Klima- og energiplan for Tynset kommune 2010-2020 Del 2 Handlingsplan 2015-2018 Vedtatt av Tynset kommunestyre 27.04.2010 Sak 31/10 Rullert av Tynset kommunestyre 24.02.2015 Sak 8/15
Framtidsbilde 2030 Tynset-samfunnet benytter bare fornybar energi og har redusert sitt strømforbruk betydelig pr. innbygger. Transport til skole, jobb og fritid foregår på en miljøvennlig måte gjennom økt bruk av egne krefter på korte distanser (beina, sykkel, spark) og ellers gjennom samkjøring og bruk av buss og tog. Tungtransporten går i det vesentligste på jernbanen. Fjellregionen har greid å markere seg som en miljøvennlig region med fokus på bærekraftig bruk og utnytting av lokale ressurser, både når det gjelder mat, biovarme, materialbruk med mer. Utslippet av klimagasser ligger nå på et bærekraftig nivå 2
Forord Klima- og energiplan for Tynset kommune er utarbeidet som en kommundeleplan etter planog bygningslovens 11-1, 3.ledd. Planarbeidet og planprosessen har vært gjennomført i nært samarbeid med Alvdal kommune. Bakgrunnen for planarbeidet er at kommunen ønsker å ta sitt ansvar for klimagassutslippene og følge opp de nasjonale målsettingene som er satt på dette området. Planen er delt i to dokumenter en statusdel (del 1) med faktaopplysninger som beskriver status og utfordringer, og en handlingsdel (del 2) som skisserer en klima- og energipolitikk med tilhørende forslag til tiltak for Tynset-samfunnet og Tynset kommune som bedrift. Planens del 2 inneholder et sammendrag av hele klima- og energiplanen, slik at del 1 kan brukes til utfyllende lesning for de som er interessert i det. Planens del 1 oppdateres årlig med nye faktaopplysninger, og krav til energiutredning innarbeides som en del av dokumentet i løpet av 2010. Tiltaksdelen av handlingsplanen skal ses i sammenheng med behandling av økonomiplan og budsjett. Kommunestyret og befolkningen skal orienteres en gang i året om status i forhold til oppfølging av mål og prinsipper og de tiltak som er prioritert i planen. Planen må ses på som en førstehåndsplan en start på klima- og energiarbeidet i Tynset. Det viktige arbeidet starter først når planen er vedtatt. Det må tenkes både helhetlig og langsiktig og vi må følge opp målsettingene med konkret handling. Revidering av planen gjøres i samarbeid med revidering av Strategisk næringsplan (2009 2014). Revideringen skjer første gang i 2012. Klimatilpasning tas inn i planen som en del av revideringen i 2012. Planens målsettinger er ei utfordring til hele lokalsamfunnet, der Tynset kommune som bedrift skal forsøke å gjøre sin del av arbeidet. Samtidig skal politikerne tilrettelegge for mulighetene til å foreta gode klimavalg. Regionalt samarbeid om klimautfordringene er også viktig og nødvendig for å nå målsettingene. Planarbeidet er støttet av ENOVA. Bersvend Salbu Ordfører Jon Ola Kroken rådmann 3
Sammendrag (av del 1) Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største utfordringen verdenssamfunnet står ovenfor. Norges klimapolitikk ble skjerpet gjennom klimaforliket av 23. januar 2008. Nasjonale mål (klimaforliket 23.januar 2008): Klimagassutslippene skal være ni prosent lavere i perioden 2008 2012 sett i forhold til 1990. Innen 2020 skal Norge redusere globale utslipp tilsvarende 30 % av Norges utslipp i 1990. Innen 2030 skal vi bli karbonnøytrale. Det innebærer at Norge skal sørge for utslippsreduksjoner i andre land tilsvarende norske utslipp i 2030. Regjeringens klimaforlik innebærer at to tredjedeler (2/3) av utslippsreduksjonene skal gjennomføre i Norge, dvs. at utslippene skal være 6 % lavere i perioden 2008 2012 og vi skal bidra med utslippsreduksjoner på 20 % innen 2020 (sett i forhold til 1990). Sannsynligheten er stor for at disse målene vil bli skjerpet. I Tynset kommune ønsker vi å ta vår del av dette ansvaret gjennom å vedta konkrete mål og tiltak for vår innsats både på kort og lang sikt. Alle sektorer må gjøre det de kan for å kutte klimagassutslipp. Reduksjon i bruken av olje (utfasing av oljekjeler), kull, parafin og gass gir direkte reduksjon i klimagassutslipp, men må likevel suppleres med mange andre og viktige tiltak for å få ned utslippene totalt. Reduksjon i bruken av elektrisitet vil kunne bidra til mindre CO 2 utslipp i andre land, alternativt redusere mengden importert kraft (forurensende kullkraft) fra andre land på lang sikt, men gir liten klimagevinst pr. i dag fordi vi i hovedsak bruker elektrisitet basert på vannkraft. Det er imidlertid viktig å ha et langsiktig og helhetlig perspektiv på arbeidet, samtidig som vi må se at vi er en del av en større helhet. Hvilke mål som er realistiske på kort og lang sikt, er avhengig av vilje til innsats i lokalsamfunnet som helhet, samt økonomiske og politiske virkemidler både lokalt og sentralt. Klimagassutslipp i Tynset - hovedutfordringer De totale utslippene av klimagasser i Tynset kommune er i følge Statistisk sentralbyrå (SSB) om lag 65.400 tonn CO 2 -ekvivalenter (tall for 2007). Tallene fra SSB sier kun noe om de direkte utslippene av klimagasser dvs. utslipp innenfor kommunens geografiske grenser. Utslippene fordeler seg med 46 % på transport (i hovedsak veitrafikk), 48 % fra prosessutslipp (i hovedsak fra landbruket), 6 % fra stasjonær forbrenning. De største utfordringene er dermed knyttet til transport og landbruk. 4
