Klima- og energiplan

Transkript

1 Klima- og energiplan for Tynset kommune 2020 Del 2 Handlingsplan Vedtatt av Tynset kommunestyre Sak 31/10

2 Framtidsbilde 2030 Tynset-samfunnet benytter bare fornybar energi og har redusert sitt strømforbruk betydelig pr. innbygger. Transport til skole, jobb og fritid foregår på en miljøvennlig måte gjennom økt bruk av egne krefter på korte distanser (beina, sykkel, spark) og ellers gjennom samkjøring og bruk av buss og tog. Tungtransporten går i det vesentligste på jernbanen. Fjellregionen har greid å markere seg som en miljøvennlig region med fokus på bærekraftig bruk og utnytting av lokale ressurser, både når det gjelder mat, biovarme, materialbruk med mer. Utslippet av klimagasser ligger nå på et bærekraftig nivå 2

3 Forord Klima- og energiplan for Tynset kommune er utarbeidet som en kommundeleplan etter planog bygningslovens 11-1, 3.ledd. Planarbeidet og planprosessen har vært gjennomført i nært samarbeid med Alvdal kommune. Bakgrunnen for planarbeidet er at kommunen ønsker å ta sitt ansvar for klimagassutslippene og følge opp de nasjonale målsettingene som er satt på dette området. Planen er delt i to dokumenter en statusdel (del 1) med faktaopplysninger som beskriver status og utfordringer, og en handlingsdel (del 2) som skisserer en klima- og energipolitikk med tilhørende forslag til tiltak for Tynset-samfunnet og Tynset kommune som bedrift. Planens del 2 inneholder et sammendrag av hele klima- og energiplanen, slik at del 1 kan brukes til utfyllende lesning for de som er interessert i det. Planens del 1 oppdateres årlig med nye faktaopplysninger, og krav til energiutredning innarbeides som en del av dokumentet i løpet av Tiltaksdelen av handlingsplanen skal ses i sammenheng med behandling av økonomiplan og budsjett. Kommunestyret og befolkningen skal orienteres en gang i året om status i forhold til oppfølging av mål og prinsipper og de tiltak som er prioritert i planen. Planen må ses på som en førstehåndsplan en start på klima- og energiarbeidet i Tynset. Det viktige arbeidet starter først når planen er vedtatt. Det må tenkes både helhetlig og langsiktig og vi må følge opp målsettingene med konkret handling. Revidering av planen gjøres i samarbeid med revidering av Strategisk næringsplan ( ). Revideringen skjer første gang i Klimatilpasning tas inn i planen som en del av revideringen i Planens målsettinger er ei utfordring til hele lokalsamfunnet, der Tynset kommune som bedrift skal forsøke å gjøre sin del av arbeidet. Samtidig skal politikerne tilrettelegge for mulighetene til å foreta gode klimavalg. Regionalt samarbeid om klimautfordringene er også viktig og nødvendig for å nå målsettingene. Planarbeidet er støttet av ENOVA. Bersvend Salbu Ordfører Jon Ola Kroken rådmann 3

4 Sammendrag (av del 1) Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største utfordringen verdenssamfunnet står ovenfor. Norges klimapolitikk ble skjerpet gjennom klimaforliket av 23. januar Nasjonale mål (klimaforliket 23.januar 2008): Klimagassutslippene skal være ni prosent lavere i perioden sett i forhold til Innen 2020 skal Norge redusere globale utslipp tilsvarende 30 % av Norges utslipp i Innen 2030 skal vi bli karbonnøytrale. Det innebærer at Norge skal sørge for utslippsreduksjoner i andre land tilsvarende norske utslipp i Regjeringens klimaforlik innebærer at to tredjedeler (2/3) av utslippsreduksjonene skal gjennomføre i Norge, dvs. at utslippene skal være 6 % lavere i perioden og vi skal bidra med utslippsreduksjoner på 20 % innen 2020 (sett i forhold til 1990). Sannsynligheten er stor for at disse målene vil bli skjerpet. I Tynset kommune ønsker vi å ta vår del av dette ansvaret gjennom å vedta konkrete mål og tiltak for vår innsats både på kort og lang sikt. Alle sektorer må gjøre det de kan for å kutte klimagassutslipp. Reduksjon i bruken av olje (utfasing av oljekjeler), kull, parafin og gass gir direkte reduksjon i klimagassutslipp, men må likevel suppleres med mange andre og viktige tiltak for å få ned utslippene totalt. Reduksjon i bruken av elektrisitet vil kunne bidra til mindre CO 2 utslipp i andre land, alternativt redusere mengden importert kraft (forurensende kullkraft) fra andre land på lang sikt, men gir liten klimagevinst pr. i dag fordi vi i hovedsak bruker elektrisitet basert på vannkraft. Det er imidlertid viktig å ha et langsiktig og helhetlig perspektiv på arbeidet, samtidig som vi må se at vi er en del av en større helhet. Hvilke mål som er realistiske på kort og lang sikt, er avhengig av vilje til innsats i lokalsamfunnet som helhet, samt økonomiske og politiske virkemidler både lokalt og sentralt. Klimagassutslipp i Tynset - hovedutfordringer De totale utslippene av klimagasser i Tynset kommune er i følge Statistisk sentralbyrå (SSB) om lag tonn CO 2 -ekvivalenter (tall for 2007). Tallene fra SSB sier kun noe om de direkte utslippene av klimagasser dvs. utslipp innenfor kommunens geografiske grenser. Utslippene fordeler seg med 46 % på transport (i hovedsak veitrafikk), 48 % fra prosessutslipp (i hovedsak fra landbruket), 6 % fra stasjonær forbrenning. De største utfordringene er dermed knyttet til transport og landbruk. 4

5 Utslipp av klimagasser i Tynset, 2007 fordelt på sektorer - tonn CO2 ekvivalenter Mobile kilder 46 % Stasjonær forbrenning 6 % Prosessutslipp 48 % I perioden har klimagassutslippene i Tynset økt med 11 %. Økningen skyldes i hovedsak klimagassutslipp fra transport. Dersom vi ikke gjør noe nå, vil klimagassutslippene fortsette å øke. I tillegg kommer klimagassutslipp som følge av innbyggernes reiser utenfor egne kommunegrenser og indirekte utslipp som knyttes til vårt forbruk av varer som helt eller delvis produseres andre steder. Indirekte utslipp fra forbruk vil i følge Vestlandsforskning langt overstige de direkte utslippene, men dette er vanskelig å tallfeste. Vårt stadig økende forbruk er dermed en sentral og viktig utfordring i klimasammenheng. For å møte utfordringene er vi avhengige av mål og tiltak på mange områder. De enkelte områdene må ses i sammenheng og bli til en helhetlig klima- og energipolitikk. Forbruk, ressurser og fordeling Klimagassutslippene fra Tynset-samfunnet og fra nasjonen Norge er små i den store sammenhengen. Klimagassutslippene pr. innbygger er imidlertid store når vi ser på de utslipp hver og en av oss bidrar med. Våre utslipp øker, samtidig som dette gir rom for mindre vekst hos andre som ikke har det like bra. Vi må være villige til å redusere vårt forbruk, bli mer bevisste forbrukere og stille miljøkrav til de varer vi kjøper og de tjenester vi bruker. Vi kan gjøre mye uten at det fører til redusert levestandard. Vi har et moralsk og etisk ansvar som går langt utover egne kommunegrenser. Økt kunnskap om forbrukssamfunnet og sammenhengene med klimagassutslipp og klimautfordringer i verden for øvrig bør derfor være en viktig del av en kommunes klima- og energiplan. Aktuelle tiltak på dette området er informasjon- og holdningsskapende arbeid, miljøsertifisering, bærekraftig bruk og utnytting av lokale ressurser, økt omsetning av miljøvennlige varer og rettferdige varer/etisk handel, bidra til gjenbruk, gjenvinning og avfallsminimering, stimulere til redusert energiforbruk mv. Transport og arealplanlegging Den mest dramatiske økningen i klimagassutslipp skyldes økte utslipp fra transport. 77 % av økningen i klimagassutslipp i perioden skyldes økte utslipp fra mobile kilder. Dersom vi ikke foretar oss noe drastisk vil denne utviklingen fortsette. 5

