Innføring av LCP i sykehjem og hjemmetjenester i Vestfold 2011-2013

RAPPORT Innføring av LCP i sykehjem og hjemmetjenester i Vestfold 2011-2013

3 Forord Implementeringsprosjektet Liverpool Care Pathway, LCP, har vært et samarbeidsprosjekt mellom alle 14 kommunene i Vestfold, Sykehuset i Vestfold HF og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjeneste i Vestfold, lokalisert i Sandefjord kommune. Nasjonal nettverkskoordinator for LCP, Helseregion Vest, har bidratt med veiledning i hele prosjektperioden. Prosjektet er finansiert ved tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet. Rapporten omhandler implementeringsprosjektet Liverpool Care Pathway, LCP, i Vestfold i perioden oktober 2011 juni 2013. Vi takker alle samarbeidspartnere og økonomisk bidragsyter for alt de har bidratt med i dette implementeringsprosjektet. Vennlig hilsen Prosjektleder Anne Mette Aralt Prosjektkoordinator Utviklingssenter for sykehjem

5 Innholdsfortegnelse 1.0 2.0 3.0 Innledning Sammendrag Bakgrunn f 3.1 3.2...7...9 11 Om Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester... 11 Om Liverpool Care Pathway...12 13 14 4.1 4.2 4.3 5.0 Implementering 5.1 5.2 5.3 5.4 6.0...17...17... 17 18 18 Metodebeskrivelse...19 Tiltak for gjennomføring av LCP-implementeringen...20 5.4.1 Felles oppstartsseminar... 20 5.4.2 Intern undervisning på brukerstedene...21 5.4.3 Felles fagdager... 22 Omfang Tverrfaglighet Resultater og erfaringer...24 6.1 6.2 7.0 8.0 Bakgrunn...14 Hensikt og mål... 14 Forankring og organisering...15 Resultater av implementeringsprosjektet...24 6.1.1 Resultatet opp mot prosjektets hensikt og mål...24 6.1.2 Andre resultater av LCP-prosjektet...26 6.1.2.1 Informasjonsmateriell...26 6.1.2.2 Medikamentskrin...27 Generelle erfaringer... 27 6.2.1 Erfaringer fra sykehjem...29 6.2.2 Erfaringer fra hjemmebaserte tjenester... 31 6.2.3 Erfaringer fra bofellesskap for demente og eldreboliger... 32 6.2.4 Erfaringer fra sykehuset...34 Spredning av prosjektet...34 Konklusjon og veien videre...35 Referanser...37 Vedlegg...39 Rapport USHT-V, Implementering av LCP i Ves old 2011 2013

7 1.0 Innledning Omsorg for døende og deres pårørende har vært i fokus de siste årene, både blant pleiepersonell og hos helsemyndighetene. I Omsorgsplanen 2015 er Omsorg ved livets slutt og lindrende behandling utenfor sykehus et av satsningsområdene. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen anbefaler at alle sykehjem skal beherske grunnleggende palliasjon. For å lykkes med utvikling av kompetanse i den kommunale helse- og omsorgstjenesten vil det bærende elementet være godt samspill mellom utdanning, praksis og forskning. Godt samspill mellom aktørene er nødvendig for å sikre kunnskapsbasert tjenesteutøvelse. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester har et ansvar for å bistå kommunene i fylket med relevant kompetanseheving. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjeneste i Vestfold (USHT-V) har siden oppstarten i 2008 gjort seg verdifulle erfaringer i forhold til gjennomføring av opplæringsprogrammer og utprøving av ulike modeller for kompetanseheving i Vestfold. Erfaringene så langt viser at læringsutbyttet er størst der kompetansehevingen foregår tett på praksis, med bruk av relevante kliniske eksempler, og der refleksjon inngår som en del av kompetanseløftet. Ved hjelp av tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet har USHT-V fått anledning til å gjennomføre et prosjekt som har hatt til hensikt å implementere Liverpool Care Pathway, LCP, i Vestfold. I prosjektet inngår å styrke helsepersonellets observasjonsevne og praktiske ferdigheter i omsorgen for døende, og dokumentasjon av dette. Læringsmetoden har vært undervisning om Liverpool Care Pathway, inkludert opplæring i bruk av tiltaksplanen, og undervisning i lindrende behandling. Trening i bruk av tiltaksplanen har til dels foregått i fellesundervisning, til dels i grupper. Alle 14 kommunene i Vestfold har vært inkludert i prosjektet, representert med både institusjoner og hjemmebaserte tjenester. Sykehuset i Vestfold (SiV HF) deltok i prosjektet med èn pilot; seksjon for onkologi og palliasjon. Implementeringsprosjektet har vært ledet av prosjektleder i 50 % stilling i nært samarbeid med prosjektgruppe og styringsgruppe. Det har vært samarbeidet nært med nasjonal nettverkskoordinator for LCP, Grethe Skorpen Iversen, Kompetansesenter i lindrande behandling, Helseregion Vest. Sandefjord, september 2013.

9 2.0 Sammendrag Liverpool Care Pathway, LCP, er en internasjonal anerkjent tiltaksplan for å kvalitetssikre omsorgen til døende og deres pårørende. Planen er utviklet av det palliative fagmiljøet i Liverpool i 1990-årene. USHT-V har fått prosjektmidler fra Helsedirektoratet for å bistå med innføring av LCP i alle kommunene i Vestfold. Implementeringsprosjektet har vært gjennomført i perioden september 2011 juni 2013. Målet har vært at LCP tiltaksplan skulle anvendes ved alle forventede dødsfall i Vestfold innen prosjektslutt. Dette målet er av ulike grunner ikke nådd (se side 20). Alle brukerstedene har fått opplæring i bruk av tiltaksplanen. Kombinert med opplæring i bruk av LCP-planen har mange ansatte fått oppdatert kunnskap i hva som kan forventes når en pasient er døende, og hvordan bidra til å lindre plager. I tillegg til den interne undervisningen er det i prosjektperioden gjennomført fem fagdager, med deltagerantall på 123 214 pr. gang. Evalueringen viser at innføring av LCP har gitt økt bevissthet på fagområdet, og at personalet har blitt skolert i måter å lindre ubehag på. Kunnskapen om lindrende behandling er spredt til avdelinger på sykehjem og i hjemmetjenesten der andre fagområder enn palliasjon er hovedfokus. Dette var en av hovedintensjonene da LCP ble lansert i England på slutten av 1990-tallet, - det å overføre den helhetlige omsorgen som den døende og familien blir møtt med på lindrende (palliative) enheter, til andre deler av helsetjenesten. Selv om LCP-planen ikke har vært benyttet ved alle forventede dødsfall er LCPtankegangen godt implementert i løpet av prosjektperioden. Kvalitetssikret omsorg i livets sluttfase, uavhengig av pasientens diagnose og oppholdssted synes å være nærmere nå enn før implementeringsprosjektet. Dokumentasjonen har blitt bedret ved at måloppnåelse for behandling, pleie og omsorg jevnlig skal dokumenteres i tiltaksplanen. Bedret dokumentasjon bekreftes av Audit som er gjort med bakgrunn i Base Review. Via samtaler og et uformelt spørreskjema har personalet på brukerstedene gitt tilbakemelding om at LCP fortsatt vil brukes, uavhengig av prosjekt og oppfølging. Dette gir håp om at Liverpool Care Pathway har kommet for å bli i Vestfold. Fortsatt vil det være behov for noe oppfølging og veiledning. LCP-ansvarlige ressurspersoner i respektive kommuner vil fortsatt være tilgjengelige for veiledning, samt at LCP vil kunne være tema på nettverkssamlinger for ressurssykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling. Helsedirektoratet har oppfordret USHT-V til å ha en veilederrolle for andre som vil implementere Liverpool Care Pathway. Ved å ha spredd prosjekterfaringer via regionale og nasjonale kanaler, har USHT-V hatt henvendelser fra flere steder i Sør-Norge. USHT-V har i 2013 fått prosjektmidler til to nye prosjekter innen lindrende behandling. Det ene prosjektet er å sikre fullføring av LCP-implementeringen i fem kommuner i fylket der det av forskjellige grunner ikke ble ferdigstilt innenfor prosjektperioden. Det andre prosjektet er bistand til etablering av refleksjonsgrupper i kommunene i Vestfold. Refleksjonsgruppene er for helsepersonell som arbeider med alvorlig syke og døende pasienter.

