TEMAPLAN/ KOMMUNEDELPLAN TILFLYTTING, MANGFOLD OG INTEGRERING 14.05.19. SAMMENDRAG Planen har som formål å fremme bærekraftig demografisk utvikling i Rana kommune. Planen skal sikre et langsiktig og mer helhetlig arbeid med tilflytting, integrering og redusere fraflytting.
INNHOLD 1. INNLEDNING... 2 2. MÅL... 3 3. KUNNSKAPSGRUNNLAGET... 3 3.1. Hovedfunn... 3 Befolkningsutvikling... 4 Rekrutteringsutfordringer... 4 Språkopplæring, utdanning og kvalifisering... 4 Kultur, fritid og frivillighet... 5 4. PRIORITERTE SATSINGSOMRÅDER... 5 4.1. Samskapingsarena for dialog og deltakelse... 5 4.2. Norskopplæring, utdanning og kvalifisering... 6 4.3. Rekruttering... 7 4.4. Bolig... 7 4.5. Kultur, fritid og frivillighet... 8 5. OPPFØLGING AV PLANEN... 8 1
1. INNLEDNING I løpet av noen få tiår har det skjedd store befolkningsendringer i Rana. Synkende fødselsoverskudd kombinert med fraflytting og lav innvandring utfordrer den demografiske utviklingen og regionens fremtidige behov for arbeidskraft og kompetanse. Selv om folketallet i Norge vil øke i årene som kommer, så vil befolkningsveksten først og fremst komme i sentrale strøk, mens mange distriktskommuner får befolkningsnedgang. Nordland er ett av de fylkene som ligger dårlig an, og mange kommuner er helt avhengig av tilflytting fra utlandet for å sikre fremtidig kompetanse og arbeidskraft. Dette gjelder også Rana og de andre kommunene på Nord-Helgeland. Temaplan/Kommunedelplan tilflytting, mangfold og integrering har som formål å fremme en bærekraftig demografisk utvikling i Rana kommune. Planen skal bidra til å realisere satsingsområdene «Vekstkraft og attraktivitet» og «Livskvalitet og mestring» i Kommuneplan 2017 2027. Rana kommunes visjon er Norges grønne industrihovedstad framtida er fornybar. Å bli en grønn industrihovedstad i vekst forutsetter et mer offensivt, langsiktig og helhetlig arbeid med tilflytting, integrering og redusere fraflytting. Ranaregionen har mange positive vekstfaktorer. Ny stor flyplass, nytt akuttsykehus, et spennende og variert næringsliv, lav arbeidsledighet, gode kommunale tjenester, et rikt kultur- og fritidstilbud og spektakulær natur er viktige vekstfaktorer. Temaplan/Kommunedelplan tilflytting, mangfold og integrering må derfor ses i sammenheng med Temaplan næringsutvikling. Vekst i næringsliv vil skape behov for arbeidskraft og kompetanse. Gjennom planprosessen har viktigheten av å fremme tilhørighet, trivsel og mangfold blitt mer tydelig. Å bli godt mottatt, føle seg velkommen og få muligheter til å bruke sine ressurser i arbeidslivet og i samfunnet er viktig for at folk skal flytte til og bli boende i regionen. Økt mangfold og verdsetting av menneskelig forskjellighet er en vekstfaktor i seg selv, og vil bidra til å styrke både arbeidsplasser og frivillig sektor dersom potensialet utnyttes. Kommuneplan 2017-2027 peker ut ny retning mot Kommune 3.0. Det vil si at Rana kommune tar en større rolle som samfunnsutvikler i tillegg til tjenesteprodusent. Å fremme bærekraftig demografisk utvikling er ingen oppgave for kommunen alene. Samskaping er en viktig nøkkel og en forutsetning når så omfattende samfunnsoppgaver skal løses. Samskaping betyr å fremme utvikling av gode lokalsamfunn, møte samfunnsutfordringer og løse offentlige oppgaver sammen med de ressursene som ønsker å bidra - på tvers av sektorer, organisasjoner og aktører. I stedet for at planen presenterer både utfordringer og løsninger, så presenteres overordna strategier med invitasjon til å være med å løse problemene. Konkret betyr det at vi går fra å lage en ren kommunal handlingsdel til å lage en handlingsdel basert på samskaping. Samskaping vil øke tilgangen på virkemidler for å jobbe helhetlig med rekruttering, tilflytting og integrering i Ranasamfunnet. 2