6 Klimagassutslippene fra veitrafikk utgjør 38 % av totale utslipp i Tynset. Dette er svært høye tall dersom vi sammenligner oss med andre kommuner. Noe av årsaken til disse høye tallene skyldes gjennomgangstrafikken langs riksvei 3 og transport langs riksvei 30. Bruken av bil (km pr. person i året) antas å være høyere pr. innbygger i Tynset enn i bykommuner og mer tettbygde strøk av landet. Dette fordi vi bor mer spredtbygd og ikke har mulighet til å ha det samme kollektivtilbudet som i byene, samtidig har vi en utvikling der vi blir mer og mer regioninnbyggere (bor ett sted, jobber et annet, og har fritidsaktiviteter i et større omland) med de utfordringer dette innebærer i forhold til transport. Folk pendler mer og lengre enn før og reiser generelt mer både i ferie og i fritid. Det antas også at Tynsets betydning som regionsenter fører til økte utslipp fra transport av både folk, varer og gjennom tjenester. Tynset ønsker å forsterke sin rolle som et av to viktige regionsentre i fjellregionen ( i tillegg til Røros). Som regionsenter vil også Tynset ha et økt ansvar for å tilrettelegge for mer miljøvennlig transport for alle brukere av tjenester og service i Tynset tettsted. Her vil det være spesielt viktig med et samarbeid i regionen og med transportaktørene, der man bør se på mulighetene for ei rask pendlerrute i hoveddalføret på aksen Røros Tynset Alvdal. Hvor folk bor og arbeider har stor betydning for klimagassutslippene fra transport. Tynset har fortrinn i et kompakt sentrum med korte avstander fra boligområder til viktige sentrumsfunksjoner som skole, barnehage, butikker, næringsliv og offentlige tjenester. Denne kompaktheten er det viktig å videreføre. Økt fokus på tilrettelegging for myke trafikanter vil også være viktig. I grendene vil det tilsvarende være viktig å styrke sentrum og kollektivakser og tilrettelegge for bosetting i gangavstand fra viktige servicefunksjoner som skole, barnehage, butikk, idrettsanlegg og samfunnshus. Kommunens viktigste virkemiddel for å redusere biltrafikk er å sørge for en arealplanlegging som reduserer transportbehovet, og at vi tar vare på og utvikler alternative og trygge veger for gående og syklende. I tillegg må virksomheter og aktiviteter planlegges på en annen måte, slik at transportbehovet reduseres. Informasjon og bevisstgjøring omkring transport og klimagassutslipp vil være særlig viktig. Folk må motiveres til å sykle, sparke og gå på korte distanser, samkjøre når det er mulig og det må på ulike måter stimuleres til økt bruk av kollektivtilbud Kommunen bør gå foran i sin virksomhet med å redusere klimagassutslippene fra transport. Innføring av økokjøring bør også være et viktig tiltak. Tynset kommune har ikke egne virkemidler for kollektivtrafikken, men bør bruke sin pådriverrolle overfor andre myndigheter for å forbedre kollektivtilbudet. Politisk bør det også utøves aktivt press for å få mer gods over på jernbane. Landbruket Klimagassutslipp fra landbruket utgjør 46 % av de totale utslippene i Tynset kommune. De store utslippene skyldes blant annet at jordbruket i kommunen er basert på melk-, kjøtt- og grasproduksjon, der utslipp av metan (CH 4 ) utgjør en stor andel av utslippene. Det meste av metanutslippene kommer fra dyrenes fordøyelse og er dermed utslipp vi i liten grad kan gjøre noe med. Diskusjonen i denne klimaplanen går ikke på om vi skal ha et aktivt landbruk eller ikke. Den diskuterer heller ikke om det er mest klimavennlig å drive med sau, ku, gris, geit, kylling eller eggproduksjon. Dette er det for mange usikre tall og betraktninger om. 6

