KJØRETØY I TAXINÆRINGEN

Transkript

1 KJØRETØY I TAXINÆRINGEN Reistrerinsstatistikken for 27 Notatet tar for se bestanden av kjøretøy reistrert på taxiløyve ved årsskiftet 27/8. Videre behandles nyreistreriner o bruktimport av slike kjøretøy i løpet av 27, sammenlinet med tidliere år. Statistikken viser miljøeenskaper ol ved daens taxikjøretøy. Sammen med data om alder, jennomsnittli utskiftninstakt o l kan dette i runnla for indikasjon på utviklinen i markedet for taxikjøretøy de kommende år.

2 Kjøretøy i Taxinærinen R E G I S T R E R I N G S S T A T I S T I K K E N F O R 2 7 Innhold BESTANDEN AV DROSJEBILER... 2 Antall kjøretøy pr Vekst med økt dieselandel... 2 En un bilpark... 3 Mane merker - noen få dominerer... 5 ANSKAFFELSER AV KJØRETØY TIL TAXIVIRKSOMHET... 7 Flere personbiler o færre minibusser... 7 Utviklinen i nyreistrerte taxikjøretøy... 8 Bruktimporten... 8 Merkefordelte anskaffelser i Tre modeller representerer halvparten av anskaffelsene... 1 Nybilsal o bruktimport... 1 Taximarkedets relative betydnin Alternative eneriformer CO2-utslipp nye taxibiler Karosseritype o setekapasitet OM DATAGRUNNLAGET

3 BESTANDEN AV DROSJEBILER Antall kjøretøy pr I alt var 8725 kjøretøy reistrert på taxiløyve ved årsskiftet 27/8. Av disse var 7716 (88,4 %) av personbilklasse, mens 19 var minibusser (dvs fra 1-17 seter). Taxier Personbil Minibuss Personbilklasse Minibusser I alt I alt I alt Bensin Diesel Bensin Diesel Totalt Diesel% 9,8 % 89,6 % 99,6 % Samlet utjorde andelen dieselkjøretøy ca 9 %. For minibusser er dieselandelen så odt som 1 %. Det er oså runn til å merke se at de bensindrevne kjøretøy i nærinen er betydeli eldre enn de dieseldrevne. I det norske kjøretøyreisteret er det en manel at andre drivstoffsformer enn bensin o diesel ikke reistreres. Vi har således inen oversikt over antall hybrider i taxinærinen. Vekst med økt dieselandel Den samlede taxiflåte har vokst jevnt siden århundreskiftet, fra 7714 kjøretøy i 21 til 8725 i 27. Det er en samlet vekst på 13,1 prosent, eller 2,7 prosent i jennomsnitt hvert år. Veksten er i hovedsak knyttet til løyveutvidelser o etablerin av nye sentraler i de større byer. 1 Taxi i alt Veksten er først o fremst knyttet til dieseldrevne kjøretøy i personbilklasse. Dieselandelen her er vokst fra ca 65 prosent i 21 til nær 9 prosent i 27. Antallet minibusser er stabilt rundt Persbil diesel Persbil bensin Minibusser

