Børs eller katedral? en byråkratisk performance Trine Gansmoe fra Innovasjon Norge, Hanne Jakhelln og Stig Olsen fra Nordland fylkeskommune. Ordspillet først: - Æ har en ide! (Trine) - Korsn kan æ realisere den? - Æ har kompetanse (Hanne) - Men e det tilstrekkelig? - Æ træng kompetanse (Stig) - Kæm kan gi mæ råd? - Æ mangle penga! (Trine) - Kainn dokker gi mæ tilskudd? - Æ træng nån å diskutere me (Hanne) - Kor ska æ gå? - Ideen min basere sæ på kulturarven (Stig) - Forstår du ka æ snakka om? - Æ vil etabler en bedrift! (Trine) - Korsn kommer æ videre? - Alle mein at det e en knaillgod ide! (Hanne) - Det må jo bærre bli en suksess! - Æ må kanskje finn mæ nån samarbeidspartnera? (Stig) - Kor finn æ de? - Korsn finn æ ut av kor ideen min høre heime? (Trine) - Skal æ ring Fylkeskommunen eller Innovasjon Norge? - Æ veit ikke ka som kreves i en søknad (Hanne) - Kan nån i kommunen hjælp mæ me dette? 1: Hvorfor kultur og næring? Ja, dette er spørsmål som vi vet at mange stiller seg selv. Personer som går rundt med et brennende ønske om å skape ny næringsvirksomhet, og som trenger noen gode hjelpere å bryne seg på. Vi vet at det knytter seg en del helt spesielle utfordringer til det å gå fra å være en selvstendig kunstner eller en kulturaktør til det å bli en aktør i næringslivet, enten det er som eier av en egen bedrift eller som en profesjonell aktør som tar sikte på å tjene til livets opphold gjennom å drive kulturvirksomhet. I går hørte vi Fylkesrådslederen fortelle om at de kulturbaserte næringer er i en voldsom utvikling over hele verden, og at vi har et stort utviklingspotensial på dette området i Nordland. Derfor vil Nordland fylkeskommune nå invitere både offentlige aktører, bedrifter, kunstnere og kulturarbeidere til en felles innsats, hvor målsettinga er å skape kulturbaserte bedrifter som på sikt er i stand til å stå på egen bein økonomisk og som samtidig evner å ta et samfunnsansvar, ved å bidra til ei positiv utvikling lokalt og regionalt. Vi ønsker derfor å invitere kommunene, næringslivet og kulturlivet i Nordland til en felles dialog, og rett og slett å fortsette svingom en på dansegulvet som vi ble invitert til i går. Og da er vel dere i Innovasjon Norge lett å by opp til dans, Trine?
Ja, Innovasjon Norge ønsker en rolle innenfor denne sektoren. Det er slik at en stadig større del av økonomien knyttes til varer og tjenester som skal gi opplevelse og skape identitet. Likevel er bevisstheten om det bedrifts- og samfunnsøkonomiske potensialet av kultur- og opplevelsesnæringene forholdsvis ny i Norge. Det er som Stig sier stor vekst i flere land på dette området. Kultur gir økt verdiskaping innenfor tradisjonelle næringer som for eksempel reiseliv. Kultur er viktig for utviklingen av attraktive reiselivsdestinasjoner og i profileringen av Norge som et attraktivt turistland. Det viser seg også at kultur og kulturbaserte næringer ofte har en viktig rolle i lokal og regional utvikling. Norge har imidlertid forutsetning for å oppnå større vekst og lønnsomhet innenfor kultur- og opplevelsesnæringene. Innovasjon Norge kan bidra med virkemidler og på den måten stimulere til at næringene kan vokse, videreutvikles og levere bedre resultater og det er bakgrunnen for vår satsing på kulturnæring. Men det er flere som ønsker å være med på dansen. Hanne, du har også fokus på verdiskaping? Hanne: Verdiskapingsprogrammet Den verdifulle kystkulturen i Nordland har som mål å ta kulturarven aktivt i bruk til verdiskaping og utvikling av lokalsamfunn. Satsingen er en del av miljøverdepartementet og riksantikvarens verdiskapingsprogram innen kulturminnefeltet og inngår som den første av i alt 11 slike piloter i Norge. Lofoten og Vega er valgt ut som prosjektområder for å teste ut ulike metoder for samhandling og utvikling av prosjekter innen dette feltet. Kystkulturen har alltid ligget der som en basis for det meste av utvikling i vårt fylke, men vi stiller oss likevel spørsmål om vi tar kulturarven i bruk til å skape arbeidsplasser og gode lokalsamfunn. Vi har dessverre også flere eksempler på at store kulturhistoriske verdier og vitensbyrd fra fortida har måtte vike for moderne utvikling. I verdiskapingsprogrammet ser vi kulturarven som en ressurs for utvikling av levende lokalsamfunn og tar utgangspunkt