Rapport fra karakterpanel F:

UHRs karakterundersøkelse 2013: Rapport fra karakterpanel F: Bachelor i ergoterapi Bachelor i fysioterapi Desember 2013

Rapport fra karakterpanel F Ergoterapi- og fysioterapiutdanningene i Norge Denne rapporten er utarbeidet av Karakter-Panel F og gjelder bruk av karakterer ved samtlige av profesjonsstudiene i ergoterapi og fysioterapi. Til sammen inngår 9 fagmiljøer ved 5 utdanningsinstitusjoner. Arbeidsgruppen er oppnevnt av Universitets og Høgskole rådet(uhr) i forbindelse med nasjonal karakterundersøkelse Arbeidsgruppen består av to representanter fra henholdsvis ergoterapeututdanningene ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og i Sør- Trøndelag (HiST), og to fra fysioterapeututdanningene ved høgskolen i Bergen (HiB) og fra Universitetet i Tromsø (UiT). Deltakere i Panelet: Skender Elez Redzovic Ergoterapeututdanningen, HiST Dorte Lybye Norenberg Ergoterapeututdanningen, HiOA Unni Vågstøl Fysioterapeututdanningen, HiB Sissel Thraning Fysioterapeututdanningen, UiT Bergen, Oslo, Tromsø, Trondheim - desember 2013 1

Innhold Sammendrag...3 1. Innledning...4 Datamaterialet...5 2. Bruk av bestått/ ikke bestått i studiet...5 Begrunnelse og kriterier for bruk av B/IB...8 3. Vurdering av bacheloroppgaven...9 Karakterfordeling på bacheloroppgaven...10 Karakterer på bacheloroppgavene vs karakterer på andre eksamener...14 4. Vurdering av praksisstudier...17 FS og praksisstudier...18 Klinisk eksamen i fysioterapi og bruken av karakterskalaen...18 5. Skikkethetsvurderinger...20 Skikkethetsvurdering i vurderingskriterier for praksisstudier...20 Utfordringer i forbindelse med skikkethetsvurdering i praksisstudier...20 Vedlegg:...22 2

Sammendrag Universitets- og høgskolerådet gjennomfører i 2013 en karakterundersøkelse for utdanninger innenfor helse- og sosialfaglige områder i Norge. Panel F har undersøkt karakterbruken ved ni fagmiljø ved fem utdanningsinstitusjoner som uteksaminerer ergo- og fysioterapeuter. Utgangspunktet for denne rapporten er mandatet fra UHR (vedlegg 1), data fra DBH og informasjon innhentet gjennom skriftlig henvendelse til alle ergo- og fysioterapeututdanninger i Norge (vedlegg 2). I tillegg har panelet benyttet informasjon fra utdanningsinstitusjonenes nettsider. Med utgangspunkt i mandatet valgte Panel F å legge vekt på følgende områder: a. Kartlegge bruken av bestått/ikke bestått (B/IB) versus graderte karakterer (A-F) gjennom hele studieløp. Eventuelle endringer over tid Eventuelle forskjeller mellom institusjonene og utdanningene b. Kartlegge bruken av gradert karakterskala knyttet til Bacheloroppgaven c. Kartlegge vurderingsordninger av praksisstudier med særlig vekt på: Bruk av graderte karakterer knyttet til klinisk eksamen fysioterapi (A-F) Vurderingskriterier i praksisstudier Skikkethetsvurdering (jfr. forskriften) i vurderingskriterier for praksisstudier og utfordringer med gjennomføring av denne. FS og praksisstudier Konklusjoner: Bruken av karakteren B/IB varierer ved de ulike institusjonene. Det er også svært ulikt hvor mange ECTS den enkelte utdanning og institusjon vurderer med bruk av B/IB. Gjennomgående er B/IB et hyppigere brukt vurderingsuttrykk innenfor ergoterapeututdanningene enn innen fysioterapi. Det er en noe høyere strykprosent ved eksamener vurdert med B/IB enn ved eksamener vurdert med graderte karakterer. Forskjellene mellom ergo- og fysioterapi i bruken av IB er ubetydelige. Hovedargumentet for bruk av graderte karakterer er at det oppleves som mer motiverende for studentene. Karakterskalaen A-F er en internasjonal skala og gir mer sammenlignbare forhold ved søknad til for eksempel masterutdanninger. Hovedargumentet for bruk av B/IB er at det antas å være ressursbesparende, og at det i ellers lite sammenlignbare situasjoner oppleves som en mer rettferdig vurdering. 3

