LAXA FEEDMILL Ltd. Norsk Røyeforum Gunnar Örn Kristjánsson Østersund 15. Mars 2010. PDF created with pdffactory Pro trial version www.pdffactory.



Like dokumenter
Oppdretts fisk som matråvare. Jón Árnason Prosjektleder

Hvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år?

Roger Johan Pettersen UTVIKLINGSTREKK I PROTEINMARKEDET

Hvem skal ta seg av utviklingen av fôr til marin fisk?

Oppdrettsnæringens behov for fôr

Ressursutnyttelse i norsk lakseoppdrett i 2010

Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet

Vi utfordrer fôrindustrien. Nasjonalt nettverksmøte i Tromsø februar Trond Mork Pedersen

BIOMAR. Nye produktnavn: INICIO Plus INTRO. Optimalisert fôr til settefisk

Offentlige rammebetingelser Mattrygghet og. Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet

De enorme verdier i marint restråstoff. stoff. Margareth Kjerstad SATS PÅ TORSK, februar. Bergen 2007

Fôr og ernæring hos ørret

Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for tidlig weaning av kveitelarver

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft

Ressursbudsjett for Norsk lakseproduksjon i 2010 og 2012

Resultater fra forsøk med røye på Island. Dr Jon Arnason Matis/Laxa MSc Ólafur Ingi Sigurgeirsson Holar University-College

RUSSLAND OG TOLLUNIONEN: ETT ÅR MED SANKSJONER - HVA NÅ? Ekaterina Tribilustova Eurofish International Organisation Copenhagen, Denmark

Råstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden?

Norsk oppdrettslaks, en effektiv 40-åring, - men hva spiser den?

2013 Et blandet bilde for Sjømat-Norge. Hva kan 2014 by på?

Agenda. Hvorfor kan biprodukter fra laks være interessante ingredienser i fiskefôr? Hvilke råstoff vil eventuelt være av interesse?

Akvafakta. Prisutvikling

Påvikningsgrad av fôr og feces i moderne RAS anlegg

Automatisering av foredlingsprosesser

I mål med Hvordan ser det ut fra startstreken til 2015? Sjømatdagene v/ Ragnar Nystøyl. Scandic Hell, Stjørdal 20.

TOTAL PERFORMANCE PÅ VEI MOT ET NYTT NIVÅ. Best ytelse pr. fôrkrone

NÆRINGSFORUM S&FJ. Gunnar Domstein, regionleder 29. NOVEMBER 2016

Prisnedgang for råstoff til fiskemel og fiskeolje i 2017

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig?

BIOMAR MARKEDSLEDER PÅ FÔR TIL MARIN FISK. Det komplette sortiment

Velge gode kilder til karbohydrater

Arbeiðstrygd á smolt- og alistøðum «En HMS-seilas i havbruksnæringen» Havbrukskonferanse Færøyene Anders Sæther


Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC

Christian Bjelland tillatelse til å bruke hans navn og bilde på deres sardinbokser.

Har vi nådd toppen med dagens fôr?

BioProtein. Protein for fremtidens matproduksjon

Sjømatåret 2012 Hvorfor gikk det slik, og hva betyr det for 2013?

Kan mineralrike biprodukter gi bedre vekst og smak på oppdrettstorsk? Sissel Albrektsen, Jogeir Toppe, (Anders Aksnes) FISKERIFORSKNING, Bergen

ET HAV AV MULIGHETER

Fiskeri, nok råvare for liten foredling

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø,

Fett fisk fôring. Påvirkning

Fett fisk fôring. Påvirkning på fettkvaliteten. Arena Mat og Helse, NOFIMA Mat, Ås 16 februar 2010 Avd.

Miljømerking av villfangst - har dette effekt på marked og pris?

Bransjeanalyser. Konjunkturbarometeret 2015

Internasjonal vekst, økologisk konvensjonalisering og motreaksjoner

Fornybare ressurser. Knut Arne Høyvik Informasjonsansvarlig Norges Fiskarlag Bodø: 1.desember 2009

Tema for møtet med Kommunal og moderniseringsminister Jan Tore Sanner i Henningsvær

Yara International ASA Ekstraordinær Generalforsamling. Oslo 16. juni 2004

Kvartalsrapport Andre kvartal 2007

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?

Behov for energi og protein/lysintilførsel til rasktvoksende slaktegris. Victoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, Felleskjøpet Agri

Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens

KILDE TIL KALSIUM. Stolt hovedsponser av:

Mer norske ressurser i kraftfôr produktutvikling kraftfôr?

