Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering
Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler også om å gjøre folk i stand til å klare seg selv https://www.youtube.com/watch?v=6sfbg2b3sx8&feature=youtu.be
Når ekspertene lager en trapp - lager brukerne en sti
HVORFOR trenger vi å jobbe annerledes i framtida? Når ekspertene lager en trapp - lager brukerne en sti
Økt bruk av velferdsteknologi er ikke et mål i seg selv. Det er et virkemiddel for å realisere viktige verdier for brukere og tjenestene De aller fleste ønsker å bo hjemme lengst mulig tryggest mulig Alle ønsker å mestre eget liv lengst mulig Vi trenger å bruke medarbeiderne der de trengs mest
Kan velferdsteknologi gi økt kvalitet i tjenestene, mestring og trygghet? - Jeg ser til 22 personer hver eneste natt Det verste med det er at jeg aldri vet hva som skjer når jeg går derfra - Tidligere kunne halve dagen gå med til å vente på hjelp med medisinen min Nå styrer jeg alt selv - Beboerne har fått farge i kinna igjen
Nasjonalt program for velferdsteknologi Deltakerkommuner Vestre Toten og Søndre Land kommuner Østre Agder Listerregionen Stavanger kommune Bergen kommune Lindås kommune Stord kommune Trondheim kommune Værnesregionen Tromsø kommune Oslo kommune Bærum kommune Drammen kommune Horten kommune Skien kommune Larvik kommune Fredrikstad kommune Sarpsborg kommune
Mål Velferdsteknologi skal være en integrert del av tjenestetilbudet i helse- og omsorgstjenestene innen 2020 Kommunene måler: Økt kvalitet for brukere og pårørende Selvhjulpenhet og mestring Økt trygghet Gi muligheter for økt sosial deltakelse og kontakt med hjelpeapparatet Kommunaløkonomiske og samfunnsøkonomiske effekter
Kommunene tester og implementerer Trygghetspakker (typisk sensorteknologi og fallalarmer) Varslings- og sporingsteknologi Elektroniske pilledispensere Digitalt nattilsyn Digitale dørlåser Velferdsteknologi i sykehjem Alarmmottak/helsevakt Logistikkverktøy for hjemmetjenestene
Nasjonalt velferdsteknologiprogram Fra 2015 er det tre oppdrag som skal ses i sammenheng = «Trygghets- og mestringsoppdraget» Avstandsoppfølging av personer med kroniske sykdommer M-helse Det «gamle» velferdsteknologiprogrammet med 31 programkommuner Helsepakker der pasientene selv følger opp egen helse. Kommunen følger med 4 prosjekter med 500 brukere i fire fylker Del av WHO-prosjekt «Be healthy, be mobile» Nasjonal spredning av noen få løsninger Trygghet, mestring, kontroll over eget liv og helse
Resultater fra 2 kommuner som viser klare indikasjoner på forskjellige gevinster: Unngåtte kostnader, eksempelvis unngått innleggelse i institusjon Økt kvalitet, eksempelvis økt egenmestring og hjelp til selvhjelp Rene innsparinger
Listerregionen (Sirdal, Kvinesdal, Lyngdal, Flekkefjord, Farsund, Hægebostad) 120 trygghetspakker pr 1/1-2015 Har brukere i alle aldersgrupper, også barn. Mål i prosjektet for - Eldre brukere: Utsette behovet for nye tjenester, ta i bruk teknologi slik at den enkelte innbygger nyttiggjør seg lavere trinn i omsorgstrappa. - Personer med psykisk utviklingshemming: Heve deres funksjonsnivå og øke mestring Tanken bak: Velferdsteknologi skal IKKE kun supplere eksisterende tjenester, men må erstatte dem for at kommunen og bruker skal klare å ta ut gevinst Krav til gevinstrealiseringsprosesser i alle utviklingsløp
Bydel Sagene, Grünerløkka, Gamle Oslo, St.Hanshaugen og Lovisenberg Diakonale sykehus
Mål/visjon Velferdsteknologiske løsninger brukes for å forhindre/forsinke funksjonsfall, gjenvinne tapt funksjon og bidra til bedre livskvalitet, mestring og trygghet i eget hjem ------------------------------------------------------------------------------------------- Pr. 1/4-2015 har bydelene i bruk: 165 elektroniske medisindispensere 54 helsesjekk/hverdagshelse (kronikere) 70 mobile trygghetsalarmer
Brukerdata, 55 brukere fulgt i 1,5 år Gjennomsnittsalder 68,4 år 91 % var hjemmeboende 57 % kvinner 76 % hadde aktive pårørende Antall besøk fra hjemmetjenesten før og etter intervensjonen FØR Antall besøk/mnd ETTER Antall besøk/mnd ENDRING Alle (N = 55) 43,14 32,90 24 % Pilly (N=35) 37,56 30,63 18 % Andre sensorer (N=19) 53,06 38,20 28 %
Brukerdata, forts. Bruk av tid hos brukeren før og etter intervensjonen FØR Tid brukt /mnd ETTER Tid brukt /mnd ENDRING Alle (N = 55) 11,66 7,87 33 % Pilly (N=35) 9, 28 7,29 22 % Andre sensorer (N=19) 16,74 9,18 45 % Oppsummert/gjennomsnittlig Nedgang i bruk av primærhelsetjenesten Antall besøk gått ned 24 % Tiden hjemmesykepleien har brukt har gått ned 33 % Ikke tilsvarende effekter på innleggelse i sykehus
Kvalitative effekter Det er gjennomført 12 kvalitative intervjuer på besøk hos 10 brukere og 2 pårørende Trygghetsfølelsen har økt både for brukere og pårørende Redusert stressnivå knyttet til egen helse. Følelse av kontroll (forståelse og innsikt) over egen helse Økt mestringsfølelse, kunne klare seg selv i hverdagen
Erfaringer så langt hva har vi lært? Ikke noe galt i å måle gevinster! Det å etterspørre resultater - kvalitative og økonomiske - oppfattes gjennomgående positivt Innføring av teknologi i denne sektoren gir gevinster! Både kvalitative og økonomiske Kommunene bidrar. De er ikke bare passive mottakere av tilskudd, men vil gjerne gjøre noe på vegne av flere Fra prosjekt til drift er vanskelig. Det er behov for rådgivning og tett oppfølging i mange faser, men kanskje særlig i overgangen til ordinær drift
Forts. erfaringer så langt Det aller, aller viktigste er å avdekke og dekke reelle brukerbehov. Ikke start med teknologien først! Krever ledelsesforankring, opplæring og en ny måte å tenke tjenester på. Hva er kjerneoppgaven og hvem kan utføre den? For å ta ut gevinster må det investeres tid