4 En un bilpark Taxiene i Nore hadde ved årskiftet 27/8 en jennomsnittsalder på 3,18 år. Taxi i personbilklasse hadde en snittalder på 2,99 år, mens minibussene var 4,63 år i jennomsnitt. Taxier Personbil Minibuss Personbilklasse Minibusser ialt ialt ialt Bensin Diesel Bensin Diesel Alder i år 3,18 2,99 4,63 5,29 2,72 8,75 4,62 En lav jennomsnittsalder på kjøretøyene blir ofte assosiert med moderne teknoloi o dermed bedre trafikksikkerhet o od miljøteknoloi. Drosjene har imidlertid lant større utnyttelse i form av kjørelender opp mot 12. eller mer pr år. Det betyr at de eldes teknisk sett mye raskere enn en vanli privatbil. For å møte forrinelsen som lier i intensiv bruk, er det økonomisk med større o kraftiere kjøretøy som er mer robuste i bruk. Oså av hensyn til bruksområde (høy baksetefaktor, baasje med mer), er det naturli med kjøretøyval som leder til tynre kjøretøy. Gjennomsnittsalderen for drosjer sviner noe i takt med antallet nyreistreriner, hvor man har et sykluspreet mønster på noe over tre år mellom salstoppene. I 24 ble det innført utående merverdiavift på taxitjenester. Samtidi ble det itt fradra for innående avift. Samtidi var man inne i et år med forventet stor utskiftnin ut fra bestandens aldersfordelin. Resultatet ble en ekstra stor salstopp det året, o etter tre års refusjonstid var disse klare for utskiftnin i 27. Innførinen av merverdiavift i 24 medførte en markant o vari (?) senknin av personbilenes jennomsnittsalder. Det samme kan ikke merkes i flåten av minibusser, hvor man har hatt en stiende jennomsnittsalder, både før o etter 24. Det kan skyldes at man for minibusser ikke har samme bruktmarked for avhendin av utranerte kjøretøy, som man har for kjøretøy av personbilklasse. Minibusser har dessuten en annen form for bruksområde, noe som slår ut i andre kjørelender o teknisk levealder. Derfor har denne kjøretøytype oså lener økonomisk levetid som taxikjøretøy. 5 4 Personbil Minibuss Gjennomsnittsalder ,6 prosent av taxikjøretøyene er 5 år eller mindre. For personbilklassen er andelen 83,5 prosent o for minibusser 58,3 prosent. Aviftspolitikken er medvirkende til at man har en såpass un drosjepark, o er en forutsetnin for et tilbud som kan tilfredsstille høye krav til trafikksikkerhet o etter hvert oså til kjøretøyenes miljøeenskaper. Den sykluspreede utskiftnin for taxi i personbilklasse finner oså sted innenfor de første fem år, o fremår bl a ved å se endrinene i bestandens aldersammensetnin de siste år, hvor andelen eldre kjøretøy er relativt konstant. For minibusser strekker syklusene se over noe lenre tid. Det skyldes høyere utskiftninsalder for denne type kjøretøy. 3

5 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år 9 år 1 år 11 år 12 år 13 år 14 år 15 år 16år o mer 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år 9 år 1 år 11 år 12 år 13 år 14 år 15 år 16-2 år over 2 år 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år 9 år 1 år 11 år 12 år 13 år 14 år 15 år 16-2 år over 2 år Kjøretøy i Taxinærinen Bestand - personbilklasse Bestand - minibusser Som en indikasjon på hvor amle kjøretøyene er når de skiftes ut fra taxivirksomhet, har vi sammenlinet bestanden de to seneste år. For å få en indikasjon på utskiftnin i de ynste aldersrupper har vi foruten tall for nyreistrerte kjøretøy, tatt noen forutsetniner om aldersfordelinen blant bruktimporterte biler. Vi antar at bruktimporten er konsentrert om 1-2 år amle kjøretøy (når de skal å i taxidrift) Personbil ialt (snitt 4,43år) Utranert i 27 I føle denne analysen ble i alt 282 taxier av personbilklasse skiftet ut i 27. Det er ca 28 prosent av bestanden Gjennomsnittsalderen for disse var 4,43 år. Nær 84 prosent av utskiftninene 4

6 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år 9 år 1 år 11 år 12 år 13 år 14 år 15 år 16år o mer Kjøretøy i Taxinærinen var biler mellom 2 o 7 år. 17 prosent var mellom 5 o 1 år, mens ca 6,5 prosent var over 1 år amle. Det er runn til å merke se at det ikke var noen sinifikant forskjell på utskiftninsraden mellom bensin- o dieseldrevne taxier. Bee har en utskiftnin på ca 27 prosent av bestanden ved utanen av 26. Tallrunnlaet for utranerte minibusser er mye mindre enn for taxier av personbilklasse. Man skal derfor være varsom med å trekke for bastante konklusjoner av materialet. I jennomsnitt var utranerte taxier i minibussklasse nær 7 år amle. I føle bereninene ble 176 minibusser utranert i 27, dvs ca 17 prosent av bestanden Ca 6 prosent av de utranerte var 7 år eller ynre Minibuss ialt (snitt 6,95 år) Utranert i 27 Mane merker - noen få dominerer I mane år har Mercedes vært det dominerende taximerke. De senere år har Volvo kunnet i konkurranse på personbilmarkedet. Disse to merkene har sammen med Toyota o Volkswaen nær 75 prosent av bestanden av taxi-personbiler. Taxibestand personbil 21 Taxibestand personbil 27 Andre 28 % Mercedes 47 % Andre 26 % Mercedes 4 % Volksw. 8 % Peuot 6 % Volvo 7 % Toyota 12 % Toyota 9 % Volvo 17 % Mercedes har samlet sett redusert sin andel av taxibestanden fra 21, men dominansen er der fortsatt. Bak skjer det endriner i ranerinen fra år til annet. Mane merker er representert i taxibestanden, men hver for se er deres innsla beskjedent. 5

