Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner



Like dokumenter
Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner

Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner

Fra passiv mottaker til aktiv deltaker. Hverdagsrehabilitering i Norge

Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner

Beregningsmodell for hverdagsrehabilitering. Astrid Nesland, Rådgiver KS januar 2015

Samarbeidsprosjektet Hverdagsrehabilitering i Norge. Liv Overaae Seniorrådgiver KS

HVERDAGSREHABILITERING I NORSKE KOMMUNER Fra passiv mottaker til aktiv deltaker

Hverdagsrehabilitering

Fra passiv mottaker til aktiv deltaker

Teknisk brukerveiledning. Hverdagsrehabilitering. Brukerveiledning for administrator, innregistrer og rapportbruker

Fra: Hva er problemet du trenger Til: Hva er viktige aktiviteter i ditt liv som

Hva viser tallene? Lagd av Astrid Nesland, snakket med henne på tlf i går

Samhandlingsreformen, oppfølging av personer utskrivningsklare fra sykehus. 2013: Opprettet 3 team med «samhandlingsmidler»

Hverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten

Beregningsmodell for hverdagsrehabilitering

Hvorfor Hverdagsrehabilitering?

HVERDAGSREHABILITERING i Sør-Odal kommune. Visjon: Tidlig tverrfaglig intervensjon for hjemme boende med funksjonssvikt.

Hverdagsrehabilitering Kari Jokstad, Drammen kommune

HVERDAGSREHABILITERING. Hvilken modell har Horten, hvilke utfordringer og hvordan tenker vi å løse de??

Hverdagsrehabilitering Kristiansand Kommune juni 2017 Ingeborg van Frankenhuyzen Teamkoordinator og tidligere prosjektleder

Beregningsmodell for hverdagsrehabilitering. 12. januar 2015 Astrid Nesland, fremført av Geir Halstensen

Aldring med suksess? NSH- alle fortjener en god alderdom Gro Idland, prosjektleder hverdagsrehabilitering i Oslo.

Hverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem. Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder

Hverdagsrehabilitering i Ringsaker kommune

orfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering

HVERDAGSREHABILITERING SONGDALENMODELLEN

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Hverdagsrehabilitering i Sarpsborg kommune. Prosjektleder Kjærsti Skjøren Lassen Fysioterapeut Emma Haglund

Hverdagsrehabilitering i Holtålen Kommune. Nettverkssamling Gardermoen

Hverdagsmestring. Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni Tidslinje.

P rosjektmandat. Hverdagsrehabilitering i Trysil kommune Planlagt sluttdato

Hverdagsmestring Velferdsteknologi Hverdagsrehabilitering

Forebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik

Hverdagsrehabilitering. Slik gjør vi det i Trysil

Prosjekt hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering i Birkenes kommune. Av Anette Lien og Kristine Saaghus

Fra prosjekt til drift..

Hverdagsmestring i Sørum. Sander Meursinge, enhetsleder Signe Gillebo, fysioterapeut

LARVIK KOMMUNES DELTAGELSE I FØLGEFORSKNINGEN OG DRIFT AV HVERDAGSREHABILITERING I DAG. Ved Susan Henriksen og Siri Gunnes

Fredericia på Norsk Hverdagsrehabilitering. Mette Kolsrud Norsk Ergoterapeutforbund

Ringsaker kommunes erfaring med hverdagsrehabilitering

SØKNAD OM HELSE- OG OMSORGSTJENESTER

Sandefjord kommune Uno Karlsen Hauglie Oslo 27.april 2017

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Hverdagsrehabilitering Har vi dokumentasjon på hva som virker?

Å utløse ressurser i hverdagslivet godt for den enkelte, smart for kommunen

Hverdagsmestring Trondheim kommune

Har nettverk 1 funnet brukere?

