N o t a t 001 / 2 0 1 1 Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 1
Innledning Tekna gir hvert halvår en orientering om utviklingen i arbeidsmarkedet. Utgangspunktet er våre egne data som viser lønnsutvikling og arbeidsvilkår for våre medlemmer samt analyser som lages av OECD, Statistisk sentralbyrå og NAV. Formålet er å gi et bedre grunnlag for Teknas lønns- og interessearbeid, og gi et grunnlag for de råd og anbefalinger som Tekna gir innenfor næringspolitikken. Norsk økonomi har bedret seg i løpet av 2010. Det betyr også at arbeidsmarkedet for Tekna-gruppene har endret seg betydelig siden januar 2009. På slutten av 2010 rapporterte NAV om betydelig mangel på arbeidskraft med teknisk-naturvitenskapelig utdanning. Det er resultat av oppsving i hele økonomien, inkludert eksportrettet industri. De fleste spår en videre positiv utvikling i 2011, slik at norsk økonomi vil ha sterkere vekst enn de siste årene. Lav rente også i 2011 gir et viktig bidrag til vekst sammen med en gunstigere utvikling i internasjonale markeder. Imidlertid er det usikkerhet. Høy gjeld i flere europeiske land truer stabiliteten i Eurosonen, og gir på kort sikt behov for stramme statsbudsjett som senker veksttakten. Det er usikkerhet om fremtidig veksttakt i amerikansk økonomi, og Kina har etablert en politikk som vil gi flere renteøkninger fram mot sommeren 2011. Det kan påvirke etterspørsel etter innsatsvarer til vareproduksjon i negativ retning, noe som kan ramme store deler av eksportrettet virksomhet i Norge. Den økonomiske situasjonen Internasjonalt Finanskrisen har i flere land blitt en statsfinansiell krise. Figuren under viser at mange land nå gjennomfører endringer for å redusere gjeld. Reaksjonene høsten 2010 har vært sterke i land som Irland, UK og Frankrike hvor det har vært streiker og demonstrasjoner mot innstramminger. I Eurosonen er det bekymringer knyttet til utviklingen i enkelte land, og om det er mulig med nye europeiske redningspakker hvis nye land skulle komme i lignende situasjon som Hellas, Irland og Portugal. Foreløpig er rammen for redningspakker i Eurosonen på 850 mrd Euro, men denne rammen vil sprekke hvis Spania opplever lignende problemer som Irland. Behovet for å redusere gjelden vil svekke handlingsrommet for å styrke sysselsetting og verdiskaping gjennom offentlig politikk. 2
Avvikling av krisepakker samt behov for innstramminger gjør at anslagene for økonomisk vekst er beskjedne i OECD-området. Situasjonen er annerledes for land utenfor OECD-området. Dels er dette fordi disse landene ikke ble truffet av finanskrisen på samme måte som OECD-landene, og dels er dette fordi det er underliggende årsaker til vekst som her preger utviklingen. Listen av land under streken kunne vært lengre, og mange omtaler nå en ny gruppe land, CIVETS-landene, på samme måte som BRIC-landene ble omtalt på tidligere. Dette er land hvor uro og voldelige konflikter er redusert, og hvor innfasing av ny teknologi sammen med økt utdanningsnivå utløser sterk økonomisk vekst 1. Beskjeden økonomisk vekst og manglende evne til å øke økonomisk aktivitet gjennom offentlige budsjetter gjør også at ledigheten bare går sakte nedover i OECD-området. Dette kan i seg selv gi et problem, og representere utfordringer for å igangsette ny virksomhet. Figuren under viser ledighet som prosent av arbeidsstyrken. For Norge er utviklingen internasjonalt åpenbart viktig, fordi vi er en liten økonomi med virksomheter som er avhengig av samhandling med omverden. På 2000-tallet har vi vært i en heldig situasjon fordi 1 BRIC landene er Brasil, Russland, India og Kina. CIVETS-landene er Colombia, Indonesia, Vietnam, Egypt, Tyrkia og Sør Afrika 3