Utslipp av klimagasser i Tynset, 2007 fordelt på sektorer - tonn CO2 ekvivalenter Mobile kilder 46 % Stasjonær forbrenning 6 % Prosessutslipp 48 % I perioden 1990 2007 har klimagassutslippene i Tynset økt med 11 %. Økningen skyldes i hovedsak klimagassutslipp fra transport. Dersom vi ikke gjør noe nå, vil klimagassutslippene fortsette å øke. I tillegg kommer klimagassutslipp som følge av innbyggernes reiser utenfor egne kommunegrenser og indirekte utslipp som knyttes til vårt forbruk av varer som helt eller delvis produseres andre steder. Indirekte utslipp fra forbruk vil i følge Vestlandsforskning langt overstige de direkte utslippene, men dette er vanskelig å tallfeste. Vårt stadig økende forbruk er dermed en sentral og viktig utfordring i klimasammenheng. For å møte utfordringene er vi avhengige av mål og tiltak på mange områder. De enkelte områdene må ses i sammenheng og bli til en helhetlig klima- og energipolitikk. Forbruk, ressurser og fordeling Klimagassutslippene fra Tynset-samfunnet og fra nasjonen Norge er små i den store sammenhengen. Klimagassutslippene pr. innbygger er imidlertid store når vi ser på de utslipp hver og en av oss bidrar med. Våre utslipp øker, samtidig som dette gir rom for mindre vekst hos andre som ikke har det like bra. Vi må være villige til å redusere vårt forbruk, bli mer bevisste forbrukere og stille miljøkrav til de varer vi kjøper og de tjenester vi bruker. Vi kan gjøre mye uten at det fører til redusert levestandard. Vi har et moralsk og etisk ansvar som går langt utover egne kommunegrenser. Økt kunnskap om forbrukssamfunnet og sammenhengene med klimagassutslipp og klimautfordringer i verden for øvrig bør derfor være en viktig del av en kommunes klima- og energiplan. Aktuelle tiltak på dette området er informasjon- og holdningsskapende arbeid, miljøsertifisering, bærekraftig bruk og utnytting av lokale ressurser, økt omsetning av miljøvennlige varer og rettferdige varer/etisk handel, bidra til gjenbruk, gjenvinning og avfallsminimering, stimulere til redusert energiforbruk mv. Transport og arealplanlegging Den mest dramatiske økningen i klimagassutslipp skyldes økte utslipp fra transport. 77 % av økningen i klimagassutslipp i perioden 2000 2007 skyldes økte utslipp fra mobile kilder. Dersom vi ikke foretar oss noe drastisk vil denne utviklingen fortsette. 5
Klimagassutslippene fra veitrafikk utgjør 38 % av totale utslipp i Tynset. Dette er svært høye tall dersom vi sammenligner oss med andre kommuner. Noe av årsaken til disse høye tallene skyldes gjennomgangstrafikken langs riksvei 3 og transport langs riksvei 30. Bruken av bil (km pr. person i året) antas å være høyere pr. innbygger i Tynset enn i bykommuner og mer tettbygde strøk av landet. Dette fordi vi bor mer spredtbygd og ikke har mulighet til å ha det samme kollektivtilbudet som i byene, samtidig har vi en utvikling der vi blir mer og mer regioninnbyggere (bor ett sted, jobber et annet, og har fritidsaktiviteter i et større omland) med de utfordringer dette innebærer i forhold til transport. Folk pendler mer og lengre enn før og reiser generelt mer både i ferie og i fritid. Det antas også at Tynsets betydning som regionsenter fører til økte utslipp fra transport av både folk, varer og gjennom tjenester. Tynset ønsker å forsterke sin rolle som et av to viktige regionsentre i fjellregionen ( i tillegg til Røros). Som regionsenter vil også Tynset ha et økt ansvar for å tilrettelegge for mer miljøvennlig transport for alle brukere av tjenester og service i Tynset tettsted. Her vil det være spesielt viktig med et samarbeid i regionen og med transportaktørene, der man bør se på mulighetene for ei rask pendlerrute i hoveddalføret på aksen Røros Tynset Alvdal. Hvor folk bor og arbeider har stor betydning for klimagassutslippene fra transport. Tynset har fortrinn i et kompakt sentrum med korte avstander fra boligområder til viktige sentrumsfunksjoner som skole, barnehage, butikker, næringsliv og offentlige tjenester. Denne kompaktheten er det viktig å videreføre. Økt fokus på tilrettelegging for myke trafikanter vil også være viktig. I grendene vil det tilsvarende være viktig å styrke sentrum og kollektivakser og tilrettelegge for bosetting i gangavstand fra viktige servicefunksjoner som skole, barnehage, butikk, idrettsanlegg og samfunnshus. Kommunens viktigste virkemiddel for å redusere biltrafikk er å sørge for en arealplanlegging som reduserer transportbehovet, og at vi tar vare på og utvikler alternative og trygge veger for gående og syklende. I tillegg må virksomheter og aktiviteter planlegges på en annen måte, slik at transportbehovet reduseres. Informasjon og bevisstgjøring omkring transport og klimagassutslipp vil være særlig viktig. Folk må motiveres til å sykle, sparke og gå på korte distanser, samkjøre når det er mulig og det må på ulike måter stimuleres til økt bruk av kollektivtilbud Kommunen bør gå foran i sin