3.0 Bakgrunn for prosjektet i Vestfold fylke Omsorg for døende og deres pårørende har vært i fokus de siste årene, både blant pleiepersonell og hos helsemyndighetene. I Omsorgsplanen 2015 (1) er Omsorg ved livets slutt og lindrende behandling utenfor sykehus et av satsningsområdene. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen (2) anbefaler at alle sykehjem skal beherske grunnleggende palliasjon. Tradisjonelt har spesialisthelsetjenesten hatt i mandat å formidle kunnskap og kompetanse videre til kommunehelsetjenesten. I Overordnet strategiplan Utvikling gjennom kunnskap (3) hevdes at for å møte dagens og fremtidens utfordringer trenger pleie-og omsorgstjenestene kontinuerlig oppmerksomhet på forbedring og utvikling. Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester er tildelt rollen som pådriver for kunnskap og kvalitet i sitt fylke (Ibid). 3.1 Om Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester er en nasjonal satsning initiert av Helsedirektoratet, der visjonen for satsingen er Utvikling gjennom kunnskap (3). Utviklingssentrene er en videreutvikling av Undervisningssykehjem, som startet opp i 1999. Idèen med Undervisningssykehjem var å bidra til økt kvalitet i eldreomsorgen. Utviklingssentrene omfatter nå både sykehjem og hjemmetjenester. Alle tjenestemottakere, uavhengig av alder, diagnose og funksjonsevne er inkludert. Visjonen uttrykker et ideal om kunnskapsbaserte tjenester i kontinuerlig forbedring og utvikling, ansatte som reflekterer over praksiserfaringer og omdanner dette til kunnskap (Ibid). Den nasjonale hovedmålsettingen er: 11 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjeneste er pådriver for kunnskap og kvalitet i sykehjem og hjemmetjenester i fylket. De fire delmålene er: 1. Pådriver for fag- og tjenesteutvikling innen lokalt og nasjonalt definerte satsingsområder 2. Pådriver for videreutvikling av praksistilbudet til elever, læringer og studenter 3. Pådriver for kompetanseutvikling hos ansatte 4. Tilrettelegger for forskning og utvikling i helse og omsorgstjenestene Pasientens behov for samordnet og kunnskapsbasert helsehjelp i et livsløpsperspektiv er hovedfokuset til Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Vestfold (USHT-V). Utviklingssenteret skal være pådriver for kunnskap og utvikling i Vestfold. En pådriver går foran og jobber for å få noe til å skje, motiverer andre og får med seg andre (3, s. 20). USHT - V vektlegger innenfor alle hovedsatsingsområdene implementering av ny kunnskap, utvikling av interkommunale kompetanseprogrammer, og samhandling via interkommunale nettverk.

Nettverksarbeid og kompetanseheving innen lindring har vært et pågående satsingsområde siden oppstart av Undervisningssykehjem i 2008. Med støtte fra Helsedirektoratets tilskuddsmidler gjennomførte Undervisningssykehjemmet i Vestfold høsten 2010 et kompetanseprogram i lindrende behandling og omsorg. Programmet ble utviklet i samråd med representanter fra kommunene i fylket, og seksjon for onkologi og pallisjon ved SiV HF. Ca 300 personer fra sykehjem og hjemmetjenester i fylket deltok på kompetanseprogrammet. De enkelte temasamlingene ble forløpende evaluert med enkelt spørreskjema. Deltakere i programmet ga tilbakemeldinger om et behov i praksisfeltet for veiledning og refleksjon over temaområdene som kompetanseprogrammet omfattet. Samtidig ble det avdekket at dokumentasjon i pasientens journal var mangelfull med hensyn til mål og tiltaksplan. Særlig mangelfull var dokumentasjonen når det gjelder pasientens behov og tilstand i livets sluttfase. I evaluering av kompetanseprogrammet Lindrende behandling til alvorlig syke og døende oppga 84 % av deltagerne at de var opptatt av å kvalitetssikre pleieplanen i livets sluttfase (4). Erfaringer med LCP ble innhentet fra Glemmen sykehjem, Utviklingssenter for sykehjem i Østfold, som i 2010 gjennomførte et prosjekt med implementering av Liverpool Care Pathway (5). Prosjektet og erfaringene ble presentert for Vestfolds interkommunale fagnettverk i lindring september 2010. Nettverket viste stor interesse for verktøyet, og oppfordret USHT til å koordinere innføring i Vestfold-kommunene. 12 Med bakgrunn i erfaringene fra Glemmen sykehjem og vårt eget kompetanseprogram/ evalueringene fra dette, søkte Utviklingssenteret i 2011 om tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet til innføring av Liverpool Care Pathway i sykehjem og hjemmetjenester i Vestfold. Prosjektet ble tildelt midler for 2011-2013 (Vedlegg 1 og 2). 3.2 Om Liverpool Care Pathway Liverpool Care Pathway, LCP, er en internasjonal anerkjent tiltaksplan for å kvalitetssikre omsorgen til døende og deres pårørende. Planen er utviklet av det palliative fagmiljøet i Liverpool i 1990-årene, for å overføre den helhetlige omsorgen som den døende og familien ble møtt med på en palliativ enhet/hospice til andre deler av helsetjenesten. I dag anvendes LCP i 20 land verden over. LCP er et copy-right beskyttet produkt. Alle steder i Norge der LCP brukes må registreres i Helse Vest, som er Norges samarbeidspart med Central Team i England. I Norge er det nå registrert 262 brukersteder. Av landets 19 fylker er LCP i bruk i 16 fylker. De fleste brukersteder er sykehjem, men mange kommuner har også implementert LCP i hjemmetjenesten. I tillegg er det nå 18 ulike sykehus i Norge som har tatt i bruk LCP (Helse-Bergen, 2013). Liverpool Care Pathway gir evidensbasert veiledning i forhold til de ulike aspektene ved omsorg for døende. (6) LCP er å betrakte som et verktøy for å støtte opp under god pleie og omsorg til døende pasienter og deres pårørende. LCP er et hjelpemiddel, ikke en erstatning. Optimal behandling, pleie og omsorg for døende og deres pårørende fordrer kunnskap, kompetanse, empati og engasjement hos alle involverte parter.