Hentet inspirasjon fra boken om Hverdagsrehabilitering av Hanne Tuntlandog Nils Erik Ness, samt Fagartikler og COPM kurs av Ingvild Kjeken

Kristiansand 28 september 2012

Flesberg kommune - Rollag kommune

Hverdagsrehabilitering i Røyken kommune

:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten

Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme Bakgrunn

Samhandlingsreformen Hovedinnhold:

Kort avrapportering om status for arbeidet med utvikling av nye styringsindikatorer. V/Geir

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Hjemmerehabiliteringsteam

Pilotprosjektet Hjemmebasert rehabilitering. April 2011-Mars 2012

Etablering av Helsevakt og innføring av velferdsteknologi

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/

Hverdagsrehabilitering, slik Kristiansand gjør det! Virksomhetsleder Lisbeth Bergstøl Prosjektleder Ingeborg van Frankenhuyzen

Hverdagsrehabilitering. Lengst mulig i eget liv i eget hjem

Casebasert Refleksjon

Rehabilitering av voksne med CP

Rehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Rehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020

Hverdagsrehabilitering. Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder

Hverdagsrehabilitering Hva viser forskningen? Liv Overaae Seniorrådgiver KS

Utprøving av hverdagsrehabilitering i Bergen kommune

Hverdagsrehabilitering, turnusseminaret våren 2017

Modeller for hverdagsrehabilitering - en følgeevaluering i norske kommuner. Effekter for brukerne og gevinster for kommunene?

SØKNAD OM HELSE- OG OMSORGSTJENESTER

Hverdagsrehabilitering Resultater fra et nasjonalt prosjekt.

REGIONAL KONFERANSE OM OMSORGSMELDINGEN 17.OKT Innsatsteam Ambulerende rehab.team

Hverdagsrehabilitering

INTERKOMMUNALT SAMARBEID I KNUTEPUNKT SØRLANDET OM HVERDAGSREHABILITERING

Hverdagsrehabilitering

HVORFOR TENKE HELT NYTT? V/ TORILL SKÅR

Hverdagsrehabilitering/ hverdagsmestring

3. utgave November Rehabiliteringsdagene Eileen Langedal Bergen kommune, Byrådsavdeling for helse og omsorg

Tavlemøter - et nyttig verktøy i pasientsikkerhetsarbeidet. Ragnhild Eikaas Bøhm Sykehjemslege Nygård Bo-og Behandlingssenter

Avdelingsdirektør Åse L. Snåre, KS Avdeling for helse og velferd, «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv. Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune

Oppsummering og konsekvenser for praksis i landets kommuner

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

Jeg vil helst bo hjemme

HSO plan Rådet for funksjonshemmede

Nordkappmodellen Primærhelsemeldingen i praksis

Hverdagsmestring Hverdagsrehabilitering. Nils Erik Ness, Nestleder Ergoterapeutene September 2012

IPLOS. Greta Irene Hanset. 21. okt 2019

Slagbehandlingskjeden Trondheim

Kvardagsrehabilitering i Sveio. Vilje til vekst ein god stad å bu

Fysioterapeutens bidrag og rolle i det tverrfaglige arbeidet i hverdagsrehabilitering

Fra prosjekt til drift..

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Hverdagsrehabilitering

Presentasjon av COPM Canadian Occupational Performanse Measure

Transkript:

Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner Beregningsmodell Suksesskriterier Fordypningskonferanse Arendal, 04.11.2014

Fra presentasjon av hverdagsrehabilitering i Horten: Hva er viktige aktiviteter i livet ditt? Hva ønsker du å mestre?

Hva er vellykket hverdagsrehabilitering? Mestring: Økt funksjonsnivå ift. aktiviteter som brukeren prioriterer. Redusert ressursbruk: Reduksjon i praktisk hjelp og pleie i hjemmet og utsettelse av sykehjemsinnleggelse. Faglig interessante oppgaver for medarbeiderne.