7 Merkefordelt bestand pr A. Personbiler Pers.bil ialt Bensindrevne Dieseldrevne Diesel- Snalder Sn- Merke Andel Antall Sn-alder Antall Antall alder andel Mercedes 39,7 % 366 3, , ,49 97,9 % Volvo 17,6 % , , ,78 95,1 % Toyota 9, % 692 2, , ,25 51,9 % Volkswaen 7,9 % 611 2, ,7 66 2,45 99,2 % Opel 4,3 % 33 2, , ,16 94,5 % Ford 4,1 % 318 2, , ,49 95, % Peuot 3, % 231 3,1 11 7, ,86 95,2 % Hyundai 2,7 % 211 1, , ,64 92,9 % Skoda 1,6 % 123 1,89 1 1, ,89 99,2 % Subaru 1,3 % 13 2, ,89, % Nissan 1,2 % 92 4,2 41 5, ,87 55,4 % BMW 1, % 8 2,48 3 1, ,18 96,3 % Citröen,9 % 72 3,24 5 9,7 67 2,75 93,1 % Audi,9 % 72 3, , 7 3,7 97,2 % SAAB,8 % 6 1,65 6 3, 54 1,5 9, % Mitsubishi,8 % 58 3, ,54 3 1,87 51,7 % Honda,5 % 42 2,55 3 3,23 12,83 28,6 % Mazda,5 % 37 2, , ,93 56,8 % Kia,4 % 34 2, 5 6,1 29 1,29 85,3 % Suzuki,2 % 16 2,38 2 1,5 14 2,5 87,5 % Chevrolet,2 % 16 1,6 5 1,7 11,77 68,8 % Renault,2 % 15 2,37 2 4,5 13 2,4 86,7 % Chrysler,2 % 15 4,3 7 7,7 8 1,38 53,3 % Rover,2 % 14 3, ,14 1 % Andre,6 % 47 4, , ,76 66, % Blant minibussene i taxivirksomhet dominerer Mercedes, o har sammen med Volkswaen nær 75 prosent av det markedet. Deres nærmeste konkurrenter er Ford o Iveco. Mercedes dominansen har økt de senere år. Minibuss-bestand 21 Minibuss-bestand 27 Ford 9 % Toyota 7 % Andre 11 % Mercedes 42 % Ford 9 % Andre 1 % Iveco 7 % Mercedes 58 % Volksw. 31 % Volksw. 16 % 6