13 Bruk av standardiserte tiltaksplaner i tillegg kan bidra til kvalitetssikring, men planen er ikke bedre enn den som bruker den er. Tiltaksplanen tas i bruk når en pasient er diagnostisert som døende, og det er forventet at dødsfallet skjer i løpet av dager eller timer (7). Når LCP tas i bruk for en døende pasient, erstatter tiltaksplanen all annen dokumentasjon og blir eneste form for skriftlig rapport som brukes. LCP kan brukes til døende pasienter både i sykehus, palliative enheter, sykehjem og i hjemmet. Bruken av LCP er uavhengig av pasientens diagnose. 3.2.1 LCP tiltaksplan består av tre deler: (Vedlegg 4) 1. Første vurdering når pasienten vurderes/diagnostiseres som døende. Dette er en tverrfaglig vurdering, som innebærer at legen vurderer at pasientens tilstand ikke skyldes årsaker som kan behandles, dvs. at alle mulige reversible årsaker til pasientens tilstand er vurdert. Det er av største betydning at pasientens lege har det medisinsk-faglige ansvaret for beslutningen, og beslutningen skal dokumenteres av aktuelle lege. Første vurdering innebærer også delmål som må tas stilling til, inkludert informasjon til/dialog med pasienten og de pårørende. 2. Fortløpende vurderinger av de ulike aspekter i livets sluttfase Hvor hyppig tilstanden skal vurderes, avgjøres av hvor pasienten oppholder seg, - dvs. at intervallene for vurdering kan variere fra institusjoner til hjemmebaserte tjenester. Oppnåelse av de ulike delmålene som er skissert skal vurderes og dokumenteres regelmessig. Det gir et bilde av hvordan situasjonen er i øyeblikket, med gjentatte observasjoner, vurderinger og kartlegginger av symptomer og tilstander. Fokuset skal være rettet mot symptomlindring, god pleie og omsorg. Det inkluderer å tilby pasienten drikke og å gi godt munnstell! Hvis delmålene ikke er oppnådd må tiltak iverksettes for å oppnå målet, som til enhver tid er at pasienten og de pårørende skal bli ivaretatt på en best mulig måte. God kommunikasjon er en forutsetning for at LCP tiltaksplan skal fungere etter intensjonen. Pasienten involveres i dialogen der dette er gjennomførbart. Uansett må pasientens nærmeste pårørende være godt informert om pasientens tilstand og hva som kan forventes videre i forløpet. Gjentatt informasjon, muntlig og evt. skriftlig, og jevnlig dialog med pårørende er av største betydning for en optimal opplevelse av denne fasen for de som skal leve videre. Uavhengig av pasientens oppholdssted skal det hvert 3.døgn revurderes om det fortsatt er aktuelt å benytte LCP tiltaksplan til denne pasienten. Revurderingen skjer i samråd med pasientansvarlig lege, og dokumenteres. 3. Ved/etter dødsfallet For mange pårørende kan det være første dødsfallet de opplever. Delmålene i del 3 fokuserer derfor på omsorg for, og ivaretagelse av pårørende. I tillegg etterspør LCP-planen prosedyrer og rutiner knyttet til dødsfallet, for å sikre at avdelingen har gode og gjennomførbare prosedyrer når det skjer dødsfall, - være seg på institusjon eller i hjemmebasert omsorg.

4.0 Implementeringsprosjektet Liverpool Care Pathway, LCP, i Vestfold, høst 2011 vår 2013 4.1 Bakgrunn 14 God lindrende behandling de siste timer og dager av livet har stor betydning for pasienten og pårørende. Hvordan mennesker dør, forblir som viktige minner hos dem som lever videre. Både av hensyn til dem og til pasienten, er det vår oppgave å kjenne til hva som forårsaker smerte og plager, og hvordan vi kan behandle disse plagene effektivt. Det som skjer de siste timene før et menneske dør, kan lege mange tidligere sår, eller forbli som uutholdelige erindringer som forhindrer veien gjennom sorg (8). Som tidligere nevnt har Utviklingssenteret i Vestfold helt fra oppstart av Undervisningssykehjemmet i 2008 hatt fokus på omsorg ved livets slutt, og har hatt som mål å bygge kompetanse på fagområdet hos helsepersonell i kommunehelsetjenesten i alle fylkets kommuner. I kompetanseprogrammet i lindrende behandling ble det fokusert på grunnleggende kunnskaper i palliasjon. Ved å ha bidratt til en kompetanseplattform innen lindrende behandling i hele fylket, anså USHT-V det som naturlig å invitere alle kommunene til å delta i implementeringsprosjektet Liverpool Care Pathway. 4.2 Hensikt og mål Hensikt med dette prosjektet har vært å kvalitetssikre omsorg og behandling til døende og deres pårørende ved å ta i bruk LCP tiltaksplanen, som inkluderer alle aspekter i livets siste fase. Målet er å sikre en enhetlig og helhetlig tilnærming til den døende pasientens behov for observasjon, symptomkartlegging og lindring, og dokumentasjon av dette. Resultatmål for prosjektet var at: o LCP tiltaksplan skulle brukes ved alle forventede dødsfall på samtlige brukersteder i Vestfold. Prosessmål for arbeidet var: o At alle deltakerkommuner fikk opplæring i LCP og kunne bruke verktøyet i praksis o At helsepersonell hadde oppdatert kunnskap i observasjon og lindring av alle ulike aspekter i livets sluttfase o At helsepersonell hadde økt kompetanse i å dokumentere observasjoner og tiltak o At helsepersonell kontinuerlig reflekterte over eget arbeid/egen arbeidsplass i forhold til pleie og omsorg for døende og deres pårørende o At deltakerkommunene hadde etablert møteplasser for refleksjon og veiledning med fokus på ivaretagelse av personalet o At minst ett brukersted i hver kommune som deltok i prosjektet hadde implementert LCP i prosjektperioden.

