvik og evt. Holviga skoler, vil kunne ha et forsterket pedagogisk opplæring for kommunens elever ved Langemyr skole, alternativ opplæringsarena (APO-skole - kan evt. bli lokalisert sammen med UngHus/Ung Arena på Fagskolen), velkomstsenter for minoritetsspråklige elever i grunnskolepliktig alder (nå lokalisert ved Jappa skole). Denne løsning vil kunne åpne for en omlokalisering av virksomheten ved bl.a. Frivoll skole og for salg (eller annen utnyttelse?) av denne eiendom på 12,4 da. 12
Dessuten vil behovet for ytterligere arealutvidelse av Landvik sentralskole kunne bortfalle eller ny 1 10-skole? (se 1-7-skole over + 8. 10. trinn). Dersom denne løsning skal kunne realiseres, vil det være nødvendig å overføre elevene på ungdomstrinnene ved Holviga og Fjære skoler til Fagervold skole. En 1 10-skole vil da kunne ha 300 350 elever på barnetrinnet og 360 380 elever på ungdomstrinnet. Holviga og Fjære skoler vil da kunne bli 1 7-skoler eller muligens også utvides til oppvekstsentra med arealer til kommunal barnehagevirksomhet (eller privat) eller få annen utvidet virksomhetsprofil (eks. forsterket pedagogisk opplæring). Skolestrukturen i kommunen vil da kunne ha blitt som følger: - Skole- og nærmiljøsone Vest: Holviga skole (evt. oppvekstsenter? forsterket pedagogisk opplæring?) og Eide oppvekstsenter 1. 7. trinn eller 1. 6. trinn - Skole- og nærmiljøsone Sentrum Nord: Jappa skole 1. 7. trinn, Landvik skole 1. 7. trinn, Grimstad ungdomsskole 8. 10. trinn og Fagervold skole 1.- 10. trinn - Skole- og nærmiljøsone Øst: Fevik skole 1.- 10.trinn og Fjære skole 1. 7. trinn (utvides til oppvekstsenter?) En noenlunde slik løsning vil medføre omfattende endringer i skolestrukturen. Dersom for eksempel Holviga og Fjære skoler dessuten kunne omgjøres til oppvekstsentra (med noe tilrettelegging), vil kommunen kunne ha et barnehagepotensiale eller ha arealer til annen virksomhet (eks. forsterket pedagogisk opplæring) Oppsummert: Det vil kunne bli to 1-10-skoler (Fevik og Fagervold skoler), én ren ungdomsskole (Grimstad u-skole), ett oppvekstsenter (Eide) og fire barneskoler (Jappa, Landvik, Holviga og Fjære - hvorav Holviga og Fjære kan omgjøres/utvides til oppvekstsentra eller få annen virksomhetsprofil) I tillegg til skolevirksomhet i Grooseveien 36 vil det kunne være tilstrekkelig med arealer til for eksempel følgende tjenester: Lokaler til barnehage (eks. nåværende Storgaten barnehage, evt. utvidelse av denne med muligheter for lengre åpningstid. Storgaten barnehage vil inntil videre være lokalisert ved tidl. Frivoll vgs.;- treårig leieavtale med Aust-Agder fylkeskommune) Kvalifiseringstjenesten (vil inntil videre bli lokalisert til tidl. Frivoll vgs.) Veilednings- og utviklingstjenesten (nå lokalisert i Rådhuset) En samlokalisering av hele Helsetjenesten. I utredningen om Sørlandets tekniske fagskole (STF) av 25.02.08 (k-sak 29/08 og 042/08) kom følgende vurderinger frem: Det er to forhold som er viktig for Helsetjenesten: Helsetjenesten ønsker en samlokalisering av alle sine tjenesteområder. Tjenesten er spredd over flere lokaler. Helsestasjonen og Familiesenteret er lokalisert til Oddensenteret, Fysio- og ergoterapitjenesten til Roslands hus og Berge Gård, Brannstasjonen legesenter til brannstasjonen og kommuneoverlegen, enhetsleder og saksbehandler til rådhuset. Dette er lite rasjonelt og er tungvint både for brukerne og tjenesteenheten. En slik spredt lokalisering representerer dessuten store utgifter for kommunen i forhold til leieavtaler 13