Fysioterapeututdanningene har alle 15 ECTS knyttet til sin bacheloroppgave, for ergoterapeututdanningene varierer antall ECTS fra 15-36. Dette bør det ses nærmere på. Det er ingen tydelige forskjeller i karakterer gitt ved bacheloroppgaver mellom utdanningene innen ergoterapi og fysioterapi. Det gis gjennomgående svært gode karakterer innen begge fagområdene. Noen utdanninger har en mer tilnærmet normalfordeling i gitte karakterer enn de andre. HiST har den mest normalfordelte karaktergivingen for fysioterapi og UiT for ergoterapi. Det er ingen sammenheng mellom «unge» og «gamle» utdanninger eller mellom store eller små utdanninger når en ser på bruken av karakterer. Det varierer noe mellom utdanningsinstitusjonene, men forskjellene kan ikke forklares utfra tilgjengelig materiale. Det er heller ingen systematisk endring over tid når det gjelder karaktersetting. Kliniske praksisperioder vurderes gjennomgående til B/IB, noe som også er rammeplanbestemt for begge utdanningene. Det varierer i hvor stor grad praksisperiodene er registrert i FS. Det er også varierende hvordan utdanningene har knyttet studiepoeng til praksisstudiene. Fysioterapeututdanningene har alle klinisk eksamen (ulikt fra ergoterapeututdanningene) som vurderes med gradete karakterer. Det er små forskjeller i bruken av karakterene ved de ulike utdanningene. Karakteren E brukes i så liten grad at bruken og beskrivelsen av karakteren E bør drøftes. Alle utdanningsinstitusjonene har løpende og særskilt skikkethetsvurdering knyttet til sine kvalitetssikringssystemer. Det gjennomføres også løpende skikkethetsvurderinger knyttet til gjennomføring av praksisstudier ved alle institusjonene. Det er tett samarbeid mellom praksis og utdanningsinstitusjoner for å ivareta oppfølging rundt evt skikkethetsvurderinger. I svarene fra instituttlederne rapporteres det at det har vært svært få skikkethetssaker. 1. Innledning Universitets- og høgskolerådet gjennomfører i 2013 en karakterundersøkelse for utdanninger innenfor helse -og sosialfaglige områder i Norge. Panel F har undersøkt karakterbruken ved ni fagmiljø ved fem utdanningsinstitusjoner. Diakonhjemmets høgskole i Rogaland (DR) har ergoterapeututdanning. Høgskolen i Bergen (HiB) har ergo- og fysioterapeututdanning. Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), har både ergo- og fysioterapeututdanning, i tillegg til Mensendieckutdanning (HiOA-M), som er en fysioterapeututdanning. Høgskolen i Sør- Trøndelag (HiST) har både ergo- og fysioterapeututdanning. Universitetet i Tromsø (UiT), har 4

både ergo- og fysioterapeututdanning. Inkludert i opplysningene fra UiT er også en desentralisert fysioterapeututdanning som varte fra 2008-2012, med i alt 12 studenter. Forkortingene er brukt i figurer og tabeller. Utgangspunktet for denne rapporten var et mandat fra UHR (vedlegg 1). Med utgangspunkt i mandatet valgte Panel F å legge vekt på følgende områder: a. Kartlegge bruken av bestått/ikke bestått (B/IB) versus graderte karakterer (A-F) gjennom hele studieløp. a. Eventuelle endringer over tid b. Eventuelle forskjeller mellom institusjonene og utdanningene b. Kartlegge bruken av gradert karakterskala knyttet til Bacheloroppgaven c. Kartlegge vurderingsordninger av praksisstudier med særlig vekt på: a. Bruk av graderte karakterer knyttet til klinisk eksamen fysioterapi (A-F) b. Vurderingskriterier i praksisstudier Skikkethetsvurdering (jfr. forskriften) i vurderingskriterier for praksisstudier og utfordringer med gjennomføring av denne. FS og praksisstudier Datamaterialet Grunnlagsdata er levert av DBH i perioden 2008-2012. I tillegg har panelet hentet informasjon gjennom skriftlig henvendelse til alle ergo- og fysioterapeututdanninger i Norge (vedlegg 2). Kvaliteten på de skriftlige svarene panelet fikk inn fra instituttledere/utdanningsledere/ studieledere (ulike funksjoner og benevninger ved de ulike institusjonene) ved de ulike utdanningene varierte, og kunne derfor ikke sammenlignes direkte. Panelet valgte derfor også å innhente opplysninger fra tilgjengelig skriftlig materiale fra egne institusjoner, i tillegg til informasjon fra eksterne nettsider for de ulike utdanningene. 2. Bruk av bestått/ ikke bestått i studiet Utdanningsinstitusjonene bruker både bestått/ikke bestått (B/IB) og graderte karakterer (A-F) i vurdering av studenter. For å vurdere bruken av de ulike vurderingsuttrykkene stilte panel F følgende spørsmål til det tilgjengelige materialet: o o o Hvor mange emner vurderes med B/IB ved de ulike institusjonene? Hvor mange ECTS vurderes med B/IB ved de ulike institusjonene? Er det forskjell mellom institusjonene? 5

