N o t a t 002 / Rapport om arbeidsmarkedet Juli 2010

Transkript

1 N o t a t 002 / Rapport om arbeidsmarkedet Juli

2 Innledning Tekna gir hvert halvår en orientering om utviklingen i arbeidsmarkedet. Utgangspunktet er de analyser som lages av OECD, Statistisk sentralbyrå og NAV samt våre egne data som viser lønnsutvikling og arbeidsvilkår for våre medlemmer. Formålet er å gi et bedre grunnlag for Teknas lønns- og interessearbeid, og gi et grunnlag for de råd og anbefalinger som Tekna gir innenfor næringspolitikken. Første delen av våren 2010 var positiv for norsk økonomi, og norsk eksportrettet industri tok igjen tapt terreng økte omsetning og produksjon. Utover våren og mot sommeren 2010 kom også ny usikkerhet. Kina endret sin valutapolitikk, valutaen Yuan styrket seg, noe som ble oppfattet som gunstig. Men flere mener at boligmarkedet i deler av Kina kan komme til å falle betydelig og utløse uro i finansmarkedene. Krisen i Hellas, spekulasjoner om en kommende krise i Spania, dårligere tall enn forventet for arbeidsmarkedet i USA utløste sterke fall på børsene i månedsskiftet juni-juli Manglende budsjettbalanse og behov for innstramminger gjennom krisebudsjettet til den nye regjeringen i UK og varsel om tilsvarende budsjetter i Frankrike og flere europeiske land høsten 2010 innebærer at det vil ta tid å få opp internasjonale markeder av stor betydning for norsk næringsliv. Det er foreløpige beskjedne endringer i arbeidsmarkedet i Norge særlig hvis det sammenlignes med land rundt oss. For de utdanningsgruppene som er med i Tekna er det likevel noe grunn til uro. Ledigheten blant nyutdannede har økt, og hele det siste året har beholdningen av ledige stillinger vært mindre enn tilgangen på arbeidskraft. Mange med tekna-utdanninger har arbeid i privat sektor, og i bedrifter som leverer til internasjonale markeder hvor det nå er tegn på nedgang. Den økonomiske situasjonen Internasjonalt Finanskrisen har nå blitt en statsfinansiell krise. Figuren under viser at mange land har en gjeldsgrad som tilsvarer deres BNP 1. Figuren inneholder tall fra mai 2010, og situasjonen for mange av landene er forverret siden da. Handlingsrommet for å styrke sysselsetting og verdiskaping gjennom offentlig politikk er dermed sterkt svekket

3 Samtidig mener mange at det er grunn til en mer aktiv intervensjon fra myndighetenes side for å styrke europeisk økonomi men mulighetene for å drive en slik politikk er ikke tilstede. Figuren under viser at arbeidsledigheten i OECD landene nå er nærmere 10 prosent, og det er forventet at ledigheten vil stige. Ledighet rammer særlig unge 2. Ved utgangen av 2009 var 19 prosent i aldersgruppen arbeidsledige innenfor OECD-området, og ledigheten er antatt å stige for denne aldersgruppen. Dette er blitt et vesentlig tema i våre naboland, mens ledigheten i Norge fortsatt er lav. Før den økonomiske krisen var det tydelig at land utenfor Vest Europa og USA hadde en betydelig økning i produksjonskapasitet og finansiering av FoU, innovasjon og teknologi. Økonomiske nedgangstider i USA og Vest Europa har forsert endringen i balanse mellom gamle økonomiske stormakter og land som nå er i ferd med å innhente disse landenes økonomiske og teknologiske forsprang. Figuren under gir anslag og fremskrivinger av BNP i ulike land basert på tall fra 2009, og det er grunn til å tro at situasjonen per i dag ville gitt et enda mer tydelig bilde av at tyngdepunktene i internasjonal økonomi er i ferd med å endres

