KJØRETØY I TAXINÆRINGEN 23.02.2011 Registreringsstatistikken for 2010 Notatet tar for seg bestanden av kjøretøy registrert på taxiløyve ved årsskiftet 2010/11. Videre behandles nyregistreringer og bruktimport av slike kjøretøy i løpet av 2010, sammenlignet med tidligere år. Statistikken viser miljøegenskaper ol ved dagens taxikjøretøy. Sammen med data om alder, gjennomsnittlig utskiftningstakt o l kan dette gi grunnlag for indikasjon på utviklingen i markedet for taxikjøretøy de kommende år. Det gis en kortfattet oversikt over avgiftsbestemmelsene for drosjekjøretøyer.
Kjøretøy i Taxinæringen R E G I S T R E R I N G S S T A T I S T I K K E N F O R 2 0 10 Innhold BESTANDEN AV DROSJEBILER... 2 Antall kjøretøy pr 31.12.2010... 2 Vekst med økt dieselandel... 2 En ung bilpark... 3 Mange merker - noen få dominerer... 5 ANSKAFFELSER AV KJØRETØY TIL TAXIVIRKSOMHET... 7 Færre taxikjøretøy i trafikk... 7 Utviklingen i nyregistrerte taxikjøretøy... 8 Bruktimporten... 8 Merkefordelte anskaffelser i 2010... 9 Fire modeller representerer halvparten av anskaffelsene... 10 Nybilsalg og bruktimport... 11 Taximarkedets relative betydning... 11 Alternative energiformer... 11 CO 2-utslipp nye taxibiler... 12 Karosseritype og setekapasitet... 12 OM DATAGRUNNLAGET... 0 AVGIFTER PÅ KJØRETØY I DROSJENÆRINGEN... 14 Engangsavgift på motorvogner mv... 14 Refusjonsordningen for engangsavgift... 15 Refusjon av merverdiavgift... 15 Årsavgiften... 15 1
BESTANDEN AV DROSJEBILER Antall kjøretøy pr 31.12.2010 I alt var 8801 kjøretøy registrert på taxiløyve ved årsskiftet 2010/11. Av disse var 7978 (89,8 %) av personbilklasse, mens 823 var minibusser (dvs fra 10-17 seter). Sammenlignet med året før sank antall personbiler med 1,6 %, mens antall minibusser minket med 3,7 %. Taxier Personbil Minibuss Personbilklasse Minibusser ialt ialt ialt Bensin Diesel Bensin Diesel Totalt 8801 7978 823 810 7168 8 815 Diesel% 90,7 % 89,8 % 99,0 % Samlet utgjorde andelen dieselkjøretøy 90,7 %. For minibusser er dieselandelen 99 %. Det er også grunn til å merke seg at de bensindrevne kjøretøy i næringen er betydelig eldre enn de dieseldrevne. I kjøretøyregisteret er det en mangel at andre drivstoffsformer enn bensin og diesel ikke registreres. Vi har således ingen oversikt over antall hybrider i taxinæringen, utover at det er en økende andel. Vekst med økt dieselandel Den samlede taxiflåte har vokst jevnt siden århundreskiftet, fra 7714 kjøretøy i 2001 til 8961 i 2009. Siste år sank imidlertid antall taxikjøretøy til 8801. Veksten fram til 2009 er i hovedsak knyttet til løyveutvidelser og etablering av nye sentraler i de større byer. Nedgangen i 2010 kan i stor grad knyttes opp mot en uavklart situasjon med tildeling av nye løyver mm i Oslo, men noe må tilskrives nedgang i løyvetall andre steder i landet (f eks i form av ubesatte distriktsløyver). 9000 Taxi i alt 8500 8000 7500 7000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Veksten er først og fremst knyttet til dieseldrevne kjøretøy i personbilklasse. Dieselandelen her er vokst fra ca 65 prosent i 2001 til ca 90 prosent. Antallet minibusser er i 2010 823, 23 % færre enn i 2005. 8000 Persbil diesel Persbil bensin 6000 4000 2000 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2
En ung bilpark Taxiene i Norge hadde ved årsskiftet 2010/11 en gjennomsnittsalder på 3,27 år. Taxi i personbilklasse hadde en snittalder på 3,09 år, mens minibussene var 5,00 år i gjennomsnitt. I 2009 var gjennomsnittet for personbilklassen 3,02 år og for minibussene 4,91 år. Taxier Personbil Minibuss Personbilklasse Minibusser ialt ialt ialt Bensin Diesel Bensin Diesel Totalt 3,27 3,09 5,00 4,17 2,96 4,88 5,00 En lav gjennomsnittsalder på kjøretøyene blir ofte assosiert med moderne teknologi og dermed bedre trafikksikkerhet og god miljøteknologi. Drosjene har imidlertid langt større utnyttelse i form av kjørelengder opp mot 120.000 eller mer pr år. Det betyr at de eldes teknisk sett mye raskere enn en vanlig privatbil. For å møte forringelsen som ligger i intensiv bruk, er det økonomisk med større