o o Er det forskjell mellom profesjonene? Hvor stor er prosentandelen IB ved bruk av B/IB i forhold til ved bruk av graderte karakterer? Andel av emner hvor B/IB brukes som vurderingsordning Fysio Ergo Fysio Ergo Fysio Ergo Fysio Ergo Fysio Ergo 2008 2009 2010 2011 2012 DR 4 av 9 2 av 8 4 av 10 4 av 10 5 av 11 ECTS 73 39 65 65 70 IB i % 7.07% 0 % 4.65% 3 % 0 % HiB 8 av 17 10 av 16 10 av 19 11 av 17 10 av 19 11 av 17 10 av 19 11 av 17 10 av 19 9 av 15 ECTS 40 25 40 25 40 25 40 25 40 25 IB i % 7.2% 2.5% 5.2% 4.03% 6.3% 4.66% 6.3% 3.16% 5.0% 8.1% HiOA 4 av 12 7 av 18 4 av 12 3 av 13 3 av 11 2 av 12 3 av 11 2 av 12 2 av 10 3 av 12 ECTS 75 80 40 35 30 30 30 30 25 45 IB i % 5.4% 15.3% 5.4% 9.35% 5.9% 17.12% 5.9% 12.59% 11.7% 13.94% HiOA M 3 av 13 3 av 12 2 av 11 2 av 11 2 av 11 ECTS 45 40 30 30 30 IB i % 10.1% 10.3% 11.2% 11.2% 12.3% HiST 2 av 12 0 av 7 1 av 12 0 av 5 0 av 11 0 av 6 0 av 11 0 av 6 0 av 19 1 av 8 ECTS 30 0 22,50 0 0 0 0 0 0 10 IB i % 19.7% 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % UiT 2 av 10 5 av 11 2 av 10 5 av 11 2 av 10 5 av 11 2 av 10 5 av 11 2 av 10 5 av 11 ECTS 20 70 20 70 20 70 20 70 20 70 IB i % 0 % 1.05% 1.5% 0 % 0 % 1,98 % 0 % 0 % 10.0% 1.07% Tabell 1: Andel av emner hvor bestått/ ikke bestått brukes som vurderingsform, samt andel IB Tabell 1 systematiserer funnene fra datamaterialet fra DBH databasen. Ved sammenligning av tilgjengelig data ser vi stor variasjon. Benevningene på de ulike emnene i DHB-basen varierer og vanskeliggjør sammenligning. Utfra databasens innhold kan det se ut til at det har vært gjort vesentlige endringer i fag og emneplaner gjennom de årene vi er bedt om å ta utgangspunkt i. Vi ser at både antall emner som er registrert i basen for de enkelte utdanningene og hvor mange emner som vurderes med B/IB varierer fra år til år. Det kan se ut som at antall emner i databasen varierer fra år til år. Ved nøyere gjennomgang av enkeltemner kan det se ut som utdanningene lager særemner i forbindelse med tilpassete studieløp enten for enkeltstudenter eller små studentgrupper som enten har vært på utveksling eller som blir overført fra andre institusjoner. Antall emner som vurderes med B/IB varierer i stor grad mellom institusjonene og mellom de to profesjonsutdanningene. Ved HiST brukte både ergo- og fysioterapeututdanningen i 2012 i liten grad B/IB som vurderingsuttrykk. Mens HiB bruker B/IB i relativt mange emner. Vi 6

registrerer at når B/IB brukes er det i utstrakt grad knyttet til fellesemner, praksisstudier og til eksamener gjennomført tidlig i studieforløpet. Et eksempel på dette er fysioterapeututdanningen ved HiB der B/IB på de tre felleskursene for helse- og sosialfagutdanningene (1., 2. og 3. år) og 3 praksisemner (ett hvert år). I tillegg er B/IB brukt på teoretiske emner i første semester som har en oppfølging i andre semester, samt at praktisk muntlig eksamen i tredje semester vurderes med B/IB. Det kan se ut som at det har vært en endring over tid også innen samme institusjon og profesjon. Av tabell1 kommer det frem at for ergoterapeututdanningene i DR, UiT og HiB har bruken av B/IB holdt seg relativt stabilt gjennom hele perioden 2008-2012. Bruken av B/IB har ved HiOA gjennomgått en betydelig endring mellom 2008 og 2009, hvor antall ECTS som ble vurdert med B/IB er redusert fra 80 til 35 for ergoterapeututdanningen og fra 75 til 40 ECTS på fysioterapeututdanningen. I 2012 hadde fysioterapeututdanningen ved HiOA 25 ECTS vurdert med B/IB mens ergoterapeututdanningen hadde 45 ECTS vurdert med dette vurderingsuttrykket. Ergoterapeututdanningen ved HiST tok i bruk B/IB først i 2012. Antall ECTS som vurderes med B/IB varierer mellom institusjonene og utdanningene (fra 80-0). Det er ingen gjennomgående sammenheng mellom størrelsen på emner og bruk av B/IB. Det minste emnet er på 3 ECTS (HiB, fysio alle år) og det største er 30 ECTS (HiOA fysio i 2008). Fysioterapeututdanningen ved HiST bruker ikke B/IB som vurderingsuttrykk, og ved ergoterapeututdanningen samme sted er det bare 10 ECTS som vurderes på denne måten. Ved ergoterapeututdanningene ved UiT og DR vurderes 70 ECTS med bruk av B/IB. Fysioterapeututdanningen ved HiB vurderes i 2012 40 ECTS ved bruk av B/IB. Det er videre interessant å legge merke til at det ved ergoterapeututdanningen ved HIB brukes B/IB i et stort antall emner uten at det er knyttet i studiepoeng til disse emnene. Samlet sett bruker ergoterapeututdanningene vurderingsuttrykket B/IB i betydelig større grad enn fysioterapeututdanningene. I 2012 Var 23,2 % av emnene i fysioterapeututdanningene vurdert med B/IB og 44,4 % av emnene i ergoterapeututdanningene. Panelet stilte seg spørsmål om hvilken betydning bruken av B/IB har på gjennomføringsprosent og graden av ikke bestått når dette utrykket brukes. Det har vært en oppfatning i utdanningsmiljøene at listen for bestått skal ligge noe høyere ved bruk av B/IB enn ved graderte karakterer. Man kan derfor tenke seg at det skulle være en høyere strykprosent i emner som blir vurdert med B/IB enn i emner med graderte karakterer. 7