Ressurssenter for barn, unge og familier Helsetjenesten ønsker at kommunen skal få etablert et ressurssenter for barn, unge og familier der også tjenester utenfor helseenheten inngår, for eksempel barneverntjenesten, PPT, åpen barnehage, m.fl. Når disse tjenester virker sammen (helsestasjon, familiesenter, barnefysioterapi, ergoterapi, legesenter osv.), vil dette føre til at brukerne får et bedre og mer helhetlig tilbud der de kun har én dør inn til det kommunale tjenesteapparat. Nasjonale føringer ønsker slike kombinasjonsløsninger. Flere kommuner har allerede etablert slike ordninger og flere kommuner holder på med å innføre slike eller liknende modeller. dag-/trivsels-/aktivitetssenter for eldre seniorsenter (eldrebølgen setter for alvor inn om 8 10 år) avlastningssenter (for familier som har et krevende omsorgs- og ivaretakelsesansvar for eldre, funksjonshemmede osv.) kurs-, konferanse- og opplæringssenter (i samarb. med bl.a. lokalt næringsliv) barneverntjenesten (nå lokalisert i Rådhuset) jobbsentralen (nå bl.a. lokalisert i tidl. Fjære kommunehus på Vik) frivillighetssentral hjemmetjenesten (nå lokalisert til Berge gård, arealer frigjøres til annen virksomhet) utleiearealer til bedrifter, organisasjoner, frivillig foreningsliv m.fl. kirkekontor/prestekontor felles kantine med muligheter for middagsservering m.m. lokaler for kultur- og teatervirksomhet (hvis Fagskolen ikke blir et slikt senter) Det kan også gjøres tanker om å legge alle rådhusfunksjonene til Grooseveien 36 og omdisponere nåværende rådhus til andre kommunale tjenester, selge anlegget eller leie ut deler av anlegget til kontorer til andre (dersom diverse tjenesteenheter skulle bli lokalisert til Grooseveien 36) Dersom Grooseveien 36 skulle være aktuell å kjøpe, vil kommunen kunne sikre seg muligheter til å etablere et senter med et samlet og bredt spekter av kommunale tjenester arealer til skolevirksomhet administrasjons- og personalarealer til en rekke tjenesteenheter arealer for utvidelse av fremtidig tjenestevirksomhet (30.000 innbyggere om 25 år? - og en vesentlig høyere andel eldre) en solid og relativt moderne og fleksibel bygningsmasse på 18 000 m2 med oppdatert teknologisk og byggteknisk standard - med en rekke tilpasnings- og utviklingsmuligheter en sentrumsnær eiendom på 42 da (inkl. inventar og utstyr) 14
Dersom andre løsninger skulle være mer ønskelige (ref. innledningen til dette avsnittet), kan det være aktuelt å vurdere hva som bør kunne gjøres ved bl.a. Landvik sentralskole og Frivoll skole, samt vurderinger om utbygging ved Fagskolen, tidl. Frivoll vgs. osv. 2.10 Landvik sentralskole Den høye boligutbygging i områder som p.t. sokner til Landvik sentralskole, vil medføre et behov for ytterligere arealutvidelse og oppgradering av skoleanlegget enn bare byggetrinn I. Når byggetrinn I er ferdigstilt, får skolen et bruttoareal på om lag 4200 m2. I henhold til vedtatt arealprogram vil skolen ha kapasitet til om lag 325 elever. Dette skoleår har skolen 399 elever. Underdekningen er m.a.o betydelig. I Skp2-1 blir det for byggetrinn II antydet en arealutvidelse på > 1300 m2 og en investeringskostnad på 51,3 mill. kr. En slik arealutvidelse vil kunne gi skolekapasitet til 425 elever. En evt. utvidelse av skolens gymanlegg er ikke medregnet i byggetrinn II. Investeringer