7 Vi synes det er viktig å fremheve at klimapolitikken må ses i sammenheng med andre viktige nasjonale målsettinger innenfor områder som matvaresikkerhet, biologisk mangfold og kulturlandskap. Det er derfor viktig å rette fokus mot ei helhetlig tekning knyttet til bærekraftig bruk og utnytting av lokale ressurser blant annet for å redusere behovet for transport. Det viktigste jordbruket kan gjøre i klimasammenheng er å drive sin produksjon på en mest mulig klimavennlig måte. Viktige tiltak i jordbruket i Tynset vil derfor være; riktig gjødsling og jordbearbeiding, bedre utnytting av husdyrgjødsla og dermed redusert bruk av kunstgjødsel (uten at det går ut over avlinga), legge til rette for rasjonelle enheter for å redusere transportbehovet, unngå dyrking av myr, føre en streng og bevisst arealpolitikk mht. omdisponering av dyrka jord mv. I tillegg vil det være riktig å ha økt fokus på lokal og miljøvennlig matproduksjon og økologisk produksjon, samt foredling, salg og omsetning av disse varene. Skogen i Tynset binder tonn CO 2 (basert på beregnet tilvekst) og skogen bidrar dermed positivt i klimaregnskapet. Skogen binder CO 2 og økt binding oppnås gjennom et enda mer aktivt skogbruk med økt avvirkning og skjøtsel av skogen. Det bør derfor oppfordres til økt aktivitet i skogen. I klimaregnskapet for Tynset-samfunnet tar vi ikke direkte kreditt for skogens binding av CO 2, da vi mener alle kommuner bør bidra med sin klimainnsats i forhold til utslippsnivået og ikke i forhold til mengde skog. Likevel er det viktig å ha fokus på hva man kan gjøre for å bidra til økt binding av CO 2 i skogen. Ved omlegging til ny fornybar energi er det naturlig å satse på de ressursene man har på stedet. Etablering av flere bioenergianlegg og bruk av bioenergi (ved, pellets, flis, avfall) vil gi et positivt bidrag i klimaregnskapet. I tillegg vil økt bruk av tre i bygninger, konstruksjoner og anlegg være positive tiltak i og med at treverket binder CO 2. Landbruket kan selv være en viktig aktør gjennom å ha fokus på mest mulig bruk av tre i egne driftsbygninger. Stasjonær forbrenning og fornybar energi Stasjonær forbrenning er utslipp fra fyring av fossilt brensel som kull, parafin, olje og gass. Utslipp fra stasjonær forbrenning utgjør 6 % av utslippene, og har gått sterkt tilbake siden For å få ned utslippene fra stasjonær forbrenning er det nødvendig å redusere, helst fase ut bruk av fossilt brensel til oppvarming. Fossilt brensel må da erstattes av ny fornybar energi. Tiltak på dette området er viktig fordi de vil gi direkte reduksjon i klimagassutslipp. Det er industri og bergverk, samt husholdninger som står for hoveddelen av utslippene her, og det er derfor her hovedinnsatsen bør rettes for overgang til ny fornybar energi. I husholdningene vil økt bruk av ved framfor olje være positivt. Stasjonær energiforbruk i Tynset-samfunnet er på rundt 130 GWh (tall for 2007). Utviklingen viser at forbruket som helhet øker over tid ( 2 % pr. år), men det positive er at andelen biovarme øker. Dette samsvarer med satsingen på fjernvarme i Tynset sentrum. Forbruket fordelte seg i 2007 med 66 % elektrisitet, 26 % biovarme og 8 % på diesel, gass, olje mv. Forbruk av elektrisitet i Tynset-samfunnet var i 2008 på 86,5 GWh. Holmen Biovarme ble etablert i 2000 og leverte fjernvarme i Tynset sentrum fra januar Mange kommunale og offentlige bygg, samt større næringsbygg i Tynset sentrum er i dag koblet til fjernvarmenettet. I 2008 utgjorde fjernvarme ca. 8 % av total energiforbruk. Holmen har som målsetting at 85 % av fjernvarmen skal være biobasert. Holmen Biovarme solgte rundt 12 GWh fjernvarme i 2008 (herav 10, 4 GWh i Tynset) og har som mål å levere det dobbelte innen 2020 (24 GWh). Det viktigste tiltaket for å følge opp disse målsettingene er å føre en bevisst arealpolitikk som styrker og viderefører Tynset tettsted som et kompakt sentrum, der nye bedrifter gis mulighet til å knytte seg til fjernvarmenettet. 7

8 Tynset kommune som bedrift har et forbruk på rundt 10 GWh. Dette forbruket fordelte seg i 2008 med 59 % elektrisitet, 32 % fjernvarme og 9 % olje. Dette viser at Tynset kommune som bedrift har kommet relativt langt i omlegging til ny fornybar energi. Av kommunale bygg er det i hovedsak skolene i grendene Fåset, Kvikne og Tylldalen, samt noen barnehager som fortsatt benytter seg av olje som kilde til oppvarming ( i tillegg til strøm). Hovedutfordringene i omleggingen til ny fornybar energi er kostnadene med investeringene i nye anlegg. Lokale energiressurser Det ligger to kraftverk i Tynset kommune som til sammen har en årsproduksjon på 300 GWh. Slik sett er Tynset-samfunnet selvforsynt med elektrisk kraft og har en nettoeksport på ca. 213,5 GWh. Begge disse kraftverkene ligger utenfor Nord-Østerdal Kraftlag sitt konsesjonsområde. Vi har potensiale til utbygging av mer vannkraft, samtidig som vi har store muligheter innenfor skogsektoren til økt satsing på bioenergi (pellets, ved). Bruk av ressursene på stedet vil også gi mindre utslipp fra transport. Bruk av jordvarme og bioenergi (ved eller pellets/flis fra lokalmarkedet) er energiressurser som er miljøvennlige og som ikke er konfliktfylte. Energieffektivisering og lokale energiressurser Vårt elektrisitetsforbruk er som utgangspunkt basert på vannkraft og bidrar slik sett ikke til klimagassutslipp. Vi blir mer og mer en del av et større nordisk/europeisk kraftmarked der redusert forbruk her hjemme kan bidra til mindre utslipp andre steder, samtidig vil overforbruk her hjemme kunne føre til at vi må importere mer forurensende kraft fra andre steder. Pr. i dag importeres i hovedsak ren kraft slik at energieffektivisering i seg selv ikke gir reduksjon i klimagassutslipp. Ser vi mer langsiktig på det, vil tiltak på dette området være særlig viktig. I Tynset-samfunnet er det et potensiale for energieffektivisering (dvs. bruke mindre energi). Vi bruker fortsatt unødvendig mye elektrisitet til oppvarming av hus og varmtvann. Denne energien bør i større grad brukes til produksjon og tekniske anlegg. I tider med høye strømpriser viser det seg at husholdningene sparer % elektrisitet. Dette innsparingspotensiale bør vi ta tak i gjennom å informere og motivere til redusert forbruk og til investeringstiltak som reduserer behovet for strøm. Samtidig må vi unngå at dette fører til økt forbruk av olje. Den samme utfordringen gjelder bedriftene. I tillegg må vi ha økt fokus på å bygge mindre og smartere og utnytte den energien og de ressursene vi har på stedet. Når vi bygger gjør vi mange viktige valg for lang tid framover. Økt fokus på bygningskropp og plassering er derfor viktig. I kommunale bygg anslås potensialet til innsparing å være 10 % på kort sikt, og 20 % på lang sikt. Tynset kommune vil selv ta tak i bygningsmasse og gatelys og gå fram som et godt eksempel for andre. Kommunen ønsker å satse på bruk av LED-lys både ute og inne og bidra til at andre følger etter. Vi kan redusere mye av forbruket gjennom å bli mer bevisste forbrukere, mens større investeringstiltak bør støttes gjennom økonomiske tilskuddsordninger. Kommunens klima- og energiplan er ei utfordring til hele lokalsamfunnet Klima- og energiplanen er ei utfordring til hele lokalsamfunnet om å ta et tak for klimaet og for rettferdelig fordeling av ressursene i verden. Vi utfordrer lag, foreninger, bedrifter, offentlige virksomheter, politikere og enkeltpersoner i både egen kommune, i regionen og i fylket til debatt og konkret oppfølging av vedtatte mål, strategier og tiltak. Nå må vi komme videre fra ord til handling! 8

9 Innhold FRAMTIDSBILDE FORORD... 3 SAMMENDRAG (AV DEL 1) HOVEDMÅL OG DELMÅL HOVEDMÅL FOR TYNSET-SAMFUNNET DELMÅL TYNSET SOM LOKALSAMFUNN KONKRETE DELMÅL TYNSET KOMMUNE SOM BEDRIFT OVERORDNA STRATEGIER OG VIRKEMIDLER STRATEGIER, PRINSIPPER OG TILTAK HVORDAN NÅR VI MÅLENE? DELMÅL 1: KLIMAVENNLIG TRANSPORT OG AREALPOLITIKK DELMÅL 2: KLIMAVENNLIG JORDBRUK DELMÅL 3: STASJONÆR FORBRENNING OG NY FORNYBAR ENERGI DELMÅL 4: ENERGIEFFEKTIVISERING OG REDUSERT ENERGIBRUK DELMÅL 5: KLIMAVENNLIG PRODUKSJON OG FORBRUK DELMÅL 6: SKOGEN SOM RESSURS OVERORDNA OG GRUNNLEGGENDE TILTAK FOR GJENNOMFØRING AV PLANEN UTSLIPP AV KLIMAGASSER KLIMAREGNSKAPET UTSLIPP AV KLIMAGASSER I TYNSET KOMMUNE MÅL OG TILTAKS EFFEKTER PÅ KLIMAGASSUTSLIPP