15 4.3 Forankring og organisering Prosjektet har vært i regi av USHT Vestfold. Det ble forankret i administrativ ledelse i vertskommunen Sandefjord ved helse- og sosialsjef, samt ved administrativ leder av USHT. Alle 14 kommunene i Vestfold fikk skriftlig informasjon om LCP sammen med tilbud om deltagelse i implementeringsprosjektet. Fra prosjektoppstart var det 11 kommuner som bekreftet deltagelse. Prosjektdeltagelsen ble skriftlig forankret ved leder av pleie- og omsorgstjenesten. I tillegg ble den faglige forankringen sikret ved at sykehjemsleger/ kommuneleger ble informert/underskrev avtalen. I alle kommunene deltok èn eller flere institusjoner i prosjektet fra oppstart, og også hjemmebaserte tjenester i noen kommuner. De siste tre kommunene i fylket ble med i prosjektet fra høsten 2012. (Enhetene som deltok i LCP-prosjektet omtales videre som brukersted ). Sykehuset i Vestfold (SiV HF) har deltatt i prosjektet med èn enhet: seksjon for onkologi og palliasjon, der prosjektet ble administrativt og faglig forankret ved seksjonsoverlegen. I samråd med USHT ble det på hvert brukersted i kommunene og på SiV HF, etablert en LCPansvarlig kontaktperson, for å sikre oppfølging og koordinering av prosjektet. LCP-ansvarlig er en ressursperson innen lindrende behandling som har hovedansvaret for opplæring og oppfølging av implementeringen på eget arbeidssted/i egen kommune. Ressurspersonene ble i stor grad rekruttert via eksisterende fagnettverk Lindring, som ble etablert i regi av Undervisningssykehjemmet i 2008. Ved hjelp av tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet har det i hver av fylkets fire største kommuner vært frikjøpt ressurssykepleiere i 20 % stilling i prosjektperioden for å ivareta implementering på alle brukerstedene i egen kommune (se fig.1). Tønsberg og Horten kommuner søkte selv om tilskuddsmidler, for i samarbeid med USHT å implementere LCP. Larvik og Sandefjord kommuner fikk midler via USHT for frikjøp av sykepleiere til samme formål. Sande kommune kom med i prosjektet ett år etter prosjektoppstart. Ved egne prosjektmidler fra Helsedirektoratet har ressurssykepleier i Sande, i nært samarbeid med prosjektleder ved USHT-V, besørget implementering på sykehjemmet, og har påbegynt implementering i hjemmetjenesten. De andre deltagerkommunene har ivaretatt implementeringen innenfor ordinære budsjettrammer. Alle LCP-ansvarlige har samarbeidet tett med prosjektleder. Prosjektleder har bistått med opplæring og oppfølging for å sikre implementering uavhengig av kommunestørrelse og ressurstilgang. Prosjektleder har ansett det som svært viktig å være tilgjengelig for brukerstedene i prosjektperioden. Ved jevnlig å ha kontakt med ressurspersonene og også ledere, har LCP vært et kontinuerlig tema i prosessen. For en optimal prosjektgjennomføring har det vært nødvendig å etterspørre fremdrift og erfaringer fra alle brukerstedene i implementeringsprosessen. Prosjektleder har gjort dette ved hjelp av telefonsamtaler, kontakt pr. e-post, og ved å tilby besøk på brukerstedene etter behov. Etter hvert som brukerstedene tok LCP-planen i bruk i praksis, var det mange som ønsket oppfølgingsmøte med prosjektleder for gjennomgang av planen, og å forvisse seg om at planen ble brukt riktig og etter intensjonen.

16 Figur 1: USHT Prosjekteier Onkologisk-palliativ seksjon SiV HF Fagutviklingssykepleier/koordinator Nasjonal LCP-koordinator, KSLB, Helse-Vest Veileder på implementering Koordinator 20% Horten Koordinator 20% Tønsberg Koordinator 20% Sandefjord Koordinator 20% Larvik Sande Svelvik Holmestrand Lardal Hof Re Andebu Nøtterøy Tjøme Stokke Prosjektgruppe og styringsgruppe for prosjektet ble opprettet helt i starten av prosjektet. Prosjektgruppen har bestått av: representanter fra de største kommunene i Vestfold, samt èn felles representant for de små kommunene (ved Stokke kommune). fagutviklingssykepleier fra SiV HF, seksjon for onkologi og palliasjon prosjektkoordinator ved USHT-V, som har vært prosjektgruppens sekretær Prosjektgruppens medlemmer har alle en solid faglig bakgrunn i lindrende behandling og omsorg. Ansvarsbeskrivelse (vedlegg nr 3) ble utarbeidet og godkjent av prosjektgruppen. Det har i perioden for prosjektets varighet, fra oktober 2011 til juni 2013, vært avholdt ni møter i prosjektgruppen. Styringsgruppen har bestått av: representanter fra de fire største kommunene, samt èn representant for de små kommunene (ved Stokke kommune). I tillegg en representant fra Nøtterøy kommune, som i forkant av prosjektet (på eget initiativ) hadde startet implementering av LCP på ett sykehjem. representant fra SiV HF representant fra Kreftforeningen

17 representant fra Høgskolen i Vestfold, avd. helsefag prosjektkoordinator ved USHT-V Styringsgruppens sammensetning har vært: ledere innen pleie-og omsorg, èn saksbehandler i kommunehelsetjenesten, to faglig rådgivere og èn førsteamanuensis i helsevitenskap. Det har i prosjektperioden vært avholdt fire møter i styringsgruppen. Prosjektleder har vært ansvarlig for møteinnkalling til prosjektgruppen og styringsgruppen, samt vært sekretær i styringsgruppen. 5.0 Implementering 5.1 Omfang Prosjektet har vært gjennomført i kommunehelsetjenesten i Vestfold, og ved seksjon for onkologi og palliasjon på Sykehuset i Vestfold (SiV HF). Vestfold har 36 sykehjem fordelt på 14 kommuner. Av de 36 sykehjemmene er fire privateide, der kommuner kjøper plasser etter behov. Fra prosjektstart deltok 11 kommuner med til sammen 29 sykehjem. En institusjon, Gipø bo-og behandlingssenter på Nøtterøy, hadde implementert LCP før prosjektet i Vestfold startet. Gipø har samme administrative ledelse som Bjønnesåsen bbs på Nøtterøy, og Gipø besørget følgelig LCP-implementeringen på Bjønnesåsen. Det har vært variasjon blant kommunene i hvor stort omfang LCP ble implementert ved prosjektets oppstart. Fem kommuner startet implementeringen parallelt i institusjoner og hjemmetjenester: Holmestrand, Tønsberg, Nøtterøy, Tjøme og Stokke. De andre kommunene valgte å starte med kun institusjon(er), og implementerte LCP i hjemmebaserte tjenester etter hvert. Fra høsten 2012 ble de tre resterende kommunene i fylket (Sande, Andebu og Hof) tilsluttet prosjektet. Dette medførte at til sammen har 32 sykehjem, i tillegg til hjemmetjenester i 11 kommuner deltatt i LCP-prosjektet. Ved de to resterende sykehjemmene (privateide), samt i gjenstående hjemmetjenester, er implementering av LCP planlagt gjennomført internt etter avsluttet prosjekt. I tillegg har Sandefjord og Tjøme kommuner tatt i bruk LCP på bofellesskap for personer med demens, og i omsorgsbolig for eldre. 5.2 Tverrfaglighet Ved å bruke LCP-planen blir alle aspekter i livets siste fase vurdert og tilstrebet imøtekommet. Dette fordrer en tverrfaglig tilnærming og ivaretagelse av pasient og pårørende. LCP-ansvarlige ressurspersoner har hatt ansvar for å informere relevante aktører i egen kommune om LCP og hva implementering av planen innebærer for andre fagpersoner. I tillegg til at relevante grupper innen pleie og omsorgstjenestene er involvert, er det viktig at aktuelle leger og prester/sjelesørgere er informert og inneforstått med bruk av planen.