i dette for å skape grunnlag for ny næringsvekst og økt attraktivitet lokalt. Programmet har nå gått i 2 år og ca 40 ulike delprosjekter er igangsatt. Vi har på mange områder opplevd at dette er nybrottsarbeid, men gode samarbeidspartnere, entusiastiske kommuner og ikke minst fantastisk ivrige prosjekteiere lokalt, gjør at vi allerede har mange interessante erfaringer om hvordan kultur og næring kan vokse sammen og danne grunnlag for positiv næringsvekst. Vi ser også at det å satse på den nære kulturarven som utgangspunkt for næring skaper positive ringvirkninger lokalt og en flere steder har det hatt uventa positive effekter å få tilskudd fra verdiskapingsprogrammet. Omtale av restaurering av gammelbutikken på Sakrisøy medførte at eieren fikk telefon fra Oslo, og deretter 8 frivillige hjelpere fra hovedstaden en hel helg! 2: Rollefordeling Som dere vet, så har både Innovasjon Norge og Nordland fylkeskommune en rekke forskjellige tilskuddsordninger som kan brukes på kultur- og næringsområdet. Utfordringa framover ligger i å ta tak i de gode prosjekter som kanskje har en tendens til å falle mellom alle stoler, og å få satt disse på rett plass.
Vi i fylkeskommunen vil måtte forholde oss til mange aktører og litt ulike målgrupper i arbeidet fremover. Men vår aller viktigste målgruppe og samarbeidspartner blir nok uten tvil kommunene, som jo spiller en viktig rolle i utviklinga av lokalt kultur- og næringsliv. Men vi er selvfølgelig også åpne for å gå i dialog med ulike kulturmiljøer og bedrifter, og vi er også opptatt av å forankre arbeidet med kulturbasert næringsutvikling i de kompetansemiljøene vi har i fylket. Vi vil derfor legge stor vekt på å få til en god koordinering både internt i fylkeskommunen, med Innovasjon Norge og med kommunene når det gjelder å plassere ansvaret for hvert enkelt tiltak. Ja, samhandling gir ofte positive effekter. Vi har sett at å møtes for å diskutere prosjekter eller invitere til felles møte med en kunde kan gi bedre og mer effektiv behandling av henvendelser. Vi har ulike roller og forskjellige målgrupper. Innovasjon Norges målgruppe er små og mellomstore bedrifter, entreprenører og bedriftsklynger. Våre tjenester er rettet mot de kommersielle aktørene og prosjekter som er lønnsomme og innovative. Aktører og bedrifter med vekstambisjoner og da gjerne internasjonale ambisjoner, prioriteres. Hanne: Verdiskapingsprogrammets målgrupper er noe mer snevre fordi vi har to utvalgte prosjektområder som er de eneste som er tilskuddsberettiget. Men i Lofoten og på Vega har vi åpnet for å motta søknader fra alle som har en god ide om hvordan de kan ta kulturarven aktivt i bruk til verdiskaping, og målgruppen må derfor kunne sies å være svært fleksibel. Nå har vi sagt noe om hvorfor vi har en satsing på kultur og næring og hvem vi henvender oss til, men hva er det konkret du kan bidra med, Stig? 3: Hva kan vi bidra med? Vi er nå i ferd med å utvikle et program for hvordan fylkeskommunen skal bidra på dette området i tida som kommer. Og da vi skal se nærmere på om fylkeskommunen først og fremst skal være en støttespiller for lokale og regionale tiltak, eller om vi også skal ta en pro-aktiv rolle og være en pådriver i arbeidet med kulturbasert næringsutvikling. Fylkeskommunen gir jo tilskudd til gjennomføring av en rekke forskjellige prosjekter på kulturområdet, og innenfor næringsområdet tar vi ansvar for finansiering av det som vi kan kalle forprosjektering; analyser og utredninger, utarbeidelse av strategier og handlingsplaner, men også til gjennomføring av konkrete tiltak. Når vi nå skal gå inn i prosjekter som handle om å utvikle kultur til næring, vil vi være spesielt interessert i tiltak hvor kommunene, bedrifter og kulturaktører går sammen for å utvikle gode prosjekter. Og vi ser gjerne at flere kulturaktører går sammen og deltar i ett og samme prosjekt. Vi er allerede inne i finansieringa av den regionale kulturinkubatoren på Helgeland, og vil følge nøye med på utviklinga av denne framover. Og vi vil se med åpne øyne på muligheten av andre tiltak etter en inkubator- eller næringshagemodell andre steder i fylket. Så kort fortalt; samhandling, planlegging og tilrettelegging lokalt og regionalt vil være fylkeskommunens viktigste rolle på dette feltet framover.