10 1. Hovedmål og delmål 1.1 Hovedmål for Tynset-samfunnet Hovedmål for Tynset-samfunnet Tynset-samfunnet skal arbeide for å redusere klimagassutslippene i tråd med nasjonale mål. Dette innebærer at vi må redusere våre klimagassutslipp med 20 % eller tonn* CO 2 - ekvivalenter innen 2020 (sett i forhold til 1991-nivå). Mål for direkte klimagassutslipp innen 2020: Klimagassutslippene skal reduseres med 15 % i forhold til 2007-nivå dvs. ca tonn CO 2 - ekvivalenter. Dette fordeles som følger: Stasjonær forbrenning tonn CO 2 -ekvivalenter Landbruk tonn CO 2 -ekvivalenter Transport tonn CO 2 -ekvivalenter (reduksjon på 20 %) Mål for indirekte klimagassutslipp eller økt binding av CO 2 innen 2020: Tynset-samfunnet skal bidra til at man reduserer de indirekte klimagassutslippene med tonn CO 2 -ekvivalenter (sett i forhold til 2007). )gjennomgangstrafikk på 40 % er trekt i fra utslippstallene Tegning av Svein Nyhus/Grønn Hverdag 10

11 1.2 Delmål Tynset som lokalsamfunn Delmål 1 Klimavennlig transport og arealplanlegging Innen 2020 skal klimagassutslipp fra veitrafikk reduseres med 20 % dvs tonn CO 2 - ekvivalenter. Delmål 2: Klimavennlig jordbruk Vi vil redusere klimagassutslippene fra jordbruket, med hovedfokus på redusert transport i landbruket og reduksjon av lystgass (N 2 O). Husdyrgjødsla skal utnyttes optimalt for dermed å bidra til redusert bruk av kunstgjødsel (uten avlingsreduksjon). Innen 2020 skal utslippene fra landbruket utenom transport reduseres med 5 % dvs. ca tonn CO 2 -ekvivalenter. Andelen av økologisk drevet areal skal utgjøre 15 % innen 2015 i henhold til nasjonal målsetting. Delmål 3: Stasjonær forbrenning og ny fornybar energi All bruk av fossil energi (fyringsolje/parafin) til oppvarming skal utfases og erstattes med ny fornybar energi innen 2020 dvs. 10,6 GWh. Utgjør ca tonn CO 2 -ekv. Andelen fjernvarme i Tynset-samfunnet skal økes fra 9 % i 2008 til 15 % innen utgangen av Delmål 4: Energieffektivisering og redusert energibruk (indirekte utslipp) Forbruket av stasjonær elektrisk energi skal reduseres med 10 % dvs. 8,5 GWh (sett i forhold til 2007). Dette utgjør 5200 tonn CO 2 ekvivalenter. ved framtidig europeisk miks, 260 tonn CO2 ekv. i dag. Vi vil arbeide for å redusere forbruket av elektrisk energi i all bygningsmasse med 10 % innen og 20 % innen 2020 i forhold til nivået i (husholdninger målt i kwh/pr. innbygger, næringsliv i forhold til areal). Lavenergihus skal være den gjeldende byggestandarden fra, med en innskjerping til passivhusstandard i Delmål 5: Klimavennlig produksjon og forbruk Hver enkelt innbygger skal redusere sine klimagassutslipp med 10 % noe som utgjør 5400 tonn C02-ekvivalenter. Vi vil redusere direkte og indirekte klimagassutslipp fra produksjon, forbruk og avfall. Vi vil at innbyggere, besøkende og bedrifter skal blir mer miljøbevisste, stille krav til produkter og produksjon og derigjennom foreta klimariktige valg. Produksjon og omsetning av miljømerkede varer, etiske varer (rettferdig handel), lokalproduserte varer og økologiske varer skal økes. Det samme gjelder bruk og omsetting av lokalt høstede varer. Vi vil redusere avfallsmengdene og unngå avfall på avveie Delmål 6: Skogen som ressurs Vi vil utnytte skogen som ressurs innen bioenergi - økt produksjon og omsetning av bioenergi. (ved, pellets, flis). Vi vil øke bindingen av CO 2 i skogen gjennom et aktivt og bærekraftig skogbruk og oppbygging av skogressurser (økt avvirkning av gammelskog, økt tilplanting av hogstfeltene). Vi vil binde CO 2 gjennom bevisst bruk og satsing på tre i bygninger, konstruksjoner og anlegg. 11

12 1.3 Konkrete delmål Tynset kommune som bedrift 1. Tynset kommune som bedrift vil forbedre energieffektiviteten i kommunale bygg (ekskl. boliger) med 10 % (målt i kwt/m 2 ) innen utgangen av og 20 % innen Tynset kommune vil redusere sin energibruk i gatebelysning og annen utebelysning og vil gå foran i arbeidet for å ta i bruk LED-lys både ute og inne. 3. Tynset kommune vil redusere forbruket av olje som oppvarmingskilde i kommunale bygg gjennom satsing på ny fornybar energi og mer bevisst energibruk. 4. Utslipp av CO 2 fra transport i kommunal tjeneste skal reduseres med 10 % innen og 20 % innen Overordna strategier og virkemidler Tynset kommunes overordna strategier for å nå målene i punkt 1.2 og Informasjons- og holdningsskapende arbeid prioriteres. 2. En bevisst transport og arealpolitikk der klimahensyn tillegges avgjørende vekt 3. Særskilt satsing på prosjektet Bærekraftig belysning i åpne landskap 4. Feiing for egen dør med konkrete og synlige tiltak i egen virksomhet 5. Bevisst satsing på, og bruk av lokale, fornybare ressurser og produkter i regionen (kretsløpstenkning) 6. Gjennom budsjett og økonomiplan sette av ressurser for å oppfylle punktene 1,2,3,4 og 5. Vi kan alle jobbe med klimagassutslippene på forskjellige måter og nivåer der alle er viktige for å oppnå resultat : Sentral politisk påvirkning Lokalt samarbeid i regionen Positiv pådriver i lokalsamfunnet (mål rettet mot Tynset-samfunnet) Mål og tiltak i egen virksomhet Individuell innsats hjemme Virkemidler For å nå et mål må det gjennomføres konkrete tiltak. Virkemidlene (eks. påbud, forbud, informasjon, økonomiske tilskudd) kan utløse tiltakene. I det følgende skisseres viktige prinsipper og strategier for å følge opp målene, samt aktuelle tiltak. Tiltakene forutsettes gjennomført i perioden 2010 mindre annet er spesifisert. Tiltakene står foreløpig i uprioritert rekkefølge innenfor hvert delmål., så fremt de ikke er prioritert gjennomført i Grunnleggende forutsetninger for å kunne gjennomføre handlingsdelen er skissert i tiltak nr Når det gjelder tiltak med vesentlige økonomiske konsekvenser tas det forbehold om kommunens økonomiske situasjon og mulighetene for ekstern støtte/tilskudd 12