Modell for registrering og dokumentasjon av innsats og resultater Utgangspunkt: Systematisering og sammenstilling av tilgjengelig dokumentasjon og kartleggingsredskaper: Ressursbruk: Tidsbruk (timeinnsats) før, under og hverdagsrehabilitering Brukernes funksjons- og mestringsevne: - COPM ved, ved avslutning - SPPB og ved senere evaluering - ADL (IPLOS) av hverdagsrehabilitering

Brukerkartlegging (1) Bruker 1 Bruker-ID: Navn/initialer Har brukeren hatt hjemmetjenester før hverdagsrehabilitering? (ja = 1, nei = 0) 1 Kommer brukeren fra et sykehusopphold? (ja = 1, nei = 0) 0 Kommer brukeren fra et korttids- eller rehabiliteringsopphold? (ja = 1, nei = 0) 0 Dato for start av hverdagsrehabilitering: (dd.mm.år - f.eks. 01.03.2014) Dato for avslutning av hverdagsrehab.: (dd.mm.år - f.eks. 28.03.2014) 05.01.2014 23.02.2014

Brukerkartlegging (2) 1 Ressursinnsats - timer per uke: Hjemmehjelp/assistent Før/ved start (faktisk hjelp eller estimert innsats) Sykepleier 2,0 Hjelpepleier/helsefagarbeider Psykisk helsearbeider Ergoterapeut Fysioterapeut Vernepleier Aktivitør Student/lærling/elev Andre Eller: Gjennomsnittlig innsats (timer per uke for alle personalgrupper samlet) I rehab. perioden (gjennomsnittlig antall timer per uke) Ved avslutning av rehab. prosessen 10 uker 6 måneder 0,5 0,5 0,5 0,5 5,0 12 måneder Sum timer per uke 2,5 5,0 0,5 0,5 0,5 0,0

Brukerkartlegging (3) Alternativ kartlegging av ressursinnsats tjenester fremfor utdanningsgrupper: Obs: Timeinnsats registreres med én desimal f.eks.: 1 time og 30 min = 1,5, 1 time og 20 min = 1,3, 1 time og 10 min = 1,2 Før/ved start (faktisk hjelp eller estimert innsats) I rehab. perioden (gjennomsnittlig antall timer per uke) Etter avsluttet rehab. prosess 3 mnd avslutning 6 måneder avslutning 12 måneder avslutning 1 Ressursinnsats - timer per uke: Praktisk bistand 0,0 Hjemmesykepleie 0,0 Hverdagsrehabilitering 0,0 Eller: Gjennomsnittlig innsats (timer per uke for alle tjenester samlet) 0,0 0,0 Sum timer per uke 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

timer per uke Utvikling av ressursbruk - eksempel 18 Utvikling av tidsbruk før, under og rehabilitering for 13 brukere som mottok hjemmetjenester før hverdagsrehabilitering 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Før Under Etter 3 måneder

2 COPM: Aktivitetsproblem 1: Brukerkartlegging (4) Før/ved start Ved avslutning av rehab. prosessen 10 uker 6 måneder Utførelse (score 1-10) 2 7 6 Tilfredshet (score 1-10) 3 7 7 Aktivitetsproblem 2: Utførelse (score 1-10) 3 6 6 Tilfredshet (score 1-10) 2 6 7 Aktivitetsproblem 3: Utførelse (score 1-10) Tilfredshet (score 1-10) Aktivitetsproblem 4: Utførelse (score 1-10) Tilfredshet (score 1-10) Aktivitetsproblem 5: Utførelse (score 1-10) Tilfredshet (score 1-10) Samlet score: 12 måneder Sum poeng utførelse/antall problemer 2,5 6,5 #DIV/0! 6,0 #DIV/0! Sum poeng tilfredshet/antall problemer 2,5 6,5 #DIV/0! 7,0 #DIV/0!