virksomhet med å redusere klimagassutslippene fra transport. Innføring av økokjøring bør også være et viktig tiltak. Tynset kommune har ikke egne virkemidler for kollektivtrafikken, men bør bruke sin pådriverrolle overfor andre myndigheter for å forbedre kollektivtilbudet. Politisk bør det også utøves aktivt press for å få mer gods over på jernbane. Landbruket Klimagassutslipp fra landbruket utgjør 46 % av de totale utslippene i Tynset kommune. De store utslippene skyldes blant annet at jordbruket i kommunen er basert på melk-, kjøtt- og grasproduksjon, der utslipp av metan (CH 4 ) utgjør en stor andel av utslippene. Det meste av metanutslippene kommer fra dyrenes fordøyelse og er dermed utslipp vi i liten grad kan gjøre noe med. Diskusjonen i denne klimaplanen går ikke på om vi skal ha et aktivt landbruk eller ikke. Den diskuterer heller ikke om det er mest klimavennlig å drive med sau, ku, gris, geit, kylling eller eggproduksjon. Dette er det for mange usikre tall og betraktninger om. 6
Vi synes det er viktig å fremheve at klimapolitikken må ses i sammenheng med andre viktige nasjonale målsettinger innenfor områder som matvaresikkerhet, biologisk mangfold og kulturlandskap. Det er derfor viktig å rette fokus mot ei helhetlig tekning knyttet til bærekraftig bruk og utnytting av lokale ressurser blant annet for å redusere behovet for transport. Det viktigste jordbruket kan gjøre i klimasammenheng er å drive sin produksjon på en mest mulig klimavennlig måte. Viktige tiltak i jordbruket i Tynset vil derfor være; riktig gjødsling og jordbearbeiding, bedre utnytting av husdyrgjødsla og dermed redusert bruk av kunstgjødsel (uten at det går ut over avlinga), legge til rette for rasjonelle enheter for å redusere transportbehovet, unngå dyrking av myr, føre en streng og bevisst arealpolitikk mht. omdisponering av dyrka jord mv. I tillegg vil det være riktig å ha økt fokus på lokal og miljøvennlig matproduksjon og økologisk produksjon, samt foredling, salg og omsetning av disse varene. Skogen i Tynset binder 90.000 tonn CO 2 (basert på beregnet tilvekst) og skogen bidrar dermed positivt i klimaregnskapet. Skogen binder CO 2 og økt binding oppnås gjennom et enda mer aktivt skogbruk med økt avvirkning og skjøtsel av skogen. Det bør derfor oppfordres til økt aktivitet i skogen. I klimaregnskapet for Tynset-samfunnet tar vi ikke direkte kreditt for skogens binding av CO 2, da vi mener alle kommuner bør bidra med sin klimainnsats i forhold til utslippsnivået og ikke i forhold til mengde skog. Likevel er det viktig å ha fokus på hva man kan gjøre for å bidra til økt binding av CO 2 i skogen. Ved omlegging til ny fornybar energi er det naturlig å satse på de ressursene man har på stedet. Etablering av flere bioenergianlegg og bruk av bioenergi (ved, pellets, flis, avfall) vil gi et positivt bidrag i klimaregnskapet. I tillegg vil økt bruk av tre i bygninger, konstruksjoner og anlegg være positive tiltak i og med at treverket binder CO 2. Landbruket kan selv være en viktig aktør gjennom å ha fokus på mest mulig bruk av tre i egne driftsbygninger. Stasjonær forbrenning og fornybar energi Stasjonær forbrenning er utslipp fra fyring av fossilt brensel som kull, parafin, olje og gass. Utslipp fra stasjonær forbrenning utgjør 6 % av utslippene, og har gått sterkt tilbake siden 1990. For å få ned utslippene fra stasjonær forbrenning er det nødvendig å redusere, helst fase ut bruk av fossilt brensel til oppvarming. Fossilt brensel må da erstattes av ny fornybar energi. Tiltak på dette området er viktig fordi de vil gi direkte reduksjon i klimagassutslipp. Det er industri og bergverk, samt husholdninger som står for hoveddelen av utslippene her, og det er derfor her hovedinnsatsen bør rettes for overgang til ny fornybar energi. I husholdningene vil økt bruk av ved framfor olje være positivt. Stasjonær energiforbruk i Tynset-samfunnet er på rundt 130 GWh (tall for 2007). Utviklingen viser at forbruket som helhet øker over tid ( 2 % pr. år), men det positive er at andelen biovarme øker. Dette samsvarer med satsingen på fjernvarme i Tynset sentrum. Forbruket fordelte seg i 2007 med 66 % elektrisitet, 26 % biovarme og 8 % på diesel, gass, olje mv. Forbruk av elektrisitet i Tynset-samfunnet var i 2008 på 86,5 GWh. Holmen Biovarme ble etablert i 2000 og leverte fjernvarme i Tynset sentrum fra januar 2001. Mange kommunale og offentlige bygg, samt større næringsbygg i Tynset sentrum er i dag koblet til fjernvarmenettet. I 2008 utgjorde fjernvarme ca. 8 % av total energiforbruk. Holmen har som målsetting at 85 % av fjernvarmen skal være biobasert. Holmen Biovarme solgte rundt 12 GWh fjernvarme i 2008 (herav 10, 4 GWh i Tynset) og har som mål å levere det dobbelte innen 2020 (24 GWh). Det viktigste tiltaket for å følge opp disse målsettingene er å føre en bevisst arealpolitikk som styrker og viderefører Tynset tettsted som et kompakt sentrum, der nye bedrifter gis mulighet til å knytte seg til fjernvarmenettet. 7
