Kartleggingsmateriell. Språkkompetanse i grunnleggende norsk FAUSKE mars 2009 Hanne Haugli
Kartlegging Systematisk innsamling og bearbeiding av informasjon for å få et helhetlig bilde av elevens språkferdigheter En prosess, ikke en test Forslag om å innføre plikt til kartlegging av minoritetsspråklige elevers ferdigheter i norsk er under behandling
Målet med kartlegging Finne fram til tiltak som gir bedre tilpasset opplæring. Bidra til at elevene får en mer forståelig opplæring. Utvikle norsk som andrespråk på en systematisk måte
Kartleggingsverktøyet kan lastes ned Noen bruker det digitalt Noen velger å kopiere opp og legge i perm Man kan velge å bruke bare noen av sidene Kan lastes ned fra NAFO eller Udir Består av tre deler http://www.hio.no/content/view/full/67021
Del 1 Min språkbiografi Elevens samlede språkkompetanse a. Personlige opplysninger b. Mine språk c. Min språklæring
Elevtekst Kunne jeg ikke snakke norsk og ikke engelsk. Alle norske barna snakket med meg men jeg forstod ikke hva dem sa jeg måtte lære å lese bøker. Det kunne jeg. Fordi jeg hadde fransk i Marokka. Da kunne jeg lese norske bøker men jeg forstod ikke hva dem sa. (16 år gammel arabisktalende elev som har vært fem år i Norge)
Del 2 Kartleggingsverktøy Nivåbeskrivelser Lytte Tale Lese Skrive Språklæring Språk og kultur Eleven kan - utsagn Sjekklister Konkretiserer målene i læreplanen
Ferdig heter LYTTE Nivåbeskrivelser Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Forstår enkle beskjeder. Forstår sentrale ord og uttrykk for å dekke grunnleggende behov i skolen og fritiden. Forstår ytringer knyttet til dagligdagse hendelser og gjøremål og til personlige forhold. Oppfatter beskjeder og informasjon knyttet til ulike situasjoner. Forstår det som sies om kjente og også om en del ukjente emner. Oppfatter hovedinnholdet i filmer, teaterstykker, radio- og tv-programmer.
Arbeid med lytting Lytting utgjør en stor og viktig del av menneskelig kommunikasjon Lytteferdigheter er en forutsetning for språklig produksjon Lyttetrening bør vektlegges sterkt, særlig i begynnerfasen Tre typer lytteaktivitet: global lytting, intensiv lytting, målrettet lytting Fra veiledning. Språkkompetanse i grunnleggende norsk
Lytte nivå 1 Eleven kan mye litt Uten Dokum entert i mappe Eleven kan forstå spørsmål om seg selv og familien Eleven kan forstå korte hilsener og vendinger (hei, takk, vær så god) Eleven kan forstå navn på ting som finnes i klasserommet Eleven kan forstå når læreren gir enkle beskjeder i klassen
Språk læres i interaksjon Språk læres i interaksjon mellom en som skal lære det og en som allerede kan det bedre. Den som skal lære språk, må trekkes inn i kommunikasjonen på målspråket på en eller annen måte. Det er ikke tilstrekkelig å være fysisk tilstede og utsettes for språket. Tempoet må ikke være for høyt.
Arbeid med tale Dialog og monolog Ordforråd Uttale- bør øves riktig fra starten Viktig å lære mange ulike kommunikasjonsstrategier (Hva heter det? Hva betyr det? Hvordan uttales det? Jeg forstår ikke. Kan du e meg? Fortell meg litt mer. Hva mener du med det?)