18 5.2.1 Informasjon til leger En forutsetning for å ta i bruk LCP er at også legene har god kjennskap til tiltaksplanen, inkludert medikamentell behandling for å lindre plagsomme symptomer i livets sluttfase. Medikamentanbefalinger er utarbeidet av Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest og Sunniva senter for lindrende behandling, Haraldsplass Diakonale Sykehus i Bergen (6). Anbefalingene er kun veiledende, og det er pasientens lege som må forordne type medikament og dose nøye tilpasset den enkelte pasients behov! Det har vært en utfordring å nå alle legene med informasjon og undervisning. Sykehjemslegene har ved noen sykehjem deltatt på undervisningen for personalet. Der det ikke har vært tilfelle, har prosjektleder eller LCP-ansvarlig ressursperson om ønskelig hatt informasjonsmøte med sykehjemslegen. I tillegg har prosjektgruppen laget informasjonsmapper til sykehjemslegekontorene, inneholdende informasjon om LCP, samt medikamentanbefalingene. Fastlegene, og de fleste kommuneoverlegene, er informert via tilsendt e-post i tillegg til at informasjonsmapper er levert personlig på mange legekontor. LCP-ressurssykepleiere har informert i almennlegeutvalg eller andre møtearenaer for kommunens fastleger, og det er gjennomført samarbeidsmøter med aktuelle fastleger for pasienter som ønsket å dø hjemme. Sykehusets aktuelle leger har deltatt på intern fagdag for seksjonen, der bl.a. LCP var tema. En sykehjemslege ved USHT-V som har mye erfaring i bruk av tiltaksplanen, var foreleser sammen med prosjektleder og seksjonens LCP-ansvarlige ressurssykepleier. Avdelingens leger må videre ta ansvar for informere og undervise kolleger om LCP. 5.2.2 Informasjon til prester/ sjelsørgere Informasjon om LCP til denne gruppen av samarbeidspartnere har variert. Fra de små kommunene rapporteres det om naturlig kommunikasjon, der prest eller annen sjelesørger er en del av lokalsamfunnet, som naturlig involveres der pasienten eller pårørende har behov for, eller ønsker om det. I noen større kommuner, f. eks. Sandefjord, har informasjonen om LCP til prestetjenesten vært mer organisert. Prosjektleder for LCP-prosjektet har vært invitert til et felles møteforum for alle prestene i byen. I tillegg til at informasjon om LCP ble gitt, var forumet nyttig for dialog og erfaringsutveksling angående hvordan man best mulig tverrfaglig kan imøtekomme åndelig/eksistensielle behov hos døende og deres pårørende. Som sjelesørgere ville gjerne prestene å få kontakt med pasienter som ønsket det, på et tidligere tidspunkt enn når LCP taes i bruk, dvs. at pasienten er diagnostisert som døende. Dette for å kunne skape en relasjon med pasienten og de pårørende. Som følge av dette utarbeidet prestekollegiet et informasjonsskriv om prestetjenesten i kommunen, med oversikt over prestestillingene, hva prestetjenesten kan bistå med, samt telefonnummer til prestene og til vakttelefonen. Denne informasjonen ble distribuert til alle soner av hjemmetjenesten og alle institusjoner i Sandefjord kommune.

19 5.3 Metodebeskrivelse For å sikre god implementering, samt å fastholde og videreføre bruken av LCP, anbefales det å følge en 10-trinns modell (se under) som er utviklet i Central Team i England. Denne modellen har vært en veileder for implementeringen i Vestfold. Base Review Undervisning Støtte dokumenter Oppstart START Følge opp Etablere og registrere Audit/ annen evaluering Utvikle videre Videreføre Fastholde Trinn 1 Ledelsesforankring, implementeringsplan, registrering på KLB Trinn 2 Utarbeide og/eller bestille aktuelle støttedokumenter og brosjyrer Trinn 3 Bestille og utføre Base Review dersom aktuelt Trinn 4 Plan for alt involvert personell, gjennomføre og repetere Trinn 5 Sjekkliste for implementering, tilstedeværelse og tilgjengelighet Trinn 6 Fortløpende gjennomgang, tilbakemelding, refleksjon og datasamling Trinn 7 Bestille og utføre Audit dersom aktuelt, evaluere, justere Trinn 8 Jevnlig tilbakemelding, undervisning, ivaretakelse av ressurspersoner, forankre i kvalitets-/strategisystem Trinn 9 Plan for nye brukersteder basert på evalueringsresultater Trinn 10 Nye prosjekter basert på resultater fra datainnsamling/evaluering, formidle