4 Nasjonalt Bedriftene innenfor detaljhandel omsatte for 56 milliarder kroner i 1. termin Det er en vekst på 3,7 prosent sammenlignet med samme termin i Bortsett fra at dette viser vekst i norsk økonomi, viser det også et paradoks: Selv om eksportrettet virksomhet har problemer vil innenlandsk etterspørsel kunne øke, fordi en stor del av skjermet sektor fortsatt har vekst. Dette ble forsterket gjennom vårens lønnsoppgjør, hvor det ble gitt større lønnsøkninger til ansatte i offentlig enn i privat sektor. For norske selskaper har utviklingen første halvår vært positiv sammenlignet med fjoråret. Det ble registrert 12 prosent flere nye selskaper i første kvartal 2010 enn i første kvartal Mange av selskapene er i tjenestesektoren, og i den delen av økonomien som kan oppfattes som skjermet. Figuren under viser at driftsmarginene for børsnoterte selskaper ble sterkt forbedret sammenlignet med Anslagene for investeringer i olje og gass ble også oppjustert i 2. kvartal 2010 med over 4 mrd kroner for 2010, og anslaget for 2011 er 11 mrd kroner over 2010-nivå. For industrien startet året med noe større optimisme enn i Utsiktene til oppgang internasjonalt gjorde at industriproduksjonen var nærmere 2 prosent høyere i mars 2010 enn i mars Metallindustrien gikk for tilnærmet full kapasitet igjen i løpet av våren Verkstedindustrien fortsatte imidlertid nedgangen, og det samme gjaldt for data- og elektronikkindustrien. Og selv om produksjonen økte første delen av våren, gikk eksporten noe ned. For 1 kvartal 2010 er det en nedgang i eksporten av

5 verkstedprodukter, metallvarer og varer fra treforedling. På tross av økningen i annen eksport, gjør det at eksporten samlet sett gikk noe ned i de første månedene i Mot slutten av våren kom også tall fra USA og Europa som tyder på strammere markeder. Dette vil ha effekter for utviklingen fra 2. kvartal 2010 og utover høsten. Det kom en reduksjon i industriproduksjonen allerede i april-mai på nesten 1 prosent, og det kan ventes ytterligere nedgang 7. For industrien ser det derfor ut som om vanskelighetene fortsetter. Samlet sett er situasjonen likevel at sannsynligheten for en sterkere økonomisk nedgang i Norge svekkes av sterk innenlandsk etterspørsel kombinert med høy aktivitet innenfor olje og gass. Arbeidsmarkedet Den registrerte arbeidsledigheten blant medlemmer av Tekna har vært relativt lav og stabil de siste årene.. Tall fra NAV bekrefter dette inntrykket. NAV sine tall for arbeidsledige er noe lavere enn SSB sine, fordi NAV bruker bare de som har registrert seg som arbeidsledige i grunnlaget for sine ledighetstall. De reelle tallene er derfor noe høyere. Avstanden mellom SSB og NAV er om lag 1% totalt. Tabellen under sammenfatter NAVs registrerte ledighetstall for yrkesgrupper av særlig relevans for Tekna 8. Tabellen viser at ledigheten for Ingeniør- og ikt-fag er noe lavere i mai enn i april. Det kan bety at det er sesongvariasjoner vel så mye som at det er mer varige endringer i sysselsettingen. Uansett er dette svært lave ledighetstall, slik at det beskriver en situasjon hvor det fortsatt vil være et stort behov for arbeidskraft. I tillegg vil det være mange innenfor disse utdanningskategoriene som de neste årene vil gå av med pensjon. Tabell 1 NAV. Ledighetstall Ingeniør- og ikt-fag Ingeniører- og ikt-fag jan feb mar apr mai jun Andre naturvitenskapelige yrker 0,7 % 0,7 % 0,6 % 0,7 % 0,6 % IKT-yrker 1,8 % 1,8 % 1,8 % 1,8 % 1,8 % Sivilingeniører, sivilarkitekter og lignende 1,0 % 1,0 % 1,0 % 1,0 % 1,0 % Ingeniører og teknikere 1,4 % 1,4 % 1,4 % 1,4 % 1,3 %