i inventar og utstyr vil komme på om lag 2,2 mill. kr; totalt 53,5 mill. kr for byggetrinn II. I tillegg bør det avsettes investeringsmidler til utvidelse av gymanlegget (flerbrukshall?) På grunn av det høye utbyggingspresset i Sentrum Nord-området, bør det vurderes om Landvik sentralskole heller bør oppgraderes og utvides med arealer for et elevtall på 460 480, samt foreta utvidelse av gymanlegget (bør i fremtiden få status som flerbrukshall). Kapasitetsproblemene ved skolen tas opp av enhetsleder/rektor ved skolen i Skp2-1, faktaarket, se vedlegg bakerst i dette heftet. Det blir her antydet at med den omfattende boligbygging som foregår - og som vil foregå - i Myråsen, Klomreheia og Nordås, vil det om få år være behov for læringsarealer for totalt 460 480 elever Dersom k-styret ønsker å dimensjonere skolekapasiteten ved Landvik til f.eks. 460-480 elever i stedet for 425 elever, vil investeringskostandene øke med minimum 19,2 mill. kr - fra 53,5 mill. kr til 72,7 mill. kr. Skolen vil da måtte ha et BTA på om lag 6000 m2. Investeringer i inventar og utstyr vil dessuten øke med >1,3 mill. kr; - totalt om lag 74 mill. kr + tilpasningsarbeider. I tillegg vil det være nødvendig å foreta en utvidelse av skolens utearealer, samt gymarealene med > 250 m2;- som sannsynligvis vil beløpe seg til om lag 7 mill. kr. De totale utbyggingskostnader for et skoleanlegg ved Landvik sentralskole med kapasitet til 460-480 elever og økt gymkapasitet, vil antakeligvis bli på > 81 mill. kr 2.11 Frivoll skole (er p.t. en liten skolekrets og har en skoletomt på 12,4 da) Det kan vurderes om Frivoll skole: a) bør kunne slås administrativt sammen med Jappa skole og for eksempel organisere trinnene slik at SFO og 1. 4. årstrinn holder til på Frivoll skole og 5. 7. årstrinn holder til på Jappa. Det kan videre gjøres tanker om at skoleenheten bør kunne integrere tidl. Frivoll vgs. bygningsmasse og arealer i sin virksomhet dersom eiendommen skulle bli kjøpt (se for øvrig pkt. c - under) - og muligens samtidig integrere Frivoll skole i denne løsning b) bør kunne oppgraderes vesentlig (rive eller foreta svært omfattende rehabilitering av gamle bygninger se faktaark bakerst) og få en så stor utvidelse av lærings- og aktivitetsarealene at det neppe vil være behov for videre arealutvidelser ved Landvik 15
sentralskole; - dvs. at Frivoll skoles inntaksområde utvides til å omfatte elever fra Landviks inntaksområde. Antatte investeringskostnader for en oppgradering av deler av nåværende arealer og utvidelse av Frivoll skole med minimum 1600 m2, vil være på om lag 60 mill. kr + inventar og utstyr for > 2,7 mill. kr; - totalt > 63 mill. kr c) fortsatt bør kunne bestå som skoleenhet og at kommunen kjøper tidligere Frivoll vgs. og integrerer disse arealer og bygninger i enhetens virksomhet. Da kan for eksempel SFO og 1.- 4. trinn holde til ved Frivoll skole og 5. 7. trinn kan holde til ved tidl. Frivoll vgs. Ved en slik løsning bør enten gymsalen ved Frivoll skole med garderober og dusjanlegg oppgraderes eller vil det være behov for ombygging og påbygging av arealer ved Frivoll vgs. til gymarealer (med dusj- og garderobeanlegg). Det antas at et gymanlegg vil komme på mellom 8-9 mill. kr d) bør kunne opphøre som skoleenhet og at elevene kan integreres ved Jappa og Holviga skoler ved en justering av inntaksområder. Etter at Landvik sentralskole evt. er utvidet, kan elever