Kols. Tematimen Stokka Sykehjem 6.nov-13. Birgitte Langevoll Lungepoliklinikken, SUS



Like dokumenter
Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols

KOLS. Overlege Øystein Almås

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM

KOLS. Hvordan identifisere forverringer? Hvilke verktøy har vi i «verktøykassa»? Kathrine Berntsen Lungesykepleier Prosjektleder KOLS forløpet SiV

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

KOLS DIAGNOSE. Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad. Fastlege Holter Legekontor, Nannestad

Respirasjonssvikt Solstrand Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume

KOLS Har vi et overforbruk av steroider? Med mer

Puls Hva er pasientens hvilepuls? Normal puls er slag i minuttet. Noen kols pasienter kan ligge opp mot 100.

Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere

Livet med kols - Egenbehandlingsplan

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1

KOLS I ALMENNMEDISIN. Fastlege Haldor T. Holien Namsen Legesenter Namdal legeforum

KOLS behandling i sjukehus. Atle Totland, overlege, lungeseksjonen Haugesund Sjukehus

Palliasjon av dyspnoe. Overlege Øystein Almås

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

Sensorveiledning til Ny og utsatt Hjemmeeksamen 2009

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

Palliasjon ved langtkommen KOLS. A. Bailey

K O L S K = Kronisk O = Obstruktiv L = Lunge S = Sykdom

Spirometri i Allmennpraksis

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Livet med kols - Egenbehandlingsplan

Tungpust dyspné hva er nå det?

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Fagspesifikk innledning lungemedisin

Undervisning legeforum. 07.Mars

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke

KOLS Forverring Inger-Alice Naley Ås Lungesykepleier Medisinsk lungeavdeling SSHF, Kristiansand

Inhalator forskjeller og teknikk

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

NOEN FAKTA OM RØYKING

KOLS definisjon ATS/ERS

Del Hjertesykdommer

Er du i stopp sonen (rød sone)?

Older patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making. Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe?

ASTMA- OG KOLS ÅRSKONTROLL. Rebekka Mihanta, sykepleier Flattum legesenter, Hønefoss

Langtids oksygenbehandling (LTOT) Hvem trenger det og hvorfor? Sverre Lehmann Seksjonsoverlege Lungeavdelingen

Spirometri. Lungeakademiet

PASIENTCASE 1 PASIENTCASE 1 TIL FARMASØYTEN TIL PASIENTEN. Pasienten: Denne informasjonen har farmasøyten om deg

Årskontroll av kols-pasienter - Hvordan få det til i en travel praksis?

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

Råd og tips ved lungesykdom. Lungefysioterapi

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust?

ASTMA. Ved barnesykepleier Trude Modell Oktober 2009

Fagdag om kols- kronisk obstruktiv lungesykdom

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling

Prioriteringsveileder lungesykdommer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R

Kasuistikk tirsdag Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen.

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS

PASIENTINFORMASJON FRA SYKEHUSET INNLANDET HF: Veiledning til deg som har. kronisk lungesykdom. fysioterapi

K O L S K = Kronisk O = Obstruktiv L = Lunge S = Sykdom

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT

Underernæring og sykdom hos eldre

Velkommen til pressefrokost om influensa. Folkehelseinstituttet 2018

Pusteproblemer hos gamle på sykehjem Marit Apeland Alfsvåg geriater

Sykdomslære -kliniske tegn til forverring Ingvil Berger Seksjonsoverlege

En presentasjon fra KOLS-gruppa i Stjørdal kommune

LTOT. Utredning og etterkontroll. Tore Rødølen Sykehuset Innlandet Granheim lungesykehus

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

Pusten. Dyspné (tung pust) Diafragma. Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Lungesykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, desember 2008

FAGDAG SANDNESSJØEN Mona Stautland: Rådgiver avd. helse og omsorg / Intensivsykepleier

Hva gjør sykepleier på lungepoliklinikken? NSF`s Fagkafe torsdag 5 mai 2011 Ved Sykepleier: Janne Wolden og Anita Lindgren

KOLS nettverksmøte 18 september 2017

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE

Trening og PAH. Feiringklinikken

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

LUNGEDAGENE Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon?