Av tabell 1 ser vi at strykprosenten i emner som har vurderingsuttrykk B/IB er svært varierende, fra 19 % til 1-2 %. Dette varierer på år og mellom utdanninger. Vi ser også at UiT, med unntak av fysioterapeututdanningen i 2012, har en lavere strykprosent ved bruk av vurderingsuttrykket IB enn de andre institusjonene. I samme tabell ser vi at HiOA samlet sett har høyere strykprosent når dette vurderingsuttrykket brukes enn de andre utdanningene. Dette har sannsynligvis sammenheng med hvilke type emner som vurderes med B/IB. I tabell 2 ser vi på forholdet mellom bruken av karakteren F ved graderte karakterer og bruken av IB. Antall eksamener m/karakter F Alle eksamener avlagt med karakter A-F %F av alle eksamener med AF Alle eksamener med IB Alle eksamener avlagt med B/IB %IB av alle eksamener med B/IB Fysio 575 14251 4,03 % 430 5945 7,20 % Ergo 324 7961 4,06 % 218 3371 6,50 % Begge 899 22212 4,04 % 648 9316 6,95 % Tabell 2: Sammenhengen mellom strykprosent på eksamener med graderte karakterer og eksamener med B/IB som vurderingsuttrykk Ser vi på forholdet mellom strykprosentene på eksamener avlagt til enten karakteren F eller til IB (tabell 2), ser vi at det fremkommer et noe høyere tall for stryk ved bruken av IB enn ved graderte karakterer. Samlet sett er uansett strykprosenten lav innenfor våre to fag. Det ser ut til at bruken av karakteren F er bortimot identisk for fysioterapi og ergoterapi, mens det er en noe større strykprosent ved bruk av karakteren IB i fysioterapeututdanningene samlet sett i forhold til ergoterapeututdanningene. Begrunnelse og kriterier for bruk av B/IB Panel F stilte spørsmål til alle institusjonene om begrunnelser for valg av og kriterier for bruk av vurderingsuttrykk. Svarene varierer i form og innhold, og er lite sammenlignbare. En oppsummering finnes i vedlegg 3. Slik panelet har forstått svarene fra institusjonene ser det ut til å være 4 hovedargument for bruk av graderte karakterer: 1. Ved søknad om opptak til videre studier omgjøres karakteren Bestått til C ved mange nasjonale og internasjonale institusjoner. Sterke kandidater får på den måten en dårligere gjennomsnittskarakter enn det de kanskje kunne fått ved en gradert karakter. 2. Studentene har ønsket flere emner vurdert med graderte karakterer for å stille sterkere i konkurransesammenhenger. 8

3. Undervisningspersonell ønsker å gi tilbakemeldinger om nivå ved å gradere besvarelser. 4. Studentene oppfatter B/IB som demotiverende for egen studieinnsats. Mens hovedargumentene for bruk av B/IB er mer varierende: 1. Mindre ressurskrevende å vurdere etter en todelt skala enn seksdelt skala. 2. Lettere for uerfarne lærere og eksterne sensorer å vurdere etter en todelt gradering. 3. Vanskelig å bruke graderte karakterer ved gruppeeksamen. 4. Vanskelig å gradere enkeltstudenter i gruppeeksamen. 5. Riktig å bruke B/IB når der bare er en intern sensor. 6. Riktig å bruke B/IB ved vurdering av emner som skal følges opp med graderte eksamener senere i studiet. Konklusjon: Bruken av karakteren B/IB varierer ved de ulike institusjonene. Noen utdanninger har utstrakt bruk, andre liten bruk av dette vurderingsuttrykket. Det er også svært ulikt hvor mange ECTS den enkelte utdanning og institusjon vurderer med B/IB. Gjennomgående er B/IB mer brukt vurderingsuttrykk innenfor ergoterapeututdanningene enn innen fysioterapi. Det er en noe høyere strykprosent ved eksamener vurdert med B/IB enn ved eksamener vurdert med graderte karakterer. Forskjellene mellom ergo- og fysioterapi i bruken av IB er ubetydelige. Hovedargumentet for bruk av graderte karakterer er at det oppleves som mer motiverende for studentene. Karakterskalaen A-F er en internasjonal skala som også gir mer sammenlignbare forhold ved søknad til for eksempel masterutdanninger. Ved B/IB vurderinger vil bestått bli satt til C, noe som oppleves uheldig i konkurransesammenheng. Hovedargumentet for bruk av B/IB er ressursbesparelse, og at det i ellers lite sammenlignbare situasjoner oppleves som mer rettferdig. 3. Vurdering av bacheloroppgaven Rammeplanene for ergoterapeut- og fysioterapeututdanningene i Norge har ved forskrift fastsatt at studentene skal gjennomføre en fordypningsoppgave av minimum 12 ECTS. Utfra tilgjengelig datamateriale ser vi store variasjoner i størrelsen på emnene som er registrert i DBH som Bacheloroppgave. 9