5.4 Tiltak for gjennomføring av LCP-implementering: For å lykkes med implementeringen har det vært viktig å følge punktene i implementeringsmodellen som er beskrevet s.13. Når leder av helse-og omsorgstjenestene i respektive deltagerkommuner hadde forankret prosjektdeltagelse, ble kommunene/brukerstedene registrert hos Kompetansesenter for lindrande behandling i Helse Vest, som er Norges samarbeidspart med Central Team i England. Registrering som brukersted av Liverpool Care Pathway er påkrevet ettersom det er et copy-right- beskyttet produkt. Etter registrering mottok brukerstedene en oppstartpakke med støttedokumenter til bruk i implementeringen, samt forslag til brosjyremateriell og litteratur. Brukerstedene fikk også tilbud/forespørsel om å utføre Base Review. «Base review er en gjennomgang av dokumentasjonen av omsorgen ved livets slutt før innføring av LCP. Man går gjennom et antall journaler for pasienter som har dødd ved avdelingen/brukerstedet, for å bli klar over kvaliteten på eksisterende dokumentasjon for døende pasienter» (6 - Veileder for base review). 20 Fem store brukersteder i Vestfold utførte Base Review. Det var Braarudåsen senter i Horten kommune, Træleborg bo-og behandlingssenter i Tønsberg kommune, Nygård sykehjem i Sandefjord kommune, Byskogen sykehjem i Larvik kommune, og onkologisk-palliativ seksjon ved SiV HF. Funnene var sammenfallende, uavhengig av pasientens diagnose og type avdeling. Det viste at dokumentasjonen var svært mangelfull når det gjaldt behov og tilstand i livets sluttfase. Med unntak av pasientens fysiske smerte, var de færreste av fokusområdene i LCPplanen beskrevet. For å forankre denne erkjennelsen hos de ansatte, ble funnene i base review presentert på avdelingsmøter og i undervisningen. Det ga nytt fokus på viktigheten av dokumentasjon både som arbeidsredskap i situasjonen, og som en dokumentasjon av utførte tiltak for ettertiden. Journalene gir ikke nødvendigvis et riktig bilde av den behandling og pleie som den enkelte pasient fikk. Det utføres sannsynligvis mange sykepleietiltak som aldri dokumenteres. I hht implementeringssirkelen utarbeidet prosjektleder prosjektbeskrivelse og milepælsplan for prosjektgjennomførelse, samt innhentet nødvendige støttedokumenter. LCP-ansvarlige ressurspersoner på de store brukerstedene utarbeidet også interne milepælsplaner til bruk underveis i implementeringen. 5.4.1 Felles oppstartsseminar Prosjekteier så det som verdifullt å samle kommunene/brukerstedene ved prosjektoppstart, for å sikre felles forståelse av Liverpool Care Pathway og av implementeringsprosjektet i Vestfold. 22. november 2011 var felles oppstart av prosjektet med dagsseminar for ressurspersoner innen lindrende behandling. Innbydelse ble sendt til alle kommunene i Vestfold som hadde bekreftet deltagelse i prosjektet, samt SiV HF ved seksjon for onkologi og palliasjon. USHT oppfordret i innbydelsen både fagpersoner og ledere til å delta på fagdagen. Som prosjekteier anså USHT det som viktig at ledere var involvert fra prosjetoppstart, slik at forståelse og forankring av prosjektet var sikret på alle nivå.

21 Hovedforedragsholder denne dagen var nasjonal nettverkskoordinator for LCP, Grethe Skorpen Iversen fra Helse Vest. Hun introduserte Liverpool Care Pathway, bakgrunn for LCP og bruk av tiltaksplanen i praksis. Dagen ble avsluttet med refleksjon i kommunevise grupper over temaet: Hva skal til for å få implementert LCP på din arbeidsplass? 5.4.2 Intern undervisning på brukerstedene «Det kreves undervisning, opplæring og oppfølging for å sikre en tilstrekkelig god forståelse for bruken av LCP og for å fastholde og videreføre implementeringen på en forsvarlig måte. (6 - Registreringspakke Liverpool Care Pathway). Etter hvert som kommunene/brukerstedene ble registrert i Helse Vest, og deretter mottok oppstartspakker, kunne brukerstedene starte med intern opplæring i bruk av LCP-planen. Ansatte i direkte pasientpleie fikk 2 timers fellesundervisning i LCP, som ble foretatt av ressurspersonene på de respektive arbeidsplasser. Undervisningen var ikke obligatorisk, men oppfordringen fra prosjektledelsen var at alle ansatte som er i direkte pasientpleie skulle delta på undervisningen. Avgjørelsen på hvor mange av personalet som deltok lå hos lederne på hvert enkelt brukersted. En positiv holdning til prosjektet og implementeringen hos lederne gjenspeiles i stor deltagelse på undervisningen. På alle steder ble deltagerlister ført. Antall ansatte til stede på undervisningen varierte noe på de forskjellige brukerstedene, men i gjennomsnitt har ca. 80 85 % av pleiepersonalet på alle stedene gjennomført undervisning - prosentvis noe høyere antall på sykehjemmene enn i hjemmetjenesten. Undervisningen omfattet både generell terminalpleie og direkte opplæring i bruken av LCP tilitaksplan, og har bestått av fellesundervisning med powerpoint presentasjon, samt gjennomgang av LCP tiltaksplan. Liverpool Care Pathway er oversatt fra engelsk til norsk, noe som innebærer en setningsformulering som tidvis kan være gjenstand for misforståelse. For å sikre en riktig forståelse av formuleringene som skal vurderes og besvares i tiltaksplanen, ble LCP- skjemaet gjennomgått punkt for punkt i fellesskap eller i grupper. Først etter at undervisning var gjennomført, startet de respektive enhetene med å bruke tiltaksplanen i praksis. Det ble i undervisningen også gjennomgått medikamentanbefalingene, og nøye presisert at alle medikamenter må forordnes skriftlig av pasientansvarlig lege etter vurdering av hver enkelts pasients behov for medikasjon i livets siste fase.

22 5.4.3 Felles fagdager I prosjektperioden er det gjennomført fem fagdager og en fagnettverkssamling med relevante tema. Alle samlingene har økonomisk vært dekket av prosjektmidlene, og således gratis for deltagerne. DATO TEMA FORELESERE DELTAGER- 22.november 2011 14.februar 2012 15.mai 2012 11.september 2012 22.oktober 2012 12.mars 2013 Introduksjon av Liverpool Care Pathway, LCP LCP i Vestfold, Fagnettverks-samling Den døende pasienten Lindring, sett i et sykepleierperspektiv LCP-erfaringer Tillit og trygghet ved livets slutt, - det gode møtet Smerte, kartlegging og behandling. Bruk av ESAS-r Bruk av MOBID 2. Lindring i livets sluttfase, inkl. medikamentell beh. og s.c. adm. av medikamenter Eksistensiell og åndelig smerte/uro Grethe Skorpen Iversen, Helse Vest, Nasjonal LCP-koordinator. Elisabeth Østensvik, USHT-Østfold, prosjektkoordinator Sidsel R. Paulsen, USHT- Vestfold,Prosjektleder LCP i Vestfold, Erfaringsutveksling Are Normann, Overlege, Hospice Lovisenberg, Anne Blaafladt, spesialsykepleier, Hospice Lovisenberg Grethe Skorpen Iversen Sidsel R. Paulsen Heidi Skutlaberg Wiig, kreftsykepleier/coach, palliativt team OUS, SiA Bjørn Schreiner, sykehjemslege USHT-V Sidsel R. Paulsen Reidun Karin Sandvik, Stipendiat UiB. Aart Huurnink, overlege Boganes sykehjem, Stavanger Trine Merete Edler-Woll, Spl. Lindr. enh. Byskogen sykehj. Larvik kommune Vincent Hagerup, Teolog og veileder, Sandefjord kommune ANTALL 122 Ja 26 Ja 174 Ja 181 Ja 123 Ja Felles arrangement med Fagnettverk demens ved USHT-V 214 Ja EVALUERING Totalt deltagere i prosjektperioden: 840 Se egen illustrasjon over evaluering på neste side.