Og når det gjelder tiltak som retter seg direkte mot enkeltbedrifter, da er det dere i Innovasjon Norge som tar ansvar, ikke sant? Det stemmer det, Stig. Innovasjon Norges satsing på kultur- og opplevelsesnæringene innebærer i hovedsak at vi i større grad tilbyr våre eksisterende tjenester til kulturnæringene. Og det vi kan tilby er finansiering, rådgivning, kompetanse og nettverk. Vi kan tilby finansiering av utviklingsprosjekter og fysiske investeringer i form av tilskudd, stipender og lån. Ulike typer rådgivningstjenester. Inntreden i nye markeder er krevende. Her kan Innovasjon Norges uteapparat bidra med kunnskap om internasjonale markede og aktører og kan tilby nettverks- og døråpningsmuligheter. Kompetanse i form av kurs f. eks styrekandidatkurs eller ulike kurs knyttet til marked og internasjonalisering i regi av Eksportskolen. Spesielt relevant for kultur- og opplevelsesnæringene er FRAM Kultur. FRAM er et leder- og strategiutviklingsprogram som blant annet skal bidra til å øke forretningskompetansen. Vi kan tilby nettverk i form av kobling mellom kunder eller mellom kunder og samarbeidspartnere eller andre satsinger. IN kan bidra med finansiering i forbindelse med oppstart av nettverk og i tillegg har vi spesifikke nettverksprogrammer som f. eks Arena. I tillegg til våre eksisterende virkemidler har regjeringen øremerket 15 mill. kr på nasjonal basis for 2007 til spesielt nyskapende prosjekter. Forventes tilsvarende ramme for 2008. Verdiskapningsprogrammet har også interessante tjenester kan du si noe om det, Hanne? Hanne: Verdiskapingsprogrammet er ute etter de gode ideene som kan gi kulturarven nytt liv og sikre framtida for lokalsamfunnet. Samtidig som den er tilstede som et vitnesbyrd fra fortida skal kulturarven være en rettesnor for utvikling av framtida. På Vega er verdensarven sentral i utvelgelsen av prosjekter, mens man i Lofoten har en bredere innfallsvinkel. I begge områdene dominerer prosjekter som øker kvaliteten i det tilbudet vi tilbyr de som besøker fylket vårt. Vi ønsker primært å være delaktige i prosjektenes ulike utviklingsfaser og vi kan bidra med økonomisk, kulturell, kulturvernfaglig, markedsmessig og planfaglig kompetanse på et tidlig stadium og derved være med på å kvalitetssikre prosjektene. Vi ser både etter det sosiale, kulturelle, miljømessige og økonomiske verdiskapingspotensialet når vi vurdere prosjektene. Derfor har vi også inne prosjekter som varierer fra stedsutvikling, restaurering, fortelling om steder, ærfugldrift, matkultur og kystkulturskole til oppretting av aksjeselskaper. 4: Muligheter framover? I tida som kommer legger vi opp til å gjennomføre regionale møter, hvor vi inviterer regionene, kommunene, kulturlivet og næringslivet i den enkelte region til dialog. På disse møtene håper vi at det kan skapes et engasjement og en vilje til å etablere plattformer for videre utvikling. Vi vil også invitere aktørene til å utvikle gode pilotprosjekter, som fylkeskommunen kan vurere å gå inn med midler i i en startfase. Og de gode prosjektene tror vi har de beste vilkårene når flere aktører går sammen mot felles mål. En enkelt kulturutøver er gjerne for svak til å stå på egne bein som en bedrift, men ved å inngå i et fellesskap kan mange kunstnere og kulturarbeidere gis gode vekstmuligheter og her har kommunen en viktig rolle å spille som tilrettelegger.