MESTRING AV AKTIVITETER I

«Den gode død i sykehjem»

Dyspne hos palliative pasienter


Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B Stein Samstad

Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte. Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen

HJERTE- OG LUNGEFYSIOTERAPI

Systematisk oppfølging av personer med nyoppdaget KOLS i kommunehelsetjenesten SISSEL F. OFTEDAL, SYKEPLEIER MSC, LEGEHUSET VARDEN

Kurs i Lindrende Behandling

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Å gjenkjenne den døende fasen

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke

Flymedisin. Flyging og helse

ASTMA HOS BARN H Å V A R D T R Ø N N E S, O V E R L E G E, P H. D. B A R N E K L I N I K K E N I B E R G E N. Lungesykdommer, Solstrand,

Del Diabetes mellitus

Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

Transkript:

Kols Tematimen Stokka Sykehjem 6.nov-13 Birgitte Langevoll Lungepoliklinikken, SUS

Hva forbinder du med Kols?

Stigmatisering Mange føler seg stigmatisert. Ingen «poppis-diagnose» å få. «Man har skyld i det selv pga røyk» Medieomtale Møter lite forståelse/omsorg

Lunger

Fun fact I Eneste organ som kan flyte på vann Vi tar ca 22.000 åndedrag pr døgn (6 mill ggr pr.år) 300 mill. alveoler = Areal på ca 80 m2 hos en voksen person

Hvorfor er lungene viktig? Inn med O2 og ut med CO2. For at dette skal gå problemfritt må luften komme ned til alveolene og ut til kapillærnettet.

Hva må til for å få luft ned til Nok O2 i luften man puster alveolene? Frie luftveier (NB! Sengeleie, bronkokonstriksjon, økt slim, ødemer pga betennelsesceller, arrforandringer i lungene, dynamisk luftveiskompresjon) Stor nok diffusjonsflate mellom alveolene og kapillærer (NB! atelektase,pneumoni, stuvning, pneumothorax m.m) Tilstrekkelig blodsirkulasjon i kapillærnettet og nok erytrocytter. (NB! Hb) Kroppsholdning NB! Osteoporose, kyfose, muskelsykdom, overvekt, TBC-sequele m.m

Kols Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) En samlebetegnelse på en gruppe kroniske lungesykdommer som fører til hindret luftstrøm gjennom luftveiene. -Kols kan forebygges og behandles, men ikke reverserers -Jevn langsom progresjon. -Kan få akutte forverringer, som kan medføre varig skade -Kols kan ikke kureres, men rehabilitering, fjerning av skadelig eksponering og medikamentell behandling kan redusere symptomer, bedre livskvalitet, redusere antall forverringer, og redusere dødeligheten. De fleste som får KOLS er over 40 år

Litt statistikk «Nasjonal faglig retningslinje og veileder for forebygging, diagnostisering og oppfølging av personer med kols» 2012 250 000-300 000 mennesker i Norge har varierende grad av kols Ingen vesentlig kjønnsforskjell Årlig dør ca 2000 pers i Norge med kols ( 1.Hjerte/kar, 2.kreft, 3.lungesykd.) Kols exc hyppigste årsak til sykehusinnleggelse relatert til sykdom i resp.organ

Statistikk Kols er den sykdom som øker raskest i verden. WHO rangerer den som verdens 4.ledende dødsårsak. Innen 2020 vil den være den 3.ledende dødsårsak Norske studier anslår at 67% av kols-tilfeller skyldes røyking. Risikoen er doseavhengig. Ca 15% skyldes yrkeseksponering.

Risikofaktorer for kols 1. Røyking 2. Yrkeseksponering for støv og kjemikalier (gass, damp osv) 3. Innendørs luftforurensing (matlaging, kull) 4. Utendørs ( avgasser fra biler, partikler) 5. Lungevekst ( Prossesser under foster,-fødsel,- tidlig barneår) 6. Andre sykdommer ( astma, tidligere lungetb, arrdannelser pga hyppige LVI) 7. Sosialøkonomiske ( Usikker på sammenheng) 8. Genetisk disposisjon ( alvorlig alfa-1-antitrupsin mangel) ( Nasjonal faglig retningslinje og veileder ift KOLS)

Bønder Fun fact II Hvilke yrker er mest utsatt for kols? Smelteverksarbeidere Frisører Bakere Asfaltarbeidere Tunnelarbeidere

Menneskelige bortforklaringer og misforståelser www.kols.no Jeg vil ikke slutte å røyke vi lever jo bare én gang. Det er ikke bare røykere som får kols. Jeg har sluttet å røyke, så jeg er ikke i faresonen lenger. Jeg blir ikke syk jeg har så gode gener.

Hvordan stilles diagnosen? Sykehistorien er typisk med røyking over mange år, Hoste som øker på fra 40 års alder. Pasienten utvikler etter hvert tung, anstrengt pust og nedsatt fysisk yteevne. Vanlig med hyppige luftveisinfeksjoner.