og kraftigere kjøretøy som er mer robuste i bruk. Også av hensyn til bruksområde (høy baksetefaktor, bagasje med mer), er det naturlig med kjøretøyvalg som leder til tyngre kjøretøy. Gjennomsnittsalderen for drosjer svinger noe i takt med antallet nyregistreringer, hvor man har et sykluspreget mønster på noe over tre år mellom salgstoppene. I 2004 ble det innført utgående merverdiavgift på taxitjenester. Det ble åpnet for fradrag for inngående avgift. Samtidig var man inne i et år med forventet stor utskiftning ut fra bestandens aldersfordeling. Resultatet ble en ekstra stor salgstopp det året, og etter tre års refusjonstid var disse klare for utskiftning i 2007. Innføringen av merverdiavgift i 2004 medførte en markant senkning i personbilenes gjennomsnittsalder i flere år. Effekten av dette synes nå å opphøre, målt ved at gjennomsnittsalderen viser en svakt stigende tendens. For 2010 må dette også tolkes i lys av økende forsiktighet i bransjen pga finanskrisen, økt kjøpsavgift og usikkerhet knyttet til konkurransen i næringen. Dette måles også med økning i gjennomsnittlig utrangeringsalder nedenfor. Noen reduksjon i alder kan ikke merkes i flåten av minibusser, hvor man har hatt en jevnt stigende tendens, både før og etter 2004. Det skyldes at man for minibusser ikke har samme bruktmarked for avhending av utrangerte kjøretøy, som man har for kjøretøy av personbilklasse. Minibusser har dessuten en annen form for bruksområde, noe som slår ut i andre kjørelengder og teknisk levealder. Derfor har denne kjøretøytype også lenger økonomisk levetid som taxikjøretøy. 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 Personbil Minibuss Gjennomsnittsalder 0,00 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 82,2 prosent av taxikjøretøyene er 5 år eller yngre. For personbilklassen er andelen 84,8 prosent og for minibusser 57,0 prosent. Avgiftspolitikken er medvirkende til at man har en såpass ung drosjepark, og er en forutsetning for et tilbud som kan tilfredsstille høye krav til trafikksikkerhet og etter hvert også til kjøretøyenes miljøegenskaper. 3
1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år 9 år 10 år 11 år 12 år 13 år 14 år 15 år 16år og mer 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år 9 år 10 år 11 år 12 år 13 år 14 år 15 år 16-20 år over 20 år 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år 9 år 10 år 11 år 12 år 13 år 14 år 15 år 16-20 år over 20 år Kjøretøy i Taxinæringen Den sykluspregede utskiftning for taxi i personbilklasse finner også sted innenfor de første fem år, og fremgår bl a ved å se endringene i bestandens aldersammensetning de siste år, hvor andelen eldre kjøretøy er relativt konstant. For minibusser strekker syklusene seg over noe lengre tid. Det skyldes høyere utskiftningsalder for denne type kjøretøy. 2500 2000 1500 1000 Bestand - personbilklasse 2008 2009 2010 500 0 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Bestand - minibusser 2008 2009 2010 Som en indikasjon på hvor gamle kjøretøyene er når de skiftes ut fra taxivirksomhet, har vi sammenlignet bestanden de to seneste år. For å få en indikasjon på utskiftning i de yngste aldersgrupper har vi foruten tall for nyregistrerte kjøretøy, tatt noen forutsetninger om aldersfordelingen blant bruktimporterte biler. Vi antar at bruktimporten i taxinæringen er konsentrert om 1-2 år gamle kjøretøy. 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 Personbil ialt 4,58 Utrangert i 2010 4
