Statens vegvesen. Dimensjonering av overbygning, reguleringsplan for fv. 12 Kongsveien/Mercurveien, Harstad kommune, Troms

Like dokumenter
Statens vegvesen. Reguleringsplan for fv. 17 Holm fergeleie, Bindal kommune, Nordland Dimensjonering av vegoverbygning og brukbarhet av lokale masser

Statens vegvesen. Ev6 Olsborg-Heia dimensjonering av overbygning ved utbedring av delstrekning 2 Olsborg-Solør

Vegteknologi. Forsterkningsrapport, fv. 82 Sortland - Holmen Delstrekning A. Ressursavdelingen VEGT-01

Vegteknologi. Forsterkningsrapport fv. 82 Reinsnes - Forfjord Delstrekning D. Ressursavdelingen VEGT-02

Vegteknologi. Forsterkningsrapport fv. 82 Forfjord - Risøyhamn Delstrekning E og F. Ressursavdelingen VEGT-03

Statens vegvesen. dimensjonering av overbygning ved utbedring av delstrekning

Statens vegvesen. Vurdering av eksisterende vegoverbygning ifbm. reguleringsplan for fv. 834 Nordstrandveien, Bodø kommune.

Detaljreguleringsplan

Intensivkurs i vegteknologi 2017 Dimensjonering av veger

Vegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering

Vegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering

Vegteknologi. E8 Sørbotn - Laukslett, Østre trasé Dimensjoneringsrapport til reguleringsplan. Ressursavdelingen VEGT-1

Varige veger Teknologidagene

Praktisk bruk av falloddsmålinger. NADim seminar, 1. desember 2016 Gunnar Aamodt Andersen Statens vegvesen, Region nord

Forsterkningsveiledning. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen

Rabatt. Fortau. P-sone Trafikkareal 2,1 3. var. Kantstein 12 cm vis Kantstein 2 cm vis. Private. eiendommer

Forsterkning i praksis

Intensivkurs i vegteknologi 2016 Dimensjonering av veger

Vegkonstruksjon. Dimensjonering av vegoverbygning. Vertikalt tilleggsspenning i en vegkonstruksjon under ei hjullast

Forsterkning. Vi ønsker å forsterke når. De nye vegnormalene (2005) sier:

Forsterkningsmetoder. Forsterkningsbehov. Drift og vedlikehold av veger og gater. Foreleser: Geir Berntsen, Vegdirektoratet/HiN. Lav levetidsfaktor

NADim-seminar 3. desember 2015 Eksempler på forsterkning av veg

7.1 Forelesning i Vegbygging VEGKROPPENS ELEMENTER. Opprinnelig terreng. Overbygning. 1 1:n n. Planum. 1:n. Underbygning OVERBYGNINGENS ELEMENTER

Krav til vegoverbygning og frostteknisk dimensjonering. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen

FAKULTET FOR TEKNOLOGI OG REALFAG E K S A M E N. Faglærer Ephrem Taddesse. Kontakttelefon

Frostsikring - Dimensjonering

Forundersøkelser og valg av tiltak ved forsterkning. Per Otto Aursand, Statens vegvesen region nord

Sykkelveg med fortau og kollektivtiltak langs fv. 868 Jarleveien

Statens vegvesen. Dimensjonering av stikkrenner, Ev.6 Sørelva-Borkamo, Saltdal, Nordland

Forsterkningsarbeider i Norge Strategi/eksempler fra Region nord

Eksempel på dimensjonering etter indeksmetoden. Eksempel. Trafikkbelastning. N=0,65 mill. TRAFIKKGRUPPE B. 4 cm Ma 6 cm Eg 8 cm Gk,, T2

FORSTERKNING AV VEG 1. AKTUELLE TILTAK 2. MÅLEMETODER FOR REGISTRERING AV VEG IVAR FAKSDAL

Notat. Dekkelevetid på riksveger Varige veger: Grunnlag for implementering. Innhold