bytteforholdet til utlandet har vært svært gunstig: Vi har levert innsatsvarer til vareproduksjon som har vært høyt etterspurte, og importert varer som har gått ned i pris som følge av at større deler av handelen i land som Kina og India har blitt internasjonalisert. Prisen på norske innsatsvarer er avhengig av at internasjonale markeder fungerer godt, og at land med store økonomier går godt. Kriser i Hellas, Irland eller Spania er i den sammenheng mindre betydningsfullt enn hvis det oppstår problemer i USA, Tyskland og Kina. Det er imidlertid grunner for usikkerhet om utviklingen videre. Krisepakken i USA, hvor statsbanken kjøper egne statsobligasjoner for 660 mrd dollar, reduserer prisen på amerikanske varer, men er avhengig av justeringer i den kinesiske valutapolitikken for å ha effekt. Kina har varslet flere rentehevinger fram mot sommeren 2011. Dette vil bedre situasjonen for virksomheter i USA, men vil redusere veksten i den kinesiske økonomien. Hvis dette skal ha gunstig effekt i Norge, bør summen av endringene gjør at veksten i amerikansk økonomi mer enn kompenserer for lavere veksttakt i Kina. I Tyskland er det få uromomenter, men tyske banker forvalter store deler av lånene til stater i Euro-sonen. Hvis rammen for krisepakken på 850 mrd Euro sprekker, og EU ikke er villig til å øke rammen, vil en rekke europeiske og særlige tyske banker få problemer. De fleste analytikere oppfatter likevel det som lite sannsynlig at verden vil oppleve en ny økonomisk krise, selv om det eksisterer drivkrefter som kan lede oss mot en ny krise eller gi lavere veksttakt i OECD-området i mange år fremover. Nasjonalt Det har vært en positiv utvikling for norsk økonomi i 2010, som er antatt å fortsette i 2011. Statistisk sentralbyrå konkluderte i sin siste konjunkturanalyse 2 at utviklingen for tredje kvartal 2010 var over antatt utvikling, og at norsk økonomi derfor er på vei inn i en konjunkturoppgang. Investeringer fra bedriftene har økt, og det er vekst i eksporten særlig til nye vekstland utenfor OECD-området. Det er usikkerhet om utviklingen internasjonalt, men uansett vil innenlandsk etterspørsel øke og være en drivkraft for vekst. Grunnen er ikke bare at Norge har en stor skjermet og offentlig sektor, men også at lavt rentenivå gir husholdningene en gunstig økonomisk situasjon. 2 Økonomiske analyser 6/2010 4
En viktig vekstimpuls for norsk næringsliv er investeringer fra petroleumssektoren i en rekke ulike leverandørbedrifter. I årene fram mot finanskrisen var investeringene på et høyt nivå som følge av høy oljepris. Det er imidlertid ikke slik at investeringene øker i det øyeblikket oljeprisen øker. Det er betydelig tidsgap mellom økt oljepris og investeringsbeslutninger, noe som kan delvis forklare at investeringene fra petroleumssektoren fortsatt var på et lavt nivå andre halvår 2010 på tross av økt oljepris. I følge Statistisk sentralbyrå og Oljedirektoratet er det nå igangsatt mange prosjekter, og det er ventet at investeringene vil øke betydelig i 2011, som vist i figuren under. I fastlandsnæringene har aktiviteten økt, men investeringene har økt beskjedent også her. For industrien har nedgangen fortsatt. Fra 2008 til 2009 falt investeringene i norsk industri med 30 prosent. Antagelsen for 2009-2010 er 17 prosent. Det er ventet at investeringene vil øke beskjedent i 2011, som følge av bedringer i verdensmarkedet men her er det noe usikkerhet. Til en viss grad kan politiske beslutninger påvirke investeringene i næringslivet. Det er særlig synlig for energisektoren, hvor investeringene økte med 10 prosent 2009-2010. Mesteparten av investeringene er knyttet til forbedringer av el-nettet. 5
For industrien startet året med noe større optimisme enn i 2009. Utsiktene til oppgang internasjonalt gjorde at industriproduksjonen var nærmere 2 prosent høyere i mars 2010 enn i mars 2009.I sum økte industriproduksjonen med 3,3 prosent i forhold til 2009 3. Økningen er beskjeden sammenlignet med andre land i Eurosonen, hvor industriproduksjonen økte med nærmere 6 prosent ifølge Eurostat. Dette har sammenheng med at industrien i Eurosonen ble truffet hardere av finanskrisen enn norsk industri. Samtidig kan det være at mange virksomheter, særlig i Asia, hadde store lagre bygget opp under kriseårene som ble tilgjengelig for verdensmarkedet ettersom prisene økte. Dette kan ha medført lavere avsetning for ny produksjon, og senket