13 2. Strategier, prinsipper og tiltak hvordan når vi målene? Delmål 1: Klimavennlig transport og arealpolitikk. Vi vil (politiske strategier og prinsipper): redusere CO 2 utslippene fra transport (både godstransport, privatbilisme og tjenestetransport) i egen kommune, regionen og samfunnet som helhet gjennom en aktiv og bevisst transport- og arealpolitikk og god organisering av aktiviteter og tjenester. øke andelen som reiser kollektivt og bidra til samkjøring, samt øke andelen gående, syklende og sparkende spesielt på distanser under 4 km. bidra til bilkjøring og bilbruk med mindre utslipp av CO 2 og andre miljøskadelige stoffer gjennom økokjøring og overgang til en mer miljøvennlig bilpark på sikt. føre en bevisst arealpolitikk og arealplanlegging som bidrar til et transporteffektivt utbyggingsmønster. Tilgjengelighet og nærhet skal være et viktig prinsipp i all planlegging av boliger, arbeidsplasser, fritidsaktiviteter, offentlig og kommersiell service at Tynset sentrum skal videreføres som et kompakt sentrum med korte avstander mellom sentrale fellestjenester, sentrum og boliger. prioritere grønn infrastruktur med økt fokus på og tilrettelegging for miljøvennlig transport. Vi vil legge bedre til rette for myke trafikanter og stille krav til andre aktører om det samme (eks. ved behandling av planer, tiltak og økonomiske tilskudd) gjennom informasjon, bevisstgjøring og holdningsskapende arbeid stimulere til økt bruk av miljøvennlige framkomstmidler som sykkel, spark, buss og tog framfor bil og bidra til bilkjøring med mindre utslipp av CO 2 og andre miljøskadelige stoffer (eks. samkjøring, økokjøring, omlegging til en mer miljøvennlig bilpark, unngå tomgangskjøring etc). samarbeide med kommunene i regionen for å se på mulighetene for en pendlerrute i hoveddalføret og for felles satsing på klimavennlig transport i fjellregionen.. stimulere til og ta i bruk Reodor-felgen-løsninger dvs. nye smarte løsninger og idèer som eks. el-bil, gassbiler osv. drive aktiv politisk påvirkning på sentrale myndigheter og relevante transportaktører for å forbedre kollektivtilbudet og for å få mer gods over på jernbane. Sørge for at klimatilpasning som tema inklusive flom, skred og rasproblematikk blir tilstrekkelig ivaretatt gjennom overordna arealplaner, reguleringsplaner og behandling av enkelttiltak der dette vil være av betydning. 13

14 Nr. Prosjekter og tiltak Ansvar for igangsetting 1.1 Holdningskampanje mot tomgangskjøring. Miljø- Tiltak for å unngå tomgangskjøring. ansvarlig i Informasjon, bevisstgjørende tiltak, kommunen retningslinjer, deretter skilting og gebyrer. 1.2 Innføre øko-kjøring (drivstoffbesparende kjørestil) i kommunen som bedrift gjennom kurs og informasjon. Oppfordre andre til det samme. 1.3 Sette miljøkrav ved kjøp av varer, utstyr og tjenester, der transport og levetid også er med i vurderingen. Vurdere alternativt drivstoff som krav ved innkjøp/leasing av biler i kommunen. 1.4 Kommunen vurderer innkjøp/ leasing av 1 elektrisk bil eller hybridbil for å gå fram som godt eksempel. Kommunen v/rådmann 1.5 Bevisst bruk av motorvarmere. Bruk av tidsur. Holdningsskapende arbeid i organisasjonen. Miljøansv. i kommunen 1.6 Bidra til etablering av ladestasjon for el-bil Rådmann 1.7 Utarbeide og innføre en transportstrategi i Kommunen kommunen som bedrift der ulike tiltak for å v/rådmann redusere bilbruken blir vurdert. 1.8 Prosjekt grønne arbeidsreiser i regionen. Kommuneaksjon for å få flest mulig til å ta tog, buss og samkjøre. Vurdere mulighetene for en rask pendlerrute på strekningen Røros- Alvdal. Felles transportprosjekt i regionen. 1.9 Årlig felles transportmøte i fjellregionen for samordning og utvikling av kollektivtilbudet i og ut av regionen. Felles møteplass med transportaktørene, fylkespolitikere mfl Det tilrettelegges for sykkelparkering/ etableres sykkelstativ utenfor alle kommunale bygg. Oppfordre andre bedrifter til det samme Oppfølging av prioriterte gang- og sykkelveger i henhold til tidligere planvedtak. (bl.a. kommunedelplan Tynset tettsted) 1.12 Spesifikt jobbe for et bedret kollektivtilbud fra Nord-Østerdalen til Trondheim (tidligere Trønderbanen) Bevisst arealplanlegging for å redusere transportbehovet. Konsekvenser for klimautslipp vurderes i alle relevante saker jfr. strategier og prinsipper Utrede mulighetene for bruk av biogass til transport Samarbeidspartnere Politi/ Lensmann Vegdirektorat Gj.føring drøftes med enhetsledere Kommunene i regionen Milepæl Hver vinter Kommunen v/innkjøpsansvarlige reforhandling av avtaler Rådmann Regionrådet Regionrådet Kommunen v/ tekniske tjenester Kommunen v/tekniske tjenester Kommunene /regionrådet Rådmann Kommunen Drøftes og gjennomføres i samarbeid med enhetene NSB, billagene, Energiråd Innlandet Kommunene NSB, billaga lokalpolitikere fylkeskommu nene Statens Vegvesen Løpende Årlig Løpende Næringslivet Kommunene i regionen 14