1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år 9 år 10 år 11 år 12 år 13 år 14 år 15 år 16år og mer Kjøretøy i Taxinæringen I følge denne analysen ble i alt 1942 taxier av personbilklasse utrangert i 2010. Det er 24,0 prosent av bestanden 31.12.2009. Gjennomsnittsalderen for disse var 4,58 år. Nær 76 prosent av utskiftningene var biler inntil 5 år. 19 prosent var mellom 5 og 10 år, mens ca 5 prosent var over 10 år gamle. Dieseldrevne taxier hadde en utskiftningsgrad på 24,2 prosent, mens de bensindrevne fikk registrert 21,3 prosent i forhold til bestand 31.12.2009. Her er imidlertid nye hybrider registrert som bensindrevne biler i registeret, så man skal være varsom med å legge for stor vekt på denne forskjell. Tallgrunnlaget for utrangerte minibusser er mye mindre enn for taxier av personbilklasse. I gjennomsnitt var utrangerte taxier i minibussklasse nær 8 år gamle, en økning på 7,6 % fra året før. I følge beregningene ble 126 minibusser utrangert i 2010, dvs ca 15 prosent av bestanden 31.12.2009. Halvparten av de utrangerte minibusser var 7 år eller yngre. 25 20 15 10 5 0-5 Minibuss ialt 7,92 Utrangert i 2010 Mange merker - noen få dominerer Mercedes er det dominerende taximerke. De senere år har Volvo vært nærmeste konkurrent i markedet for personbilklasse. Disse to merkene har, sammen med Toyota og Volkswagen, nær 80 prosent av bestanden av taxi-personbiler. Andre 28 % Taxibestand personbil 2001 Mercedes 47 % Volkswag en 8 % Taxibestand personbil 2010 Andre 20 % Mercedes 45 % Peugot 6 % Toyota 12 % Volvo 7 % Toyota 12 % Volvo 15 % Mercedes har samlet sett redusert sin andel av taxibestanden fra 2001, men dominansen er der fortsatt. Bak skjer det endringer i rangeringen fra år til annet. Mange merker er representert i taxibestanden, men hver for seg er deres innslag beskjedent. 5
Merkefordelt bestand pr. 31.12.2010 Personbiler Pers.bil ialt Bensindrevne Dieseldrevne Diesel- Snalder Sn- Merke Andel Antall Sn-alder Antall Antall alder andel Mercedes 42,6 % 3396 3,45 94 6,81 3302 3,36 97,2 % Volvo 13,9 % 1106 2,87 36 13,31 1070 2,51 96,7 % Toyota 11,4 % 906 2,54 480 2,53 426 2,55 47,0 % Volkswagen 8,0 % 639 3,06 4 13,75 635 2,99 99,4 % Ford 5,7 % 457 2,31 6 8,17 451 2,23 98,7 % Opel 3,1 % 247 3,27 7 6,93 240 3,16 97,2 % Hyundai 1,2 % 94 3,36 5 6,30 89 3,20 94,7 % Peugot 1,7 % 136 3,21 2 12,50 134 3,07 98,5 % Skoda 2,9 % 229 1,81 4 1,75 225 1,81 98,3 % BMW 1,6 % 128 3,15 3 13,17 125 2,91 97,7 % Subaru 1,1 % 87 2,94 58 3,60 29 1,60 33,3 % Nissan 0,8 % 66 4,32 22 6,32 44 3,32 66,7 % Audi 1,0 % 76 4,04 2 10,00 74 3,88 97,4 % Mitsubishi 1,0 % 79 2,51 18 5,33 61 1,68 77,2 % Citröen 0,8 % 61 2,88 2 10,00 59 2,64 96,7 % SAAB 0,6 % 45 2,66 1 3,50 44 2,64 97,8 % Honda 0,6 % 48 2,85 28 3,79 20 1,55 41,7 % Mazda 0,5 % 40 2,20 9 3,06 31 1,95 77,5 % Kia 0,4 % 29 2,50 4 3,50 25 2,34 86,2 % Chevrolet 0,2 % 17 2,79 2 7,00 15 2,23 88,2 % Chrysler 0,2 % 15 5,30 3 13,50 12 3,25 80,0 % Suzuki 0,2 % 12 3,25 3 1,17 9 3,94 75,0 % Renault 0,1 % 6 3,33 6 3,33 100 % Rover 0,1 % 8 3,75 8 3,75 100 % Andre 0,6 % 51 3,60 17 5,56 34 2,62 66,7 % Blant minibussene i taxinæringen dominerer Mercedes, og har sammen med Volkswagen 81 prosent av det markedet. Deres nærmeste konkurrenter er Ford og Iveco. Mercedes dominansen har økt betydelig de senere år. Andre 11 % Toyota 7 % Minibuss-bestand 2001 Mercedes 42 % Ford 6 % Iveco 6 % Andre 7 % Minibuss 2010 Mercedes 73 % Ford 9 % Volksw. 31 % Volkswag en 8 % 6
Merkefordelt bestand pr. 31.12.2010 Minibusser Minibuss i alt Bensindrevne Dieseldrevne Diesel- Snalder Sn- Merke Andel Antall Sn-alder Antall Antall alder andel Mercedes 72,7 % 598 4,59 5 0,5 593 4,62 99,2 % Volkswagen 8,0 % 66 8,15 1 10,5 65 8,12 98,5 % Ford 6,4 % 53 5,27 1 17,5 52 5,04 98,1 % Iveco 6,0 % 49 4,50 49 4,50 100% Peugot 3,2 % 26 4,85 26 4,85 100 % Toyota 1,0 % 8 8,50 8 8,50 100 % Opel 1,3 % 11 5,23 11 5,23 100 % Chevrolet 0,2 % 2 15,50 1 8,5 1 22,50 50,0 % Renault 0,9 % 7 2,79 7 2,79 100 % Fiat 0,1 % 1 7,50 1 7,50 100 % Ford US 0,1 % 1 17,50 1 17,50 100 % Hyundai 0,1 % 1 9,50 1 9,50 100 % Andre 0,0 % 0 ANSKAFFELSER AV KJØRETØY TIL TAXIVIRKSOMHET Nyanskaffelser av kjøretøy til taxivirksomhet skjer ved nybilkjøp eller bruktimport. Dessuten skjer det overdragelse av kjøretøy fra en løyvehaver til en annen, f eks ved innlevering av løyve. Erfaringsmessig er det flest overganger rundt nyttårsskiftet, slik at tall for samlet bestand kan påvirkes av tiden som tar før en ny løyvehaver er klar for drift. Uten endring i løyvetallet, er imidlertid dette en stabil faktor fra år til år. En større endring, f eks nedgang som i 2010, i antall kjøretøy avdekker at det har skjedd en reell endring i tilbudet ( f eks økt grad av innlevering av løyver) Færre taxikjøretøy i trafikk Anskaffelsesstatistikken viser, sammen med tallene for utrangeringer foran, om endringer i den samlede taxiflåten og hvordan disse er kommet i stand. Ved utgangen av 2010 registrerer vi en nedgang i det samlede antall taxikjøretøy på 174 i forhold til forrige årsskifte. Av tabellen nedenfor ser vi at i 2009 hadde næringen en netto avgang i kjøretøy av personbilklasse på 126 biler (økte med 250 i 2009). Samtidig skjedde det en netto avgang på 46 kjøretøy av minibussklasse (60 i 2009). Personbil Minibuss Alle kjøretøy Anskaffelse Anvendelse Anskaffelse Anvendelse Anskaffelse Anvendelse Nyregistrering 1600 80 1680 Bruktimport 214 0 214 Utrangert 1942 126 2068 Tilvekst - 128-46 -174 Det er beregnet netto avgang på 46 minibusser i 2010. Det utrangeres 58 prosent flere minibusser enn det anskaffes i 2010.. Gjennomsnittsalderen for disse kjøretøy øker fra 4,91 til 5,00 år. Avgangen er knyttet til yngre (og mindre) minibusser. Det er minibusser i størrelsen inntil 12 seter som forsvinner, bl a fordi disse ble rammet av nye krav i 2007 (ferdsskriver med mer). Nedgangen i biler av personbilklasse, er knyttet til flere faktorer. Overgang fra mindre minibusser til et setetall under 10. (som ble registrert i 2009) stoppet opp i 2010 pga økte CO 2-avgifter. Noe er knyttet til varslede endringer i løyvetallet i Oslo ikke er iverksatt. Det er registrert problemer med å besette enkelte ledige løyver i distriktene og signalene om redusert etterspørsel har skapt forsiktighet i fylkeskommunenes løyvepolitikk. 7
Prosent 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Kjøretøy i Taxinæringen Utviklingen i nyregistrerte taxikjøretøy Samlet ble det nyregistrert 1680 kjøretøy på taxiløyve i 2010. Året før ble det registrert 1800 kjøretøy, dvs en nedgang på 6,7 prosent. Både 2008 og 2009 viste færre registreringer enn 2007. I 2007 var det tre år siden en stor salgstopp i 2004 (da merverdiavgift ble innført i næringen). Registreringstoppene har fulgt regelmessige tre-årssykluser, som bl a kan knyttes til regelverket for engangsavgift for drosjer. Når nedgangen i nyanskaffelser fra 2008 og 2009 fortsatte i 2010, skyldes det at finanskrisen er merkbar i taxinæringen med redusert etterspørsel og at det skjedde en avgiftsøkning hvor refusjonen for CO 2-elementet i engangsavgiften ble fjernet. Avgiftsendringen har også påvirket sammensetningen i nybilkjøpene. 2500 Ny persbil Ny Maxi BruktImp 2000 1500 1000 500 0 Med den store salgstoppen som kom i 2004, forventes den sykluspregede karakter i bilkjøpene å fortsette i mange år framover. Det skjer en utjevning mot mindre markerte topper etter hvert, bl a fordi de fleste kjøretøy som skiftes ut er eldre enn tre år (gjennomsnittlig 4,34 år for utrangerte personbiler i taxidrift). Av ytre forhold som påvirker salgstallene er store endringer i løyvetallet og eventuelle krav til fornyelser i taxiflåten gjennom kontrakter for offentlig betalt transport. Og selvsagt vil større endringer i avgiftspolitikken spille inn på salgstallene, noe vi ser på tallene for 2010.. Bruktimporten 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Andel bruktimport 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 8
Bruktimporten viser en stabil andel av de samlede anskaffelser, dog slik at det vises en liten nedgang fra århundreskiftet. Andelen var i 2010 11,3 prosent mot 18-20 prosent i perioden 2001-2003. Det er kjøretøy av personbilklasse som importeres. Av i alt 214 bruktimporter i 2010, var det ingen minibusser (mot 1 året før). Mercedes er det klart mest bruktimporterte bilmerke, med 168 personbilimporter. Dvs at over tre fjerdedeler av bruktimporten, gjelder Mercedes. Den øvrige importen spres på de fleste bilmerker, slik at ingen andre kan påvise import av mer enn 8 biler i 2010. Merkefordelte anskaffelser i 2010 Mercedes topper salgsstatistikken i 2010, både for personbilklasse og minibussene. Mercedes har alene en markedsandel på nesten 40 prosent av alle nyregistrerte taxier i 2010. Mercedes har