VEDLEGG TIL ARKIVSAK 08/1106. Handlingsplan for folkehelsearbeidet Lebesby kommune Liv og lyst i lys og mørke



Like dokumenter
Handlingsplan for folkehelseprosjektet Liv og lyst i lys og mørke i Vadsø kommune

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK

PROSJEKTPLAN for folkehelseprosjekt - Liv og lyst i lys og mørke

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)

Nasjonal satsing på fysisk aktivitet og folkehelse. Kirkenes, onsdag 1. november 2006 Statssekretær Arvid Libak

Hva er folkehelsearbeid?

Idrett, kultur og samfunn eksamen

Plan for folkehelse i Flesberg kommune

HANDLINGSPLAN 2008/2009

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland

Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Strategi for folkehelse i Buskerud

Treadmill.mpeg. Samfunnet har endret seg

Folkehelse - Folkehelsearbeid

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelseplan. Forslag til planprogram

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november Folkehelse

Vi vil ha Friskliv! Forankring og eierskap. V/ Ordfører Kjell Neergaard

Kreativ omsorg Drammen, 20. april. Aktiv Senior Telemark Folkehelseprogrammet Telemark fylkeskommune Walborg Krosshaug, prosjektleder

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak

Søknadsnr Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Oppfølging av Folkehelsemeldingen

HANDLINGSPLAN FOR FOLKEHELSE

Inn på tunet -Sammen beriker vi Finnmark

Forventninger til lokalt folkehelsearbeid St.meld. nr. 20 ( )

Kommunens folkehelsearbeid. Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan?

Folkehelse Fysisk aktivitet, kosthold, psykisk helse. Johanne Opheim Folkehelsekoordinator

Regional plan for folkehelse i Telemark.

Handlingsprogram

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Levekårsprosjektet. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011

Folkehelse i plan. Kari Hege Mortensen, seksjonsleder Folkehelse Skulpturlandskap Nordland - Ballangen Foto: Vegar Moen

Kampanje arbeidsliv Alta kommune røykfri innen

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Et løp mot fremtiden

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse

Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Overskrift. Undertittel ved behov

Kommunalt planarbeid i et folkehelseperspektiv

Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes, Flå

Folkehelse og planlegging Sigrun G. Henriksen

SAMARBEIDSAVTALE OM FOLKEHELSEARBEID. DEL I Generell del

Kreativ omsorg 2012 Drammen, 20. april

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne

Helsekonsekvensvurdering

- Et verktøy for arbeidslivet

En friskere hverdag for alle

Handlingsplan for FYSAK - Agdenes

Resultatområde Tema Tittel på tiltak Beskrivelse av tiltak Budsjett Resultatmål Eget folkehelsearbeidet get

STRATEGIPLAN

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Handlingsprogram

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland

Saksfremlegg. Arkivsak: 07/95 Sakstittel: PARTNERSKAP FOR FOLKEHELSEARBEID I AKERSHUS K-kode: 025 G10 Saksbehandler: Kirsti Egeberg Hannaseth

Helsefremmende og forebyggende arbeid med barn og unge i Eidsberg kommune, Folkehelseprosjektet

Resultatområde Tema Tittel på tiltak Beskrivelse av tiltak Budsjett Resultatmål 1) Forankring av folkehelsearbeidet

Folkehelsekoordinator 50 % fast stilling

Et steg videre - fra ord til. handling. Folkehelse som regionalpolitisk. satsingsområde. Helga Idsøe Kloster Seniorrådgiver Folkehelse

Regionalplan for folkehelse

Frisklivssentralen i Sogndal

Folkehelseplan for Tinn kommune Forslag til planprogram

Regionalt handlingsprogram for folkehelsearbeid i Finnmark

Hvordan skape meir folkehelse?

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)

Handlingsplan Rullering. Kartlegging. Justering. Målsetting. Gjennomføring. Evaluering

Aktuelt fra Fylkesmannen 15.november 2012

Program for folkehelsearbeid i kommunene

FOLKEHELSEARBEID I VEGA KOMMUNE Flere leveår med god helse for befolkningen Reduserte helseforskjeller mellom ulike grupper i befolkningen

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

MØTEINNKALLING SAKLISTE GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON

Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast

Kommunedelplan. folkehelsearbeid Kortversjon

Søknadsnr Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013

Bakgrunn, hensikt, funn og erfaringer.