USHT-V anser deltagelsen på fagdagene som svært god. I hovedsak har deltagerne vært pleiepersonell, med hovedvekt av sykepleiere med og uten spesialutdannelse. Også noen leger, både sykehjemsleger og fastleger (til sammen 32 stk) har deltatt på fagdagene. Evalueringene av fagdagene har gjennomgående vært gode (se egne illustrasjoner). Deltagerantall: 122 Deltagerantall: 174 Fagdag november 2011: Liverpool Care Pathway, introduksjon Svært godt God Mindre godt Uaktuelt ikke svart 23 Fagdag mai 2012: Den døende pasient Svært godt Godt Mindre godt Uaktuelt Ikke svart Deltagerantall: 181 Deltagerantall: 123 Fagdag september 2012: LCPi Vestfold-erfaringsutveksling. Trygghet og tillit ved livets slutt Fagdag oktober 2012: Smerter hos eldre, kartlegging og behandling Svært godt Godt Mindre godt Uaktuelt Ikke svart Svært godt Godt Mindre godt Uaktuelt Deltagerantall: 214 Fagdag mars 2013: Lindring ved livets slutt Svært godt Godt Mindre godt Uakutelt Ikke svart I prosjektperioden anså USHT det som viktig at også refleksjon over egen praksis ble fremmet på arbeidsplassene. På fagdager og nettverkssamlinger ble det oppfordret til å benytte eksisterende møteplasser på arbeidsplassene til jevnlig refleksjon.

24 6.0 Resultater og erfaringer 6.1 Resultater av implementeringsprosjektet Resultatene av det gjennomførte implementeringsprosjektet skisseres på følgende måter: Resultater holdt opp mot prosjektets hensikt og mål Andre resultater For å kunne vurdere resultater av implementeringsprosjektet LCP er det nødvendig å sammenholde resultatene med prosjektets hensikt, samt resultatmålet og prosessmålene for prosjektet (6.1.1) I tillegg beskrives andre effekter som er relatert til/resultat av LCP-prosjektet (6.1.2) 6.1.1 Resultater holdt opp mot prosjektets hensikt og mål 6.1.1.1 Hensikten med dette prosjektet: Hovedhensikten var å kvalitetssikre omsorg og behandling til døende og deres pårørende ved å ta i bruk LCP tiltaksplanen, som inkluderer alle aspekter i livets siste fase. Resultat vs. hensikt: Hvorvidt hovedhensikten med prosjektet er oppnådd er vanskelig å fastslå, ettersom kvalitet på omsorg er problematisk å måle objektivt. Resultatene må derfor bygge på erfaringer basert på personalets utsagn vedrørende bruken av LCP, samt uttalelser fra pasientenes pårørende. Basert på dette er hensikten med prosjektet i stor grad oppnådd (Jfr. kap. 6.2 Erfaringer). 6.1.1.2 Resultatmål for prosjektet : At LCP tiltaksplan brukes ved alle forventede dødsfall på samtlige brukersteder i Vestfold. Resultat vs. resultatmål: Resultatmål for prosjektet er lettere å måle, ved at det på flere brukersteder er ført statistikk i prosjektperioden over hvor mange ganger LCP-planen har vært benyttet sammenholdt med antall dødsfall. Det ser ut til å være liten variasjon i anvendelsen av LCP-planen knyttet til type avdeling hvor dødsfallet har funnet sted, dvs. uavhengig av om pasienten dør på sykehjem eller i hjemmet. I gjennomsnitt viser det seg at LCP-planen har vært anvendt ved ca. 60 65 % av alle dødsfall. De konkrete tallene er innhentet fra store sykehjem i de største kommunene i fylket, samt hjemmetjeneste i en stor kommune der det har vært mange hjemmedødsfall i prosjektperioden. Anslaget gir ikke et eksakt svar for hele fylket over %-vis antall av dødsfall hvor LCP-planen har vært benyttet. Det er ikke laget statistikk ved alle brukerstedene. Men ut fra materialet er det sannsynlig å tro at oversikten er representativ. Årsakene til hvorfor LCP ikke er benyttet er stort sett sammenfallende: o Uventet dødsfall, - i den forstand at pasientens tilstand har blitt raskt forverret, slik at dødsfallet kom brått. o Personalet på vakt i relevant tidspunkt var utrenet i praktisk bruk av LCP, og våget ikke å starte opp med planen o Ikke tilgjengelig lege som kunne iverksette/godkjenne at nå var tidspunket for å iverksette LCP.

På onkologisk-palliativ sengepost ved SiV er LCP-planen anvendt ved ca. 40 % av alle dødsfall. Det relativt lave prosenttallet begrunnes med at det ikke er enkelt å gjenkjenne tegnene på nær forestående død hos de pasientene som har medisinskfaglige behov for å være innlagt på en spesialavdeling. Situasjonen kan forandre seg raskt og det er akutte hendelser som ikke alltid gjør at intensjonene ved LCP er til stede. Ut fra disse samlede fakta er målet om å anvende LCP tiltaksplan ved alle forventede dødsfall ikke innfridd. Det presiseres fra alle stedene at selv om tiltaksplanen ikke har vært brukt, har LCPtankegangen om helhetlig lindring og ivaretagelse av både pasient og pårørende vært i personalets bevissthet! Dette er det aller viktigste. 25 Antall timer LCP-planen har vært benyttet hos hver pasient, basert på statistikk fra en avdeling som hadde mange dødsfall og der LCP ofte var brukt. er gjennomsnittlig 46 timer. Et annet brukersted rapporterer 54 timer i gjennomsnittlig bruk av LCP-planen. Tallene er relativt samsvarende med hva det beskrives både nasjonalt og internasjonalt (43 timer i gjennomsnitt). 6.1.1.3 Prosessmål for arbeidet har vært: At alle deltakerkommuner får opplæring i LCP og kan bruke verktøyet i praksis Resultat vs. prosessmål: Måloppnåelsen her har vært god. Alle deltagerkommuner har fått opplæring i LCP for å kunne bruke verktøyet i praksis. Opplæringen har vært gjennomført og gjentatt på samtlige brukersteder, med stor deltagelse av ansatte alle steder. LCP-ansvarlige resssurspersoner på brukerstedene har vært ansvarliggjort i fht å sørge for at nyansatte får opplæring i bruken av LCP tiltaksplan, samt å sørge for oppfølging på eget arbeidssted. At helsepersonell har oppdatert kunnskap i observasjon og lindring av alle ulike aspekter i livets sluttfase Resultat vs. prosessmål: Opplæring i bruk av tiltaksplanen er naturlig å kombinere med undervisning i god lindrende behandling. Bl. a. har det i opplæringen vært brukt eksempler på god kommunikasjon med pasient og pårørende. Dessuten er det sannsynlig at arrangerte fagdager i prosjektperioden har bidratt til oppdatert kunnskap i hvordan best kunne lindre ulike plager i livets siste fase. At helsepersonell har økt kompetanse i dokumentasjon vedrørende pasienter i livets sluttfase Resultat vs. prosessmål: I opplæring i bruk av planen inngår også hvordan dokumentere, og viktigheten av god og korrekt dokumentasjon, både som et arbeidsredskap i situasjonen, men også som dokumenterte tiltak for ettertiden. Måloppnåelsen synes å være god, i det bedret dokumentasjon bekreftes ved Audit sammenlignet med Base Review på tre store brukersteder.