markedsandel på 37,5 prosent av nybilsalget av personbilklasse, mens Toyota hadde en andel på 17 prosent og Volvo 11 prosent. Etter de tre dominerende merker, følger Volkswagen og Ford med 16 prosent samlet. Dvs at 5 merker har samlet over 80 prosent av nybilsalget. Personbilklasse Bruktimport Nyregistrert som taxi Nr Bilmerke Imp 10 Imp 09 Endring 2010 Diesel Bensin Endr09-10 Andel10 1 Mercedes Benz 168 236-28,8 % 600 589 11 7,5 % 37,5 % 32,5 % 2 Toyota 6 11-45,5 % 276 93 183 4,9 % 17,3 % 15,3 % 3 Volvo 8 24-66,7 % 174 174 0-40,0 % 10,9 % 16,9 % 4 Volkswagen 8 18-55,6 % 136 136 0 0,0 % 8,5 % 7,9 % 5 Ford 2 3-33,3 % 120 120 0-3,2 % 7,5 % 7,2 % 6 Skoda 3 85 84 1 30,8 % 5,3 % 3,8 % 7 Peugot 1 43 43 0 138,9 % 2,7 % 1,0 % 8 Opel 2 1 100 % 28 28 0-56,3 % 1,8 % 3,7 % 9 Mitsubishi 1 27 25 2 125,0 % 1,7 % 0,7 % 10 Subaru 18 6 12-33,3 % 1,1 % 1,6 % Andre 17 14 21,4 % 693 673 9 333,1 % 5,8 % 9,3 % Totalt 214 309-30,7 % 1600 1382 218-20,3 % 100,0 % 100,0 % Dieseldrevne 99,0/% 99,7 % 86,4 % 86,4 % 90,2 % Minibusser Bruktimport Nyregistrert som taxi Nr Bilmerke Imp 10 Imp 09 Endring 2010 Diesel Bensin Endr09-10 Andel10 Andel 09 Andel 09 1 Mercedes 1-100 % 68 63 5-2,9 % 85,0 % 84,3 % 2 Ford 5 5-6,3 % 0,0 % 3 Renault 4 4-5,0 % 0,0 % 4 Peugot 2 2-33,3 % 2,5 % 3,6 % 5 Iveco 100 % 1 1-87,5 % 1,3 % 9,6 % Andre 100 % -100,0 % 0,0 % 2,4 % Totalt 0 1-100 % 80 75 5-3,6 % 100,0 % 100,0 % Dieselandelen blant nye personbiler sank til 86,4 prosent. Det skyldes ikke en økning i rene bensindrevne biler, men at det nå er introdusert hybrider med kombinasjon av el- og bensin som kan anvendes i taximarkedet. Disse hybridene (først og fremst Toyota Prius) registreres som bensindrevne biler. 9
Anskaffelser Personbilklasse Anskaffelser Minibusser Ford 7 % Andre 17 % Mercedes Benz 42 % Merced es 85 % Volkswag en 8 % Toyota 16 % Volvo 10 % Andre 15 % Anskaffelsene utgjør summen av nybilsalg og bruktimport. Figurene over gjelder 2010. Fire modeller representerer halvparten av anskaffelsene På personbilmarkedet representerer ( i rekkefølge) Mercedes E-klasse, Toyota Prius, Volvo V70 og Toyota Avensis rundt halvparten av anskaffelsene. Hybriden Toyota Prius på 2. plass har fått stort innpass i taximarkedet. Modellen var ny i Norge fra oktober 2009. E-klassen økte sin markedsandel på nyregistrerte fra 26,2 prosent i 2009 til 31,9 prosent i 2010, og er den suverent mest kjøpte taximodell i Norge. For modeller med mer enn 20 registrerte anskaffelser var det følgende rangering i 2010: Antall 2010 Prosentandeler 2010 Modell Nyregistrert Import Anskaffet Nyregistrert Import Anskaffet 1 Mercedes-Benz E-klasse 511 139 650 31,9 % 65,0 % 35,8 % 2 Toyota Prius 156 1 157 9,8 % 0,5 % 8,7 % 3 Volvo V70 141 3 144 8,8 % 1,4 % 7,9 % 4 Toyota Avensis 78 1 79 4,9 % 0,5 % 4,4 % 5 Ford Mondeo 61 61 3,8 % 3,4 % 6 Volkswagen Touran 59 59 3,7 % 3,3 % 7 Skoda Superb 51 1 52 3,2 % 0,5 % 2,9 % 8 Skoda Octavia 32 2 34 2,0 % 0,9 % 1,9 % 9 Ford S-Max 29 29 1,8 % 1,6 % 10 Peugeot 5008 28 28 1,8 % 1,5 % 11 Mercedes-Benz B-klasse 23 3 26 1,4 % 1,4 % 1,4 % 11 Volkswagen Passat 25 1 26 1,6 % 0,5 % 1,4 % 13 Mercedes-Benz GLK 20 4 24 1,3 % 1,9 % 1,3 % 13 Mitsubishi Outlander 24 24 1,5 % 1,3 % 13 Volvo XC60 24 24 1,5 % 1,3 % 10
Nybilsalg og bruktimport De merker som har mest nybilsalg, er også godt representert i bruktimporten. Dog er det klare forskjeller mellom merker med hensyn til importens relative betydning. Importandel personbiler 2009-10 Mercedes Benz Toyota Volvo Volkswagen Ford Skoda Opel BMW Audi Andre 4 % 2 % 8 % 4 % 6 % 2 % 2 % 0 % 3 % 2 % 7 % 8 % 12 % 17 % 19 % 22 % 27 % 30 % 2009 2010 50 % 45 % Av alle anskaffelser av Mercedes personbilklasse ble 22 prosent anskaffet ved import i 2010. Året før var andelen 30 prosent. Figuren over viser at importandelen varierer betydelig fra et år til et annet for alle merker. Ved siden av Mercedes er det BMW og Audi som har høyest importandel. Alle anskaffelser av buss til taxiformål skjedde ved salg i Norge i 2010. Taximarkedets relative betydning Selv om taximarkedet utgjør en mindre del av det samlede