Antall ECTS 2008 2009 2010 2011 2012 DH 15 15 16 16 16 HiB 20 20 20 20 20 HiOA 15 15 15 15 15 HiST 36 36 36 36 36 UiT 25 25 25 25 25 Tabell 3: Antall ECTS på bacheloroppgave i ergoterapi ved de ulike institusjonene Antall ECTS 2008 2009 2010 2011 2012 HiB 15 15 15 15 15 HiOA 15 15 15 15 15 HIOAM 15 15 15 15 15 HiST 12 15 15 15 15 UiT 12 12 12 15 15 Tabell 4: Antall ECTS på bacheloroppgave i fysioterapi ved de ulike institusjonene Vi ser at det er betydelig variasjon i hvor mange ECTS de ulike institusjonene innenfor ergoterapeututdanningene knytter til arbeidet med bacheloroppgaven. Gjennom programplanene fremkommer det at bachelor oppgaven er ulikt sammensatt av temaer og arbeidskrav. Det kan stilles spørsmål ved om det er riktig at utdanninger som er basert på samme rammeplan skal kunne tildele karakterer og studiepoeng på en så forskjellig måte. Panel F mener at forskjellene i størrelse på bacheloroppgaven bør tas opp til vurdering ved den enkelte utdanning. Innenfor fysioterapeututdanningene ser vi at alle utdanningsinstitusjonene etter 2011 har en bacheloroppgave med likt antall ECTS. Dette gjør at de kan sammenlignes på tvers av utdanningsinstitusjonene. En kan da også tenke seg at det vil være lettere å utveksle sensorer mellom utdanningsinstitusjonene fordi oppgavene oppfattes som likeverdige. Vi stiller oss spørrende til om det er ønskelig at to utdanninger som blir oppfattet som svært like på mange måter viser så store forskjeller i størrelse på bacheloroppgaven. Karakterfordeling på bacheloroppgaven Alle utdanningsinstitusjonene vurderer bacheloroppgavene med graderte karakterer. Totalt har 1333 fysioterapistudenter og 931 ergoterapistudenter levert bacheloroppgave til vurdering i 10

løpet av perioden 2008 til 2012. Karakterfordelingen viser at det på landsbasis er liten forskjell i bruken av karakterene mellom fysio- og ergoterapeututdanningene i denne perioden. A B C D E F Totalt 271 493 410 122 18 19 1333 FYSIO 20,33 % 36,98 % 30,76 % 9,15 % 1,35 % 1,43 % 155 384 285 71 24 12 931 ERGO 16,65 % 41,25 % 30,61 % 7,63 % 2,58 % 1,29 % Tabell 5: Karakterfordeling på Bacheloroppgave sammenligning Ergo og Fysio Av tabell 5 ser vi at ca. 57 % studentene i bachelorprogrammene innen ergoterapi og fysioterapi, samlet og hver for seg, har av fått enten karakteren A eller B på sin bacheloroppgave. Dette er meget gode resultater. I figur 1 ser vi en venstreforskjøvet kurve i forhold til en normalfordeling. Det kan stilles spørsmål med om normalfordeling er ønskelig og/eller forventet. Det er svært høye inntakskrav for å starte på både ergo- og fysioterapeututdanningene i Norge. Når det gis svært gode karakterer ved avsluttende eksamen kan det tenkes at det er riktige karakterer knyttet til de prestasjonene studentene viser. Det er ikke sikkert at vi skal vurdere en normalfordeling som et ideal. 45,00% 40,00% 35,00% 30,00% 25,00% 20,00% 15,00% FYSIO ERGO 10,00% 5,00% 0,00% A B C D E F Fig 1. Karakterfordeling fysioterapi (N=1333) vs. ergoterapi (N=931)bacheloroppgave Vi ser av tabell 5 og figur 1 at prosenten av antall studenter som får karakteren F er svært liten, det gjelder også karakteren E. Det bør diskuteres hva dette representerer. Datamaterialet vårt gir ikke grunnlag for å svare på dette. Det har vært diskutert at karakterbeskrivelsen for 11

karakteren E ikke tilfredsstiller kravene til en profesjonsutøver som skal arbeide med mennesker, og derfor ikke bør brukes. Om vi ser på eventuelle forskjeller mellom de ulike utdanningsinstitusjonene innen de samme fagene ser vi en tilsvarende tendens som på landsbasis. Det gis flere A og B enn en normalfordeling skulle tilsi. A B C D E F Totalt HiB 72 119 74 23 3 1 292 24,66 % 40,75 % 25,34 % 7,88 % 1,03 % 0,34 % 100,00 % HiOA 150 260 200 48 9 9 676 22,19 % 38,46 % 29,59 % 7,10 % 1,33 % 1,33 % 100,00 % HiST 32 68 95 30 4 8 237 13,50 % 28,69 % 40,08 % 12,66 % 1,69 % 3,38 % 100,00 % UiT 17 46 41 21 2 1 128 13 % 36 % 32 % 16 % 2 % 1 % 100 Tabell 6: Karakter bacheloroppgaven: fordeling mellom fysioterapeututdanningene 45,00% 40,00% 35,00% 30,00% 25,00% 20,00% 15,00% 10,00% HiB HiOA HiST UiTø 5,00% 0,00% A B C D E F Figur 2: Karakterfordeling fysioterapi bacheloroppgave (N; HiB 292, HiOA 676, HiST 237, UiT 128) For fysioterapeututdanningene ser vi noen tydelige forskjeller mellom de ulike institusjonene. HiB og HiOA har i perioden 2008-2012 gitt flere A og B enn de andre institusjonene, HiST gir flere C og F, mens UiT gir flere D enn de andre. HiST har en noe mer normalfordelt kurve enn de andre utdanningsinstitusjonene. Det tilgjengelige materialet kan ikke forklare disse forskjellene. 12