Tynset kommune som bedrift har et forbruk på rundt 10 GWh. Dette forbruket fordelte seg i 2008 med 59 % elektrisitet, 32 % fjernvarme og 9 % olje. Dette viser at Tynset kommune som bedrift har kommet relativt langt i omlegging til ny fornybar energi. Av kommunale bygg er det i hovedsak skolene i grendene Fåset, Kvikne og Tylldalen, samt noen barnehager som fortsatt benytter seg av olje som kilde til oppvarming ( i tillegg til strøm). Hovedutfordringene i omleggingen til ny fornybar energi er kostnadene med investeringene i nye anlegg. Lokale energiressurser Det ligger to kraftverk i Tynset kommune som til sammen har en årsproduksjon på 300 GWh. Slik sett er Tynset-samfunnet selvforsynt med elektrisk kraft og har en nettoeksport på ca. 213,5 GWh. Begge disse kraftverkene ligger utenfor Nord-Østerdal Kraftlag sitt konsesjonsområde. Vi har potensiale til utbygging av mer vannkraft, samtidig som vi har store muligheter innenfor skogsektoren til økt satsing på bioenergi (pellets, ved). Bruk av ressursene på stedet vil også gi mindre utslipp fra transport. Bruk av jordvarme og bioenergi (ved eller pellets/flis fra lokalmarkedet) er energiressurser som er miljøvennlige og som ikke er konfliktfylte. Energieffektivisering og lokale energiressurser Vårt elektrisitetsforbruk er som utgangspunkt basert på vannkraft og bidrar slik sett ikke til klimagassutslipp. Vi blir mer og mer en del av et større nordisk/europeisk kraftmarked der redusert forbruk her hjemme kan bidra til mindre utslipp andre steder, samtidig vil overforbruk her hjemme kunne føre til at vi må importere mer forurensende kraft fra andre steder. Pr. i dag importeres i hovedsak ren kraft slik at energieffektivisering i seg selv ikke gir reduksjon i klimagassutslipp. Ser vi mer langsiktig på det, vil tiltak på dette området være særlig viktig. I Tynset-samfunnet er det et potensiale for energieffektivisering (dvs. bruke mindre energi). Vi bruker fortsatt unødvendig mye elektrisitet til oppvarming av hus og varmtvann. Denne energien bør i større grad brukes til produksjon og tekniske anlegg. I tider med høye strømpriser viser det seg at husholdningene sparer 10 15 % elektrisitet. Dette innsparingspotensiale bør vi ta tak i gjennom å informere og motivere til redusert forbruk og til investeringstiltak som reduserer behovet for strøm. Samtidig må vi unngå at dette fører til økt forbruk av olje. Den samme utfordringen gjelder bedriftene. I tillegg må vi ha økt fokus på å bygge mindre og smartere og utnytte den energien og de ressursene vi har på stedet. Når vi bygger gjør vi mange viktige valg for lang tid framover. Økt fokus på bygningskropp og plassering er derfor viktig. I kommunale bygg anslås potensialet til innsparing å være 10 % på kort sikt, og 20 % på lang sikt. Tynset kommune vil selv ta tak i bygningsmasse og gatelys og gå fram som et godt eksempel for andre. Kommunen ønsker å satse på bruk av LED-lys både ute og inne og bidra til at andre følger etter. Vi kan redusere mye av forbruket gjennom å bli mer bevisste forbrukere, mens større investeringstiltak bør støttes gjennom økonomiske tilskuddsordninger. Kommunens klima- og energiplan er ei utfordring til hele lokalsamfunnet Klima- og energiplanen er ei utfordring til hele lokalsamfunnet om å ta et tak for klimaet og for rettferdelig fordeling av ressursene i verden. Vi utfordrer lag, foreninger, bedrifter, offentlige virksomheter, politikere og enkeltpersoner i både egen kommune, i regionen og i fylket til debatt og konkret oppfølging av vedtatte mål, strategier og tiltak. Nå må vi komme videre fra ord til handling! 8
INNHOLD Framtidsbilde 2030 2 Forord 3 Sammendrag (av del 1) 4 1. Hovedmål og delmål 10 1.1 Hovedmål for Tynset-samfunnet 10 1.2 Delmål Tynset som lokalsamfunn 11 1.3 Konkrete delmål Tynset kommune som bedrift 12 1.4 Overordna strategier og virkemidler 12 2. STRATEGIER, PRINSIPPER OG TILTAK FOR Å NÅ MÅLENE 13 Delmål 1: Klimavennlig transport og arealpolitikk. 13 Delmål 2: Klimavennlig jordbruk 14 Delmål 3: Stasjonær forbrenning og ny fornybar energi 15. Delmål4: Energieffektivisering og redusert forbruk 17 Delmål 5: Klimavennlig produksjon og forbruk Feil! Bokmerke er ikke definert. Delmål 6: Skogen som ressurs 19 3. Nødvendige tiltak for gjennomføring av planen 20 4. Klimatilpasning (ny del etter rullering februar 2015) 21 9
1. Hovedmål og delmål 1.1 Hovedmål for Tynset-samfunnet Hovedmål for Tynset-samfunnet Tynset-samfunnet skal arbeide for å redusere klimagassutslippene i tråd med nasjonale mål. Dette innebærer at vi må redusere våre klimagassutslipp med 20 % eller 14.600 tonn* CO 2 - ekvivalenter innen 2020 (sett i forhold til 1991-nivå). Mål for direkte klimagassutslipp innen 2020: Klimagassutslippene skal reduseres med 15 % i forhold til 2007-nivå dvs. ca. 8.300 tonn CO 2 - ekvivalenter. Dette fordeles som følger: Stasjonær forbrenning 3.700 tonn CO 2 -ekvivalenter Landbruk 1.500 tonn CO 2 -ekvivalenter Transport 3.100 tonn CO 2 -ekvivalenter (reduksjon på 20 %) Mål for indirekte klimagassutslipp eller økt binding av CO 2 innen 2020: Tynset-samfunnet skal bidra til at man reduserer de indirekte klimagassutslippene med 6.300 tonn CO 2 -ekvivalenter (sett i forhold til 2007). )gjennomgangstrafikk på 40 % er trekt i fra utslippstallene Tegning av Svein Nyhus/Grønn Hverdag 10