8 Merkefordelt bestand pr B. Minibusser Minibuss ialt Bensindrevne Dieseldrevne Diesel- Snalder Sn- Merke Andel Antall Sn-alder Antall Antall alder andel Mercedes 58,2 % 587 4,53 1 1, ,52 99,8 % Volkswaen 15,7 % 158 5,31 1 7, ,3 99,4 % Ford 9,2 % 93 4, ,5 92 4,24 98,9 % Iveco 6,5 % 66 3,3 66 3,3 1 % Peuot 3,8 % 38 4, ,18 1 % Toyota 2,2 % 22 6, ,23 1 % Opel 2,2 % 22 2,5 22 2,5 1 % Fiat,7 % 7 6,79 7 6,79 1 % Ford US,6 % 6 13, 6 13, 1 % Hyundai,4 % 4 7,5 4 7,5 1 % Chevrolet,3 % 3 9,17 1 3,5 2 12, 66,7 % Renault,3 % 3 6,83 3 6,83 1 % Andre, % ANSKAFFELSER AV KJØRETØY TIL TAXIVIRKSOMHET Nyanskaffelser av kjøretøy til taxivirksomhet skjer ved nybilkjøp eller bruktimport. Dessuten skjer det overdraelse av kjøretøy fra en løyvehaver til en annen, f eks ved innleverin av løyve. Omfanet av slike overdraelser har vi ikke oppave over. Slike overdraelser mellom løyvehavere endrer ikke sammensetninen i den samlede taxiflåte, noe som er tilfellet ved nyreistrerin o bruktimport. Flere personbiler o færre minibusser Anskaffelsesstatistikken viser, sammen med tallene for utraneriner foran, om endriner i den samlede taxiflåten o hvordan disse er kommet i stand. Av tabellen nedenfor ser vi at i 27 hadde nærinen en netto tilvekst i kjøretøy av personbilklasse på 22 biler. Samtidi skjedde det en netto avan på 5 kjøretøy av minibussklasse. Personbil Minibuss Alle kjøretøy Anskaffelse Anvendelse Anskaffelse Anvendelse Anskaffelse Anvendelse Nyreistrerin Bruktimport Utranert Tilvekst En berenet netto avan på 5 minibusser i 27, oppstår til tross for at nyreistrerte viser en øknin på 5,2 prosent fra 26 o jennomsnittsalderen for disse kjøretøy øker fra 4,55 til 63 år. Forklarinen på det er at avanen her ikke er knyttet til de eldste minibussene. Avanen er knyttet til ynre (o mindre) minibusser. Det er sannsynlivis minibusser i størrelsen inntil 12 seter som forsvinner, bl a fordi disse ble rammet av nye krav i 27 (ferdsskriver med mer). De større minibusser har et noe annet o mer stabilt marked o lenre økonomisk levetid. Derfor antas det å være mindre avan for disse. Tilveksten av biler i personbilklasse, er knyttet til flere faktorer. Noe er overan fra mindre minibusser til et setetall under 1. Noe er knyttet til utvidelser i antall besatte løyver (spesielt i byene). Fordelinen her, har vi ikke oversikt over. 7

9 Utviklinen i nyreistrerte taxikjøretøy Samlet ble det nyreistrert 213 kjøretøy på taxiløyve i 27. Året før ble det reistrert 187 kjøretøy, dvs en øknin på 17,9 prosent. Denne økninen er mest knyttet til at det var tre år siden en stor salstopp i 24 (bl a knyttet til innførin av merverdiavift i nærinen). Reistrerinstoppene føler reelmessie tre-årssykluser, som bl a kan knyttes til reelverket for enansavift for drosjer Årlie nyreistreriner Pers.bil Minibuss Med den store salstoppen som kom i 24, vil den sykluspreede karakter i bilkjøpene fortsette i mane år framover. Do vil det skje en utjevnin mot mindre markerte topper etter hvert, bl a fordi de fleste kjøretøy som skiftes ut er eldre enn tre år (jennomsnittli 4,43 år for personbiler). Av ytre forhold som vil kunne påvirke salstallene er store endriner i løyvetallet o eventuelle krav til fornyelser i taxiflåten jennom kontrakter for offentli betalt transport. O selvsat vil større endriner i aviftspolitikken spille inn på salstallene. Bruktimporten Bruktimporten viser en synkende andel av de samlede anskaffelser i årene etter århundreskiftet. Andelen var i 27 nede på 11,6 prosent mot 18-2 prosent i perioden , % Bruktimportens andel av alle anskaffelser 2, % 15, % 1, % 5, %, % I hovedsak er det kjøretøy av personbilklasse som importeres. Av i alt 28 bruktimporter i 27, var det kun 4 minibusser (mot 11 året før). Mercedes er det klart mest bruktimporterte bilmerke, med 29 personbilimporter, i tille til fire minibusser. Dvs at over tre fjerdedeler av bruktimporten, jelder Mercedes. Nærmest kommer Volvo o Volkswaen med 7 prosent hver. 8