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Hva er viktig for folkehelsen? Bergen 28. november Asle Moltumyr

Ung i Oppland Ungdomsstrategi for Oppland fylkeskommune UTKAST

Samarbeid frisklivssentral og FYSAK Hva kan FYSAK bidra med?

Program for folkehelsearbeid i kommunene 07. nov 2018

Det kommunale helhetsperspektivet

Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene

Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud "

Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid

Samfunnsmål og strategier

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Nesodden kommune Planprogram for folkehelseplanen

Visjon: Bedre folkehelse og miljø i Salten

Fellesmøte fylkeskommunale råd. Sissel Løkra Folkehelseteamet, Hedmark fylkeskommune

Handlingsplan for folkehelse 2017

Friluftslivets år 2015

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen

Transkript:

VEDLEGG TIL ARKIVSAK 08/1106 Handlingsplan for folkehelsearbeidet Liv og lyst i lys og mørke Folkehelsegruppen nov 2008

Handlingsplan for folkehelsearbeidet 2008-2009. 1.0 Bakgrunn. var tidligere en av FYSAK ne i Finnmark, og har således arbeidet med folkehelsetiltak i flere år. inngikk, som oppfølging av den tidligere FYSAK satsingene, partnerskapsavtale med Finnmark fylkes vedr folkehelsearbeidet 23.01.08. Det overordnede målet for folkehelsesatsingen er å øke antall leveår med god helse. For å nå dette må det tilrettelegges for at det skal være enkelt å gjøre de riktige valg på ulike arena som barnehage, skole, arbeid og fritid. Folkehelsearbeidet skal videre ha et forebyggingsperspektiv. I dette ligger at barn og unge skal være prioriterte grupper i satsingen. Barn og unges holdninger og atferd speiles igjen fra de voksne. De voksne er derfor viktige bidragsytere i sin posisjon som rollemodeller og oppdragere. Andre grupper som er viktig å ivareta er funksjonshemmede, innvandrere, eldre, arbeidsledige og uføretrygdede. Med folkehelsearbeid forstås satsing innen alle områder som hemmer eller fremmer folks levekår innen områdene: - boforhold - økonomisk trygghet - arbeidsmulighet - skolegang - tilsyn og hjelp pga alder eller helse - ytre miljø/sikkerhetsrisiko - sosialt liv - livsstil Folkehelsearbeid handler om å satse på å påvirke levevaner og levekår. Folkehelsearbeidet krever et engasjement i alle samfunnssektorer som gjennom et aktivt partnerskap plasserer ansvar, forpliktelser og stimulerer til handling. Det er behov for en bedre kontinuitet, forankring og integrering i den ordinære samfunnsplanleggingen, og utvikling av en politikk og en praksis som er kunnskapsfundert. Når det gjelder livsstilsfaktorer som tiltakende inaktivitet, settes det inn tiltak knyttet opp mot skole/skolefritidsordningen, arbeidslivet, transportområdet og om dagens tiltak på idrettsområdet har en tilstrekkelig ivaretakelse av folkehelseperspektivet. Det må skapes gode forutsetninger for at enkeltindividet selv skal kunne ta ansvar for egen helse. Ekstra tilrettelegging må gjøres for utsatte grupper, for eksempel i forhold til personer med kroniske sykdommer. Praktisk tilrettelegging er også nødvendig for at alle grupper kan delta i samfunnet på lik linje, også forflytningshemmede. Dette gjelder i så vel skole og arbeidsliv som i fritiden