SNØSKREDFARE-VURDERING OG ANBEFALING AV SIKRINGSTILTAK AV NY TRASÈ E6-14 SKREDMOEN MELLOM KM I RANA KOMMUNE

Vegutformingens betydning for bæreevne og skadeutvikling nær vegkant

Rv. 2 SLOMARKA KONGSVINGER Smal fire felts- motorveg med midtrekkverk og totalvegbredde på 16,5 m Frostsikring med lettklinker og skumglass med

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter

Utførelse av dypstabilisering

Statens vegvesen. Stabilitetsvurdering av deponi på Stormyra etter grunnbrudd

Utbedringer og forsterkningstiltak

Grunnundersøkelser som grunnlag for dimensjonering

Vi legger til grunn flg tverrsnitt for kjøreveg (figur D.2) - og g/s-veg (figur C.52) - se kopi av 2 sider fra håndbok 017:

Statens vegvesen. Fig.1 Oversikt over strekningen

Utbedringer og forsterkningstiltak

Forsterkningsmetoder Eksempler fra kommunale veger

Betydningen av god vegteknologi og god byggeskikk. Jostein Aksnes Vegdirektoratet

KONKURRANSEGRUNNLAG TEKNISKE TEGNINGER. Prosjekt Samlekontrakt kollektiv Kristiansand Statens vegvesen

Tekna, Vegteknologi 2014, 31. mars, Trondheim Grunnundersøkelser for dimensjonering av overbygning

Statens vegvesen. Det er ikke utført grunnundersøkelse da strekningen er dekket av tidligere utført grunnundersøkelse.

Grunnleggende prinsipper i den norske frostdimensjoneringsmetoden

Grunnforhold og teleproblematikk

Statens vegvesen. 2. Parametre for bæreevneberegninger Friksjonsvinkel (tan φ), attraksjon (a) og fundamenteringskote fremgår av tabellen under;

Geoteknikk. Fv 503 Finstadvegen. Grunnundersøkelser for gs-veg. Ressursavdelingen. Nr.16/ Fv 503 Hp 01 m 1000

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter

Rv Kvalsund tunnel i Tromsø kommune Berg og Bergsikring

Fv882 hp Øksfjordtunnelen i Loppa kommune. Ingeniørgeologisk vurdering i forbindelse med planlagt rehabilitering av tunnelen

Statens vegvesen. Notat. Bjørn Tore Olsen Øyvind Skeie Hellum Sidemannskontroll: Frode Oset

PRAKTISK ERFARING MED GEONETT.

Geoteknikk. Fv 205 gs-veg Stenerud bru-bergerud Grunnundersøkelser. Ressursavdelingen. Nr Region øst

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres

NADim-seminar 1. desember 2016 Svakheter i det norske dimensjoneringssystemet (en «ledende» tittel)

Forsterkningstiltak. Eksempel: Bæreevnebrudd. Eksempel: Vannfølsomt materiale

Statens vegvesen. Befaringen ble gjennomført av Jeanette Kvalvågnes. Befaringen ble gjennomført i terreng og fra vegnivå.

Statens vegvesen. Notat. Rune Galteland Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen

Statens vegvesen. Gravetillatelse G fv. 49 Klyvevegen - for graving langs vegen

!VEGFORSTERKNING!ASFALTDEKKER!GRUSDEKKER!(MÅLEMETODER)

Forsterkningstiltak. Kurs i drift og vedlikehold Prinsen hotell Trondheim 12/ v/jan Erik Dahlhaug SVV, Region midt

Uttalelse til arbeid med reguleringsplan for Vestre Ulvin Morskogen i Eidsvoll

Geoteknikk. Fv 222 Furnesvegen x Ringgata Grunnundersøkelser. Ressursavdelingen. Nr Fv222 hp 03 m 1500

Grunnforhold og teleproblematikk

Statens vegvesen. Uttalelse - Firemannsbolig - Avkjørsel og byggegrense - Fv gnr. 284 bnr Bergen kommune

Geoteknikk. Fv 30 gs-veg Røroskrysset Grunnundersøkelser. Ressursavdelingen Fv30 Hp 8-9 m 0-900

Rv 9 Utbedring av holdeplasser. Evje og Hornnes samt Bygland kommune

1 Innledning Områdets plassering og adkomst Dagens trafikk Turproduksjon fremtidig situasjon... 5

Statens vegvesen. Tegning V01 viser et oversiktskart i målestokk 1: for området.