6 I alt Ingeniører- og ikt-fag 1,4 % 1,4 % 1,4 % 1,4 % 1,3 % 1,3 % Helt arbeidsledige i alt 3,2 % 3,0 % 3,1 % 3,0 % 2,7 % 2,8 % For ingeniør- og ikt-fag økte ledigheten med 7 prosent fra juni 2009 til juni Dette er noe mer enn veksten i helt ledige i alt, som økte med 3 prosent. Men ledigheten i prosent av arbeidstyrken er 1,3 prosent for ingeniør- og ikt-fag, mot 2,7 prosent for alle yrkesgrupper. Pr utgangen av mai 2010 var 535 Sivilingeniører o.l registrert som helt arbeidsledige, noe som utgjør 1,0 prosent av arbeidstyrken. Dette er en økning på 4 prosent fra mai Beholdningen av ledige stillinger for Sivilingeniøre o.l var 377 ved utgangen av mai 2010, mot 343 mai Tabell 2 NAV, arbeidsledige i april og mai og 2010 Helt arbeidsledige Utløpet av april 2009 Utløpet av mai 2009 Utløpet av april 2010 Utløpet av mai 2010 Ingeniører- og ikt-fag i alt Herav: Sivilingeniører, sivilarkitekter og lignende Hele samfunnet Helt ledige i prosent av arbeidstyrken Ingeniører- og ikt-fag i alt 1,2 % 1,2 % 1,4 % 1,3 % Sivilingeniører, sivilarkitekter og lignende 1,1 % 1,1 % 1,0 % 1,0 % Hele samfunnet 2,8 % 2,6 % 3,0 % 2,7 % Beholdning av ledige stillinger ved utgangen av måneden I alt Ingeniører- og ikt-fag Herav: Sivilingeniører, sivilarkitekter og lignende I alt, alle yrkesgrupper Figuren fra SSB 9 viser utvikling i arbeidsledige (AKU 10 ) for Norge fra starten av 1999 til april Arbeidsledighetsraten hadde en topp i 2005 med 4,6 prosent, og et bunnivå på 2,5 prosent i 2007 som årsgjennomsnitt og 2,3 prosent for mars Gjennomsnittlig arbeidsledighetsrate (AKU) i 2009 var 3,2 prosent Fra Arbeidskraftsundersøkelser, som gir noe høyere tall enn registrerte ledige fra NAV 6

7 Figur 1 SSB. Arbeidslause (AKU) I Konjunkturtendensene fra SSB publisert i juni 2010 antas det at ledigheten vil være 3,5 prosent som gjennomsnitt for Anslaget kan vise seg å være noe lavt når arbeidsledighetsraten har økt fra 3,4 prosent i januar til 3,7 prosent i april. SSB forventer nå et nivå på 3,9 prosent i SSB anslår at ledigheten vil nå en topp på 4 prosent av arbeidsstyrken i 2012, og ha et nivå på 3,8 prosent i Som figuren under viser, så er dette er lavt sammenlignet med landene rundt oss Figur 2 SSB. Arbeidslause i utvalde land Figuren under viser tall fra NAV over utviklingen i antall registrerte arbeidssøkende sivilingeniører, sivilingeniører o.l, og antall ledige stillinger ved utgangen av hver måned. Vi ser at i hele perioden fra september 2006 frem til februar 2009, så har antall ledige stillinger for denne gruppen vært flere enn antall arbeidssøkende. Siden mars 2009 har det vært flere arbeidssøkende enn registrerte ledige stillinger. 7

8 Figur 3 NAV. Sivilingeniører, antall ledige og antall ledige Tekna; arbeidsledige Pr. 1. juli 2010 er det under 0,5 prosent (laveste tall vi bruker pga usikkerhet etc) av Teknas yrkesaktive medlemmer registrert som arbeidsledige. For at Tekna skal registrere et medlem som arbeidsledig, må medlemmet ha meldt seg ledig på NAV, vært ledig i 3 måneder og søkt om kontingentfritak i Tekna. Medlemmet får da kontingentfritak i et halvår om gangen. Ledighet rammer særlig unge. Teknas Arbeidsmarkedsundersøkelse for de som hadde eksamen våren 2009, viste at pr 1. november 2009 var 7,2 prosent av kandidatene våren 2009 helt arbeidsledige, mens tilsvarende tall i 2008 og 2007 var hhv 1,8 prosent og 1,7 prosent. Tar vi også med de som fortsetter utdanningen, kurs/enkelt fag men søker aktivt etter jobb, var arbeidsledigheten 9,5 prosent for vårkullet I 2008 og 2007 utgjorde arbeidsledige 2,0 prosent. De som uteksamineres om høsten er langt færre, slik at ledigheten blant disse normalt er lavere enn i vårkullet. Sammenlignet med høstkullet 2008 er betydelig flere arbeidsledige et halvt år etter endt utdanning, og langt færre har fått tilbud om jobb før endt utdanning 8