Det konkrete og viktigste folkehelsearbeidet skal skje lokalt, dvs i n og lag og foreninger. Fylkesn inviterer ne som partner i prosjektet. For å sikre et planlagt, langsiktig og koordinert folkehelsearbeid er det viktig at også ne forplikter seg i partnerskapsarbeidet. Selv om de lokale folkehelseprosjektene i ne må forholde seg til rammene i det regionale prosjektet, er det viktig at ne definerer sitt prosjekt ut i fra lokale forhold, utfordringer og behov. Gjennom foreliggende plan forsøker å få til denne lokale tilpasningen. Handlingsplanen skal rulleres årlig og målet er en yterligere lokal tilpasning. Kommunene som har inngått partnerskapsavtaler med fylkesn mottar tilskudd til sitt lokale folkehelsearbeid fra fylkesn. Koordineringsfunksjonen er forankret i nes administrative ledelse (jf. departementenes handlingsplan for fysisk aktivitet 2005-2009). Kommunen samarbeider med andre r med hensyn på igangsettelse av spesielle tiltak, kunnskapsutvikling og erfaringsoverføring. Fylkesn har fastsatt at ne skal forplikte seg til å iverksette følgende for å være en partnerskaps og få tilskudd: a) Vedtak i styret om deltakelse i Partnerskap for folkehelse. b) Folkehelsesatsing integreres i planer og andre relevante planverk. c) Opprette en styringsgruppe eller arbeidsgruppe for det lokale folkehelsearbeidet i prosjektperioden. d) Lokale partnerskap inngås med frivillige organisasjoner og offentlige etater e) Ivareta 20-50 % folkehelsekoordinatorfunksjon. f) Utarbeidelse av handlingsplan innen ett år. g) Kommunen deltar på felles kompetansehevingstiltak initiert av Partnerskap for folkehelseprosjektet i Finnmark. h) Gjennomføre minst to tiltak fra hvert innsatsområde i prosjektperioden. i) FNs standardregler for like muligheter for mennesker med funksjonshemming skal legges til grunn i all planarbeid. 2.0 Mål Handlingsplanen for folkehelsearbeidet er forankret i ns Nærings- og samfunnsutviklingsplan, der følgende mål er fastsatt for folkehelsearbeidet knyttet til prosjektet Liv og lyst i lys og mørke:

Hovedmål: Fremme lokal bolyst og folkehelse Det er viktig at n sørger for at friluftsliv i nærmiljøet og i tilknytning til sentrum, skoler og barnehager ivaretas. For å unngå sykdom og belastningsskader må også næringslivet delta aktivt i helseforebyggende tiltak. Fylkesmannen viser til St.mld. nr.16, blant annet at folkehelseperspektivet må forankeres politisk og administrativt. Videre vises det til Stmld nr. 20 (2006-2007) om Nasjonale strategier for å jevne ut sosiale helseforskjeller, der det blir pekt på at alle sektorer og forvaltningsnivå bør ha et bevist forhold til fordelingseffekter av sine aktiviteter. Videre er følgende delmål definert i Nærings- og samfunnsutviklingsplanen: Delmål skal: Delmål 3.10. A: Delmål 3.10. B: Delmål 3.10. C: Sikre at folkehelseperspektivet gjennomsyrer alle lokale planer Sikre gode tilgjengelige folkehelseaktiviteter samt arbeide for å tilrettelegge dette for funksjonshemmede. Utarbeide en plan for Liv og lyst i lys og mørke. Strategi/retningslinjer for å oppnå delmålene: Følge opp mål/strategier og retningslinjer i ns plan for sin satsing på Liv og lyst i lys og mørke. Samarbeide med lokale lag og foreninger om aktiviteter. Utarbeide og oppdatere lokal folkehelse aktivitetskalender minst tre ganger pr år I alt planverk skal betydningen for folkehelse vurderes, dette gjelder kommunale sektorplaner, delplaner, som f.eks. trafikksikkerhetsplanen osv Legge til rette for økt tur og friluftsaktiviteter gjennom turkart og merkede turløyper, som også er tilrettelagt for funksjonshemmede. Arbeide for at næringslivet deltar aktivt i å forebygge sykdom og belastninger gjennom å rette fokus mot arbeidsmiljø og sikkerhet. Utfordringer fremover Godt folkehelse arbeid er en viktig faktor for å bedre innbyggernes bolyst. Innen dette arbeidet er n imidlertid avhengig av aktive og kreative aktører innen næringsliv, lag og foreningsliv. I forhold til folkehelsearbeidet/partnerskapet har vi følgende resultatmål:

At vi har tilrettelagt for at alle aldersgrupper har et tilbud gjennom prosjektet At vi har redusert helseproblemer og sykefravær som en følge av livsstils-sykdommer At vi har mobilisert lokalbefolkningen til innsats At vi har redusert sosialulikhet i helse 3.0 Hva menes med partnerskap for folkehelse? Helsa påvirkes av faktorer som befinner seg i alle samfunnssektorer og favner langt bredere enn det som er helsesektorens ansvarsområder. Partnerskap for folkehelse dreier seg om tverrfaglig, sektorovergripende og forpliktende samarbeid. Partnerskapet skal være et gjensidig og forpliktende samarbeid mellom frivillig og n. Aktører med felles mål og strategier parter har nytte av å delta Deltakerne er forpliktet til å bidra med avtalte innsatsfaktorer Samarbeid er av en viss varighet Partnerskapet er beslutningsdyktig innenfor gitte områder Det er avtalt en oppfølgingsmåte av vedtatte tiltak Deltakerne deltar på like vilkår Det lokale folkehelsearbeidet i ne Det konkrete og viktigste folkehelsearbeidet skal skje lokalt, dvs i n og organisasjonene. Fylkesn skal invitere ne som partner i prosjektet. For å sikre et planlagt, langsiktig og koordinert folkehelsearbeid er det viktig at også ne forplikter seg i partnerskapsarbeidet. Selv om de lokale folkehelseprosjektene i ne må forholde seg til rammene i det regionale prosjektet, er det viktig at ne definerer sitt prosjekt ut i fra lokale forhold, utfordringer og behov. Partnerskapsne vil få tilskudd til sitt lokale folkehelsearbeid fra fylkesn. Koordineringsfunksjonen i partnerskap bør forankres i nes administrative ledelse (jf. departementenes handlingsplan for fysisk aktivitet 2005-2009). Interkommunalt samarbeid vil være svært nyttig også i dette prosjektet. For å nå disse gruppene legger folkehelsearbeidet opp til innsats på arenaer som en naturlig møteplass:

Forebyggende helsetjeneste Barnehage Grunnskole Videregående skole Arbeidsliv Fritid Bo- og omsorgssenter/helse- og omsorgsinstitusjoner I forhold til samarbeidspartnere er det utarbeidet søknadsskjema (vedlegg) og Partnerskapsavtaler (vedlegg), som inngås med arbeidsgrupper og lag og foreninger som samarbeider med n vedr gjennomføring av handlingsplanen forfolkehelsearbeidet. 4.0 Satsingsområder har 6 satsingsområder i forhold til sitt folkehelsearbeid. Tiltakene under hvert enkelt satsingsområder skal ha fokus på forebygging og helsefremmende aktivitet. Tiltakene skal primært rettes inn mot store målgrupper. Folkehelse skal kommuniseres i forhold til alle de valgte områder og målgrupper. 1. Fysisk aktivitet og friluftsliv 2. Røyk- og rusfrihet 3. Matkultur 4. Kultur 5. Fysisk planlegging som helsefremmende verktøy 6. Seksuell helse I lebesby er det etablert en overordnet arbeidsgruppe i forhold til folkehelsearbeidet ledet av folkehelsekoordinatoren. I denne arbeidsgruppen er ulike sektorer i n, lag og foreninger representert. Det er også opprettet arbeidsgrupper under hvert av disse satsingsområdene. Det er sendt ut invitasjon til lag og foreninger og bedrifter osv. der det inviteres til innspill og innsats på et eller flere av innsatsområdene. På bakgrunn av dette har det kommet inn flere innspill og søknader om igangsettelse av prosjekter innen innsatsområdene. Det har i forbindelse med Folkehelsearbeidet vært gjennomført et møte med formål å utarbeide en Aktivitetskallender, som skal vise bredden i det lokale lag- og foreningslivet. 1. Fysisk aktivitet og friluftsliv

Utfordring/bakgrunn redusere inaktiviteten i befolkningen samt skape forståelse for den enkeltes ansvar for egen helse. Mål: Fremme bolyst, fysisk og psykisk helse Resultatmål: At andelen barn og unge som er moderat* fysisk aktive mer enn 60 min hver dag øker At andelen voksne som er moderat* fysisk aktive mer enn 30 min hver dag øker Målgruppe: innbyggere i n, spesielt barn og unge samt eldre Organisering: Arbeidsgruppe bestående av representanter fra sektorene Lag og foreninger/partnere: IL Nordkyn, ulike undergrupper, Nordkyn Turlag Tiltak: Arobic for voksne Innebandy Bueskyting Bordtennis på skolen Arrangere turer/turkart Treningskoordinator Postkasseregistrering på Runden og Klubben Åpen idrettshall i skoleferier Åpen svømmehall i sommerferien * med moderat fysisk aktivitet menes aktivitet med intensitet tilsvarende rask gange 2. Røyk- og rusfrihet Utfordring/bakgrunn: Bruk av tobakk fører til helseskader og tidlig død. Redusert tobakkbruk har stor betydning for folkehelsen. Mange unge har både rusrelaterte og sosiale problemer. Rusforebygging blant ungdom er derfor viktig. Mål: Resultatmål: Målgruppe: Barn, unge og ansatte i n Organisering: Arbeidsgruppe bestående av representanter fra sektorene Lag og foreninger/partnere: Tiltak: Markering av verdens røykfrie dag 31.05. informasjon og markering Fri gjennomføres ved ungdomsskolene Ungdomsklubbvirksomhet