At helsepersonell kontinuerlig reflekterer over eget arbeid/egen arbeidsplass i forhold til behandling, pleie og omsorg av alvorlig syke pasienter. At deltakerkommunene har etablert møteplasser for refleksjon og veiledning med fokus på ivaretagelse av personalet. Resultat vs. prosessmål: Underveis i LCP-prosjektet har det vært tilstrebet å sette fokus på refleksjon over egen praksis i møte med døende og deres pårørende. Og også hvordan man kan ivareta seg selv i forhold til emosjonelt belastende arbeid. Både i intern undervisning og på fagdager har dette vært tema, og prosessmålet er således langt på vei innfridd. Erfaringen viser at det er stor variasjon i kommunene når det gjelder tilbud om refleksjon og veiledning for ansatte. Tilbudet benyttes og verdsettes høyt i de kommunene hvor det finnes. Ansatte i de kommunene som ikke har et slikt tilbud, har gitt uttrykk for at de ønsker bistand til å etablere grupper for refleksjon/veiledning. Dette bekrefter viktigheten av å ha slike møteplasser. At minst ett brukersted i hver kommune som deltar i prosjektet har implementert LCP i løpet av prosjektperioden. Resultat vs. prosessmål: Prosessmålet om at minst ett brukersted i hver deltagerkommune skulle ta i bruk LCP-planen i løpet av prosjektperioden er innfridd. Alle deltagerkommuner har anvendt LCP-planen i praksis på minst ett brukersted. Noen av kommunene har brukt LCP på flere brukersteder, og noen brukersteder har anvendt tiltaksplanen mange ganger mens prosjektet pågikk. 6.1.2 Andre resultater av LCP-prosjektet: 6.1.2.1 Informasjonsmateriale 26 God informasjon og kommunikasjon er viktig for at pårørende skal klare å være hos den døende den siste tiden (7). I LCP tiltaksplan etterspørres jevnlig om informasjon er gitt til pasient og pårørende. Iverksetting av Liverpool Care Pathway i et helt fylke har synliggjort at det er forskjellig praksis og rutiner i ulike kommuner vedrørende informasjonsmateriell som omhandler livets siste fase og etter dødsfallet. Også ulike tjenestesteder innad i samme kommune kan ha varierende praksis på området. Hvorvidt pasient og pårørende får tilpasset muntlig informasjon er vanskelig å vurdere, men LCP tiltaksplan etterspør at man jevnlig vurderer pasient og pårørendes informasjonsbehov. Prosjektgruppen og styringsgruppen i LCPprosjektet ønsket å bidra til at likt skriftlig informasjonsmateriell kunne bli tilgjengelig på alle LCP brukersteder, både i forhold til livets siste fase, og etter dødsfallet. Som et tiltak introduserte prosjektet brosjyren Når livet går mot slutten, utgitt av Kirkens Bymisjon, på alle brukerstedene. Noen eksemplarer betalt av prosjektmidler ble gitt til hvert sted, med oppfordring om å kjøpe flere eksemplarer. Denne brosjyren gir lett tilgjengelig informasjon til pårørende om hva som kan forventes/hva som er naturlig når livet går mot slutten. Brosjyren skal ikke erstatte samtalen som lege eller kvalifisert sykepleier skal ha med pasient og pårørende når pasienten defineres som døende, men den kan være et godt hjelpemiddel i forlengelse av samtalen, slik at pårørende kan få gjentatt informasjonen skriftlig.

27 Etterlattemapper. LCP-prosjektet i Vestfold synliggjorde behov for skriftlig informasjonsmateriale til etterlatte i forbindelse med dødsfall. Skriftlig informasjon som ble gitt til etterlatte var ikke satt i system. En arbeidsgruppe ble etablert for å utarbeide en felles Etterlattemappe som kunne være standard i alle fylkets kommuner, evt. med noe tilpasset lokal informasjon i tillegg. Idè til innhold fantes i heftet Veien videre på nettsiden til Universitetssykehuset Nord-Norge (9). Idè og kopitillatelse til layout ble innhentet fra Kompetansesenteret for lindrande behandling (KSLB), Helseregion Vest. For de to diktene som er benyttet i etterlattemappene for kommunehelsetjenesten i Vestfold er det innhentet brukstillatelse direkte fra forfatterne. Første opplag av etterlattemappene er betalt av prosjektmidler, og distribuert til alle brukerstedene. Videre forbruk bestilles av hver enkel kommune fra oppgitt trykkeri. Informasjonsmapper til legene. For å nå alle involverte leger med informasjon om Liverpool Care Pathway på en lett tilgjengelig måte, er det i alle kommunene laget en informasjonsmappe til bruk for legene på sykehjem og hos fastleger. Den viktigste informasjonen, inkludert medikamentanbefalingene og behandlingsalgoritmene, er samlet i en oversiktlig plastmappe, etter idè fra Horten og Stokke kommuner. På sykehjemmene står mappen på legekontoret/vaktrommet. Fastlegekontorene har i mange kommuner fått overlevert informasjonsmappene av LCP-ressurssykepleiere. Hjemmesykepleien har i de fleste kommunene denne mappen også på sine avdelinger, og bringer den med når de skal møte legen på hjemmebesøk hos en døende pasient. 6.1.2.2 Medikamentskrin I tilknytning til LCP-prosjektet er det i mange kommuner laget medikamentskrin inneholdende de fire anbefalte medikamentene. Medikamentskrinet oppbevares og administreres på litt forskjellig vis, avhengig av kommunenes organisering. Sandefjord og Larvik kommuner har valgt oppbevaring på kommunal legevakt. Stokke kommune har medikamentskrinet på sykehjemmet. Slik er det også i noen andre kommuner som ikke har kommunal legevakt. Målet med medikamentskrinet er å sikre optimal symptomlindring i livets sluttfase hos hjemmeboende pasienter. Medikamenter kan utleveres i hht. gjeldende prosedyrer (vedlegg 5). 6.2 Generelle erfaringer Prosjektet er godt mottatt av både administrativ ledelse og fagpersoner i deltagerkommunene/brukerstedene. Behov for bedret dokumentasjon og en mer helhetlig tilnærming til pasient og pårørende i denne fasen av livet, synes å være felles og erkjent. Å ta i bruk et kvalitetssikret verktøy som LCP, vil medføre en mer felles standard på omsorgen til døende og deres pårørende, og dokumentasjonen av dette. Det er viktig å være bevisste på at LCP kun er et hjelpemiddel, ikke et fasitsvar. Omsorgen for døende blir ikke automatisk bedret ved bruk av LCP-planen. For å kunne bruke LCP-planen i hht. intensjonen, forutsetter det kompetanse i grunnleggende palliasjon. Dette bekreftes i prosjektet ved at implementeringen ser ut til å skje raskest og med best resultat der den grunnleggende kunnskapen og kompetansen i palliasjon var til stede forut for prosjektet.