kjøretøysalget, er det meget viktig for enkelte merkeleverandører. Taximarkedet (2010) representerer kun 1,3 prosent av det samlede personbilsalget i Norge, men 17,7 prosent av minbussmarkedet ut fra nyregistrerte kjøretøy.. For Mercedes utgjør taxisalget 13,2 prosent av solgte nye Mercedes-personbiler i Norge. For Volvo er andelen 1,7 prosent og Toyota 1,6 prosent For minibuss-markedet gjelder at 20,9 prosent av Mercedes-salget går til taximarkedet. For andre merker er tilsvarende andel 9,5 prosent samlet. Alternative energiformer En aktuell problemstilling er knyttet til alternative energiformer. Kjøretøyregisteret opererer ikke med andre drivstofftyper enn bensin og diesel, slik at vi har ikke oversikt over såkalte hybrider og kjøretøy klargjort for alternative drivstoffsformer. Imidlertid vet man at utbredelsen av alternativ drivstoff er relativt begrenset i norsk taxinæring. Dette har sammenheng med at det er begrenset tilbud mht fylling og at importørene ikke gir samme garanti ved bruk av alternativ drivstoff som ved bruk av diesel. Situasjonen i Sverige er imidlertid noe annerledes. Der har man et godt utbygget nett av fyllestasjoner for alternative drivstoffsformer særlig i større byregioner, samt at kjøretøy tilpasset dette er markedsført 11
i større grad enn i Norge. Det gir høyere innslag av miljøvennlige kjøretøy i taxibestanden enn tilfellet er i Norge hvor dieselandelen har vært stabil på rundt 90 prosent. Denne sank til 86,4 prosent i 2010 ved at den nye Toyota Prius, med kombinasjonen bensin/el-batteri, kom i større skala på taximarkedet. CO2-utslipp nye taxibiler Biler solgt i Norge er typegodkjent med registrert gjennomsnittlig CO 2-utslipp i form av g pr km. Med utgangspunkt i statistikken for nyregistrerte biler av personbilklasse, har Opplysningsrådet for veitrafikken beregnet gjennomsnittlig CO 2 for nyregistrerte taxibiler. 700 600 Nyregistrerte taxi 2007-10 etter CO 2 -klasse Antall 2007 Antall 2008 Antall 2009 Antall 2010 500 400 300 200 100 0 Mens privatbiler tidlig viste synkende tendens, var gjennomsnittsutslippet for nye drosjer relativt stabilt på rundt 190 g pr km. Men i 2009 viste drosjenæringen en nedgang i CO 2 utslippene til 176 g/km, som viser at en utvikling er på gang. I 2010 sank dette ytterligere til 159 g CO 2 pr km. Når vi ser på fordelingen av nye drosjer i forhold til det observerte gjennomsnitt, viser det seg at kjøretøy med lave utslippsverdier er lavt representert i drosjeparken. I 2009 skjer endringer i retning mot lavere utslippsnivå, spesielt i intervallet mellom 140 og 160 g CO 2 pr km. Gjennom avgiftsendringer for 2010, ble denne utvikling ytterligere styrket. Ved siden av hybriden Toyota Prius økte innslag i drosjemarkedet, har det medvirket til en betydelig nedgang i næringens utslipp. Karosseritype og setekapasitet Karosseri Persbil Minibuss I alt Prosent Combi-Coupe 176 176 10,5 % Kassevogn 66 66 3,9 % MPV 194 194 11,5 % SUV/Offroad 144 144 8,6 % Sedan 219 219 13,0 % Stasjonsvogn 801 801 47,7 % Minibuss 80 88 4,8 % Totalt 1600 80 1680 47,7 prosent av alle nyregistrerte taxier er av stasjonsvogntypen. Stasjonsvognene utgjør 50% av alle nyregistrerte drosjer på ordinært løyve (dvs personbilklasse). Andelen SUV og MPV (Multi Purpose Vehicle) er samlet større enn andelen av vanlig sedan-type. Andelen combi coupe er kun ca 10 %, fordi denne har begrenset funksjon i drosjetrafikk men er begunstiget gjennom avgiftene. 12
Valget av kjøretøy- (karosseri-)type reflekterer funksjonelle krav som stilles til kjøretøy i taxitrafikk. Blant kravene er god plass i baksete og lasteevne som også inkluderer større mengde bagasje. Stasjonsvogner og MPV er de kjøretøytypene som peker seg spesielt ut for taxidrift. Kjøretøytype nye taxier 2010 Stasjonsvogn; 47,7 % Minibuss; 4,8 % Combi-Coupe; 10,5 % Sedan; 13,0 % Kassevogn; 3,9 % SUV/OFF; 8,6 % MPV; 11,5 % De langt fleste drosjeoppdrag er turer med 1 og 2 passasjerer. Men drosjene gir tilbud til grupper med flere personer enn det som kan fraktes i en vanlig personbil ( dvs med 4 passasjerplasser). Det er tilbud for grupper opp til 16 passasjerer, noe som gjenspeiles i sammensetningen av taxiflåten mht setekapasitet. 