Forskning en forutsetning for godt fôr. Grethe Rosenlund Nutreco ARC, Stavanger

Produksjon og marked - Atlantisk Laks

Bioraffinering. - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig

INTEGRERT MULTITROFISK AKVAKULTUR (IMTA) OG NATURGITTE MULIGHETER I NORGE. Øivind Strand

Markedet for torsk i EU

PELAGISK FISK - INGEN MARKEDSUTVIKLING. HVA SKJER DE NESTE 5 ÅR?

Agenda. - Et tilbakeblikk på Færøyene - Sett i lys av resten av lakseverden. - Markeds og produksjonstrender. - Utsikter 2013 og 2014

Sjømat Mot Nord. Av Torbjørn rn Trondsen Nores fiskerihøgskole (i samarbeid med Odd Jarl Borch, Handelshøgskolen i Bodø)

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Løyve i perioden til no i Avslag i perioden til no i

EWOS AS INTRODUKSJON AV ENERGILEDELSESPROGRAM HOS EWOS AS. Mads Speichert (Ewos) Geir Aspelund (Norsk Energi)

FHF Handlingsplan 2011

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG

Brüssel, Lørdag 24. september 2011

Røye som tilleggsnæring på Sæterstad Gård

Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett?

Gjødslingskonsepter i hvete

Bærekraftige fôrressurser

Utviklingen på Island -> mer ferske varer

Kan vi få 40 kroner kiloet for norsk torsk?

Pan Pelagic. 4. kvartal og foreløpig regnskap 2001

Funkisfisk for folk flest

Utfordringer og muligheter for norsk fiskerinæring

Norwegian Seafood Export Council EKSPORTUTVALGET FOR FISK

Strategi Riktig Laks

God ernæring gir sunnere fisk. Kristin Hamre og Ann-Cecilie Hansen NIFES

«Landbasert produksjon til slaktestørrelse hos Langsand Laks»

Markedet sett fra Slottsgaten 3

Akvafakta. Prisutvikling

Fôrer vi fisken syk på planteingredienser?

NYHETER. Egil N. Austbø AS. 2. februar Egil N. Austbø AS, Fagerdalen 6, 5039 Bergen, Tlf: , Fax: ,

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Løyve i perioden til no i Avslag i perioden til no i

Proteinråvarer i fôr til kjæledyr og produksjonsdyr trender og krav med hensyn til kvalitet og økonomi

Er etterspørselen sterkere enn før?

Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet

Kommentarer til høringsutkastet vedrørende leveringsplikt for fartøy med torsketrålltillatelse.

Akvafakta. Prisutvikling

RAPPORT. LeppeProd. Økt mengde phospholipid i fôr til Berggylte, molekylære og proteinomiske påvirkninger på tarm og lever. Preliminære funn.

Rask, rød laks. Anne Vik Mariussen

Prisfall på over 40% fra toppen i Kraftig prisfall høsten 2012 fortsatte vinteren og våren En liten oppgang i april, mye pga av noe bedre

Akvafakta. Status per utgangen av Januar. Nøkkelparametre. Januar Endring fra 2011 Laks Biomasse tonn 10 %

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett

Marin sektor muligheter og trusler for Kyst-Norge Bent Dreyer

Transkript:

LAXA FEEDMILL Ltd LAXA RØYEFÔRR Norsk Røyeforum Gunnar Örn Kristjánsson Østersund 15. Mars 2010

Laxa Feedmill Ltd Etablert på Island året 1985 som ISTESS. Eiere var Islandske bedrifter med 52% og Skretting a.s. í Stavanger med (48%). Hoved oppgave var produksjon og salg av fiskefôr på Island og til Færøyene. ISTESS hadde avtale med Skretting og tilgang til deres produkjson og fôr teknikk. Fiskefôr fabrikken var klar 1987 og første året var produksjon 9.000 tons. Rundt 65% av produksjon solgt til Færøyene under Skretting logo. Det var mye oppgang i lakse oppdrett på Island fra 1985 til 1990. Det ble kollaps i lakse næring 1990 og kun 3000 tons produksjon neste åren. Avtale med Skretting kanselert 1991 og ISTESS var nedlagt samme år.

Laxa Feedmill Ltd Laxa Feedmill Ltd var etablert 1991. Islandske eiere og oppstart basert på tidleger Istess eiendom og erfaring. Hoved oppgave var som før produksjon og salg av fiskefôr inland og til Færøyene. Produksjon volume kun 2.000 tons første åren, men har økt til 10.000 tons. Fabrikken renuvert året 2000 med oppdatert utstyr og forbedred produkt flyte. Fabrikken har produksjon kapasitet på 20.000 tons. Kun halv del utnyttelse. Ansatte til sammen 8 personer, 6 medarbeidere i tillegg til fabrikk sjef og leder. Produksjon for inland market 6.000 tons og har nu 85% markeds andel. Eksport av lakse fôr til Færøyene er 2.000 4.000 tons per år. Eksport av torske fôr til Norge er par hundred tons. Fôr under 1,5 mm er imported fra Biomar og Skretting, til videre salg på Island.