10 Merkefordelte anskaffelser i 27 Mercedes topper salstatsitikken i 27, både for personbilklasse o minibussene. Nærmest føler Volvo som toppet salet i personbilklasse i 26. Mercedes har markedsandel på nær 35 prosent av nybilsalet av personbilklasse, mens Volvo hadde en andel på 21 prosent. Etter de to dominerende merker, føler en ruppe bestående av Volkswaen, Toyota o Opel med 23 prosent samlet. Dvs at 5 merker har samlet nær 8 prosent av nybilsalet. Personbilklasse Bruktimport Nyreistrert som taxi Endr6-7 Andel 7 Andel 6 Nr Bilmerke Imp 7 Imp 6 Endrin 27 Diesel Bensin 1 Mercedes Benz ,8 % ,9 % 21,4 % 25,4 % 2 Volvo ,6 % ,4 % 22,3 % 26,5 % 3 Volkswaen ,1 % ,5 % 6,5 % 7,7 % 4 Toyota ,7 % ,2 % 7,8 % 9,2 % 5 Opel ,6 % ,3 % 4,5 % 5,3 % 6 Ford , % , % 3,4 % 4,1 % 7 Peuot ,8 % 2,6 % 3,1 % 8 Hyundai , % 5,1 % 6, % 9 Skoda 1-1 % ,6 % 2, % 2,4 % 1 BMW ,3 %,8 %,9 % Andre , % ,7 % 23,6 % 9,2 % Totalt ,2 % ,7 % 1, % 1, % Dieseldrevne 1, % 1 % 95,5 % 32,2 % Minibusser Bruktimport Nyreistrert som taxi Endr6-7 Andel 7 Andel 6 Nr Bilmerke Imp 7 Imp 6 Endrin 27 Diesel Bensin 1 Mercedes ,6 % ,3 % 73, % 37,9 % 2 Ford 1-1 % ,8 % 9,8 % 16,4 % 3 Iveco , % 9, % 8,6 % 4 Volkswaen 1-1 % ,7 % 4,9 % 19, % 5 Opel , % 1,6 % 6,9 % 6 Peuot 1 1,8 % 6 Renault 1 1,8 % Totalt ,6 % ,2 % 1, % 1, % Opel 5 % Toyota 8 % Volkswa en 9 % Andre 19 % Anskaffelser Personbilklasse Volvo 19 % Mercede s Benz 4 % Mercedes 74 % Anskaffelser Minibusser Andre 2 % Opel 1 % Iveco 9 % Volkswa en 5 % Ford 9 % Anskaffelsene utjør summen av nybilsal o bruktimport. Fiurene over jelder 27. 9

11 Tre modeller representerer halvparten av anskaffelsene På personbilmarkedet representerer ( i rekkeføle) Mercedes E-klasse, Volvo V7 o Toyota Avensis rundt halvparten av anskaffelsene. For modeller med mer enn 3 reistrerte nyanskaffelser var det følende ranerin i 27: Plass Modell Nye Prosent av nye Import Anskaffet i alt Prosent av anskaff. Importandel 1 Mercedes Benz E-klasse ,73 % 25,55 % 2 Volvo V ,13 % 3,53 % 3 Toyota Avensis ,47 % 1,96 % 4 Mercedes Benz B-klasse ,42 % 1,28 % 5 Volkswaen Passat ,37 % 3,9 % 6 Volkswaen Touran ,85 % 6,15 % 7 Ford Mondeo ,19 % 2, % 7 Volkswaen Transporter/Caravel ,19 % 2, % 9 Opel Zafira ,1 % 8,33 % 1 Opel Vectra ,93 % 11 Hyundai Santa Fe ,88 % 12 Volvo S ,62 % 2,7 % 13 Mercedes Benz Vito ,58 % 8,33 % 14 Volvo XC ,53 % 8,57 % 15 Skoda Octavia ,36 % På minibussmarkedet var Mercedes Sprinter den mest anskaffede modell i 27 (73 prosent av alle anskaffede minibusser). Nybilsal o bruktimport De merker som har mest nybilsal, er oså odt representert i bruktimporten. Do er det klare forskjeller mellom merker med hensyn til importens relative betydnin. Importandel personbiler 27 Mercedes Benz 23,1 % Volvo 4,3 % Volkswaen 9,8 % Toyota Opel 3,8 % 3,8 % Ford Peueot 1,3 % 1,9 % BMW 24,2 % Audi 15, % 1