2. MÅL Kommunestyret har i Økonomiplan 2019-2022 satt følgende mål: Rana kommune skal ha 27000 innbyggere innen 2022 Andelen innvandrere skal øke fra 7,8 % til 10 % innen 2022 Andelen av befolkningen som er under 18 år skal øke fra 20,3 % til 21 %. Kommunestyret har i avtale med Nordland fylkeskommune om samarbeid om tilflytting fra utlandet satt følgende mål: Økt tilflytting fra utlandet skal gi arbeidslivet i Nordland nødvendig tilgang på arbeidskraft. Dette gjelder både privat og offentlig sektor. Økt innvandring fra utlandet og redusert fraflytting skal gi Rana kommune 600 nye innbyggere i perioden 2017-2020. Økt tilflytting fra utlandet skal bidra til en mer balansert befolkningssammensetning i forhold til alder, økt internasjonalisering, og bidra til velfungerende lokalsamfunn. Det skal legges til rette for at tilflyttere til Nordland har med seg familie, at de melder flytting til Nordland, og at alle tilflyttere blir boende lenger. Utnytte kapasitet og kompetanse til innvandrere som allerede er bosatt i Nordland, ved å øke sysselsettingsgraden og ved å få flere tilsatt i ordinære stillinger 3. KUNNSKAPSGRUNNLAGET Som første del av planarbeidet er det utarbeidet et kunnskapsgrunnlag som viser hvilke lokale forhold som påvirker tilflytting, bosetting og integrering i Rana. Kunnskapsgrunnlaget er vedlegg til planen (link/ref.). Valg av mål, satsingsområder og strategier i planen bygger på funn i kunnskapsgrunnlaget. Rana har som nevnt mange positive vekstfaktorer. Likevel har vi en lav andel tilflyttere, og flere velger å flytte etter kort botid. Generelt er tilflyttere utålmodige med hensyn til å få seg arbeid, bolig, nettverk og bli integrert i samfunnet. For tilflyttere fra utlandet er det i tillegg viktig å legge til rette for god og rask språkopplæring. Et attraktivt og variert boligmarked, legge til rette for mulighet til å delta i utdanning og arbeid, kultur og frivillighet, og sikre de minste barna barnehageplass vil være god tilflyttings- og integreringspolitikk på kommunenivå. 3.1. HOVEDFUNN Underveis i arbeidet med kunnskapsgrunnlaget er manglende samarbeidskultur og evne til å jobbe helhetlig og systematisk med tilflytting og integrering blitt mer tydeliggjort. Vi ser også at det er 3
svak koordinering internt i kommunen og manglende samarbeid mellom offentlige/private aktører med ansvar innenfor rekruttering, språkopplæring og bosetting. BEFOLKNINGSUTVIKLING Kommunen og regionen har ikke hatt befolkningsvekst av betydning de siste tiårene. Synkende fødselsoverskudd, fraflytting og lav innvandring utfordrer demografisk utvikling og fremtidig behov for arbeidskraft og kompetanse. Veksten i Rana (ca. 1000 personer) de siste 10 årene er et resultat av tilflytting fra utlandet. I Rana er andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre ca. 8 %. Ingen andre kommuner på størrelse med Rana eller større, har så lav innvandrerandel. Hvis Rana hadde hatt samme andel innvandrere som landsgjennomsnittet, så hadde innbyggertallet vært 29 000. Omlag halvparten av innvandrerne (48,2 %) har kort botid i Rana (0-4 år). I sammenlignbare bykommuner utgjør denne andelen 25-30 %. REKRUTTERINGSUTFORDRINGER Det eksisterer i dag ikke et formalisert samarbeid om rekruttering mellom Nord Universitet, Polarsirkelen videregående skole, NAV, næringsliv/industri, sykehus og kommunen/nabokommuner. Rana har lav arbeidsledighet og mange bransjer finner ikke den arbeidskraften de har