også få tilhørighet til denne skolen 2.12 Bedre utnyttelse av skoleanlegg Uansett strukturer, systemer og størrelser på rammer vil det være viktig å få drøftet hvordan skoleanleggene kan utnyttes bedre også tidsmessig. Skoledagen begynner noe forskjellig ved skolene. Vanligvis har elevene ved de yngste årstrinn en skoledag fra om lag kl. 08.30 13.00 (inkl. pausetid); - 190 dager fordelt på 38 skoleuker gjennom et helt skoleår. Antallet årstimer øker gradvis noe med stigende alder; fra 23 undervisningstimer (u/t) per uke på 1. årstrinn til 27 u/t på 7. trinn og videre til 30 u/t fra 8. - 10. trinn Ved de fleste skoler varer skoledagen stort sett fra kl. 08.30 14.00. Tidsperioden 08.30 14.00 blir derfor en meget intensiv periode med mange elever og voksenpersonell til stede samtidig og med behov for store lærings- og aktiviseringsarealer. Med de kapasitetsproblemer kommunen har, bør det kunne drøftes om skolenes timeplaner kan legges opp slik at ulike grupper og trinn kan begynne skoledagen noe senere på morgenen og avslutte noe senere på dagen. En slik ordning vil kunne fungere for et helt skoleår eller for et halvt år ad gangen (så kan grupper og trinn for eksempel bytte om). Det vil dessuten kunne være mulig å organisere skoledagen med variasjon mellom ukedager; - begynne tidlig enkelte dager og sent andre dager. Med en slik ordning (for eksempel i tidsperioden kl. 08.00 15.30/16.00) vil det kunne være mulig å redusere trengsel, få til bedre pedagogiske og organisatoriske løsninger, samt få bedre utnyttelse av skoleanlegg Heldigvis er det slik at mange elever deltar i aktiviteter på fritiden. Det arbeid som frivillige lag og foreninger utfører for barn og unge i kommunen, er svært viktig og verdifullt først og fremst for den enkelte, men i aller høyeste grad også for et godt og levende nærmiljø. (Se videre omtale om heldagsskolen i kpt. 6 - Vedlegg, s. 24). Sammen med lag og foreninger bør skolene kunne finne løsninger som kan tilpasses aktuell situasjon. Viktig er det å planlegge eventuelle endringer i god tid før iverksettelse 16
Kapittel 3: Oppsummering over antatte investeringskostnader Oppgradering av anlegg skjer etter nøye vurderinger og i forhold til diverse rehabiliteringsklasser (se under: disse er kun erfaringstall fra Bygg- og eiendomstjenesten - med antatt m2-pris): Rehabiliteringsklasse 0 - enkel behandling (om lag kr. 1.000,- - kr. 2.000,-) Rehabiliteringsklasse 1 - arealer kan nyttes som de er, men med ny ventilasjon (om lag kr. 2.500,- - kr. 5.500,-) Rehabiliteringsklasse 2 - full rehabilitering (om lag kr. 18.500,- - kr. 21.500,-) Rehabiliteringsklasse 3 - tyngre rehabilitering (om lag kr. 25.000,- - kr. 28.000,-). Her er det tatt et forenklet gjennomsnitt på kr. 22.000,- per m2 Antatt m2-pris for nybygging av skoleanlegg ligger på kr. 30.000,- Noen tanker om antatte investeringskostnader ved Fevik og Fjære skoler, samt dersom Grooseveien 36 skulle ønskes kjøpt: (nb: disse kostnader er veiledende. Endelige kostnader for hvert enkelt tiltak vil kunne bli gjort når beslutning/er er tatt) Ny Fevik skole og nærmiljøsenter m/kultur- og idrettsprofil (inkl. inventar og utstyr), ferdig 01.08.2012 Fjære skole, barnetrinnet fundament for to midlertidige brakker fra skoleåret 2009-10 og enkel oppgradering + inventar og utstyr Hvis kjøp av Grooseveien 36 + tilpasningsarbeider + inventar og utstyr, f ra høsten 2012 (hvis skole- og kommunalt tjenestesenter); - inkl. prosjektering Mill. kr 170,00 0,20 9,00 135,00 En slik løsning vil totalt komme på 314,20 Noen tanker om antatte investeringskostnader ved Fevik og Fjære skoler og hvis Landvik sentralskole ønskes oppgradert og utvidet: (nb: disse kostnader er veiledende. Endelige kostnader for hvert enkelt tiltak vil kunne bli gjort når beslutning/er er tatt) Ny Fevik skole og nærmiljøsenter m/kultur- og idrettsprofil (inkl. inventar og utstyr), ferdig 01.08. 