78 % av nye taxier har maksimalt plass til 4 passasjerer. I 2009 var andelen 79 %. Setetall Antall Prosent Innt 5 seter 1314 78,2 % 6-7seter 225 13,4 % 8-9 seter 61 3,6 % 10-11 seter 8 0,5 % 12-13 seter 13 0,8 % 14-15 seter 10 0,6 % 16-17 seter 49 2,9 % Totalt 1680 Kapasitet nyregistrerte taxier 2010 Inntil 5 seter 78 % 6-7seter 13 % 8-9 seter 4 % Minibusser 5 % OM DATAGRUNNLAGET Norges Taxiforbund har i flere år presentert statistikk for bestand og nyregistreringer av taxikjøretøy. Statistikken er utarbeidet av Opplysningsrådet for Veitrafikken AS, på grunnlag av registreringer i kjøretøyregisteret (AUTOSYS). Grunnlaget for å skille ut taxi fra andre kjøretøy, er at registreringen er knyttet opp mot løyvetypen (bl a av hensyn til avgiftsberegningen). Statistikken vi har benyttet skiller mellom kjøretøy i personbilklasse og minibusser. Skillet mellom de to klassene går på antall seter i kjøretøyet (denne grensen på 10 seter følger internasjonal standardisering for kjøretøyklassifisering). Minibusser (opp til 17 seter) i drosjevirksomhet er knyttet opp til det Yrkestransportloven betegner som utvidet drosjeløyve. I daglig tale benyttes begrepet MaxiTaxi. Yrkestransportloven skiller mellom ordinære og reserve drosjeløyver. Reserveløyveordningen er ment å representere en ekstrakapasitet som skal bidra til avvikling av trafikktopper. Noen reserveløyver har også fått et tilknyttet løyvevilkår om at kjøretøyet skal være tilpasset for transport av funksjonshemmede
(dette som alternativ til handikappløyve). For reserveløyver er det hjemmel til å sette begrensninger på driftstiden. Løyvetypen er underlagt andre avgiftsmessige bestemmelser enn de ordinære løyvene. Kjøretøyregisteret skiller ikke mellom ordinære eller reserveløyver. I praksis fokuseres det på den avgiftsmessige siden, og nyregistreringer av reserveløyver vil derfor knyttes mot andre løyvetyper ( f eks handikappløyver eller som vanlig privatbil). Reserveløyver er imidlertid gjerne bil nr 2 for en løyvehaver. Den vanlige praksis er at når det anskaffes ny bil på det ordinære løyvet, lar man den gamle gå over på reserveløyvet. I registeret blir da kjøretøyet fortsatt registrert som taxi, og kommer således med i oversikten over bestanden av drosjer. Kjøretøystatistikken for drosjer vil ikke samsvare med statistikken for løyver. Det skyldes dels en form for periodiseringsfeil ved bytte av løyver, når kjøretøy anskaffes / skiftes og lignende. Men det skyldes også de registreringsfeil som er knyttet til registrering av reserveløyvene som er nevnt foran. Hvor stor denne feilkilden er, vet vi ikke eksakt. Men i noen sammenhenger bør man være oppmerksom på dette i sin fortolkning av statistikken. I kjøretøyregisteret er kjøretøyene registrert på eiers bostedsadresse, mens løyver er knyttet opp mot løyvenes trafikkområde i løyveregistrene. Det er ikke her gjort noe forsøk på geografisk fordeling av drosjeparken ut fra kjøretøyregisteret. AVGIFTER PÅ KJØRETØY I DROSJENÆRINGEN Engangsavgift på motorvogner mv. Stortinget fastsetter avgiftene for hver budsjettermin, i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter. Avgift til statskassen betales ved første gangs registrering av motorvogner i det sentrale motorvognregisteret. Avgiftsberegningen tar utgangspunkt i satser for avgiftsgruppe A, (Personbiler, varebil kl. 1, busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser). Øvrige grupper har satser i prosent av satsene for gruppe A. Avgiftsgruppe H omfatter motorvogner i avgiftsgruppe A, som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede. Reserve- og erstatningsdrosjer beregnes etter avgiftsgruppe A, hvis de anskaffes som nye på slikt løyvet. Vanligvis er motorvogner på reserveløyve først innkjøpt på ordinært løyve og omdisponert over på reserveløyve, når ny bil anskaffes for det ordinære løyvet. Fram til og med 2009, ble alle satser for avgiftsgruppe H satt til 40 % av satsene for avgiftsgruppe A. Fra og med 2010 er