Også Innovasjon Norge ønsker å gjennomføre regionale møter, noen trolig i samarbeid med fylkeskommunen eller andre samarbeidspartnere. I møtene ønsker vi å gi informasjon og åpne for dialog, og i tillegg er det sannsynlig at flere av enkeltaktørene får mulighet til å komme i direkte dialog med en rådgiver fra Innovasjon Norge. Vi har spesiell fokus på å øke forretningskompetansen i kulturnæringene og har som mål å sette i gang minst et FRAM Kultur i løpet av 2008. I første omgang blir dette trolig på Helgeland og basert på et initiativ fra Helgeland Kulturinkubator. Vi har også en jobb å gjøre i forhold til å bygge nettverk og søke etter erfaringer fra andre fylker og nasjoner. Hvilke planer har du for Verdiskapningsprogrammet, Hanne? Hanne: Det er vårt mål at vi skal ta med oss de erfaringene vi har fra Vega og Lofoten ut i resten av fylket før prosjektet er over i 2009/10. Denne våren vil vi sammen med Nordlandsforskning utarbeide en underveisrapport som samler de resultatene vi har oppnådd så langt og samtidig gir oss råd om veien videre. Det er en målsetting for programmet å videreføre læring underveis og sørge for at både gode og ikke fult så gode erfaringer er med på å tilrettelegge for en bedre forståelse for hvordan slike prosjekter kan gjennomføres framover. Vi har støtt på mange flaskehalser underveis både innafor egne systemer og utenfor. Nå systematiserer vi disse og skal legge en plan for hvordan vi kan finne langsiktige løsninger til beste for entusiastiske prosjekteiere. Dette vil vi legge fram for politisk behandling i løpet av 2008. Erfaringene våre drøfter vi også jevnlig med både Innovasjon Norge og fylkeskommunens egen satsing innen kultur og næring. I tillegg planlegger vi å arrangere en konferanse med kulturarv og verdiskaping som tema hvor hele fylket vil bli invitert. Har vi noen forventninger til salen, Stig? 5: Hva forventes av kommunene? Kommunen som førstelinjetjeneste kommer til å spille en svært viktig rolle i dette arbeidet i tida som kommer. I fjor høst inngikk KS og Innovasjon Norge en samarbeidsavtale om videreutvikling av kommunenes arbeid med lokal næringsutvikling. Denne avtalen er forpliktende, både for kommunene, fylkeskommunen og for Innovasjon Norge. Og den kan være et glimrende redskap for kulturbasert næringsutvikling i Nordland. Først og fremst oppfordrer Innovasjon Norge kommunene til å spille inn de gode prosjektene til oss slik at vi kan bidra til realisering. Det er positivt om kommunene kan oppmuntre og legge til rette for samhandling mellom enkeltaktører. Videre anbefaler vi kommunene å sørge for dialog på tvers av sektorene. Sørg for at kultur og næring møtes. Ulikt perspektiv gjør det ikke nødvendigvis umulig å jobbe mot et felles mål.
Hanne: Vi mobiliserte de involverte kommunene tidlig i oppstarten av programmet fordi vi mener at en lokal forankring er vesentlig for å lykkes. Kulturarven er sterkt bundet opp til identitet og det er derfor viktig å ha kommunene med som positive aktører og medspillere for å finne de beste løsninger lokalt. Kulturarv handler i stor grad om arealplanlegging, og i de to prosjektområdene er det gjort et stort arbeide i kommunene med å prioritere å ta vare på de verdiene som ligger i kulturarven. Samtidig har det vært viktig å ikke stille krav om kommunal medfinansiering med mindre prosjektene har vært initierte av kommunene selv. Det er vår generelle oppfatning at kommunene ofte mangler kompetanse til å gå inn med den faglige bistand som mange næringsaktører har behov for, og dette bør man være oppmerksomme overfor. Vi går derfor inn med utvidet kompetanse i forhold til prosjekteiere og ønsker å være brobygger mellom ulike virkemidler. 6: AVSLUTNING: Vi har masse utfordringa, enda flere muligheta og det her temaet er utrolig interessant å få jobbe med! Når kultur blir næring, da trur æ ho Ellinor har nådd drømmen sin: Hanne og At det bli like fint å jobbe som å danse! ALLSANG: Ei ny tid kommer sjøl om fjellan står, og det bli like fint å jobbe som å danse.