1.2 Delmål Tynset som lokalsamfunn Delmål 1 Klimavennlig transport og arealplanlegging Innen 2020 skal klimagassutslipp fra veitrafikk reduseres med 20 % dvs. 3.100 tonn CO 2 - ekvivalenter. Delmål 2: Klimavennlig jordbruk Vi vil redusere klimagassutslippene fra jordbruket, med hovedfokus på redusert transport i landbruket og reduksjon av lystgass (N 2 O). Husdyrgjødsla skal utnyttes optimalt for dermed å bidra til redusert bruk av kunstgjødsel (uten avlingsreduksjon). Innen 2020 skal utslippene fra landbruket utenom transport reduseres med 5 % dvs. ca. 1.500 tonn CO 2 -ekvivalenter. Andelen av økologisk drevet areal skal utgjøre 15 % innen 2015 i henhold til nasjonal målsetting. Delmål 3: Stasjonær forbrenning og ny fornybar energi All bruk av fossil energi (fyringsolje/parafin) til oppvarming skal utfases og erstattes med ny fornybar energi innen 2020 dvs. 10,6 GWh. Utgjør ca. 3.700 tonn CO 2 -ekv. Andelen fjernvarme i Tynset-samfunnet skal økes fra 9 % i 2008 til 15 % innen utgangen av 2020. Delmål 4: Energieffektivisering og redusert energibruk (indirekte utslipp) Forbruket av stasjonær elektrisk energi skal reduseres med 10 % dvs. 8,5 GWh (sett i forhold til 2007). Dette utgjør 5200 tonn CO 2 ekvivalenter. ved framtidig europeisk miks, 260 tonn CO2 ekv. i dag. Vi vil arbeide for å redusere forbruket av elektrisk energi i all bygningsmasse med 10 % innen 2013 og 20 % innen 2020 i forhold til nivået i 2008. (husholdninger målt i kwh/pr. innbygger, næringsliv i forhold til areal). Lavenergihus skal være den gjeldende byggestandarden fra 2013, med en innskjerping til passivhusstandard i 2020. Delmål 5: Klimavennlig produksjon og forbruk Hver enkelt innbygger skal redusere sine klimagassutslipp med 10 % noe som utgjør 5400 tonn C02-ekvivalenter. Vi vil redusere direkte og indirekte klimagassutslipp fra produksjon, forbruk og avfall. Vi vil at innbyggere, besøkende og bedrifter skal blir mer miljøbevisste, stille krav til produkter og produksjon og derigjennom foreta klimariktige valg. Produksjon og omsetning av miljømerkede varer, etiske varer (rettferdig handel), lokalproduserte varer og økologiske varer skal økes. Det samme gjelder bruk og omsetting av lokalt høstede varer. Vi vil redusere avfallsmengdene og unngå avfall på avveie Delmål 6: Skogen som ressurs Vi vil utnytte skogen som ressurs innen bioenergi - økt produksjon og omsetning av bioenergi. (ved, pellets, flis). Vi vil øke bindingen av CO 2 i skogen gjennom et aktivt og bærekraftig skogbruk og oppbygging av skogressurser (økt avvirkning av gammelskog, økt tilplanting av hogstfeltene). Vi vil binde CO 2 gjennom bevisst bruk og satsing på tre i bygninger, konstruksjoner og anlegg. 11
1.3 Konkrete delmål Tynset kommune som bedrift 1. Tynset kommune som bedrift vil forbedre energieffektiviteten i kommunale bygg (ekskl. boliger) med 10 % (målt i kwt/m 2 ) innen utgangen av 2013 og 20 % innen 2020. 2. Tynset kommune vil redusere sin energibruk i gatebelysning og annen utebelysning og vil gå foran i arbeidet for å ta i bruk LED-lys både ute og inne. 3. Tynset kommune vil redusere forbruket av olje som oppvarmingskilde i kommunale bygg gjennom satsing på ny fornybar energi og mer bevisst energibruk. 4. Utslipp av CO 2 fra transport i kommunal tjeneste skal reduseres med 10 % innen 2013 og 20 % innen 2020. 1.3 Overordna strategier og virkemidler 1. Informasjons- og holdningsskapende arbeid prioriteres. 2. En bevisst transport og arealpolitikk der klimahensyn tillegges avgjørende vekt 3. Feiing for egen dør med konkrete og synlige tiltak i egen virksomhet 4. Bevisst satsing på, og bruk av lokale, fornybare ressurser og produkter i regionen (kretsløpstenkning) 5. Gjennom budsjett og økonomiplan sette av ressurser for å oppfylle punktene 1,2,3,4 og 5. Vi kan alle jobbe med klimagassutslippene på forskjellige måter og nivåer der alle er viktige for å oppnå resultat Sentral politisk påvirkning Lokalt samarbeid i regionen Positiv pådriver i lokalsamfunnet (mål rettet mot Tynset-samfunnet) Mål og tiltak i egen virksomhet Individuell innsats hjemme Virkemidler Grunnleggende forutsetninger og virkemidler for å kunne gjennomføre handlingsdelen er skissert i kapittel 7. I det følgende skisseres viktige prinsipper og strategier for å følge opp målene, samt aktuelle tiltak. Tiltakene står i uprioritert rekkefølge og forutsettes gjennomført i perioden 2015 2018 med mindre annet er spesifisert. 12