12 Av alle anskaffelser av Mercedes personbilklasse ble 23 prosent anskaffet ved import. Både BMW o Audi kan påvise høy andel av bruktimport, selv om de samlede anskaffelser var lant mindre for disse merker. Hyundai, Skoda, Citroen, SAAB o Mitsubishi hadde inen bruktimport i 27, mens Volvo, Toyota o Opel hadde en importandel på ca 4 prosent. Volkswaens importandel var nær 1 prosent. Bruktimporten av minibusser omfattet kun 4 Mercedes (Sprinter), slik at så odt som alle anskaffelser til taxiformål skjedde ved sal i Nore. Taximarkedets relative betydnin Selv om taximarkedet utjør en mindre del av det samlede kjøretøysalet, er det meet vikti for enkelte merkeleverandører. Taximarkedet (27) representerer kun 1,6 prosent av det samlede personbilsalet i Nore, men 26, 2 prosent av minbussmarkedet ut fra nyreistrerte kjøretøy.. For Mercedes utjør taxisalet 15 prosent av solte nye Mercedes-personbiler i Nore. For Volvo er andelen 5 prosent. For minibuss-markedet jelder at 35 prosent av Mercedes-salet år til taximarkedet. For andre merkerer er tilsvarende andel 12-2 prosent. Alternative eneriformer En aktuell problemstillin er knyttet til alternative eneriformer. Kjøretøyreisteret opererer ikke med andre drivstofftyper enn bensin o diesel, slik at vi har ikke oversikt over såkalte hybrider o kjøretøy klarjort for alternative drivstoffsformer. Imidlertid vet man at utbredelsen av hybrider er relativt berenset i norsk taxinærin. Dette har sammenhen med at det er berenset tilbud mht fyllin av alternativ drivstoff. Situasjonen i Sverie er imidlertid noe annerledes. Der har man et odt utbyet nett av fyllestasjoner for alternative drivstoffsformer særli i større byreioner, samt at kjøretøy tilpasset dette er markedsført i større rad enn i Nore. Det ir høyere innsla av miljøvennlie kjøretøy i taxibestanden enn tilfellet er i Nore hvor dieselandelen er rundt 9 prosent. Diesel 79 % Svenske taxier 28 Annet % Bensin 11 % Bensin/ E85 4 % Bensin/El 1 %Bensin/ Naturas 5 % Diesel 73 % Taxi Stockholms län 28 Annet % Bensin 1 % Bensin/ E85 9 % Bensin/El 3 % Bensin/ Naturas 5 % Våren 28 varslet imidlertid Trøndertaxi at man i Trondheim vil starte prøvedrift av de første el-drevne taxier. 11

13 CO2-utslipp nye taxibiler Biler solt i Nore er typeodkjent med reistrert jennomsnittli CO 2-utslipp i form av pr km. Med utanspunkt i statistikken for nyreistrerte biler av personbilklasse, har Opplysninsrådet for veitrafikken berenet jennomsnittli CO 2 for henholdvis nyreistrerte taxibiler o privatbiler over noen år Persbil, bensin Persbil, diesel Taxi, bensin Taxi, diesel Mens privatbiler viser en synkende tendens, er jennomsnittsutslippet for nye drosjer relativt stabilt o lier på rundt 19 pr km. Forskjellen fra privatbilene er at drosjene har mindre innsla av lette enerijerrie småbiler. Nye taxier 27 ( CO 2 /km) Inntil over 24 Når vi ser på fordelinen av nye drosjer i forhold til det observerte jennomsnitt, viser det se at kjøretøy med lave utslippsverdier er lavt representert i drosjeparken. (I 27 ble f eks 14 Toyota Prius reistrert som taxi). Det skal store endriner i kjøpsvanene til for å tilfredsstille mulie fremtidie krav til utslippsnivå, f eks under 16 CO 2 pr km. 12