Fiskefôr produksjon påp Island Styrke Tilgang til høy kvalitet fiskemel fra N-Atlantic. Erfaring og kunnskap i fôr produskjon. Rundt 60% av råstoff produsert inland, sparer valuta. Svakhet Lang avstand fra plantemel markeder. Begrenset og for små hjemme market. Vanskileg logistik til andre markeder.

Fiskefôr produksjon påp Island Råstoff forbruk Sildmel fra foredling. Sustainable og godkjent organic. Fiskeolja fra sild og andre pelagisk fisk. Hvete fra Denmark eller andre EU land. Non-GMO Corn Gluten Meal fra Sør Amerika og Kina Non GMO Hipro Soy Meal fra Sør Amerika. Rapeseed piller fra Denmark. Premixed vitamin og minerals fra Trouw. Astaxanthin colorant fra BASF. Følger med utvikling av andre råstoff, f.eks. Sunflowermeal, peameal og wormmeal. Hemsframleiðsla Milj.MT á ári 160000 140000 120000 100000 80000 60000 40000 20000 2002 2003 2004 2005 2006 0 Soybean Meal Cotton Meal Groundnutmeal Sunfrlowermeal Rapeseedmeal Fishmeal Próteingjafar

Laxa Fôr produksjon Røye fôr er størst i mengd, rundt 2.200 tons. Fôr for Laks, Torsk, Kveite, Turbot og Yngel. LAXA fôr produksjon Eksport %28 Yngel fôr %14 Torsk fôr %12 Røye fôr %31 Lakse fôr %15

Laxa Grunnlag for fôrf Kenne fiskens behove for næringsstoffer for tilvekst og vedlikehold (protein, aminosyrer, fettsyrer, vitamin og mineraler) Bruker råstoff i fôr til at Sikre nok næringstoffer Sikre nok energi Minimere skadelig stoffer Til at velge rett råstoff må vi kenne deres Råprotein og nitrogen Aminosyre balanse Anti oxydanter Skadelig stoffer

Laxa fôr optimalisering Til at sikre rett balanse i pris og effekt Tilpasse protein etter fiskens behove Maksimere fett - mht tilvekst og filet kvalitet Maksimere karbohydrat - mht fòr tilkostnad per kg tilvekst Forbruk av billigere protein en fiskemel Laxa fôr skal ha egenskaper til at: Sikre rask tilvekst. Forsinke kjønnsmodning. Garentere filet kvalitet.

Laxa Fôr produksjon Flowchart Raw material Infeeding Mixing Extruder Drying Coating - oil Cooler Packing Product

Laxa Røye fôr

Laxa Røye fôr

Laxa Røye fôr

Laxa veien videre Mer fokus på bærekraft Bruker råstoff fra balansert kilder Minimerer forbruk av råstoff tilpasse etter fiskens behove Bruke råstoff som har ikke er nyttig til annet - biprodukter Videre utvikling basert på lavere kostnad Økt kunnskap om fiskens egenskaper til utnyttelse av råstoff Økt kunnskap om næringsstoffer Økt kunnskap om grenser for råstoff bruk Kontekst i mellom utviklaing av kostnad og bærekraft Tanker på at bytte heile produksjon over til økologisk fôr Fra 3. kvartal bruker vi organisk farge for alt laksefôr Fra 2011 ser ut som vi endrer også røyefôr til organisk farge Kan få alt fiskemel bekreftet organisk

Røye - Island LAXA Laxá SVN

Røye Produksjon og produkter

Råstoff utnyttelse i oppdrett

Þróun fóðurs 1986 2008 Hráefni CP/CF Hveiti Fiskimjöl 1986 45/22 23 61 1991 42/28 20 57 1996 40/30 13 45 2001 38/32 14 42 2008 35/32 11 33 2008* 35/32 12 13 Soya 15 15 15 8 Maisgluten 0 0 Repja 12 14 Fiðurmjöl 10 Kjúklingamjöl 15 Blóðmjöl Lýsi Aukaefni Fiskur per kg fisk** 16 1 2,85 22 1 2,67 25 1 2,12 28 1 1,98 29 1 1,54 5 27 1 0,59 *) Chile **) Prótein