Tale nivå 1 Eleven kan mye litt Uten Dokum entert i mappe Eleven kan uttale norske lyder så godt at andre forstår det som sies Eleven kan hilse, takke, ta farvel og unnskylde seg Eleven kan svare på spørsmål og fortelle om seg selv, familie og bosted. Eleven kan stille enkle spørsmål knyttet til undervisningen
Tale nivå 2 Eleven kan mye litt Uten Dokume ntert i mappe Eleven kan snakke forståelig og sammenhengende Eleven kan formidle og svare på beskjeder knyttet til ulike situasjoner Eleven kan foreslå noe for andre, love å gjøre noe og si ja eller nei til noe på en høflig måte
Jim Cummins Hverdagsspråk (BICS): Ansikt til ansiktsamtaler Her og nå situasjoner Frekvente ord Enkel setningsstruktur Kontekstavhengig Feil godtas Fagspråk (CALP): Begrenset interaksjon Mer abstrakt Lavfrekvente ord Kompleks setningsstruktur Mindre kontekstuell støtte Mindre toleranse for feil
Fagspråk Akademisk språk er komplekst. Vi finner det i bøker og klasserom, sjelden utenfor. Lesing er ekstremt viktig for andrespråkselever. Hyppig skriving, autentiske uttrykk, helst som skal vises fram, er vesentlig for rask språklæring. Interesse for lesing og skriving kan bidra til å utjevne sosial ulikhet. Fritt etter Jim Cummins, kanadisk språkforsker
Lese nivå 2 Eleven kan mye litt Uten Dokume ntert i mappe Eleven kan lese og forstå ulike typer tekster med aldersrelevant og aktuelt innhold Eleven kan lese og forstå tekster om nye temaer hvis læreren har forklart nye ord og vist bilder Eleven kan lese og forstå forklaringer til skriftlige arbeider
Arbeid med leseforståelse Viktig at lesing bygger på muntlige ferdigheter Alfabetiseringsprosessen lettes dersom eleven kan bruke morsmålet som redskap Høytlesing har begrenset effekt Lesing og skriving i kontekst Øke og stimulere ordforråd Forarbeid Lesing Etterarbeid
Skrive nivå 3 Eleven kan mye litt Uten Dokume ntert i mappe Eleven kan ta notater ved lesing av fagtekster Eleven kan lage passende bildetekster til tegninger og fotografier Eleven kan skrive korte rapporter og føre logg Eleven kan skrive fortellinger
Arbeid med skriving Utgangspunkt i samtalen Legge til rette for forståelse Utgangspunkt i kjent virkelighet Oppgaver som styrker elevens identitet Temaer som engasjerer Vise fram tekster http://avis.skolenettet.no/sagbladet/
Språklæring nivå 1 Eleven kan mye litt Uten Dokum entert i mappe Eleven kan utnytte tegninger og bilder for å forstå ord og enkel tekst Eleven kan sammenlikne språklyder på morsmål og norsk Eleven kjenner til ulikheter mellom skrift og tale Eleven kan samtale om hvordan hun lærer norsk
Språk og kultur nivå 2 Eleven kan mye litt Uten Dokum entert i mappe Eleven kan samtale om noen faste uttrykk og sentrale ordtak Eleven kan forklare betydningen av noen språklige bilder Eleven kan fortelle om noen lokale personer, steder og begivenheter Eleven kan fortelle om noen sentrale norske personer, steder og begivenheter
Ulik progresjon innenfor ulike områder? Elever som har svake lese- og skriveferdigheter kan være på et høyere nivå muntlig enn skriftlig Eldre elever med gode lese- og skriveferdigheter på morsmål kan være svakere muntlig enn skriftlig Kartleggingsverktøyet synliggjør hva eleven trenger å jobbe spesielt med
Del 3 Elevens språkmappe Bygger på prinsippet om mappevurdering Brukes til å samle muntlige og skriftlige arbeider som dokumenterer elevens norskspråklige ferdigheter samt kunnskaper om språk og kultur. Hele eller deler av mappen kan være elektronisk (lydfiler, tekstfiler, bilder, presentasjoner). Man kan også skanne inn håndskrevne tekster, prøver mm.
Elevens språkprofil Språklige ferdigheter Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Lytte Tale Lese Skrive Språk og kultur Språklæring Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Språk og kultur Språklæring
Kartlegging av norskferdigheter hos minoritetsspråklige elever er en prosess og et langsiktig arbeid er nødvendig for tilrettelegging av norskopplæringen på riktig nivå er nødvendig for å gi elever rett til særskilt norskopplæring er et viktig samarbeidsområde lærere og skoler imellom kan bli en plikt for kommuner og fylkeskommuner