14 Karosseritype o setekapasitet Karosseri Personbil Minibuss I alt Prosent Combi-Coupe ,1 % Kassevon ,4 % MPV ,2 % SUV ,7 % Sedan ,3 % Stasjonsvon ,7 % Minibuss ,7 % Totalt Nær halvparten (47,7 prosent) av alle nyreistrerte taxier er av stasjonsvontypen. Stasjonsvonene utjør 5,2 av alle nyreistrerte drosjer på ordinært løyve (dvs personbilklasse). Andelen av kassevoner (dvs med flere seter på varebilchassis) o MPV (Multi Purpose Vehicle) samlet er like stor som andelen av vanli sedan-type. Andelen combi coupe er liten, fordi denne er mindre enet til drosjetrafikk. Kjøretøytype nye taxier 27 Stasjonsvon; 47,7 % Minibuss; 5,7 % Combi-Coupe; 1,1 % Kassevon; 5,4 % MPV; 13,2 % Sedan; 18,3 % SUV; 8,7 % Valet av kjøretøy- (karosseri-)type reflekterer funksjonelle krav som stilles til kjøretøy i taxitrafikk. Blant kravene er od plass i baksete o lasteevne som oså inkluderer større mende baasje. Stasjonsvoner o MPV er de kjøretøytypene som peker se spesielt ut for taxidrift. De lant fleste drosjeoppdra er turer med 1 o 2 passasjerer. Men drosjene må oså i tilbud til rupper med flere personer enn det som kan fraktes i en vanli personbil ( dvs med 4 passasjerplasser ved siden av fører). Derfor er det rom for et tilbud for rupper opp til 16 passasjerer, noe som jenspeiles i sammensetninen av taxiflåten mht setekapasitet. Setetall Antall Prosent Innt 5 seter ,3 % 6-7seter ,4 % 8-9 seter 14 6,6 % 1-11 seter 15,7 % seter 34 1,6 % seter 6,3 % seter 67 3,1 % Totalt seter 7 % 6-7seter 13 % Minibusser 6 % Kapasitet nyreistrerte taxier 27 Innt 5 seter 74 % 13

15 OM DATAGRUNNLAGET Nores Taxiforbund har i flere år presentert statistikk for bestand o nyreistreriner av taxikjøretøy. Statistikken er utarbeidet av Opplysninsrådet for Veitrafikken AS, på runnla av reistreriner i kjøretøyreisteret (AUTOSYS). Grunnlaet for å skille ut taxi fra andre kjøretøy, er at reistrerinen er knyttet opp mot løyvetypen (bl a av hensyn til aviftsbereninen). Statistikken vi har benyttet skiller mellom kjøretøy i personbilklasse o minibusser. Skillet mellom de to klassene år på antall seter i kjøretøyet (denne rensen på 1 seter føler internasjonal standardiserin for kjøretøyklassifiserin). Minibusser (opp til 17 seter) i drosjevirksomhet er knyttet opp til det Yrkestransportloven betener som utvidet drosjeløyve. I dali tale benyttes berepet MaxiTaxi. Yrkestransportloven skiller mellom ordinære o reserve drosjeløyver. Reserveløyveordninen er ment å representere en ekstrakapasitet som skal bidra til avviklin av trafikktopper. Noen reserveløyver har oså fått et tilknyttet løyvevilkår om at kjøretøyet skal være tilpasset for transport av funksjonshemmede (dette som alternativ til handikappløyve). For reserveløyver er det hjemmel til å sette berensniner på driftstiden. Løyvetypen er underlat andre aviftsmessie bestemmelser enn de ordinære løyvene. Kjøretøyreisteret skiller ikke mellom ordinære eller reserveløyver. I praksis fokuseres det på den aviftsmessie siden, o nyreistreriner av reserveløyver vil derfor knyttes mot andre løyvetyper ( f eks handikappløyver eller som vanli privatbil). Reserveløyver er imidlertid jerne bil nr 2 for en løyvehaver. Den vanlie praksis er at når det anskaffes ny bil på det ordinære løyvet, lar man den amle å over på reserveløyvet. I reisteret blir da kjøretøyet fortsatt reistrert som taxi, o kommer således med i oversikten over bestanden av drosjer. Kjøretøystatistikken for drosjer vil ikke samsvare med statistikken for løyver. Det skyldes dels en form for periodiserinsfeil ved bytte av løyver, når kjøretøy anskaffes / skiftes o linende. Men det skyldes oså de reistrerinsfeil som er knyttet til reistrerin av reserveløyvene som er nevnt foran. Hvor stor denne feilkilden er, vet vi ikke eksakt. Men i noen sammenhener bør man være oppmerksom på dette i sin fortolknin av statistikken. I kjøretøyreisteret er kjøretøyene reistrert på eiers bostedsadresse, mens løyver er knyttet opp mot løyvenes trafikkområde i løyvereistrene. Det er ikke her jort noe forsøk på eorafisk fordelin av drosjeparken ut fra kjøretøyreisteret.