tempoet i å få opp igjen ny produksjonskapasitet. Statistisk sentralbyrå spør også industriledere om utviklingen, og hva som kan være begrensede faktorer for ytterligere vekst. Figuren under viser tydelig at det er etterspørsel og konkurranse som fortsatt oppfattes som de viktigste problemene. Det kan noteres at i hvert fall på kort sikt oppfattes ikke tilgang på elektrisk kraft som viktig sammenlignet med andre faktorer. Arbeidsmarkedet Den registrerte arbeidsledigheten blant medlemmer av Tekna har vært relativt lav og stabil de siste årene, på tross av finanskrisen. NAVs registrerte ledighet blant Tekna-utdannede er på vei ned, og antallet registrerte ledige stillinger er langt flere enn antall registrerte ledige. NAV gjennomfører også spørreundersøkelse blant norske bedrifter. Undersøkelsen 4 gjennomføres hver vår og høst der de undersøker hvilke forventninger bedriftene har i forhold til sysselsettingsutviklingen det kommende året, og om bedriftene har rekrutteringsproblem. På bakgrunn av svarene om rekrutteringsproblem, blir det estimert en mangel på arbeidskraft for landet som helhet, ulike regioner, enkeltnæringer og for ulike yrker. I høstundersøkelsen kom det frem at det for gruppen Andre sivilingeniører og tilsvarende yrker, var det en mangel på 3 050 høsten 2010 mot 0 høsten 2009. Legges 3 http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/201006/norsk-ok.pdf 4 NAV bedriftsundersøkelse http://www.nav.no/200473.cms 6
det til sivilingeniører innenfor bygg samt maskin og marinteknikk er det behov for 2600 flere innenfor denne utdanningskategorien. Til sammenligning er det behov for 2000 økonomimedarbeidere og revisorer, som er utdanningsgruppen som kommer nærmest. På bakgrunn av tallene lager NAV en stramhetsindikator, som viser prosenten mangelen på arbeidskraft utgjør i forhold til antall sysselsatte. For sivilingeniører og tilsvarende yrker er denne 37,5 prosent. Det er kun blikkenslagere som opplever å være mer etterspurt. Stramhetsindikatoren for økonomimedarbeidere og revisorer er kun 9,5 %. Det betyr at for sivilingeniører er behovet, i form av antall som bedriftene trenger, størst. Samtidig er tilgangen på arbeidskraft vanskelig, noe som i sum gir et stramt arbeidsmarked. Registrerte ledige medlemmer av Tekna. Ved utløpet av desember 2010 var det registrert 59 ledige medlemmer av Tekna, som er under 0,5 prosent (laveste tall vi bruker pga usikkerhet etc) av Teknas yrkesaktive medlemmer. Dette er omtrent som de foregående årene. For at Tekna skal registrere et medlem som arbeidsledig, må medlemmet ha meldt seg ledig på NAV, vært ledig i 3 måneder og søkt om kontingentfritak i Tekna. Medlemmet får da kontingentfritak i et halvår om gangen. Tekna registrerer også arbeidsledig som yrkesstatus på medlemmer som oppgir at de er arbeidsledige uten at dette er dokumentert fra NAV. Denne statusen står inntil medlemmene melder fra om at de har fått seg arbeid. Ved utgangen av desember 2010 var det 337 medlemmer med yrkesstatus Arbeidsledig, noe som tilsvarer 0,8 prosent av Teknas Yrkesaktive medlemmer. Tilsvarende antall ved utløpet av 2009 var 317. Nyutdannede Tekna-medlemmer Figuren under viser arbeidsledige medlemmer av Tekna pr 1. november det året de tok eksamen (vårkullet). Det er de som er helt arbeidsledige og de som kombinerer jobbsøking med kortere studier som vi regner som arbeidsledige. Arbeidsledigheten har gått noe ned fra 2009 til 2010, men er samtidig en del høyere enn toppårene 2007 og 2008. Figur: Prosent av nyutdannede Tekna-medlemmer som er arbeidsledige Vi registrerer også hvor mange som har fått jobb før de er ferdige med utdannelsen. Av de som svarte på undersøkelsen i 2010 var det 67 prosent som hadde fått jobb før de var ferdige med utdannelsen. Ser vi bare på de som hadde jobb pr 1. november, var det 78 prosent som hadde fått jobb før de var ferdige med eksamen. Tilsvarende tall for 2007 og 2008 var rundt 85 prosent. 7