2. Strategier, prinsipper og tiltak for å nå målene Delmål 1: Klimavennlig transport og arealpolitikk. Vi vil (Strategier og prinsipper): redusere CO 2 utslippene fra transport (både godstransport, privatbilisme og tjenestetransport) i egen kommune, regionen og samfunnet som helhet gjennom en aktiv og bevisst transport- og arealpolitikk og god organisering av aktiviteter og tjenester. øke andelen som reiser kollektivt og bidra til samkjøring, samt øke andelen gående, syklende og sparkende spesielt på distanser under 4 km. bidra til bilkjøring og bilbruk med mindre utslipp av CO 2 og andre miljøskadelige stoffer gjennom økokjøring og overgang til en mer miljøvennlig bilpark på sikt. føre en bevisst arealpolitikk og arealplanlegging som bidrar til et transporteffektivt utbyggingsmønster. Tilgjengelighet og nærhet skal være et viktig prinsipp i all planlegging av boliger, arbeidsplasser, fritidsaktiviteter, offentlig og kommersiell service at Tynset sentrum skal videreføres som et kompakt sentrum med korte avstander mellom sentrale fellestjenester, sentrum og boliger. prioritere grønn infrastruktur med økt fokus på og tilrettelegging for miljøvennlig transport. Vi vil legge bedre til rette for myke trafikanter og stille krav til andre aktører om det samme (eks. ved behandling av planer, tiltak og økonomiske tilskudd) gjennom informasjon, bevisstgjøring og holdningsskapende arbeid stimulere til økt bruk av miljøvennlige framkomstmidler som sykkel, spark, buss og tog framfor bil og bidra til bilkjøring med mindre utslipp av CO 2 og andre miljøskadelige stoffer (eks. samkjøring, økokjøring, omlegging til en mer miljøvennlig bilpark, unngå tomgangskjøring etc). samarbeide med kommunene i regionen for å se på mulighetene for en pendlerrute i hoveddalføret og for felles satsing på klimavennlig transport i fjellregionen.. stimulere til og ta i bruk Reodor-felgen-løsninger dvs. nye smarte løsninger og idèer som eks. el-bil, gassbiler osv. drive aktiv politisk påvirkning på sentrale myndigheter og relevante transportaktører for å forbedre kollektivtilbudet og for å få mer gods over på jernbane. Sørge for at klimatilpasning som tema inklusive flom, skred og rasproblematikk blir tilstrekkelig ivaretatt gjennom overordna arealplaner, reguleringsplaner og behandling av enkelttiltak der dette vil være av betydning. 13
Nr. Prosjekter og tiltak 2015-18 Milepæl 1.1 Bevisst arealplanlegging for å redusere transportbehovet. Løpende 1.2 Kommunen skal primært kjøpe/ lease elektriske biler eller Ved ny avtale hybridbiler ved utskifting av bilparken. 1.3 Økonomisk bidrag til etablering av ladestasjon for el-biler 2015-2018 1.4 Innføre økonomikjøring (drivstoffbesparende kjøre-stil) i 2015-16 kommunen som bedrift. 1.5 Bevisst bruk av tidsur på motorvarmere. Holdningsskapende arbeid Hver høst blant ansatte. 1.6 Etablering av gang- og sykkelveger prioriteres i alle Løpende utbyggingsområder og i Tynset sentrum. 1.7 Det skal etableres låsbar sykkelparkering under tak utenfor alle 2015-16 offentlige bygg. 1.8 Utarbeide en transportstrategi for kommunen som bedrift for 2015-16 bevisst bruk av bil og der det oppfordres til bruk av kollektiv transport og samkjøring i jobb, og til og fra jobb. 1.9 Påpeke forbudet mot tomgangskjøring i Trafikkreglene 16 ved Hver høst skilting/ holdningskampanje. 1.10 Jobbe for et bedret kollektivtilbud fra Nord-Østerdalen til Trondheim 2015-18 14
Delmål 2 Klimavennlig jordbruk Vi vil (Strategier og prinsipper): føre en bevisst arealpolitikk som bidrar til å ta vare på dyrka og dyrkbar mark som grunnlag for matproduksjon, ivareta verdifulle utmarksbeiter og unngå dyrking av myr når det finnes andre alternativ. Dyrking av myr øker lystgassutslippene kraftig, samt at lagret karbon oksideres til CO 2. tilrettelegge og stimulere til lokal matproduksjon, lokal foredling og salg av lokale produkter (lokale kretsløp) stimulere til økt utnytting av utmarka til utmarksbeite og seterdrift som er fornuftig utnytting av ressurser på stedet Vi vil aktivt se på mulighetene for utnytting av biogass fra husdyrgjødsel til drivstoff eller oppvarming. stimulere til økologisk produksjon og mer miljøvennlig konvensjonelt landbruk legge til rette for rasjonelle enheter (hensiktsmessig arealstruktur og arrondering); arbeide for mindre leiejord og mer jord samlet rundt garden for å redusere transportbehovet. satse på informasjon og holdningsskapende arbeid (kurs etc.) om gode klimatiltak i jordbruksdrifta så som: riktig og bedre bruk av husdyrgjødsel og derigjennom redusere behov for og bruk av kunstgjødsel, økt samarbeid om gjødsling, høsting og jordarbeiding for å redusere transportbehovet (effektiv innhøsting), mer gras istedenfor åpen åker, fokus på energibruk og riktig avfallshåndtering mv. stimulere til bruk av tre i driftsbygninger (mindre stål og betong) (Rev. 241114) Nr. Prosjekter og tiltak 2015-18 2.1 Stimulere til mer miljøvennlig konvensjonell drift gjennom temadager, kurs og informasjon: - Optimal fôring av storfe og sau - Gjødselhåndtering og gjødselplanlegging bedre utnytting av husdyrgjødsel, mindre bruk av kunstgjødsel - maskinsamarbeid og energiøkonomisering - riktig behandling av avfall gjenvinning - unngå avfall på avveie/brenning 2.2 Stimulere til økt økologisk produksjon gjennom etablering av kurstilbud for elever ved Storsteigen videregående skole og etablerte gårdbrukere 2.3 Utnytte gårdens ressurser (metangass-anlegg, biovarme, skog/ved). Kurs og informasjon. 2.4 Stimulere til økt bruk av tre ved nye bygg - kurs og informasjon. Økt bruk av tre i bygninger, konstruksjoner og anlegg. Informasjon. 2.5 Tilrettelegge og stimulere til hensiktsmessig arealstruktur og arrondering. «Jordbank»? 15