behov for. Samtidig er det manglende kartlegging og koordinering av innvandrere og familieinnvandrere sin kompetanse mot næringslivet (jobb for to). Industri, bygge- og anleggsvirksomhet samt helse- og omsorg representerer de næringene som har størst rekrutteringsutfordringer. Mange arbeidsgivere i Rana har høye utgifter knyttet til vikarbruk. Elevtallet på videregående skole har i lengre tid vært synkende. Lokalt er det behov for flere elever både på yrkesfaglige og på studieforberedende fag. Det er manglende samsvar mellom næringslivets behov for kompetanse og det opplæringstilbudet som videregående skole tilbyr i Rana. De fire videregående skolene på Helgeland har alle Vg1 Teknikk og industriell produksjon (TIP). Men i Rana, kommunen med den største industrien i Nordland, er Industriteknologi (vg2) lagt ned. Nedleggelse av desentralisert sykepleierutdanning ved Campus Helgeland svekker regionens evne til å sikre rekruttering av sykepleiere. Mange arbeidsinnvandrere som arbeider her i kortere perioder har dårlige boforhold. SPRÅKOPPLÆRING, UTDANNING OG KVALIFISERING I realiteten finnes det ikke et velorganisert mottaksapparat for andre enn flyktninger. Et innfløkt regelverk og byråkrati kombinert med manglende informasjon er til hinder for effektiv vei til jobb for arbeidsinnvandrere, som må finne ut det meste selv. Dette er utfordrende når det meste av informasjonen er på norsk. 4
I Rana er det flere tilbud innenfor norskopplæring. Likevel ser vi at norskopplæringen har vært lite målretta og koordinert. Når det gjelder flyktninger har Rana en sysselsettingsprosent som ligger lavere enn sammenlignbare kommuner. Språk er en barriere. Elever over 24 år ikke kan søke ordinær videregående skole fra høsten 2019. De henvises til voksenopplæring i den videregående skolen, som gir tilbud om nettbasert undervisning. I tillegg tilbys det flere stedsbaserte klasser, og en del andre tilbud. KULTUR, FRITID OG FRIVILLIGHET Mange lag/foreninger innenfor idrett, friluftsliv og kultur opplever at det er utfordrende å rekruttere innvandrere. Språk er utfordrende og setter begrensinger for deltakelse i organisasjonsliv og frivillig sektor for innvandrere (høyere terskel) Mange innvandrere sliter med dårlig økonomi, og det å betale medlemskap eller billetter for å delta er en stor utfordring og da til hinder for god integrering. Innvandrere i Rana er ikke bare underrepresentert i frivillighet, kultur og idrett, men også i lokalpolitikken. Mange tilflyttere vet ikke hva kommunen gjør, hvilke oppgaver kommunen har ansvar for, hvordan lokaldemokratiet fungerer, eller hvordan et politisk valg gjennomføres. Jo eldre barna blir, jo mer vanskelig er det å få norske venner. Få innvandrere på videregående skole har norske venner. 4. PRIORITERTE SATSINGSOMRÅDER Ranasamfunnet ønsker å jobbe bedre og mer helhetlig med å tiltrekke seg tilflyttere, sikre god integrering og redusere fraflytting. For mange voksne tilflyttere er bolig og arbeid viktigst. Men nettverk, tilhørighet og mulighet til å delta i kultur- og fritidsaktiviteter og samfunnsliv er en forutsetning for trivsel og ønske om å bli boende i kommunen. Planen har 5 prioriterte satsingsområder. Under hvert satsingsområde er det satt opp prioriterte strategier. Gjennomgående for alle satsingsområdene er holdningsskapende arbeid, informasjon og samarbeid for å fremme trivsel og bolyst. 4.1. SAMSKAPINGSARENA FOR DIALOG OG DELTAKELSE Det er nå økende oppmerksomhet på samskaping i norske kommuner, også i Rana. Et helhetlig arbeid med tilflytting, integrering og redusere fraflytting er ingen oppgave for kommunen alene, fordi kommunen har begrenset med virkemidler. Samskaping er en viktig nøkkel og en forutsetning når så omfattende samfunnsoppgaver skal løses. Derfor iverksettes denne planen med samskaping som arbeidsform. Det betyr at ulike aktører sammen utarbeider tiltaksplaner som koordineres og følges opp. Prinsippet er at alle som kan og vil bidra i oppgave- eller problemløsning er velkommen 5