Vegteknologi 2014 Drenering og overvannshåndtering

Frostsikring -nye krav og bestemmelser. Jostein Aksnes Vegdirektoratet TMT, Vegteknologiseksjonen

Håndbok N200 Vegbygging

Skademekanismer. Innhold: Hvordan ulike belastninger fører til skade på en vegkonstruksjon. Geir Berntsen, Dekkeprosjektet, Byggherreseksjonen, SVV Rø

Forsterkning av kommunale veger i Vinje kommune

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter

Statens vegvesen. Fv 337 skredsikring av Buskredene - Vurdering av nødvendig vollhøyde

Nye krav til vegoverbygningen etter telehivsaken. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen

Statens vegvesen. Notat. Rune Galteland Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen

Vegteknologi 2012 Dimensjonering, andre forutsetninger

Betydningen av god vegteknologi og god byggeskikk

ADDENDUM TIL PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN G/S-VEG LANGS FV 362 HADDLAND I RAULAND

Rolf Johansen Byggherreseksjonen/Dekkeprosjektet Veg- og transportavdelingen Statens vegvesen, Region øst

FAGRAPPORT E6 GARDERMOEN R02 GEOMETRISK VEGSTANDARD BERGMOEN AS

Eksamen ANL2001 Produksjon. Programområde: Anleggsteknikk, Vg2. Nynorsk/Bokmål

DETALJREGULERINGSPLAN

del II: Prosjektering

FROST Tekna-kurs Vegteknologi

Tilbakemelding på nabovarsel - gnr. 13 bnr. 28 oppføring av nytt bygg over 70m2 - Tana kommune

Materialer i vegbygging

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:

Kommunedelplan E134 Bakka - Solheim. Vurdering av alternative løsninger Mo Austrheim.

Bør vi bygge mer robuste veger? Varige veger, Teknologidagene oktober 2012

Vegkonstruksjon. Graveprøve i bussholdeplass ved Sandvikstorget. Oppdrag OPPDRAG. Teknologiavdelingen. Ressursavdelingen. Nr.

Transkript:

Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: John Njarga, Anne Knutssøn, Einar Breines Gunnar Aamodt Andersen Per Otto Aursand, Greger Lyngedal Wian, Ida Bohlin, Finn Sverre Karlsen, Trond Dreiem, Ulf-Håkon Stoltz, Thorbjørn With-Dahl Saksbehandler/innvalgsnr: Gunnar Aamodt Andersen +47 75570156 Vår dato: 11.07.18 Vår referanse: 50962-VEGT-01 Kontroll: Per Otto Aursand Dimensjonering av overbygning, reguleringsplan for fv. 12 Kongsveien/Mercurveien, Harstad kommune, Troms På oppdrag fra Prosjekt Harstad Bjarkøy i Prosjektavdelingen har Geo- og laboratorieseksjonen utarbeidet dimensjoneringsforslag for overbygning på fv. 12 hp01 m130-990 i Harstad kommune i Troms. Det skal her hovedsakelig bygges fortau/gang- og sykkelveg langs eksiterende veg, i tillegg til at det skal gjøres enkelte endringer på eksisterende kjøreveg og lokalveger i tilknytning til fylkesveien. Vedlegg 1 viser oversiktskart og vedlegg 2 viser prinsippskisse for tverrprofil med overbygningen til fortau og breddeutvidelse. Dimensjoneringsgrunnlag Grunnlaget for trafikktall er hentet fra NVDB. ÅDT på fv. 12 er i 5650 kj.t/d per 2017 med en tungtrafikkandel på 10 %. ÅDT-T på strekningen er da ca. 565 tunge kj.t/d. Dimensjoneringsperioden er satt til 20 år, trafikkveksten er antatt til 2 % pr år, det er 2 kjørefelt på vegen og det er dimensjonert for 10 tonns aksellast. Dette gir dimensjonering etter trafikkgruppe D. Trafikkmengden på lokalvegene er lav, og trafikkgruppe A er forutsatt på disse. Dimensjonerende frostmengde F10 i planområdet er 9 934 hºc ifølge frostsonekartet fra Statens vegvesen. Dette tilsvarer en frostdybde på ca. 1,6 m ved materiale av kult, udrenert eller sand/grus, ikke telefarlig, drenert. Eksisterende veg Data om dekke er hentet fra NVDB og PMS2010. Dekkedata fra PMS2010 viser at siste dekke ble lagt i år 2012, da med Ska16 med bredde 6,4 m og tykkelse 4,4 cm. Det ble da først frest av 4,0 cm i det eksisterende dekke. Av tidligere registreringer ble det i 1996/97 lagt nytt dekke av Ab16 med tykkelse 4,4 cm med planfresing som forarbeid, og i 1982 ble det lagt Postadresse Telefon: 02030 Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: 75 55 29 51 Dreyfushammarn 31/33 Statens vegvesen Region nord firmapost-nord@vegvesen.no 8002 BODØ Landsdekkende regnskap Postboks 1403 8002 Bodø Org.nr: 971032081 9815 Vadsø Telefon: Telefaks:

nytt dekke med Ab16 med tykkelse 3,6 cm. Asfalttykkelsen på eksisterende veg antas ut i fra disse dataene til å være ca. 6 cm. Spormålinger viser relativt lite spor på strekningen, og ifølge PMS2010 er kritisk år med tanke på spor er 2024. Dette gir en dekkelevetid på 12 år, noe som er over den normerte dekkelevetiden på 8 år. Dreneringen på strekningen er noe dårlig, særlig på skjæringssiden/sørsiden av vegen. Det ser i fra vegbilder ut til å være en langsgående grus-/gresskant langs begge sider vegen som hindrer vannet i å renne ut fra vegbanen. Det kan også sees en del kantskader som sannsynligvis har sammenheng med manglende drenering og vannavrenning fra vegbanen. Fra vegbilder kan det sees en tydelig langsgående asfaltskjøt på omtrent hele strekningen, som enkelte plasser har blitt en større sprekk midt i vegen. Ut over dette ser tilstanden til vegen ut til å være relativt god. Geotekniske undersøkelser som er utført i og langs vegen og er relevant for vegoverbygningen viser for det meste grusige og sandige materialer til dels med noe silt, med telefarlighetsgrad T2, enten i hele prøvepunktets dybde eller i øvre del i punktet (oftest øvre 2,0 m). Lengre ned i undergrunnen (oftest under 2,0 m) viser enkelte punkter mer siltige/leirige materialer T4. Et punkt, ved ca. m250 på nordsiden av fylkesvegen, viser leire T4 i hele prøvedybden. Prøvene som er tatt i veg viser en antatt eksisterende overbygning av grusige og sandige materialer T2, med tykkelse på ca. 80 cm. For neste prosjekteringsfase (byggeplan/konkurransegrunnlag) anbefales det å utføre mer detaljerte oppgravingsprøver av eksisterende veg for å få et bedre grunnlag for dimensjoneringen. 2 Dimensjoneringsforslag I prosjektet skal det gjøres en mindre endring av geometrien gjennom en kurve på eksisterende kjøreveg. Dette dimensjoneres som ny veg med undergrunn av grus, sand, morene T2. Utover dette består tiltak på eksisterende veg i utgangspunktet i nye busslommer og eventuelle breddeutvidelser, som kan også benytte den dimensjonerte overbygningen for ny veg med utførelsesprinsippet gitt i vedlegg 2. Resten av eksisterende kjøreveg, altså der det ikke skal gjøres geometriendringer, er pga. god tilstandsutvikling i dag vurdert til ikke å ha et forsterkningsbehov. Etablering av fortau kan derimot føre til noe mer kanalisert trafikk som videre kan føre til noe økning i sporutviklingen i forhold til dagens utvikling. Det anbefales derfor å legge nytt dekke i hele kjørevegens bredde, for å forsterke dagens veg noe samt for oppretting av tverr- og lengdefall. Dreneringen på strekningen bør utbedres noe med etablering av grøfter på vegens skjæringsside og fjerning av grus-/gresskanter langs vegen. Overbygningene dimensjoneres med materialer som er forsøkt tilpasset eksisterende veg for å sikre at ny og eksisterende del av vegen får mest mulig like egenskaper. Nytt fortau og kjøreveg dimensjoneres ikke med frostsikring slik at hele vegen skal bevege seg så likt som mulig. Lokalvegene dimensjoneres heller ikke med frostsikring grunnet svært lav trafikkmengde. Overbygningen til kjøreveg og eventuelle breddeutvidelser og busslommer er gitt i tabell 1 og 2 for undergrunn av hhv. grus, sand, morene T2 (bæreevnegruppe 4) og silt, leire T4 (bæreevnegruppe 6). Ved fylling benyttes undergrunn av grus, sand, morene T2, ettersom disse sannsynligvis vil være halvskjæringer/-fyllinger.