Utvikling av mestringsevne - eksempel Endring i COPM-score fra til avslutning av hverdagsrehabilitering, 24 brukere 10 9 8 Endring i score utførelse Endring i score tilfredshet 7 6 5 4 3 2 1 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 COPM: Brukerens egen vurdering av utførelse og tilfredshet med inntil fem prioriterte aktiviteter. Skala fra 1 til 10.

Brukerkartlegging (5) 3 SPPB: Før/ved start Ved avslutning av rehab. prosessen 10 uker 6 måneder Score statisk balanse 1 3 3 Score 4m gangtest 1 4 4 Score reise/sette seg x 5 2 3 3 Samlet score 12 måneder 4 10 0 10 0

Utvikling av fysisk funksjon - eksempel Resultater av SPPB-kartlegging ved start og ved avslutning av hverdagsrehabilitering 12 10 Ved start Ved avslutning 8 6 4 2 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 SPPB: Måling av statisk balanse, gangtest og reise/sette seg, score fra 0 til 12.

4 ADL-kartlegging (IPLOS): Alminnelig husarbeid Skaffe seg varer og tjenester Personlig hygiene På- og avkledning Toalett Lage mat Spise Bevege seg innendørs Bevege seg utendørs Ivareta egen helse Hukommelse Kommunikasjon Beslutninger i dagliglivet Sosial deltakelse Styre atferd Gjennomsnitt ADL-score Syn Hørsel Brukerkartlegging (6) Før/ved start Ved avslutning av rehab. prosessen 10 uker 6 måneder 12 måneder 2,4 1,8 0,0 1,9 0,0 Obs: Modellen beregner et vektet gjennomsnitt, dersom det legges inn verdier for alle funksjoner. Dette avviker fra det aritmetiske gjennomsnittet i pleie-/ omsorgssystemene.

Brukerkartlegging (7) 5 COOP/WONCA A B C D E F Fysisk form Følelsesmessig problem Daglige aktiviteter Sosiale aktiviteter Bedre eller dårligere helse Samlet helsetiltstand 6 Tilfredshet med rehab.prosessen: Hvor tilfreds er du med støtten du fikk i hverdagsrehabiliteringen? Skala fra 1 (lite tilfreds) til 5 (svært tilfreds) Mestrer du de aktivitetene som du ønsket å få til i større grad rehabiliteringen? Skala fra 1 (i liten grad) til 5 (i stor grad) Har du klart å opprettholde aktivitetene at hverdagsrehabilitering ble avsluttet? Skala fra 1 (i liten grad) til 5 (i stor grad) Før/ved start Ved avslutning av rehab. prosessen 10 uker 6 måneder Pasientens egenvurdering av funksjoner de siste to ukene. Skala fra 1 (høyt funksjonsnivå) til 5 (lavt funksjonsnivå). 12 måneder