15 Delmål 2: Klimavennlig jordbruk Vi vil (strategier og prinsipper): føre en bevisst arealpolitikk som bidrar til å ta vare på dyrka og dyrkbar mark som grunnlag for matproduksjon, ivareta verdifulle utmarksbeiter og unngå dyrking av myr når det finnes andre alternativ. Dyrking av myr øker lystgassutslippene kraftig, samt at lagret karbon oksideres til CO 2. tilrettelegge og stimulere til lokal matproduksjon, lokal foredling og salg av lokale produkter (lokale kretsløp) stimulere til økt utnytting av utmarka til utmarksbeite og seterdrift som er fornuftig utnytting av ressurser på stedet Vi vil aktivt se på mulighetene for utnytting av biogass fra husdyrgjødsel til drivstoff eller oppvarming. stimulere til økologisk produksjon og mer miljøvennlig konvensjonelt landbruk legge til rette for rasjonelle enheter (hensiktsmessig arealstruktur og arrondering); arbeide for mindre leiejord og mer jord samlet rundt garden for å redusere transportbehovet. satse på informasjon og holdningsskapende arbeid (kurs etc.) om gode klimatiltak i jordbruksdrifta så som: riktig og bedre bruk av husdyrgjødsel og derigjennom redusere behov for og bruk av kunstgjødsel, økt samarbeid om gjødsling, høsting og jordarbeiding for å redusere transportbehovet (effektiv innhøsting), mer gras istedenfor åpen åker, fokus på energibruk og riktig avfallshåndtering mv. stimulere til bruk av tre i driftsbygninger (mindre stål og betong) Nr. Prosjekter og tiltak Ansvar for igangsetting 2.1 Stimulere til mer miljøvennlig konvensjonell Kommunen drift gjennom temadager, kurs og informasjon: v/landbrukskontor - Optimal fôring av storfe og sau - Gjødselhåndtering og gjødselplanlegging bedre utnytting av husdyrgjødsel, mindre bruk av kunstgjødsel - maskinsamarbeid og energiøkonomisering - riktig behandling av avfall gjenvinning - unngå avfall på avveie, unngå brenning 2.2 Stimulere til økt økologisk produksjon gjennom kurs og informasjon 2.3 Ny fornybar energi i landbruket utnytte gårdens ressurser (metangass-anlegg, biovarme, skog/ved). Kurs og informasjon og etablering. 2.4 Materialbruk i nye bygg (stimulere til økt bruk av tre) - kurs og informasjon. Økt bruk av tre i bygninger, konstruksjoner og anlegg. Informasjon 2.5 Tilrettelegge og stimulere til hensiktsmessig arealstruktur og arrondering. Aktuelt med Jordbank? Kommunen v/landbrukskontor Kommunen v/ Landbrukskontor Kommunen v/ Landbrukskontor Samarbeidspartnere Fylkesm.landbruksavdeling Faglaga Forsøksringen Kommunene i regionen FIAS Faglaga Øko-løft Kommunen v/ Landbrukskontor Fylkesm.landbruksavdeling Kommunene i regionen Faglaga Fylkesm.landbruksavdeling Kommunene Faglaga Grunneiere Faglag Milepæl 15

16 Delmål 3: Stasjonær forbrenning og ny fornybar energi Vi vil (strategier og prinsipper): føre en bevisst arealpolitikk som styrker og viderefører Tynset tettsted som et kompakt sentrum der nye bedrifter gis mulighet til å knytte seg til fjernvarmenettet. kreve tilknytning til fjernvarmenett for nye offentlige bygg og næringsbygg innenfor konsesjonsområdet i Tynset sentrum. ved utbygging av nye boligområder innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme i Tynset tettsted vurderes krav om tilknytningsplikt. i større boligkompleks/boligbygg stilles det krav om vannbåren varme (i offentlige bygg og næringsbygg er dette et krav etter loven) Vurdere jordvarme som grunnlast der forholdene ligger til rette for det 3.5 Søke midler og følge opp prioritetesplan i pkt Skogly og Tronstua barnehage prioriteres for tilknytning til fjernvarmenett i Tynset sentrum. Rådmann 2011 Rådmann Holmen 2010 Biovarme* 3.7 Tynset rådhus ( etasje) kobles til fjernvarmenett. Lovnad på midler, utføres. 3.8 Jordvarme er under utredning ved Kvikne skole og samfunnshus. Etablering av anlegg for jordvarme dersom forholdene ligger til rette for det. 3.9 Utarbeide årlig rapport over kommunens eget forbruk av olje inklusive spisslast fjernvarme. Stille krav til leverandør av fjernvarme mht. andel bio. Følge med på utviklingen Vurdere kommunalt tilskudd til omlegging fra oljekjel/parafin til ny fornybar energi tekniske tjenester tekniske tjenester Nr. Prosjekter og tiltak Ansvar for Samarbeidspartnere Milepæl igangsetting 3.1 Innføre forbud mot å installere nye oljekjeler i Rådmann 2010 kommunale bygg for å dekke grunnvarmen/ grunnlast. 3.2 Spisslast (20 30 %) i kommunale bygg skal fortrinnsvis dekkes av elektrisitet og ikke olje. Rådmann Holmen biovarme 3.3 Andelen bio av fjernvarmen i Tynset tettsted bør være på min. 85 % Holmen biovarme 3.4 Utrede og vurdere alternative løsninger til olje som hovedkilde til oppvarming for eksisterende kommunale bygg. Gjelder : Fåset skole og barnehage Tylldalen skole og samfunnshus. Prioritere framdrift mht. realisering/ omlegging. Rådmann 2011 energiansvarlig innen

17 Delmål 4: Energieffektivisering og redusert energibruk Vi vil (strategier og prinsipper) arbeide for at det ved nybygging i kommunen i størst mulig grad bygges energiøkonomisk (eks. lavenergihus/passivhus) med fokus på plassering, materialbruk og størrelse. gjennom samarbeid med Hedmark fylkeskommune, Nord-Østerdal kraftlag og kommunene i regionen være en pådriver for å få etablert en energiveileder i regionen. Energiveileder bør være på plass innen. satse på og være en foregangs- og utprøvingskommune mht. bruk av LED-lys med mål om vesentlig redusert energibruk totalt (!). Vi vil effektivisere og redusere energiforbruket i all bygningsmasse og tekniske innretninger. Nr. Prosjekter og tiltak Ansvar for igangsetting 4.1 ENØK-gjennomgang av alle kommunale bygg. Kommunen Utarbeiding av tiltaksplan. Forutsettes v/tekniske gjennomført som ENOVA-prosjekt. tjenester 4.2 Gjennomføre aktuelle enøk-tiltak (eks. utskiftning av vinduer og dører, vurdering av nødvendig belysning, ventilasjon, styringssystemer, isolering) i henhold til prioriteringer i tiltaksplan jfr. pkt Oppfølging og gjennomføring av prosjekt LEDlys i kommunens drift ute og inne. Utebelysning prioriteres først. 4.4 Utfordring til lokalsamfunnet om å ta i bruk LED-lys ved ordinær utskiftning av lys og ved nybygg. 4.5 Øke kunnskapen i egen organisasjon. blant ansatte mht. redusert forbruk energieffektivisering gjennom ulike informasjonstiltak. Bruk av Intranett og oppslag. 4.6 Årlig gjennomgang av statistikk for energibruk i kommunen. Enkel analyse av situasjon, sammenheng og forslag til nye tiltak. 4.7 Skoler og barnehager setter energieffektivisering og redusert forbruk på dagsorden. Regnmakerne som undervisningsopplegg,. Ses i sammenheng med øvrig klimaundervisning. 4.8 Regional energikoordinator/energistilling i Nord-Østerdalen (fjellregionen?) for redusert energibruk og omlegging til ny fornybar energi. Veiledning, informasjon, kurs mv. 4.9 Energimerking av bygninger. Øke kompetansen om energimerking av bygninger både i kommunens organisasjon og i lokalsamfunnet. Kurs og informasjon. Kommunen v/tekniske tjenester Kommunen v/ordfører og næringsansv. Bedrifter og organisasjoner Kommunen v/energiansvarlig Energiansvarlig i kommunen. Kommunen v/skoler og barnehager Regionrådet? Energiråd Innlandet Samarbeidspartnere Tekniske tjenester Fylkeskommunen NØK kommunene Kommunene i fjellregionen Milepæl > 4.10 Kommunen gjennomfører og formaliserer et Kommunen NØK Hvert år