3. Matkultur Utfordring/bakgrunn: skape forståelse for viktigheten av et sunt og variert kosthold, Mat og spisevaner har stor betydning for riktig ernæring og sosialt, mentalt og fysikk velvære. Riktig kosthold vil sammen med økt fysisk aktivitet redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer, kreft, overvekt og diabetes 2. Mål: Å øke inntaket av frukt og grønt og ferskvare Å spre matglede Resultatmål: At kunnskap om kosthold og ernæring samt tilgang på gode råvarer bidrar til bedrekosthold At vektøkning og overvekt reduseres Målgruppe: innbyggere, spesielt barn og unge Organisering: Arbeidsgruppe bestående av representanter fra sektorene, fylkesn Lag og foreninger/partnere: Lokale bedrifter Tiltak: Markering av vannet som den viktigste tørstedrikk (Den internasjonale vanndagen 22.03.)- informasjon og markering. Skole lunch ved ns skoler Frukt og grønt på offentlige møter Mat-kultur arrangementer arrangert av lokale bedrifter 4. Kultur Utfordring/bakgrunn: videre utikle identitetsfølelse i befolkningen. Aktive forvillige organisasjoner er viktige bidragsytere for å skape aktivitet og trivsel gjennom sosiale fellesskap. Mål å utvikle fysisk og psykisk helse gjennom kulturaktiviteter Å utvike lokal identitet og bolyst Resultatmål: At identiteten styrkes At bolysten økes Målgruppe: innbyggerne Organisering: Arbeidsgruppe Lag og foreninger/partnere: Lokale virksomheter/arbeidsliv Tiltak: Chris festivalen Kor-virksomhet Storbandsvirksomhet

5. Fysisk planlegging som helsefremmende verktøy Utfordring/bakgrunn: Gjennom planleggingen kan n legge viktige føringer i forhold til tilgjengelighet, tilrettelegging gjennom universell utforming. God forankring av folkehelsearbeidet i ns planer er derfor viktig. Mål: Å sikre at folkehelseperspektivet gjennomsyrer alle lokale planer Å sikre gode tilgjengelige folkehelseaktiviteter samt arbeide for å tilrettelegge dette for funksjonshemmede Resultatmål: At folkehelse er vurdert i alle viktige saker og planer At det planlegges for å legge til rette for funksjonshemmede universell utforming At befolkningen har trygge lokalsamfunn Målgruppe: kommunalt ansatte. Medlemmer i råd og utvalg, politikere Organisering: Arbeidsgruppe bestående av representanter fra sektorene, rådet for funksjonshemmede og ns Barnerepresentant. Lag og foreninger/partnere: Tiltak: Følge opp Nærings- og samfunnsutviklingsplanen ved å vurdere folkehelseaspektet i alle planer/saker. Følge opp Nærings- og samfunnsutviklingsplanen med hensyn til fokus på Universell utforming Rullestolrampe ved biblioteket Trafikksikkerhetsplan 6. Seksuell helse Utfordring/bakgrunn: Norge ligger på verdenstoppen i forhold til ubeskyttet sex. Det fører til et høyt antall uønskede graviditeter, aborter og seksuelt overførbare infeksjoner. Mål: Å redusere antallet uønskede graviditeter og aborter Å redusere antallet seksuelt overførte infeksjoner Resultatmål: At antallet uønskede graviditeter og aborter reduseres At antallet seksuelt overførte infeksjoner reduseres Målgruppe: Ungdom Organisering: Arbeidsgruppe bestående av representanter fra sektorene. Lag og foreninger/partnere:

Tiltak: Klamydia kampanje overfor ungdom Utdeling av kondomer til ungdom 5.0 Handlingsplan Liv og lyst i lys og mørke 2008/2009. Satsingsområde Tiltak Ansvarlig/partner Målgruppe Merknad 1 Arobic for voksne IL Nordkyn Turngruppen Voksne Satt i gang 2008 1- Innebandy IL Nordkyn Ungdom Satt i gang 2008 1 Bueskyting Kulturkontoret 1 Bordtennis på skolen 1 Arr turkart Kjøllefjord skole Nordkyn turer/turlag 1 Treningskoordinator /privat engasjement 1 Aktivitetsregistrering Runden og Klubben 1 Åpen idrettshall i skoleferier 1 Åpen svømmehall i sommerferien 2 FRI-prosjektet ved ungdomsskolene 2 Markere 31.05 verdens røykfrie dag /svøm megruppa 2 Ungdomsklubb - kultur Barn og unge Støttekontakter Ungdomsskolee lever Unge og voksne Ungdom Satt i gang 2008 Gjennomfø rt 2008 Ghennomfø rt Kjøllefjord skole og oppvekstse nter - pågår Informasjo n og markering Kjøllefjord og pågår

3. Gjennomføre forsøk med skole-lunch i samarbeid med foreldrene Informasjon om viktigheten av god matkultur 3 Markere 22.03 den internasjonale vanndagen- vann er den viktigste tørstedrikken 1 og 3 Videreutvikle Aktivitetssenter/Eldr esenter Tilby middag i samarbeid med kjøkkenene Barn og unge, samt foreldre Eldre ved institusjon og hjemmeboende Personer med psykiske lidelser Andre evt brukere 4 Kor virksomhet Koret Ungdom og voksne 4 Storband Storbandet Ungdom og voksne 4 Chris festivalen Chris festivalen AS 5 Folkehelse vurderes i forhold til alle saker og planer som legges frem til politisk behandling 5 Trafikksikkerhetsplan en 5 Bedre adkomsten til biblioteket /rullestolrampe) 6 Klamydia-kampanje overfor ungdom 6 Utdeling av kondomer Kjøllefjord skole og oppvekstse nter Fra 0809 Informasjo n og markering Både Kjøllefjord og Pågår Settes i verk fra 2008 Fra 2008 Ungdom Ungdom Gjennomfø rt 2008 Satt i gang 2008 Satt i gang i 2008

6.0 Vedlegg: søknad om økonomisk støtte til gjennomføring av folkehelsetiltak Liv og lyst i lys og mørke Søker: Kontaktperson Søkers adresse: Telefonnr: Prosjektnavn: Hva går prosjektet ut på: (innhold og oppgaver:

Prosjektmål: Resultatmål: (hvordan kan prosjektet evalueres): Prosjektets målgruppe: Fremdriftsplan: Prosjektkostnader: Finansiering: Hvordan planlegger søker å finansiere prosjektet: Søker: kr. Tilskudd fra Liv og lyst i lys og mørke/ : kr. Andre: kr. Sum: kr. Hvordan vil prosjektet bidra til å bedre folkehelsen i Sted/dato: Søkers underskrift:

Partnerskapsavtale Prosjektnavn: Bakgrunn: Prosjektetsmål: Innhold/hovedoppgaver/beskrivelse: Fremdrift: Prosjekteier: Prosjektgruppe Kontakt i : Kontaktperson Prosjektstart: Prosjektslutt:

Tidsressurs: Kommunen: Lag og foreninger Budsjett/finansiering: Kommunen Lag og foreninger Evaluering: Sluttdokumentasjon: Dato og underskrift n. Dato og underskrift partner. Regelmessig fysisk aktivitet gir: Økt arbeidskapasitet Langsommere aldring Bedre evne til å mestre stress Bedre psykisk helse Større overskudd mer trivsel Styrket immunforsvar Bedre lungefunksjon Bedre søvn Sterkere hjerte Bedre blodsirkulasjon Sterkt redusert risiko for hjerte og kar sykdommer Sterkt redusert risiko for brystkreft Mindre risiko for utvikling av høyt blodtrykk Bedre blodsukker regulering

Mindre risiko for blodpropp og slag Redusere risikoen for hjertestans Sterkt redusert risiko for tykktarmskreft Bedre mage-tarmfunksjon Gunstigere fettstoffskifte og blodkolestrolprofil Mindre risiko for slitasjegikt Mindre risiko for utvikling av benskjørhet Sterkere benvev, brusk, sener og bånd Mindre ryggbesvær Sterkere muskulatur Bedre leddfunksjon bevegelighet Bedre kroppsbalanse og mindre risiko for fall Bedre grunnlag for opprettholdelse av riktig vekt