Oppsummering Bruker Før hverdagsrehabilitering har brukeren hatt: hjemmetjeneste r sykehusopphold korttids- / rehab. opphold Hverdagsrehabilitering Avsluttet rehab.peri o-den? (1=avslutt et, 0=ikke avsluttet) Antall dager i hverdagsrehab. for brukere som har avsluttet Samlet antall timer bistand i perioden Før start (faktisk hjelp eller estimert) Timeinnsats per uke I rehab. Perioden 6 måneder COPM-kartlegging Endring i score Score 6 Ved fra til måneder avslutning: Ved avslutning Utførelse Tilfredshet Utførelse Tilfredshet Utførelse Tilfredshet SPPB-kartlegging Samlet score ved start Endring i samlet score fra start til avslutning Score 6 måned er ADL-kartlegging (IPLOS) Gjenno m- snittlig ADLnivå ved Endring i gjennomsnittlig ADLnivå fra start til avslutning 1 1 0 0 1 49 35,0 2,5 5,0 0,5 0,5 2,5 2,5 4,0 4,0 6,0 7,0 4 6 10 2,4-0,6 1,9 2 0 0 1 1 26 21,7 4,0 5,8 0,5 0,5 4,0 3,0 3,0 5,0 6,0 7,0 6 4 9 2,1-0,2 1,9 3 0 0 1 1 19 16,3 4,0 6,0 0,0 0,0 3,0 3,0 5,0 4,0 7,0 7,0 3 4 7 1,9 0 2 4 0 1 0 1 58 49,7 4,0 6,0 1,0 0,5 4,0 4,0 3,0 4,0 7,0 8,0 2 4 5 1,9-0,2 1,7 5 1 0 1 1 119 132,6 6,0 7,8 3,0 1,5 3,0 2,0 4,0 6,0 7,0 7,0 1 3 6 2,2-0,4 1,7 6 0 0 0 1 19 9,5 1,5 3,5 0,0 4,0 3,0 2,0 4,0 3 3 1,9-0,1 7 1 0 0 1 28 22,0 3,0 5,5 1,0 1,0 4,0 4,0 4,0 3,0 6,0 6,0 3 4 5 2,1 0 2,2 Antall 3 1 3 7 Gjennomsnitt 45 41,0 3,6 5,7 0,9 0,7 3,5 3,1 3,6 4,3 6,5 7,0 3,1 4,0 7,0 2,1-0,2 1,9 ADLnivå 6 måneder Modellen har plass til registrering av 35 brukere. Den er lagt ut og er fritt tilgjengelig på: http://www.ks.no/hverdagsrehabilitering

Suksesskriterier (1) Forankring i politisk og administrativ ledelse - Sikre finansiering - Støtte når motforestillinger kommer fra medarbeidere i tjenestene, brukere og pårørende

Suksesskriterier (2) Ressurser til intensiv innsats i en periode - «Pukkel» ved - Målrettet fra første dag - Perioden for innsats må avgrenses

Suksesskriterier (3) Holdnings- og kulturendring - Styrking av egenmestring lære seg å jobbe «med hendene på ryggen» - Omstilling for den tradisjonelle hjelperrollen - Ledelse!

Kompetanse Suksesskriterier (4) - Sikre at rehabiliteringsperspektivet er felles for alle grupper som deltar i hverdagsrehabilitering Forpliktende tverrfaglig samarbeid - Rehabilitering skal være tverrfaglig - Alle grupper må bringe inn sin kompetanse og sine synspunkter i prosessen og bidra til en rød tråd i tilnærmingen overfor den enkelte brukeren - Unngå konkurranse om «definisjonsmakt»!

Suksesskriterier (5) Informasjon og motivasjon av brukere og pårørende - Motivasjon for egeninnsats er avgjørende - Bygge ned forventninger om passiviserende hjelp

Suksesskriterier (6) Tydelige målgrupper fange opp de rette brukere - Fange opp brukere som vil ha effekt av hverdagsrehabilitering: Rehabiliteringspotensial og motivasjon - Avslutte innsatsen når mål er nådd eller det er tydelig at målene ikke kan nås - Sikre at forvaltningsenheter og samarbeidspartnere (sykehus, leger m.m.) kjenner til tilbudet og henviser egnede brukere

Suksesskriterier (7) Målrettet innsats, evaluering og dokumentasjon av resultater - Bruke dokumentasjonsverktøy: Evaluering og dokumentasjon for å sikre fortsatt satsning - Tall/statistikk og de «gode historiene» - Tenke avslutning og opprettholdelse av gode treningsvaner for å sikre varig effekt - Ta i bruk møteplasser, andre treningstilbud m.m.

«Vi har ikke råd til å la være» sitat fra en kommunaldirektør Ideen om hverdagsrehabilitering er uimotståelig og appellerende. - Bedre livskvalitet (mestring) og utsettelse av hjelpebehov er likeverdige mål. - Ikke overselg tilnærmingen: Ressurser til intensiv innsats må stilles til disposisjon besparelser kommer på sikt! - Effektiv organisering ift. informasjonsutveksling og god ledelse