Om vi ser på karakterfordelingen for ergoterapeututdanningene (tabell 7og figur 3) og variasjonen mellom utdanningsinstitusjonene, ser vi enda større grad av variasjon. Det er spesielt de beste karakterene A og B, samt E og F som skiller seg ut. Ved UiT gis færrest A og B (42,6 %) og flest F (3,96 %). Ved HiOA gis til sammen 71,37 % A og B, og 1,57 % F. Samme tendens sees ved DR, der det gis til sammen 66,7 % A og B, og ingen stryk (F) Vi ser her noen variasjoner som ikke kan tolkes eller forståes utfra de foreliggende data, men som må diskuteres. A B C D E F Totalt DR 29 49 34 3 2 0 117 24,79 % 41,88 % 29,06 % 2,56 % 1,71 % 0,00 % 100,00 % HiB 17 71 52 17 4 1 162 10,49 % 43,83 % 32,10 % 10,49 % 2,47 % 0,62 % 100,00 % HiOA 64 118 53 11 4 4 255 25,10 % 46,27 % 20,78 % 4,31 % 1,57 % 1,57 % 100,00 % HiST 37 111 111 25 10 3 297 12,46 % 37,37 % 37,37 % 8,42 % 3,37 % 1,01 % 100,00 % UiT 8 35 35 15 4 4 101 7,92 % 34,65 % 34,65 % 14,85 % 3,96 % 3,96 % 100,00 % Tabell 7: Karakter Bacheloroppgave: fordeling mellom ergoterapeututdanningene 50,00% 45,00% 40,00% 35,00% 30,00% 25,00% 20,00% 15,00% DR HiB HiOA HiST UiT 10,00% 5,00% 0,00% A B C D E F IB Fig 3: Karakterfordeling ergoterapi bacheloroppgave (DR 117, HiB 162, HiOA 255, HiST 297, UiT 101) Vi ser her at det er ergoterapeututdanningen ved UiT som har den mest normalfordelte karaktersettingen. Kurven er samlet sett noe venstre-forskjøvet med tyngdepunktet på A og B, og et svært lite antall E og F. HiOA hadde i 2008 et fåtall kandidater med «gammel» vurderingsordning, derfor IB i søylen helt til høyre. 13

Vi har sett at det gis svært gode karakterer på bacheloroppgavene både i fysioterapi og i ergoterapi. Det kan stilles spørsmål ved om det er riktig nivå på de karakterenes som gis, og om dette gjenspeiler all karaktersetting innenfor disse profesjonsutdanningene. Skjevfordelingen internt mellom de ulike ergoterapi- og fysioterapiutdanningene er betenkelig, og kan gi ulike fortrinn for studenter ved for eksempel søknad til masterutdanninger. De tilgjengelige data kan ikke brukes til å si om karaktersettingen er riktig i forhold til studentenes nivå. Karakterer på bacheloroppgavene vs. karakterer på andre eksamener Vi var interessert i å se om trenden fra Bacheloroppgaven også gjaldt karaktersetting ved andre eksamener og har derfor sammenlignet karakterfordelinger på alle emner som vurderes med graderte karakterer sammenlignet med den karakterfordelingen som vi har sett på bacheloroppgaven. Figuren under (Fig 4) viser størrelsesforholdet mellom prosentvis karakterfordeling på bacheloroppgave i fysioterapi, i ergoterapi og alle karakterer gitt i de samme utdanningene. 45,00% 40,00% 35,00% 30,00% 25,00% 20,00% 15,00% 10,00% FYSIO BSc Fysio alle ERGO BSc Ergo alle 5,00% 0,00% A B C D E F Fig 4: Viser fordeling av karakterer alle fag fysio og alle fag ergo sammenlignet med karakterfordeling på bacheloroppgave Vi ser her at det gis noe mer A og B ved vurdering av bacheloroppgaver sammenlignet med vurdering av alle andre emner både i fysioterapi og i ergoterapi. Vi ser at det gjennomgående gis litt flere D, E og F i alle emner enn i Bacheloroppgaven. Variasjonene er et interessant trekk, som vi ikke utfra datamaterialet har grunnlag for å kunne forklare. Det kan tenkes at 14