2012 Fjære skole, barnetrinnet fundament for to midlertidige brakker fra skoleåret 2009-10 og enklere oppgradering + inventar og utstyr Hvis videre utbygging av Landvik sentralskole med kapasitet til 460 480 elever + utearealer + utbygging av gymarealer (flerbrukshall?) (inkl. inventar og utstyr) + prosjekteringsmidler på totalt 6 mill.kr 170,00 0,20 9,00 87,00 En slik løsning vil totalt komme på 266,20 17
Kapittel 4: Diverse vedlegg (nb: oversikter hentet fra Skp2-1, oktober 2007): Skole Eide oppvekstsenter (skoledelen) Brutto skoleareal (lærings- og aktiviseringsareal) m2 Antall elever per 15. sept. 2007 Brutto skoleareal per elev m2 Annet 1855 137 13,5 Har egen gymsal Balanserer i forhold til skoleareal (beregnet i forhold til 13 m2) Fevik skole (ekskl. baser i hall og bolig) 3732 (Ekskl. folkebiblioteket på 169 m2-3563) 393 9,1 Leier gymsal i Fevikhallen Arealet burde ha vært 4323 m2; - p.t. en underdekning på 760 m2 (beregn. i forhold til 11 m2) Fjære skole 3286 b-tr. (170 m2 i loftsetasjen er fratrukket;- 3116 m2) 4400 u-tr. (tot. 7686) 321 b-tr. 318 u-tr. (tot. 639) 9,7 13,8 Leier gymsal i Vikhallen Arealet på b-tr. burde ha vært 3531 m2; - p.t. en underdekning på over 415 m2 (beregn. i forhold til 11 m2) Underdekningen er i realiteten på over 900 m2 på b-tr. ettersom lofts- og kjelleretasjene har så lav bygningsmessig standard U-trinnet balanserer i forhold til skoleareal Frivoll skole 2097 162 12,9 Har egen gymsal Balanserer i forhold til skoleareal (beregnet i forhold til 13 m2) Grimstad ungdomsskole Blir rehabilitert og vil få et brutto skoleareal på 5000 m2; - 1. byggetrinn 346 5000 m2 brutto skoleareal, og tot. 425 elever, vil gi 11,8 m2 skoleareal per elev Skolearealet blir 5094 m2 når byggetrinn 2 (idrettshall + 94 m2 skoleareal) er ferdig. Frem til nov-08 holder skolen til i lokaler i Storgt. 46 og Frivoll vgs. Holviga skole (har også baser til SFO i Holvikahallen, ikke medregnet her) 2770 b-tr. 4000 u-tr. (tot. 6770) 286 b-tr. 197 u-tr. (tot. 483) 9,7 20,3 Gj.snitt på 14 m2 Leier gymsal i Holvikahallen B-trinnet har tekstil-, sløyd- og tegneforming på u-trinnet + fellesarealet Oasen. B-trinnet har kapasitet til å ta imot ca. 35-40 elever til, mens u-tr. kan ta imot 65-70 elever til; - til sammen inntil 110 elever (beregnet i forhold til 11 m2) Jappa skole 4000 273 14,6 Har egen gymsal Har kapasitet til å ta imot om lag 55 60 elever til (beregnet i forhold til 13 m2) NB: har p.t. en gruppe for minoritetsspråklige elever på 20 elever Landvik sentralskole 3648 (leier Landvik bygdehus 260 m2;- tot. 3908; - ikke 391 9,3 Har egen gymsal Skolearealet burde ha vært 5083 m2 - p.t. en underdekning på 1435 m2 18