9 Figur 4 Arbeidsledighet blant eksamenskullene Oppsummering fra lønnsoppgjøret 2010 (fra Det tekniske beregningsutvalg for inntekstoppgjørene) Oppgjøret mellom LO og NHO har ikke direkte relevans for Teknas medlemmer, men er viktig for lønnsdannelsen i norske bedrifter. I LO-NHO oppgjøret er hovedpunkter i det vedtatte meklingsforslaget: På overenskomster som har lokal forhandlingsrett, får alle et generelt tillegg fra 1. april på kr 1,- per time. For de bedrifter på Tekooverenskomsten som ikke har eller praktiserer lokal forhandlingsrett, ble det generelle tillegget på kr 1,50 per time. Det gis et lav- og likelønnstillegg på kr 0,50 per time fra 1. juli til fordeling på den enkelte bedrift. I tillegg ble bl.a. minstelønnssatser og skifttillegg regulert. Velferdspermisjon ble utvidet. Det ble også inngått en felleserklæring om likestilling mellom kjønnene. Oppgjøret i det statlige tariffområdet har følgende økonomiske hovedpunkter: Det ble gitt et kombinert krone- og prosenttillegg på hovedlønnstabellen med virkning fra 1. mai Tillegget er kr per år i lønnstinn (ltr) 1 stigende til kr i ltr 29. I ltr 30 til ltr 59 er tillegget kr Fra ltr 60 til ltr 95 er det gitt et prosentvis tillegg på 2,1 prosent. I tillegg ble lønnsregulativet utvidet med tre lønnstinn, fra lønnstrinn 95 til lønnstrinn 98. Sentrale justeringsforhandlinger innenfor en økonomisk ramme på 1,0 prosent med virkning fra 1. juli Partene ble under forhandlingene enige om å fordele midlene slik: 300 millioner fordeles slik at kvinner skal ha minst 66 prosent. Dette gjøres gjennom særskilte likelønnstiltak som i hovedsak tilgodeser stillingskoder med minst 60 prosent kvinner og hvor flertallet med tre års utdanning eller mer prioriteres. 285 millioner skal fordeles slik at minst 60 prosent går til kvinner. Det avsettes 0,8 prosent av lønnsrammen til lokale forhandlinger med virkning fra 1. september I tillegg kommer midler som blir ledige ved lønnsendringer ved skifte 9

10 av arbeidstakere (resirkulerte midler) på 0,1 prosentpoeng. Kvinner skal ha en større andel enn fordelingen av antall årsverk mellom kvinner og menn tilsier. I tillegg er enkelte ulempetillegg økt. Alle elementene i oppgjøret inklusive det generelle tillegget, har en likelønns- og lavlønnsprofil. Oppgjøret i det kommunale tariffområdet innen KS-området (ikke Oslo kommune) omfatter en del Tekna medlemmer, særlig innenfor skolen. For øvrig er det også her lokale forhandlinger for Tekna-medlemmer. Oppgjøret innenfor KS-området har følgende økonomiske hovedpunkter: Det gis et generelt tillegg på 2,1 prosent eller minst kr 7 100,- fra 1. juli Tillegget gis til alle ansatte på hovedtariffavtalens kapittel 4. Det gis et generelt tillegg på kr til ansatte i stillinger med krav om høyskoleutdanning, og et generelt tillegg på 1,15 prosent til undervisningsstillinger i hovedtariffavtalens kapittel 4C. Tilleggene gis med virkning fra 10. juni. Det er avsatt 1,1 prosent av lønnsmassen til lokale forhandlinger i henhold til hovedtariffavtalens kapittel 4, pkt. 4.A.1. Forhandlingene skal føres samlet, og slik at 0,85 prosent av lønnsmidlene gis med virkning fra 1. august 2010 og 0,25 prosent av lønnsmidlene gis med virkning fra 1. januar Minstelønnssatsene i kapittel 4 er regulert med de generelle tilleggene. Enkelte minstelønnssatser er ytterligere hevet, mest for de med 10 års ansiennitet og mer, jf. tabell 1.1. Minstelønnsnivået ved 20 års ansiennitet på kr fra 1. mai 2010 for stillinger uten særskilt krav om utdanning, skal i framtiden reguleres med den prosentvise endringen per 1. mai i folketrygdens grunnbeløp basert på foregående års G-regulering. Partene i de lokale forhandlingene skal gi kvinner en andel av den avsatte potten som er større enn fordelingen av antall årsverk mellom kvinner og menn tilsier. Lokale lønnstillegg kan avtales individuelt, fordeles til grupper med høy kvinneandel eller brukes til andre lønnsmessige tiltak som fremmer likestilling i virksomheten. Kvinner i lederstillinger skal prioriteres. Lønnsrelasjoner mellom ledere og dem de er satt til å lede hensyntas. I tillegg skal ansatte som har gjennomført relevant og dokumentert spesial,- tilleggs- og videreutdanning prioriteres. 10