Delmål 3: Stasjonær forbrenning og ny fornybar energi Vi vil (Strategier og prinsipper): føre en bevisst arealpolitikk som styrker og viderefører Tynset tettsted som et kompakt sentrum der nye bedrifter gis mulighet til å knytte seg til fjernvarmenettet. kreve tilknytning til fjernvarmenett for nye offentlige bygg og næringsbygg innenfor konsesjonsområdet i Tynset sentrum. ved utbygging av nye boligområder innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme i Tynset tettsted vurderes krav om tilknytningsplikt. i større boligkompleks/boligbygg stilles det krav om vannbåren varme (i offentlige bygg og næringsbygg er dette et krav etter loven) Vurdere jordvarme som grunnlast der forholdene ligger til rette for det Nr. Prosjekter og tiltak 2015-18 3.1 Spisslast (2 %) i kommunale bygg skal fortrinnsvis dekkes av elektrisitet. 3.2 Andelen bio av fjernvarmen i Tynset tettsted skal være på min. 98 % 3.3 Utrede og etablere alternativ løsning til olje som hovedkilde til oppvarming for Fåset skole og barnehage Prioritere framdrift mht. realisering/ omlegging. 3.4 Utarbeide årlig rapport over kommunens eget forbruk av olje inklusive spisslast. Stille krav til leverandør av fjernvarme mht. andel bio. 3.5 Orientering til kommunens innbyggere om statlige tilskudd til omlegging fra oljekjel/parafin til ny fornybar energi 16
Delmål 4: Energieffektivisering og redusert energibruk Vi vil (Strategier og prinsipper) arbeide for at det ved nybygging i kommunen i størst mulig grad bygges energiøkonomisk (eks. lavenergihus/passivhus) med fokus på plassering, materialbruk og størrelse. gjennom samarbeid med Hedmark fylkeskommune, Nord-Østerdal kraftlag og kommunene i regionen være en pådriver for å få etablert en energiveileder i regionen. Energiveileder bør være på plass innen 2013. satse på og være en foregangs- og utprøvingskommune mht. bruk av LED-lys med mål om vesentlig redusert energibruk totalt (!). Vi vil effektivisere og redusere energiforbruket i all bygningsmasse og tekniske innretninger. Nr. Prosjekter og tiltak 2015-18 4.1 ENØK-gjennomgang av alle kommunale bygg er utført med støtte fra ENOVA. Tiltaksplan er utarbeidet, må ferdigstilles. 4.2 Gjennomføre aktuelle ENØK-tiltak (vurdering av nødvendig belysning, ventilasjon, styrings-systemer, isolering) i henhold til prioriteringer i tiltaksplan jfr. pkt. 4.1 4.3 Utskifting til LED-lys i kommunens drift ute og inne. 4.4 Øke kunnskapen i egen organisasjon blant ansatte mht. redusert forbruk energieffektivisering. Motivering og kursing av vaktmestere. 4.5 Årlig gjennomgang av statistikk for energibruk i kommunen. Enkel analyse av situasjon, sammenheng og forslag til nye tiltak. 4.6 Skoler og barnehager skal ha fokus på energieffektivisering og redusert energiforbruk. 17
Delmål 5: Klimavennlig produksjon og forbruk Vi vil (Strategier og prinsipper): drive informasjons-, bevisstgjørende og holdningsskapende arbeid for å bidra til en mer klimavennlig livsstil. Økt fokus på forbrukets betydning for klimagassutslippene. Særlig viktig er det at dette arbeidet vektlegges i skolene og barnehagene, men også gjennom øvrig informasjonsvirksomhet. stimulere til at bedrifter og organisasjoner miljøsertifiserer seg og/eller avgir klimaløfte ha ei bevisst satsing på og bruk av lokale, fornybare ressurser og produkter (kretsløpstekning og bærekraft i regionen ). Herunder stimulere til økt produksjon og omsetting/bruk av lokalproduserte matvarer, økologisk produserte matvarer og miljøgodkjente/ miljøvennlige varer. Bidra til økt utnytting av lokale ressurser som skog, fisk, sopp, bær, vilt. Bruke de fornybare ressursene vi har på stedet. Vi vil redusere avfallsmengdene og unngå avfall på avveie. Stille miljøkrav ved innkjøp av varer i vår virksomhet. Unngå engangsprodukter, produkter med liten holdbarhet, produkter som ikke kan repareres osv. etterspørre og bruke varer som er tilvirket med etiske og sosiale standarder (rettferdig handel) gjennom samarbeide i FIAS stille krav om at det i økt grad settes konkrete mål for avfallsminimering og for å hindre at avfall kommer på avveie. Unngå brenning av avfall. stille krav til at kvalitet og holdbarhet på ulike varer må settes i fokus, samt mulighetene for reparasjon. Nr. Prosjekter og tiltak 2015-18 5.1 Tynset kommune skal ha en bevisst innkjøpspolitikk og prioritere miljømerkede og tjenester. Dette skal dokumenteres. 5.2 Tynset kommune skal så langt det er mulig profilere og bruke lokal mat, økologisk mat og bruke etiske varer ved servering i egne møter, seminarer etc. 5.3 Oppfordre til økt bruk av Fairtrade i Tynset kommune. 5.4 Satsing på miljøfyrtårn videreutvikles gjennom innføring av miljøledelse i kommunen, og sertifisering av de kommunale enhetene i Rådhuset. 5.5 Kunnskap om klimautfordringene og sammenhengen med vårt levesett prioriteres og synliggjøres gjennom arbeidet i barnehager og skoler. Økt fokus på miljøvennlig transport, lokale kretsløp, redusert forbruk og fordeling av ressursene i verden. 5.6 Tynset kommune skal sette seg mål om konkrete mål om avfallsminimering og følge opp dette med konkrete tiltak. Det skal innføres kildesortering av plast. 5.7 Tynset kommune skal bruke sine eksisterende møter, informasjonsavis, nettsider m.m. til å komme med jevnlige drypp i forhold til klimautfordringene. Egen klimaside/klimaspalte i kommunal informasjonsavis Kommunen skal etablere et eget område med informasjon om energi og klima på kommunens hjemmesider med linker til aktuelle nettsteder, tilskuddsordninger etc. 1. 1. 1. 18