Hvordan stilles diagnosen?... Lungefunksjonsmålinger (spirometri) er nødvendig for å stille en sikker diagnose. Dette er målinger hvor du blåser inn i et apparat som måler hastigheten av luftstrømmen i luftveiene Røntgenbilde av lungene kan være helt normalt, og er ikke nødvendig for å stille diagnosen. Bilder blir likevel ofte tatt for å utelukke andre årsaker til hoste og tung pust, slik som svulster eller lungebetennelser. Diverse blodprøver for å utelukke annen årsak til dyspnoen.

Symptomer Langvarig hoste Tung og pipete pust pga ødemer og opphopning av betennelsesceller i bronkialveggen spesielt ved aktivitet. Økt slimproduksjon Gjentatte LVI Angst/redsel/uro/ nedsatt søvnkvalitet Slapphet / nedsatt allmenntilstand Underernæring

Kols stadier Stadium 1 er mild kols. Det kjennetegnes vanligvis, men ikke alltid, med kronisk hoste og slim fra lungene. FEV1 > 80% av forventet Stadium 2 er moderat kols. Det kjennetegnes med økende symptomer og ofte tung pust ved anstrengelse. ; 80% >FEV1> 50% av forventet Stadium 3 er alvorlig kols. Episoder med akutte forverringer som har innvirkning på livskvaliteten er vanlige. 50% >FEV1> 30% av forventet Stadium 4 er svært alvorlig kols. Ved dette stadiet er livskvaliteten svært redusert og forverringer kan være livstruende. FEV1< 30% av forventet eller < 50% m/ kronisk resp.svikt.

Årsaker til kols-forverring (kols exc) Infeksjon Luftveisforurensing (røyk, vær,stekeos, allergener) Overdose av diverse medisiner (beroligende-, sovemedisin) Dårlig complience på inhalasjonsmedisiner Angst/redsel/utrygghet NB! Hjertesvikt

Tungpust Tung pust ikke synonymt med for lite O2 Gi inhalasjonsmedisiner Gi væske for slimmobilisering Utsett f.x stell til etter frokost/ evt kveldsstell Romtemperaturen? Infeksjon på gang?? Ta expektorat prøve? Ta blodprøve? (CRP/leuk) Årsak til tung pust? Er det lungene eller hjerte? Eller andre årsaker?? f.x lav hemoglobin

Symptomer på infeksjon Økende tung pust Trett/slapp/ nedsatt allmenntilstand Feber? Økende seigt slim Lite kontaktbar Hudfarge; rødmussen/cyanotisk?

Når bør pas innlegges sykehus? 1. Manglende effekt av initial behandling 2. Nytilkommet fall i so2 under 90% eller cyanose 3. Tidligere alvorlige kols exc med behov for NIV og langvarig sykehusopphold 4. Sliten pasient, nytilkommet tachycardi eller perifere ødemer 5. Usikker diagnose, dårlig funksjonsnivå eller vanskelige hjemmeforhold 6. Komplisert komorbiditet 7. Lang vei til sykehus ( Helsedirektoratets Nasjonal faglig retningslinje for kols; IS-2029)

Hvordan behandle?

Målene for KOLS behandling 1) Lindre symptomer 2) Unngå progresjon av sykdom 3) Forbedre anstrengelsestoleransen 4) Forbedre helsestatus 5) Forebygge og behandle komplikasjoner 6) Forebygge og behandle forverringer 7) Redusere dødeligheten 8) Forebygge og minimalisere bivirkninger ved behandling (GOLD Guidelines)

Behandling 1. Pasientopplæring (og pårørende)

Behandling Den viktigste behandlingen er ting man selv kan gjøre: Røykeslutt er det eneste tiltaket som tydelig bremser sykdomsutviklingen Regelmessig fysisk aktivitet har også en positiv effekt Reduser luftforurensningskildene ved å unngå røykfylte rom og eksos osv. Få innsikt i sykdommen og hvordan behandlingen skal gjennomføres

Medisinsk behandling Inhalasjoner Kortison Antibiotika Væske Lungefysio Hvile/ aktivitet Oksygen NIV

Inhalasjonsmedisiner 1. Tar pasienten medisinene?? 2. Viktig at pasienten sitter ordentlig på sengekanten, stol el.l., slik at medisinene kommer langt ned i lungene. 3. Sjekk at pas har riktig inhalasjonsteknikk. 4. Ta medisiner regelmessig uansett dagsform.!!