Figur: Prosent av nyutdannede Tekna-medlemmer som hadde jobb før fullførte studier Samlet sett betyr disse tallene at arbeidsmarkedet for nyutdannede Tekna-medlemmer er i bedring, men at det fortsatt er et stykke igjen før situasjonen er tilbake i høykonjunktur-perioden fra 2006 til september 2008. Registrerte arbeidsledige fra NAV. Tall fra NAV med registrerte arbeidsledige tyder på at veksten i arbeidsledigheten er stoppet opp og arbeidsmarkedet er i ferd med å bedre seg. Det har vært en nedgang i arbeidsledigheten de siste månedene, men arbeidsledigheten er likevel høyere ved utgangen av 2010 enn ved utgangen av 2009. Ved utgangen av desember 2010 var det registrert 69 935 helt arbeidsledige i Norge, dette tilsvarer en arbeidsledighetsprosent på 2,7. Tilsvarende tall ved utgangen av 2009 var 67 350 og 2,7 prosent. For yrkesgruppen ingeniør- og ikt-fag er det en enda sterkere vekst i ledigheten målt ved helt ledige, men arbeidsledighets tallene er fortsatt lavere enn gjennomsnittet for alle yrker. Pr utgangen av 2010 var 2.693 registrert som helt arbeidsledige, noe som utgjør 1,3 prosent av arbeidstyrken for ingeniør- og ikt-fag. Dette er en økning på 6 prosent fra utgangen 2009. Beholdningen av ledige stillinger innen ingeniør- og ikt-fag var 2.159 ved utgangen 2010, mot 2.179 2009. Tabell 1 Tall fra NAV. Arbeidsledige i november og desember. 2009 og 2010 Helt arbeidsledige 8 Utløpet av nov 2009 Utløpet av des 2009 Utløpet av nov 2010 Utløpet av des 2010 Ingeniører- og ikt-fag i alt 2 546 2 545 2 745 2 693 Herav: Sivilingeniører, sivilarkitekter og lignende 512 478 538 523 Hele samfunnet 65 285 67 350 69 366 69 935 Helt ledige i prosent av arbeidstyrken Ingeniører- og ikt-fag i alt 1,2 % 1,2 % 1,3 % 1,3 % Sivilingeniører, sivilarkitekter og lignende 0,9 % 0,9 % 1,0 % 0,9 % Hele samfunnet 2,5 % 2,6 % 2,7 % 2,7 % Beholdning av ledige stillinger ved utgangen av måneden I alt Ingeniører- og ikt-fag 2 044 2 179 2 233 2 159 Herav: Sivilingeniører, sivilarkitekter og lignende 457 483 451 471 I alt, alle yrkesgrupper 21 629 22 067 22 785 22 113 Tall vi har fått fra NAV viser at ledighetsraten for sivilingeniører ligger lavere enn gruppen Ingeniørerog ikt-fag totalt. Ved utgangen av 2010 var den registrerte ledigheten for sivilingeniører på 0,7 prosent, det samme som i 2009. Samtidig er det ca 130 flere registrerte ledige jobber/stillinger for sivilingeniører enn registrerte ledige.
Figuren under viser utvikling i antall arbeidsledige, antall ledige stillinger og arbeidsledighetsprosent for Tekna-utdannede. De siste 3 månedene har det vært flere ledige stillinger enn registrerte ledige for denne gruppen. Blant de Tekna-utdannede er det høyest ledighet blant biologer og Sivilagronomer. Figur: Arbeidsledighet og beholdning av ledige stillinger Tall over arbeidssøkende fra Statistisk sentralbyrå (SSB) Det er to mål på arbeidsledighet i Norge: NAVs tall for registrerte arbeidsledige, og SSBs tall basert på spørreundersøkelsen Arbeidskraftundersøkelsen (AKU). Til forskjell fra NAVs tall inkluderer AKUtallene også arbeidsledige som ikke registrerer seg ved arbeidsformidlingen, og en del av dem som går på arbeidsmarkedstiltak. Arbeidsledighetstallene fra SSB ligger derfor over de registrerte tallene fra NAV. Tabell 2 Arbeidsmarkedstall fra SSB (AKU) Prognose 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Utførte timeverk i Fastlands-Norge (vekst) 3,1 4,3 3,4-1,9 0,4 1,2 1,6 1,8 Sysselsatte personer (vekst) 3,6 4,1 3,2-0,4-0,1 1,1 1,8 2,3 Arbeidstilbud (vekst) 2 2,5 3,4 0 0,4 1,5 1,8 1,8 Yrkesandel (nivå) 72 72,7 74 72,8 72 72,1 72,4 73 Arbeidsledighetsrate (nivå) 3,4 2,5 2,6 3,2 3,5 3,7 3,6 3,2 Tallene er fra desember 2010, og prognosen for 2010 var da en arbeidsledighetsrate på 3,5 prosent. Det er antatt at ledigheten vil øke til 3,7 prosent i 2011 før den begynner å avta igjen. Grunnen til økningen er ikke nye problemer i norsk øknomi, men infasing av nye, større ungdsomkull i arbeidsmarkedet. For øvrig antar SSB at andelen i arbeidsstyrken også vil gå noe ned de neste årene, fordi mange i de nye, store ungdsomkullene vil velge høyere utdanning fremfor arbeid. 9