18 årlig møte med NØK og Holmen Biovarme for gjennomgang av status, utvikling og tiltak på energiområdet Krav til lokal energiutredning innarbeides i klima- og energiplan i løpet av v/rådmann Holmen Biovarme NØK Kommunen 2010 Delmål 5: Klimavennlig produksjon og forbruk Vi vil (strategier og prinsipper): drive informasjons-, bevisstgjørende og holdningsskapende arbeid for å bidra til en mer klimavennlig livsstil. Økt fokus på forbrukets betydning for klimagassutslippene. Særlig viktig er det at dette arbeidet vektlegges i skolene og barnehagene, men også gjennom øvrig informasjonsvirksomhet. stimulere til at bedrifter og organisasjoner miljøsertifiserer seg og/eller avgir klimaløfte ha ei bevisst satsing på og bruk av lokale, fornybare ressurser og produkter (kretsløpstekning og bærekraft i regionen ). Herunder stimulere til økt produksjon og omsetting/bruk av lokalproduserte matvarer, økologisk produserte matvarer og miljøgodkjente/ miljøvennlige varer. Bidra til økt utnytting av lokale ressurser som skog, fisk, sopp, bær, vilt. Bruke de fornybare ressursene vi har på stedet. Vi vil redusere avfallsmengdene og unngå avfall på avveie. stille miljøkrav ved innkjøp av varer i vår virksomhet. Unngå engangsprodukter, produkter med liten holdbarhet, produkter som ikke kan repareres osv. etterspørre og bruke varer som er tilvirket med etiske og sosiale standarder (rettferdig handel) gjennom samarbeide i FIAS stille krav om at det i økt grad settes konkrete mål for avfallsminimering og for å hindre at avfall kommer på avveie. Unngå brenning av avfall. stille krav til at kvalitet og holdbarhet på ulike varer må settes i fokus, samt mulighetene for reparasjon. 18

19 Nr. Prosjekter og tiltak Ansvar for igangsetting 5.1 Kommunen skal ha en bevisst innkjøpspolitikk Gjelder alle og stille miljøkrav til varer og tjenester. Gi prioritet/fordeler til bedrifter som miljøsertifiserer seg. 5.2 Tynset kommune skal så langt det er mulig Kommunen v/ profilere og bruke lokal mat, økologisk mat og de enkelte bruke etiske varer ved servering i egne møter, enheter seminarer etc. 5.3 Vurdere å søke om å bli Fairtrade-kommune Rådmann og/eller søke medlemsskap i IEH (Initiativ for etisk handel), eventuelt i samarbeid med kommunene i fjellregionen. 5.4 Satsing på miljøfyrtårn: Rådmann Tegne lisens som miljøfyrtårnkommune sammen med Alvdal, felles lokal miljøsertifisør, plassering av ansvar og ressurser internt i organisasjonen Vurdere dekning av bedrifters førstegangssertifisering Sertifisering av egne enheter vurderes. Minst en enhet i perioden. 5.5 Kunnskap om klimautfordringene og sammenhengen Rådmann med vårt levesett prioriteres og synliggjøres gjennom arbeidet i barnehager og skoler. Økt fokus på miljøvennlig transport, lokale kretsløp, redusert forbruk og fordeling av 5.7 Tynset kommune bruker sine eksisterende møter, informasjonsavis, nettsider m.m. til å komme med jevnlige drypp i forhold til klimautfordringene. Egen klimaside/kliamaspalte i kommunal informasjonsavis Kommunen skal etablere et eget område med informasjon om energi og klima på kommunens hjemmesider med linker til aktuelle nettsteder, tilskuddsordninger etc. 5.8 Kommunen som bedrift vi gå foran som et godt eksempel når det gjelder avfallsminimering og sortering for gjenvinning og gjenbruk. 5.9 Oppfordre til at flest mulig tar klimatesten og avgir klimaløfte ( Rådmann Kommunene Rådmann Samarbeidspartnere Kommunene i fjellregionen Kommunene i fjellregionen Milepæl Alvdal kommune 2010 Skoler og barnehager Kommunene i fjellregionen FIAS miljøansvarlig FIAS NØK Energiråd Innlandet Rådmann FIAS ressursene i verden. 5.6 Kommunene i fjellregionen bør bidra til at FIAS stiller klarere mål om avfallsminimering og ser dette i sammenheng med forbruk og følger opp dette med konkrete informasjonstiltak. Miljøansvarlig Kommunene i regionen 19

20 Delmål 6: Skogen som ressurs Vi vil (strategier og prinsipper): Vi vil øke avvirkningen og skogkultursatsingen i skogbruket. Stimulere til mer skogplanting og skogpleie. Vi vil binde CO 2 gjennom bevisst bruk og satsing på tre i bygninger, konstruksjoner og anlegg. Vi vil øke bruken av tre i offentlige nybygg og aktivt benytte lovverket for å fremme trebruken. Vi vil rette fokus på de muligheter som ligger i å satse offensivt på bioenergi. Skogen skal vokse, bygge og varme Nr. Prosjekter og tiltak Ansvar for igangsetting 6.1 Materialbruk i nye bygg (stimulere til økt bruk Kommunen v/ av tre) - kurs og informasjon. Økt bruk av tre i Landbrukskontor bygninger, konstruksjoner og anlegg. Informasjon 6.2 Vi vil oppfordre til økt uttak og fyring med ved framfor bruk av elektrisitet. Utnytting av ressurser på stedet. Informasjon om riktig vedfyring. Tilskudd til rentbrennede ovner? 6.3 Økt skjøtselsaktivitet og avvirkning i skogen. Kurs og informasjon. 6.4 Økt fokus på biovarme generelt. Bidra til etablering av større og mindre fyringsanlegg. Økt produksjon av flis lokalt (?) Kurs og informasjon. Tynset kommune Landbrukskontoret Landbrukskontoret Samarbeidspartnere Fylkesm.landbruksavdeling Kommunene i regionen Faglaga FIAS Glommen Glommen skogeierfor. Skogeierlag/ Skogeieromr. Glommen skoge.forenin g. Skogeierlag/ Skogeieromr. Næringslivet Milepæl 20