CO 2-komponenten i avgiften økt til 100 %. Til sammenligning har avgiftsgruppe B (Varebiler klasse 2, lastebiler med tillatt totalvekt mindre enn 7 501 og godsrom med lengde under 300 cm og bredde under 190cm) og avgiftsgruppe C (Campingbiler), satser som utgjør kun 22 prosent Unntatt fra avgiften er, i henhold til vedtakets 5, bl a ambulanser, begravelsekjøretøy og busser som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på: 1. innehaver av løyve etter 6 eller 9 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy, eller som er utleid på kontrakt med varighet på ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i samme konsern. Fritaket gjelder også busser som utfører rutetransport basert på kontrakt med varighet på ett år eller mer inngått med myndighet eller selskap som innehar slikt ruteløyve, 2. institusjon eller organisasjon som tilbyr transport av funksjonshemmede mv., Dette unntaket betyr at alle busser registrert på drosjeløyve ikke belastes for engangsavgift ved registrering. Det skilles ikke mellom ordinært og reserveløyver i denne sammenheng. Begge løyvetyper er således fritatt for engangsavgift, så lenge vi taler omm busser (maksi-taxi). Det er ingen forskjell på avgiftssatsene for busser registrert på drosje-, turbil- eller ruteløyve. 14
15 Avgiftsklasse H Vektavgift: Enhet 2008 2009 2010 2011 (første 1150 kg) á kr pr kg 13,61 14,02 14,27 14,52 (neste 250 kg) á kr pr kg 29,66 30,55 31,10 31,66 (neste 100 kg) á kr pr kg 59,32 61,10 62,20 63,32 (resterende) á kr pr kg 68,99 71,06 72,34 73,64 Ytelsesavgift (første 65 kw) á kr pr kw 49,49 50,98 22,04 0,00 (neste 25 kw) á kr pr kw 206,21 212,40 192,40 186,40 (neste 40 kw) á kr pr kw 494,91 509,76 518,93 528,27 Resterende kw á kr pr kw 1031,06 1061,99 1081,11 1100,57 CO 2 -avgift (første 120 g) 1 á kr pr g/km 16,50 0,00 0,00 0,00 (neste 20 g) á kr pr g/km 78,36 210,40 725,00 738,00 (neste 40 g) á kr pr g/km 206,21 212,40 731,00 744,00 (neste 70 g) á kr pr g/km 577,39 587,51 1704,00 1735,00 (resterende g) á kr pr g/km 577,39 1000,00 2735,00 2784,00 Eventuell klimarabatt á kr pr g/km <120 0,00-200,00-609,00-620,00 1 Fra 2011 er grensen satt til 115 g. Refusjonsordningen for engangsavgift Siden avgifstlettelsen er knyttet til virksomheten som drosje, er det etablert regler for tilbakebetaling av denne avgiftslettelsen dersom forutsatt bruk opphører. For avgiftsgruppe H er refusjonsperioden satt til tre år. For busser i løyvepliktig transport er refusjonsperioden for engangsavgiften satt til ett år. Samlet refusjonsbeløp utgjør differansen mellom full avgift i avgiftsgruppe A og faktisk betalt avgift. Refusjonsbeløpet beregnes forholdsmessig etter hvor mange måneder som gjenstår av refusjonstida. Drosje i avgiftsgruppe H, som selges til privatperson etter to år, medfører tilbakebetaling av avgiftsletten på 12/36 av samlet refusjonsbeløp (det gjenstår 12 av 36 måneder). Selges drosjen derimot til en annen løyvehaver, går kjøretøyet ikke ut at forutsatt virksomhet. Da skal det ikke tilbakebetales noe til statskassen. Refusjonen følger da bilen. Refusjon av merverdiavgift Ved kjøp av ny motorvogn beregnes merverdiavgift etter ordinære satser (avgiftsgrunnlaget inkluderer ikke engangsavgiften). Drosjeeier kan føre den inngående avgift til fradrag i sitt regnskap, noe som ikke er tilfelle for mange andre næringsdrivendes kjøp av personbil. Dersom et kjøretøy i drosjevirksomhet (personbil eller buss) går over i annen virksomhet enn forutsatt innen tre år, skal det bokførte fradraget tilbakeføres forholdsmessig (f eks 12/36) i selgerens momsregnskap. Det gjelder selv om kjøretøyet overdras til annen drosjeløyvehaver. Årsavgiften Motorvogner som er registrert på innehaver av løyve etter 9 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn eller fartøy som drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede, betaler årsavgift etter lav sats (kr 400 for 2011). Motorvogn registrert som reserve- eller erstatningsdrosje, betaler full sats (kr 2840 for 2011, eventuelt kr 3305 for dieseldrevne kjøretøy uten partikkelfilter).