Medikamenter lindre plagene ved KOLS, men ikke bremse sykdomsutviklingen Medikamenter som utvider trange luftveier (Ventoline, Bricanyl, Oxis/ Atrovent, Spiriva Symbicort, mm) Betennelsesdempende medisiner Viktige i perioder med ekstra mye plager, og hos personer med uttalt kols og hyppige luftveisinfeksjoner (Prednisolon, Seretide, Pulmicort mm )

Kols behandling Slimløsende medisin, tabletter eller mikstur, kan ha en liten effekt hos noen (Bronkyl, Mucomyst) Antibiotika benyttes ved luftveisinfeksjoner forårsaket av bakterier Lungefysioterapi for å få hjelp til å få opp slim Ved akutte innleggelser på sykehus kan det også være nødvendig å gi oksygen/ NIV Ved svært langtkommet KOLS er noen pasienter avhengig av å bruke oksygen daglig, også når de ikke er innlagt i sykehus. Det samme gjelder NIV.

Pasienten Hvordan hjelpe «fru Hansen» når hun har vansker med pusten??

Hva kan vi gjøre ved akutt tung pust?i Optimaliser sittestilling Sitte godt, lene seg på f.x et bord evt ligge med høyt ryggleie. Gi inhalasjoner NB!!!! Sittestilling når inhalasjonen tas. Viktig fri med fri brystkasse «Astmastryk og opptre rolig Sitt ned ved pasienten og stryk rolig på ryggen mens man prater rolig til pas. Blir DU stresset, blir pasienten stresset.

Høyt ryggleie Fri thorax Fowlers leie

Hva kan vi gjøre ved akutt tung pust?ii Oppfordre/hjelpe pas. til å få opp slim Trekke pusten godt inn og hoste/ støting NB! Viktig med aktivitet ift lungene. Gi drikke f.x varm the, buljong, sitronvann dette kan virke slimløsende Ernæring Små næringstette måltid

Hva kan vi gjøre ved akutt tung pust?iii Leppepust Utpust med smale lepper, Som man blåser ut lys/ eller blåser på små barn som har slått seg. Stell Pasienten trenger TID!!! Forebygg obstipasjon

Angst/trygghetsbehov Forklar /gi støtte til pas som er tung ift at det er naturlig del av sykdommen. Gi aksept på redsel. Sitt ned med pas. «Astma stryk» har beroligende effekt Gi inhalasjonsmedisiner Dialog både med pasient og pårørende Behold roen som pleier!! Stresser DU, stresser pasienten

Hvordan forebygge innleggelser Aktivitet/ Lungefysio/ Slimmobilisering Gi faste inhalasjonsmedisiner ALLTID Obs dersom forkjølelse; lungesyke tåler ikke så mye som friske Demp angst/redsel

so2-måling Hvor ofte: Avhenger av pasient og situasjon Hva bør den være? Avhenger av pasient og situasjon Ditt beste hjelpemiddel her er ØYNENE!! Se på pas. hvordan han ser ut. Blek, cyanotisk,rødmussen, kald, klam, svett, redd. eller som han pleier?? NB! Tung puste er ikke = lav so2

Oksygen Hvor mye? Avhenger av årsaken til at de har lav so2. Lungesykdom, hjertesykdom, muskelsykdom, dårlig perifer sirkulasjon. For mye?? Når for mye O2 gis kan det bli gift i stedet for medisin for kroppen. Tegn på for mye O2: bl.a Sløvhet, uklar, plukkete, rødmussen, overfladisk pust, sakte pust, vanskelig å vekke, kald, klam NB! Ikke alle kols pasienter retinerer CO2.

Ulike VPAPer

Masker

Terminal kols Følgende kriterier fra Hospice and Palliative Care Association er relevante for å vurdere om pasienten har nådd palliativ fase: Alvorlig lungesykdom med tung pust i hvile, trøtthet, redusert funksjonsevne, hyppige forverringer Cor pulmonale eller høyresidig hjertesvikt Hypoksi i hvile (pao2< 8 kpa) ved bruk av oksygen Hyperkapni (paco2> 6,5 kpa) Andre faktorer: utilsiktet vekttap > 10 % de siste 6 måneder, tachykardi i hvile med puls > 100/min Videre kan vurderingen støttes av spørsmål som: Ville du vært overrasket om pasienten døde i løpet av de neste seks måneder?

Lindrende behandling Vanligste symptomer ved avansert kols er: Tretthet Tung pust Anoreksi Depresjon Søvnløshet Smerter Tørr munn/tørste Husk! Dialog med pasient og pårørende Våg deg ut på «Den vanskelige samtalen»

Lykke til!!!