21 Overordna og grunnleggende tiltak for gjennomføring av planen Nr. Prosjekter og tiltak Ansvar for Milepæl 7.1 Årsmelding, budsjett, økonomiplan Oppfølging av klimaplanens politiske prinsipper, strategier, tiltak og innsatsområder skal evalueres årlig og synliggjøres i årsmelding. Prioriterte tiltak skal følges opp i forbindelse med behandling av budsjett og økonomiplan. Hvert år 7.2 Det utnevnes en klimaansvarlig (KA) i rådmannens stab 7.3 Det bevilges ekstra ressurser til å kunne etablere en energiansvarlig (EA) på avd. for tekniske tjenester 7.4 Det utnevnes en felles miljøansvarlig (MA) for Tynset og Alvdal kommuner på avd. for landbruk og miljø. 7.5 Klima inn i overordna planer, større prosjekter og tiltak (arealplaner, komitèsaker, landbruksplan, næringsplan, større byggeprosjekt mv.) Konkret oppfølging av klimaplan i budsjett, årsmelding, ledermøter, redaksjonskomitè. Særlig ansvar for interne klimatiltak i organisasjonen Tynset kommune, samt ansvar for å ta initiativ til regionale klimatiltak jfr. handlingsplan. Oppfølging av energistatistikk og energitiltak i organisasjonen Tynset kommune. Kontaktperson på energiområdet. Krever ytterligere stillingsressurser. Oppfølging av informasjons- og holdningsskapende arbeid både internt i organisasjonen og i forhold til lokalsamfunnet. Ansvar for miljøsertifisering. Klimahensyn må vurderes og synliggjøres i alle overordna planer knyttet til arealbruk og næringsutvikling, samt i byggesaker. Klimaplanens målsettinger, prinsipper og strategier må tillegges vekt i all relevant politikkutforming og saksbehandling. Nedfelte prinsipper i klimaplanen skal synliggjøres og vurderes i alle relevante planer og prosjekter. 7.6 Regionalt forum - møte Tynset og Alvdal kommuner tar initiativ til et regionalt møte for å avklare felles klimaprosjekt, tiltak og satsinger i fjellregionen. 7.7 Klimapott Avsetting av midler i en klimapott det enkelte år for gjennomføring av informasjonstiltak, kursing, aksjoner mv. 7.8 Energifond Delfinansiering av kostnadskrevende tiltak i egen organisasjon (spesielt knyttet til stasjonær energibruk) Kontinuerlig

22 3. Utslipp av klimagasser klimaregnskapet 3.1 Utslipp av klimagasser i Tynset kommune med framskriving av klimagassutslipp i 2020 uten tiltak Utslipp i tonn CO2- ekvivalenter Årlig vekst i % Stasjonær forbrenning 5203,0 3641,4 3325,0 3772,8 3634,5 4169,2 Industri 2453,1 550,0 871,6 1469,7 1455,3 1740,0 1,5 Annen næring 1317,7 1480,9 1190,0 1159,6 1099,5 1153,4 0,4 Husholdninger 1432,2 1610,5 1263,4 1143,6 1079,8 1275,8 1,4 Annen stasjonær forbrenning 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Prosessutslipp 29548, , , , , ,2 Industri 38,2 42,1 61,1 64,4 79,7 89,8 1,0 Deponi 194,2 196,6 187,8 150,5 145,9 132,5-0,8 Landbruk 28936, , , , , ,5 1,0 Andre prosessutslipp 380,2 364,0 375,1 359,7 414,1 399,4-0,3 Mobile kilder 24472, , , , , ,0 Veitrafikk 20756, , , , , ,8 1,0 Personbiler 13591, , , , , ,1 1,0 Lastebiler og busser 7165,1 8371,1 7522,9 9508,8 9122, ,7 1,0 Skip og fiske 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Andre mobile kilder 3716,1 3822,2 3334,8 4983,9 3721,3 4193,2 1,0 Totale utslipp 59224, , , , , ,4 Totale utslipp i 1991 med fratrekk for 40 % på veitrafikk: ,10 tonn CO2-ekvivalenter Totale utslipp i 2007 med fratrekk for 40 % på veitrafikk: ,10 tonn CO2-ekvivalenter Nasjonale mål om 20 % reduksjon sett i forhold til 1991-nivå: Mål om å komme ned på et utslippsnivå på ,70 tonn CO2-ekvivalenter Reduksjon i forhold til 2007-nivå: , ,70 = ,40 = tonn CO2-ekvivalenter. Uten tiltak vil klimautslippene øke betydelig. I forhold til årlig vekst fram mot 2020 er det i hovedsak brukt nasjonale tall, men med noen korrigeringer. 22

23 3.2 Mål og tiltaks effekter på klimagassutslipp DELMÅL REDUKSJON I DIREKTE KLIMAGASSUTSLIPP 1 Klimavennlig transport og arealpolitikk*) Reduksjon av utslippene fra veitrafikk med 20 % 10 % reduksjon i CO 2 -utslipp pr. bil. økokjøring 5 % redusert bruk av privatbil ( reiser under 2 km) Nye og mer klimavennlig kjøretøy Økt bruk av kollektivtilbud Økt samkjøring Klimavennlig jordbruk Optimal og riktig bruk av husdyrgjødsel og dermed redusert bruk av kunstgjødsel Reduksjon i tonn CO 2 ekvivalenter Biogassanlegg i framtida? 3 Stasjonær forbrenning og ny fornybar energi Utfasing av fossil energi til stasjonær forbrenning innen SUM DELMÅL REDUKSJON I INDIREKTE KLIMAGASSUTSLIPP 4 Energieffektivisering og redusert energibruk - mulig reduksjon i CO 2 - utslipp på lang sikt* 10 % reduksjon i bruk av elektrisitet i Tynset-samfunnet utgjør 8,5 GWh (totalt forbruk av elektrisitet var i 2007: 85,2 GWh) Klimavennlig produksjon og forbruk Gj.snittsnordmannen bidrar til utslipp på 11,5 tonn CO2-ekv. pr. år. Ved reduksjon med 10 % pr. person i Tynset (må se si forhold til innsats i nr. 1 og 3) Reduksjon i tonn CO 2 ekvivalenter (260) BINDING AV CO2 Skogen som ressurs Produksjon av bioenergi (ved, pellets, flis) kan erstatte fossilt brensel og elektrisitet til oppvarming. Økt binding av CO2 i skogen gjennom økt skjøtsel og skogavvirkning Økt bruk av tre i bygg, konstruksjoner og anlegg. TYNSET KOMMUNE SOM BEDRIFT 1 Tynset kommune vil redusere energibruken i kommunal bygningsmasse med 10 % (indirekte utslipp) 2 Tynset kommune vil redusere forbruket av olje som oppvarmingskilde i kommunale bygg (ekskl. boliger). 3 Tynset kommune vil redusere energibruken i gate- og utebelysning med 10 % i forhold til Tynset kommune vil redusere utslippene fra transport i kommunal tjeneste. Eksempel 100 turer t/retur Hamar for en person med tog framfor bil utgjør 7,4 tonn CO 2 -ekvivalenter. Reduksjon i tonn CO 2 ekv. i tonn 206 tonn europa/ 10 tonn nordisk 370 tonn 28 tonn europa/ 1 tonn nordisk *) energieffektivisering kan gi betydelig reduksjon i klimagassutslipp på lang sikt dersom vi blir en del av et større europeisk energimarked, men fører i mindre grad til reduksjon i utslipp i dag sa faktadel. *) Beregnet ut fra 1500 mil kjørelengde pr. år, drivstoff 0,7 l pr. mil * 2,5 kg CO 2 pr. l drivstoff * 3666 biler i Tynset gir 1000 tonn i gevinst. 23