Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative delen av kurset Gi oversikt over ulike kvalitative metoder, og hvordan disse anvendes. Avgjøre hvilke studier som krever kvalitative opplegg, og hvilke studier som krever kvantitative opplegg. Kunne designe egne kvalitative undersøkelser. Kunne besvare den kvalitative delen av eksamen. 2 En samfunnsvitenskapelig studie kan enten gå i bredden eller i dybden Breddestudier: Ekstensive undersøkelsesopplegg Mange enheter Lite informasjon fra hver enhet Studerer variasjoner mellom enhetene Muligheter for statistisk generalisering Vanskelig å fange opp utviklingsforløp Dybdestudier: Intensive undersøkelsesopplegg Få enheter Mye informasjon fra hver enhet Studerer enhetene innenfor en helhet Kun analytisk generalisering Gir gode beskrivelser av utviklingsforløp Upersonlig kontakt med enhetene Krever gode kunnskaper om temaet på forhånd Personlig kontakt med enhetene Godt egnet for komplekse og lite utforskede temaer 3 1
Hvilken metode bruker vi for å inn samle data? Kvantitative datainnsamlingsmetoder Utspørring Surveyintervju Observasjon Tallregistreringer fra observasjoner Kvantitativ analysemetoder Sammenligne enhetene Kvalitative datainnsamlingsmetoder Utspørring Samtaleintervju Observasjon Notater fra observasjoner Kvalitativ analysemetoder Forstå hver enkelt enhet 4 Typisk kvantitativ og kvalitative problemstilling Hvilken sammenheng er det mellom foreldrenes utdanningsnivå og barnas utdanningsvalg? Hvordan opplever studenter møtet med universitetet? 5 Den kvalitative metodes egenart Mål: Å forstå virkeligheten slik den oppfattes av de personene som forskeren studerer. Metoder: Intervju med vekt på personenes opplevelser og selvforståelse. Observasjon av hvordan personer forholder seg til hverandre. Dokumentanalyse av foreliggende tekster. 6 2
Fellestrekk for alle kvalitative tilnærminger De data forskeren analyserer foreligger i form av tekst og ikke tall. Forskeren har direkte kontakt med de personene som studeres. Vektlegging av hvordan informantene opplevelser sin situasjon. Innlevelse blir derfor viktig for å oppnå forståelse. 7 Systematikk og innlevelse Systematikk går på hvordan forskeren håndterer forskningsprosessen, og dokumenterer de beslutningene som fattes i løpet av forskningsprosessen. Innlevelse blir viktig for å oppnå den nødvendige forståelsen av informantenes situasjon. 8 Ytterpunkter i forholdet mellom systematikk og innlevelse Strukturerte studier Forskeren har på forhånd definert presise problemstillinger, og disse styrer forskningsprosessen. Eksplorerende studier Forskeren har ingen fast definert problemstilling i starten, men problemstillingen utvikles i løpet av forskningsprosessen. 9 3
Forholdet mellom kvalitative og kvantitative metoder Kvantitativ metoder vektlegger utbredelse og vektlegger antall (tall) Kvalitativ metode forsøker å gå i dybden og vektlegger betydning (tekst) 10 Mer prinsipielle skillelinjer Kvalitative og kvantitative metoder er basert på ulike forskningslogikker I kvalitativ forskning bli enkeltstående enheter betraktet som uttrykk for en større helhet. Hver person representerer en større helhet. I kvantitativ forskning vil de enkeltstående enhetene til sammen utgjøre helheten. Hver person utgjør bare en enhet. 11 Forholdet mellom forsker og informant Kvalitativ forskning Subjekt-subjekt-forhold mellom forsker og informant Det skjer et gjensidig påvirkningsforhold mellom forsker og informant Kvantitativ forskning Subjekt-objekt-forhold mellom forsker og informant Forskeren betraktes som en utenforstående iakttaker av de fenomenene som studeres 12 4
Utviklingen av kvalitative metoder Kvalitative studier har lange tradisjoner (bl.a. Eilert Sundt) Kvalitative metoder ble noe mer formalisert gjennom Chicagoskolen i mellomkrigstida. Koblingen mellom kvalitativ metode og teoriutvikling ble formalisert i: The Discovery of Grounded Theory (Glaser & Strass 1967). 13 Etiske retningslinjer for kvalitativ metode Datainnsamlingen må bygge på deltakernes informerte samtykke. Prinsippet om konfidensialitet i all rapportering (anonymiserte informanter). Forskeren må reflektere over hvilke konsekvenser forskningen kan få for deltakerne. 14 Den kvalitative forskningsprosessen I kvantitativ forskning er det naturlig å dele forskningsprosessen inn i ulike deler. I kvalitativ forskning arbeider forskeren parallelt med de ulike delene av forskningsprosessen Datainnsamling og analyse foregår parallelt. Det skjer en kontinuerlig rundans mellom teori, metode og data. 15 5
Kvalitative problemstillinger og undersøkelsesopplegg Fleksibilitet er et viktig grunnlag for kvalitativ forskning (for eksempel Wadels studie i Newfoundland). Arbeidet med å presisere problemstillinger blir derfor en prosess som pågår gjennom hele forskningsprosjektet. 16 Hvorfor endres problemstillingen underveis i forskningsprosessen? Opprinnelig formulering kan være basert på gale forutsetninger. Bedre kunnskap om feltet gjør at forskeren ønsker å stille nye spørsmål. Under prosessen utvikles teoretiske ideer som kan undersøkes videre. Det er alltid vanskelig å stille de riktige spørsmålene. 17 Kvalitative undersøkelser bør alltid bygge på en prosjektplan med følgende avklaringer: Hva undersøkelsen skal fokusere på (Problemstillingen og en begrunnelse for hvorfor denne er viktig). Hvem som kan være aktuelle informanter (Vanligvis strategiske utvalg). Hvor undersøkelsen skal utføres (Hvordan få adgang til feltet?). Hvordan den skal utføres (intervju, observasjon eller dokumentanalyse?). 18 6
Ulike begrunnelser for problemstillingen Faglige begrunnelser: Utvikle og nyansere teorier innen faget Gi andre forskere bidrag til forskningen innen faget Benevnes ofte som grunnforskning Samfunnsmessige begrunnelser: Belyse et problem i samfunnet Utvikle kunnskap som har praktisk nytte Utvikle forslag til løsninger av praktiske problemer Benevnes ofte som anvendt forskning 19 Eksempel på problemstillinger innenfor grunnforskning og anvendt forskning Grunnforskeren: Hvordan skjer beslutningsprosedyrene bak utformingen av fagplaner ved norske universiteter Den anvendte forskeren: Hvordan kan studentene få økt sin innflytelse på undervisningen ved NTNU? 20 7