Delmål 6: Skogen som ressurs Vi vil (Strategier og prinsipper): Vi vil øke avvirkningen og skogkultursatsingen i skogbruket. Stimulere til mer skogplanting og skogpleie. Vi vil binde CO 2 gjennom bevisst bruk og satsing på tre i bygninger, konstruksjoner og anlegg. Vi vil øke bruken av tre i offentlige nybygg og aktivt benytte lovverket for å fremme trebruken. Vi vil rette fokus på de muligheter som ligger i å satse offensivt på bioenergi. Nr. Prosjekter og tiltak 2015-18 6.1 Informasjon om å stimulere til økt lokal foredling og å vektlegge bruken av lokalt råstoff ved byggeprosjekter. 6.2 Vi vil oppfordre til økt uttak og fyring med ved framfor bruk av elektrisitet. Utnytting av ressurser på stedet. Informasjon om riktig vedfyring. Oppfordre til at kommunens innbyggere kan få ta ut ved gjennom opprydding etter hogst/vedhogst. 6.3 Øke skjøtselsaktivitet og avvirkning i skogen. Kurs og informasjon. 6.4 Øke fokus på biovarme generelt. Bidra til etablering av større og mindre fyringsanlegg. Øke produksjon av lokal energi basert på lokal biomasse. Kurs og informasjon. 19
3. Nødvendige tiltak for gjennomføring av planen Nr. Prosjekter og tiltak Ansvar for Milepæl 7.1 Årsmelding, budsjett, Oppfølging av klimaplanens politiske Årlig økonomiplan prinsipper, strategier, tiltak og innsatsområder skal evalueres årlig og synliggjøres i årsmelding. Prioriterte tiltak skal følges opp i forbindelse med behandling av budsjett og økonomiplan. Oppfølging av energistatistikk og energitiltak i Tynset kommune. 7.2 Regionalt samarbeid Tynset og Alvdal kommuner tar initiativ til et regionalt møte for å avklare felles klimaprosjekt, tiltak og satsinger i fjellregionen. «Grønn vei 2015-2018» 2015 7.3 Innføring av miljøledelse (Årlig rapportering om fremdriften i miljøarbeidet etter fire indikatorer: innkjøp, avfall, transport og energi som satsingsområder f.eks gjennom Miljøfyrtårnordningen) Klima og miljøhensyn må vurderes og synliggjøres i alle overordna planer og i byggesaker. 2016 20
4. TILTAK FOR KLIMATILPASNINGER Klimatilpasning handler om å tilpasse seg et endret klima. Det handler om å planlegge og prosjektere for å begrense skader på arealer, infrastruktur, bygg og anlegg, og det handler det om å utnytte nye positive effekter. Samfunnet må tilpasse seg klimaendringene, og kommunene har virkemidler innenfor egen bygningsmasse, utbygging, arealplanlegging, infrastruktur, landbruk og skog/ biologisk mangfold. Det er viktig å håndtere mye vann på en mest mulig naturlig måte Overvannshåndtering i rør bidrar til at veldig mye vann kommer ut i elver og vassdrag i løpet av kort tid. Asfalt og betong gjør at vannet holder seg på overflaten i stedet for å bli tatt opp og naturlig filtrert i landskapet. Forsinking av vannet gjennom infiltrasjon i grunnen, vegetasjonsbelter langs elver og bekker, grønne tak og åpne vannveier er viktige tiltak her i tillegg til vedlikehold av stikkrenner og grøfter osv for å forebygge skader. Gjennomføring av de foreslåtte tiltakene vil bidra til at Tynset kommune står bedre rustet til å møte klimaendringene som vil bidra til et "varmere, våtere og villere" vær. Tiltakene må gjennomføres fortløpende detaljprosjektering må tas i budsjettsammenheng. o Det må gjennomføres konsekvensutredninger og risiko- og sårbarhetsanalyser i forbindelse med arealplanlegging, herunder utføre detaljert kartlegging av flom- og rasfare i nye utbyggingsområder. o Håndtering av overflatevann må inn i arealplaner og byggeprosjekter o Ledningsnett og avløpsanlegg må tilpasses økte nedbørsmengder. o Det må etableres reserve-strøm-løsning for å sikre vann- og avløpsanleggene ved strømbrudd. o Det må arbeides for å sikre og forbedre reservevannforsyningen for kommunens befolkning. o Kontroll og eventuelt utbedring av det offentlige vann- og avløpsledningsnett, i tillegg til økt kontroll av privat ledningsnett og avløpsanlegg. o Det må etableres reserve-strøm-løsning for offentlige bygninger (institusjoner, skoler o.l.) o Økt vedlikehold av kommunens bestående bygningsmasse. o Nye bygg må dimensjoneres og gis tekniske løsninger for å tåle økt nedbør og unormalt sterke vindbyger. o Vedlikeholde vegnettet og forbedre rutiner og regelverk for prosjektering herunder dimensjonering og bygging av veger. o Bevare jordbruksarealer for framtidig matproduksjon. o Stimulere til optimal agronomi ved nye klimatiske og biologiske betingelser for produksjon gjennom oppdateringer og kurs. o Kommunen som grunneier må sikre skogarealer med produktiv skog og sørge for kartlegging av skogskader og insektangrep. o Kommunen som grunneier må skjøtte skogen på rasutsatte steder, samt langs vann, elver og bekker for å forhindre at vegetasjonen glir ut. 21