medregnet i skolearealet) (beregnet i forhold til 13 m2) Totalt ( når Grimstad u-skole er utbygd h-08) 34788 (~ 34800 m2) 2824 Gjennomsnitt på 12,3 m2 Underdekningen ved tre skoler i forhold til antall elever, er p.t. på 2610 m2 To skoler har kapasitet til å ta imot totalt mellom 160 170 elever Ikke medregnet: Gamle Grimstad barneskole (1958) Elever ved Hesnes Montesorriskole Elever ved Langemyr skole 2849 Brukes p.t. av Grimstad u-skole (8. trinn), Kvalifiseringstjenesten, Kulturskolen og Storgaten barnehage (460m2 54 + brakker) 17 Se omtale av Langemyr skole og ressurssenter s. 42 Frivoll videregående skole Landvik 2200 Avlastningslokaler for 9. og 10. trinn ved Grimstad u-skole 260 Avlastningslokaler for Landvik sentralskole bygdehus Totalt 40097 2895 (b-tr.: 2017, u-tr.: 861 og Langemyr 17) Oversikt over mulige investeringer Noen tanker om mulige investeringskostnader for å dekke kapasitetsbehovet ved de eksisterende skoleanlegg (på- og ombygginger og oppussing ); - ref. kom.planen: Framtidig skoleutbygging bør skje ved å utvide eksisterende skoler med flere paralleller. Kristiansand kommune beregner kr. 35.000,- per m2 for nybygg/helt nye skoleanlegg og om lag kr. 25.000,- for riving/ombygging/oppussing I de beregninger som gjøres i dette dokument, er det tatt utgangspunkt i antatt m2- pris for nybygging på kr. 30.000,- og kr. 22.000,- for rehabilitering. Disse beløp samsvarer med kostnadene ved oppgraderingen av Grimstad u-skole Enhet - skole Eide oppvekstsenter (skoledelen) Nåværende brutto skoleareal - m2 1855 (inkl. gymsal) Dersom antall elevplasser ønskes økt til Nytt brutto skoleareal vil da måtte bli om lag Dersom nybygging ved eksist. anlegg; - økt areal Antatte investerings - kostnader (nå: 137) 1855 m2 0 0 Fevik skole 3732 (- nb: folkebibl. 169 m2 = 3563) 700 (nå: 393) 7700 m2 P.t. underdekning på 760 m2, (folkebibl. bør få økte arealer) 3968 m2 (~ 4000 m2) 130 mill. kr 19
Fjære skole, b-trinnet u-trinnet 3286 (nb: beregnes ut fra 3116 m2) 4400 (tot. 7686) (beregn ut fra 7516 m2) (nå: tot. 639) 7686 m2 P.t. underdekning på b-trinn ca. 415 m2; - se også kommentar på s. 21 om skolens arealer + faktaarket s. 34 0 Hvis nytt bygg på 3000 m2;- 90 mill. kr Frivoll skole 2097 (inkl. gymsal) Grimstad u- skole Gml. u-skole 4350 (nå: 162) 2097 m2 0 0 425 (anslått maks. elevtall ved endelig utbygging) Holviga skole 6770 616 (nå: 483) Jappa skole 4000 (inkl. gymsal) Landvik sentralskole 3648 (inkl. gymsal, ekskl. 260 m2 i Landvik bygdehus) 308 (nå: 273 + velkomstgr. på 20 elever) 425 (nå: 391) 5000 m2 Påbygg + riving av 3482 m2 og oppussing av 139 m2 i byggetr. 1 Rammen er 111,2 (+ byggetrinn 2, anslått totalt til ca. 45 mill. kr) 6770 m2 0 0 4000 m2 0 0 4233 m2 (p.t. underdekning på 1450 m2) Rive 1962-fløyen;- bygge nytt og oppgradere skoleanlegget 585 m2 1292 m2 (~ 1300 m2) 17,5 mill. kr (1.byggetr.) 51,3 mill. kr (2.byggetr.) Totalt 34 788 (jfr s. 22) 3412 (~3400) Tot. brutto skoleareal 39341 m2 (m/plass til ca. 3300 elever, med et snitt på ca. 12 m2 per elev ) Tot. 9327 m2 nytt areal og 139 m2 oppussing 400 mill. kr + 2. byggetrinn v/grimstad us - 45 mill. kr ~ tot. 445 Langemyr skole og ressurssenter (p.t. 17 elever fra Grimstad) 1706 Gir uttrykk for å ha behov for tot. areal 2782 m2 Egen rapport vil bli utarbeidet 1076 m2 Kvalifiseringstjenesten Kulturskolen 12 (har kun ett kontor på rådhuset) 800 Har minimum behov for 800 m2 Har minimum behov for 325 m2 Lovpålagt tjenestevirksomhet ( 13 Opplær.l.); - blir bl.a. vurdert i mulighetsstudien av Grooseveien 36 Lovpålagt tjenestevirksomhet ( 13 Opplær.l.); - blir bl.a. vurdert i mulighetsstudien av Grooseveien 36 800 m2 325 m2 20