til å bidra. Samskaping vil styrke Ranasamfunnets evne til å finne løsninger som fremmer tilflytting og integrering på tvers av sektorer og aktører som har virkemidler til å bidra. Tilflyttere vi har snakket med mener at kommunen må bli mer åpen gjennom dialog med innbyggere. For innvandrere er det viktig å få mer informasjon om hva kommunen gjør, hvilke oppgaver kommunen har ansvar for, hvordan lokaldemokratiet fungerer, og hvordan et politisk valg gjennomføres. Mer dialog og informasjon vil bidra til økt grad av tilhørighet, trivsel og ønske om å bli boende i Rana. Det forventes at en samskapingsarena vil bidra til at innbyggere, næringsliv og frivillig sektor i større grad ønsker å involvere seg i ulike plan- og utviklingsprosesser. For å fremme medvirkning og samskaping er det behov for å etablere en arena for dialog og samarbeid mellom næringsliv, frivillige, innbyggere og kommunen. En samskapingsarena vil åpne opp for mange muligheter, og er en viktig forutsetning for å iverksette planen. Prioriterte strategier Etablere arenaer for samskaping Legge til rette for informasjon og god dialog Møteplasser som fremmer integrering og medvirkning 4.2. NORSKOPPLÆRING, UTDANNING OG KVALIFISERING For innvandrere er effektiv og god norskopplæring den viktigeste forutsetningen for å delta i utdanning, arbeid og samfunnsliv. Språk er også helt nødvendig for å få seg nettverk og delta i frivillighet og politikk. Flyktninger har rett til norsk- og samfunnskunnskapsopplæring gjennom introduksjonsprogrammet. Kommunene får integreringstilskudd fra IMDI som skal bidra til å kvalifisere og integrere flyktninger som kommer til kommunen. Familieinnvandrere har rett og plikt til norskkurs etter Introduksjonsloven. Arbeidsinnvandrere har plikt til norskopplæring, men ikke rett til gratis opplæring. Å ha plikt betyr at personen må ha gjennomført lovpålagt opplæring i norsk og samfunnskunnskap for å kunne søke om permanent oppholdstillatelse eller statsborgerskap i Norge. Arbeidsinnvandrere som ikke er bosatt (pendlere) har ikke plikt til norskopplæring. I Rana finnes det ulike tilbud innenfor norskopplæring. Likevel ser vi at norskopplæringen har vært lite målretta og koordinert. Det ligger et betydelig potensiale i å videreutvikle samarbeid om norskopplæring, også med næringsliv og frivillige lag og organisasjoner. Flere innvandrere i Rana har verdifull videregående eller høyere utdanning som de ikke får nyttiggjort. For eksempel finnes det sykepleiere, lærere og ingeniører som jobber i yrker der det ikke er krav til utdanning. Norskopplæring er for mange en barriere. Samtidig kan strenge krav kombinert med et innfløkt regelverk være til hinder for rask vei til kvalifisering, jobb og samfunnsdeltakelse. I tillegg er det mange arbeidsinnvandrere med ektefelle eller samboer som ikke får jobb. Det finnes derfor mange ubrukte ressurser i Ranasamfunnet, samtidig som næringslivet mangler arbeidskraft og kompetanse. Det er viktig at innvandrere og ektefelle/samboer tidlig får avklart hvilken utdanning som kan bli godkjent, og veiledning om hvordan de kan få en fullverdig utdanning. 6
