Program for folkehelsearbeid i Dønna Sunnhet i hver innbygger Tor Henning Jørgensen Rådmann Christine Dahl Folkehelsekoordinator
Dønna
Dønna kommune Innbyggere: 1 387 Antall skoler: 3 Antall elever: 167
Bakgrunn En relativt høy andel uføre, spesielt unge uføre Økning i overvekt og fedme, hos barn og unge Relativt lav debutalder for alkohol og andre rusmidler Høy andel spesialundervisning i grunnskolen
UTFORDRING Ett samfunn vil alltid være i utvikling. Enten ved egen kraft eller fordi omverden endrer seg. Trender kan skapes, påvirkes og endres bevist ellet ubevist. Indikatorer kan vise utviklingstrekk, men ikke definerer ikke problemstillingene. Til det må det bevist aktivitet til. Samfunnet blir ikke slik vi ønsker (eller i nærheten av ett slikt mål), hvis vi ikke bevist forsøker å påvirke utviklingen. Offentlige myndigheter har ansvar for å definere utfordringer og problemstillinger, men kan ikke løse disse alene.
Utfordringen er å skape positivt engasjement; Sammen for å skape endring. Alternativet er å la seg endre. Kommune 3.0. (Samskapingsmodellen) legger vekt på samarbeidet mellom befolkning og kommune. I Dønna sin del av «Program for folkehelsearbeid» er engasjement, deltakelse og endringsvilje de tre bærebjelkene.
Skal vi lykkes, så er det avhengig av nok ressurser til å tenne gnisten og holde ilden ved like. Ilden, den skal etter hvert brenne i befolkningen.
Dagens situasjon; Befolkningstallet er synkende. Andelene innbyggere i produktiv alder reduseres. Ressurssterk ungdom reiser bort for å ta utdanning, men hva skjer når de ikke vender tilbake? Hvem er de som skal utvikle samfunnet videre?
Problemstilling Hvordan kan Dønna kommune, ved å utvikle de ressursene samfunnet rår over, øke disse, og skape holdningsendringer som gjør at de nevnte utfordringene reduseres?
Organisering Prosjekteier Styringsgruppe Prosjektansvarlig Prosjektleder Prosjektgruppe Dønna kommune Strategisk ledelse (kommunens enhetsledere) Rådmann Vil bli engasjert Kommunalsjef 1, skoleleder, ruskoordinator, psykiatrisk sykepleier, helsesøster og folkehelsekoordinator. Organiseringen er lagt for å sikre forankring vertikalt og horisontalt. Prosjektgruppen er en skisse. Avhengig av hvordan prosjektet blir detaljplanlagt, og sted i fremdriften, vil prosjektgruppen kunne bli endret. Eksempelvis vil det være behov for en annen sammensetning ved oppstart enn avslutning når arbeidet skal konverteres over i ordinær drift.
EVALUERING Målet med eksternt samarbeid (NIBIO) er å oppnå etablerte strukturer for evaluering og praksisnær forskning innen folkehelsearbeid. Enkel «syretesting» Eksterne erfaringer/kompetanse Innspill korrigeringer/forsterkninger Intern evaluering Formativ Aktiv bruk av prosjektgruppe og deltagere «Fot i bakken» ved milepæler (defineres i de detaljerte prosjektplanene) Egne notater/rapporter til styringsgruppen
Kunnskapsgrunnlag og plan Hvordan integrerer vi programmet inn i ordinær drift? For eksempel: Oversiktsdokumentet, som en del av kunnskapsgrunnlaget til planstrategien? Rus og psykiatriplan
Behov for veiledning og hjelp Medvirkning Hvordan kan vi gjøre deltakelse (medvirkning) attraktivt? Hvordan få et velfungerende ungdomsråd? Skolen; Hvordan kan vi gå frem? Hvordan kan skolen få eierskap til programmet?
Ut i Øyan