3 Overbygningen til fortau/gang- og sykkelveg er gitt i tabell 3 og 4 for undergrunn av hhv. grus, sand, morene T2 (bæreevnegruppe 4) og silt, leire T4 (bæreevnegruppe 6). Nye lokalveger (adkomst til boliger) bygges etter tabell 5 med undergrunn av grus, sand, morene T2. All myr/torv under ny veg/fortau og på eksisterende vegskråning forutsettes fjernet. Dersom det skal benyttes grusskulder kan det benyttes materialer som tilsvarer nytt grusdekke, for eksempel Fk 0/16. Tabell 1 viser overbygning for ny kjøreveg og eventuelle breddeutvidelser/busslommer ved undergrunn av grus/sand/morene T2 og ved fylling. Lag Materialtype Lagtykkelse a Indeks BI/SI(krav) Slitelag Ska16 4,0 cm 3,0 12 Bindlag Ab11 4,0 cm 3,0 12 24 Bærelag* Ag16 10 cm 3,0 30 54(54) Forsterkningslag Samfengt 60 cm 1,1 66 120(114) 78 cm *Legges i 2 lag Tabell 2 viser overbygning for eventuelle breddeutvidelser/busslommer ved undergrunn av silt/leire T4. Lag Materialtype Lagtykkelse a Indeks BI/SI(krav) Slitelag Ska16 4,0 cm 3,0 12 Bindlag Ab11 4,0 cm 3,0 12 24 Bærelag* Ag16 10 cm 3,0 30 54(54) Forsterkningslag Samfengt 75 cm 1,1 82,5 136,5(124) 93 cm *Legges i 2 lag Tabell 3 viser overbygning for fortau/gs-veg ved undergrunn av grus/sand/morene T2. Lag Materialtype Lagtykkelse a Indeks BI/SI Dekke Agb11 4,0 cm 3,0 12 Øvre bærelag Ag16 6,0 cm 3,0 18 30 Nedre bærelag Fk 0/32 10 cm 1,35 13,5 43,5 Forsterkningslag Samfengt 30 cm 1,1 33 76,5 50 cm

Tabell 4 viser overbygning for fortau/gs-veg ved undergrunn av silt/leire T4. Lag Materialtype Lagtykkelse a Indeks BI/SI Dekke Agb11 4,0 cm 3,0 12 Øvre bærelag Ag16 6,0 cm 3,0 18 30 Nedre bærelag Fk 0/32 10 cm 1,35 13,5 43,5 Forsterkningslag Samfengt 50+10* cm 1,1 66 109,5 70+10* cm *Tall med pluss foran må vurderes i tilknytning til anleggstekniske forhold Tabell 5 viser overbygning for lokalveger ved undergrunn av grus/sand/morene T2. Lag Materialtype Lagtykkelse a Indeks BI/SI(krav) Slitelag Agb11 4,0 cm 3,0 12 Øvre bærelag Ag16 5,0 cm 3,0 15 27 Nedre bærelag Fk 0/32 10 cm 1,35 13,5 40,5(39) Forsterkningslag Samfengt 40 cm 1,1 44 84,5(79) 59 cm 4

Vedlegg 2