siden Bacheloroppgaven er et avslutningsarbeid så legger studentene ekstra mye arbeid inn i det, og derfor presterer ekstra godt til denne eksamenen. Et annet spørsmål som reiser seg når vi ser på karakterfordeling er om det har vært endringer gjennom den perioden vi har data fra. Endringer i ansattes kompetanse kan tenkes å ha påvirkning på studenters prestasjoner. I den siste perioden har det vært en betydelig kompetanseheving blant ansatte ved de aktuelle utdanningene. Panelet har ingen opplysninger som gjør at vi kan vurdere forholdet mellom ansattes kompetanse og studentenes prestasjoner. 45,00% 40,00% 35,00% 30,00% 25,00% 20,00% 15,00% 10,00% 2008 2009 2010 2011 2012 5,00% 0,00% Fig. 5: Karakterer gitt på alle fysioterapeututdanningene fordelt på årene 2008-2012. I figur 5 ser vi på utviklingen av karakterer gitt på bacheloroppgaver i perioden 2008 til 2012. Figuren viser ingen klar tendens i bruk av de ulike karakterene gjennom perioden vi har data for. Det kan se ut til at det enkelte år er gitt flere av en karakter enn en annen, men uten at vi kan si noe om årsakene til dette. Vi ser at det i 2011 ble det gitt mer enn 5 % flere A enn de andre årene, tilsvarende var 2008 året da det ble gitt mange B. Dette kan ikke sies å være en tendens. Datamaterialet kan ikke brukes til å forklare disse variasjonene. Resultatene kan basere seg på tilfeldigheter, eller faktorer som mer eller mindre flinke studenter, nye og uerfarne sensorer, eller helt utenforliggende forhold. Samlet sett gis det en stor andel A og B, og høyest prosentandel var det gitt i 2008 med vel 60 % og 2011 nesten 65 %. 15

60,00% 50,00% 40,00% 30,00% 20,00% 2008 2009 2010 2011 2012 10,00% 0,00% IB Fig. 6: Karakterer gitt på alle ergoterapeututdanningene fordelt på årene 2008-2012. I 2010 er en oppgave vurdert til IB. Heller ikke for ergoterapeutenes bruk av karakterer på bacheloroppgaven ser vi noen klar tendens. Som diagrammet i figur 6 viser er det ingen systematisk endring i karaktergiving over år. Det eneste «avvikende» resultatet sees for 2011 da det ble gitt tydelig fler B på bacheloroppgaven enn de andre årene med hele 50 %. Vi ser at også for ergoterapeutene er det karakterene A og B mye brukt, mest i 2010 ca. 60 % og i 2011 ca. 65 %. Konklusjon: Fysioterapeututdanningene har alle 15 ECTS knyttet til sin bacheloroppgave. Innenfor ergoterapeututdanningene varierer antall ECTS knyttet til oppgaven fra 15-35. Dette bør ses nærmere på. Det er ingen tydelig forskjell i karakterer gitt ved bacheloroppgaver mellom utdanningene innen ergoterapi og fysioterapi. Det gis gjennomgående svært gode karakterer innen begge fagområdene. Det er ingen klare sammenhenger mellom hvordan karakterer gis. For fysioterapi er HiST noe mer normalfordelt enn de andre utdanningene, med C som hyppigste gitte karakter. For ergoterapi er UiT den utdanningsinstitusjonen som har gitt mest normalfordelte karakterer. Det er usikkert om en normalfordeling er et ideal for disse fagene. I perioden karakterpanelet har vært i arbeid har det vært reist spørsmål om karaktersetting på gamle og nye universiteter, mellom store og små utdanninger. For våre fag er der ingen sammenheng mellom «unge» og «gamle» utdanninger eller mellom store eller små utdanninger når en ser på bruken av karakterer. Det varierer noe mellom utdanningsinstitusjonene, men 16

forskjellene kan ikke forklares utfra tilgjengelig materiale. Det er heller ingen systematisk endring over tid når det gjelder karaktersetting. 4. Vurdering av praksisstudier For både ergo- og fysioterapeututdanningene er det bestemt i rammeplan at karakteren B/IB skal anvendes i forbindelse med praksisstudier. Alle utdanningsinstitusjonene har nedfelte vurderingskriterier i emneplaner eller praksisplaner. Vurderingskriterier på tvers av fagene og på tvers av institusjonene er relativt like. De forskjellige utdanningsinstitusjonene har alle kriterier for godkjenning av praksis, men det er forskjellig grad av konkretisering. Sju av studieprogrammene har formulert relativt detaljerte kriterier basert på kvalifikasjonsrammeverk og læringsutbyttebeskrivelser, mens to av studieprogrammene har formulert vurderingskrav for bestått/ikke bestått praksis med utgangspunkt i målet for den enkelte praksisperioden. Det er for alle utdanningene knyttet formelle krav til vurderingene for B/IB i klinisk praksis. Eksempler er: Oppnådde læringsutbytte Tilstedeværelseskrav 80-100 % Arbeidskrav Skikkethet Det som framstår som noe spesielt at krav til tilstedeværelse i praksis varierer fra krav om 100 % tilstedeværelse ved HiST, og til 80 % både ved fysioterapeut og ergoterapeututdanningen ved UiT og HiB. Det stilles spørsmål ved om det er gjennomførbart med et krav om 100 % tilstedeværelse. Kvalitetsvurderingene ivaretas ved en rekke prosedyrer. o o o o Det er utarbeidet skriftlige retningslinjer for vurdering og organisering av praksis. Det gjennomføres midtveis -og sluttevaluering for alle studenter i praksis med veileder og i noen tilfeller en representant for utdanningen. Gjennomføring av kontaktlærerbesøk i praksis i noe varierende grad. Retningslinjer for varsel for ikke bestått praksisperiode. 17