Prioriterte strategier: Samarbeid om effektiv og målretta norskopplæring Videreføre språktrening som virkemiddel i norskopplæring Styrke arenaer for å praktisere norskopplæring i fritiden Effektiv bruk av kompetanse på språkopplæring Samarbeid om godkjenning og kompletterende utdanning Koble tilflyttere sin kompetanse mot næringslivets behov 4.3. REKRUTTERING Synliggjøring og markedsføring av regionen er viktige forutsetninger for å tiltrekke seg nye innbyggere, hjemflyttere og studenter. Det samme er lokalt og regionalt samarbeid om rekruttering. Et velorganisert mottaksapparat og enkel tilgang til relevant informasjon om boliger, offentlige tjenester, kultur- og fritidstilbud og muligheter for naturopplevelser er viktig for at tilflyttere/innvandrere skal føle seg velkommen. Målretta og helhetlig arbeid for å sikre fremtidig behov for arbeidskraft og kompetanse til Ranaregionen vil kreve samarbeid om rekrutteringsstrategier. Mange aktører i Rana jobber aktivt med rekruttering, men vi har behov for en mer samordnet innsats og sette rekruttering i system. Prioriterte strategier: Regionalt og lokalt samarbeid om rekruttering Støtte opp om videreutvikling av Campus Helgeland Samarbeid om velkomst, mottakspakke og informasjon til tilflyttere Jobb for to Bruk av digitale plattformer til rekruttering Holdningsskapende arbeid rettet mot mangfold som ressurs Støtte opp om regional traineeordning 4.4. BOLIG Skal Rana være en attraktiv kommune å flytte til, må vi samarbeide og være på tilbudssiden for å skape bolyst. Mange tilflyttere opplever prisnivået i utleiemarkedet som høyt, og at det er vanskelig å kjøpe seg inn på boligmarkedet. Flere bedrifter i Rana mener det er utfordrende å finne egnede boliger for utenlandske arbeidstakere. Tilgang på tomter, et variert boligmarked og mulighet for startlån vil være faktorer som kan bidra til å fremme attraktivitet og tilflytting. Prioriterte strategier: Strategier som fremmer et mer variert boligmarked forankres i Boligpolitisk plan Samarbeid med private utleiere/utbyggere om realisering av boligstrategier Fra leie til eie - kort botid i kommunale boliger 7
4.5. KULTUR, FRITID OG FRIVILLIGHET Mange tilflyttere/innvandrere, unge hjemflyttere og studenter etterspør mer informasjon om kulturog fritidsmuligheter. Selv om mange virksomheter, lag og foreninger er viktige ressurser i arbeidet med inkludering og integrering, så ser vi at tilflyttere/innvandrere er underrepresentert både i frivillighet, kultur og idrett. Språk og høye kostnader er for mange de største barrierene for deltakelse. I tillegg oppfattes informasjon om kultur- og fritidstilbud som uoversiktlig. Informasjonen bør derfor være mer tilgjengelig og mer samlet. Prioriterte strategier: Samskaping som verktøy for integrering i kultur og frivillighet Legge til rette for flerkulturelle arrangement og aktiviteter Mer samlet informasjon om frivillige lag og organisasjoner og kulturtilbud 5. OPPFØLGING AV PLANEN En mer helhetlig innsats for å redusere fraflytting og fremme tilflytting og integrering i Ranasamfunnet forutsetter at offentlige og private virksomheter, frivillige og innbyggere i større grad arbeider sammen for å nå mål. Derfor erstattes den tradisjonelle kommunale handlingsdelen med en handlingsdel basert på samskaping. Samskaping som arbeidsform når planens skal iverksettes vil gi større tilgang på virkemidler. I praksis betyr det at hvert satsingsområde i planen følges opp av flere aktører på tvers av sektorer, organisasjoner og fagmiljø. Sammen utarbeides det en tiltaksplan som følges opp av de ulike aktørene. Tiltak som kommunen skal gjennomføre forankres i økonomiplan/budsjett og andre relevante planer i kommunen. 8