o o Veilederseminar arrangert av utdanningene enten enfaglig eller flerfaglig, enten for hver praksisperiode eller en gang i semesteret. Alle utdanningene har utviklet egne vurderingsskjema, formen på disse varierer. FS og praksisstudier Registreringen av praksisemner i FS er forskjellig ved de ulike institusjonene. For eksempel registreres der 3 praksisemner uten studiepoeng ved HiB, både for fysioterapi og ergoterapi, mens det for andre institusjoner er registrert et varierende antall praksisperioder. Det kan se ut til at registreringen av klinisk praksis for noen studier er knyttet til teoretiske eksamener og dermed ikke kan identifiseres separat. Dette gjelder for eksempel fysioterapi ved HiST hvor to emner med klinisk fysioterapi er registrert med henholdsvis 25 og 30 ECTS. For ergoterapi ved HiOA er der registrert tre praksisemner på 15 ECTS hver. Ved UiT er klinisk eksamen knyttet til siste praksisperiode, og praksisperioden registreres derfor ikke separat. Praksisperioden må være bestått før kandidatene kan gjennomføre klinisk eksamen. Klinisk eksamen i fysioterapi og bruken av karakterskalaen. Ergoterapeututdanningene i Norge har ingen rammeplanfestet avsluttende klinisk eksamen slik det er for fysioterapi. Registrering av praksis i FS varierer. Karakter, vurdering og gjennomføring kan derfor ikke sammenlignes mellom ergoterapeututdanningene. Det er derfor i dette avsnittet kun fysioterapi som løftes frem som tema. Gjennomføring av klinisk eksamen som en avsluttende eksamen er rammeplanbestemt for fysioterapeututdanningene. Pdd er denne vurdert med graderte karakterer for alle utdanningene. 35,00% 30,00% 25,00% 20,00% 15,00% 10,00% 5,00% 0,00% %vis karakterfordeling klinisk B IB %vis karakterfordeling klinisk Fig. 7: Karakterfordeling klinisk alle utdanningene alle år. 18

Som figur 7 viser, er det gjennomgående trekket at det også her gis svært god karakterer, men at B og C er de dominerende karakterene. Ca. 62 % av alle studentene har i denne perioden fått karakterene B eller C. Ca. 42 % får enten A eller B. Samlet sett har vi her en noe mer normalfordelt kurve for klinisk eksamen enn ved Bacheloroppgaven. Det er verd å legge merke til den svært lave prosentandelen studenter som får karakteren E ved klinisk eksamen. Det er en høyere bruk av karakteren F enn av karakteren E. Fagmiljøene har diskutert bruken av karakteren E ved klinisk eksamen. Ved å se på karakterbeskrivelsen for graderte karakterer brukt ved klinisk eksamen (vedlegg 3) kan det stilles spørsmål ved bruken av denne karakteren. E- Tilstrekkelig: Kandidaten viser noen kunnskaper og kan i begrenset grad avvende disse forsvarlig i gitte bruker-, klient- og pasientsituasjoner og/eller i generelle helse- og sosialfaglige spørsmål. Faglig- etiske fordringer kan gjengis, men uten selvstendig vurdering. Kandidaten viser begrenset forståelse for faget og dets ansvarsområdet. Med en slik beskrivelse er det en tilbøyelighet til å si at kandidater som passer til denne beskrivelsen ikke bør få sin midlertidige autorisasjon. En kan stille spørsmål ved om disse kandidatene er egnet som fysioterapeuter. 40,00% 35,00% 30,00% 25,00% 20,00% 15,00% 2008 2009 2010 2011 2012 10,00% 5,00% 0,00% A B C D E F B IB Fig. 8:Karakterer ved klinisk eksamen i fysioterapi fordelt på år. Av figur 8 ser vi at det i 2008 og 2009 fortsatt ble brukt B/IB for noen studenter. HiOA endret i 2009 sin karakterbruk fra B/IB til graderte karakterer. Det henger derfor igjen noen registreringer med vurderingsuttrykket B/IB i disse to siste grafene. Det er ingen 19

utviklingstendens i bruken av karakterskalaen. «Avviket» er 2008 der det ble gitt svært få B, noe som kan henge sammen med at HiOA enda ikke hadde gått over til graderte karakterer. Konklusjon: Praksisperioder i klinisk praksis vurderes gjennomgående til B/IB. Det varierer i hvor stor grad disse praksisperiodene er registrert i FS. Det er også varierende hvordan utdanningene har knyttet studiepoeng til praksisstudiene. Som eksempel kan nevnes at det ved HiB er det ikke knyttet ECTS til praksisemnene som er registrert i FS, mens det ved HiOA er knyttet vekselvis 30 og 25 ECTS til emner som omfatter 9 ukers praksisstudier. Her må andre og teoretiske emner være knyttet sammen med praksisemnene. Fysioterapeututdanningene har alle avsluttende klinisk eksamen som vurderes med gradete karakterer. Det er små forskjeller i bruken av karakterene ved de ulike utdanningene ved klinisk eksamen. Bruken av og beskrivelsen av karakteren E bør drøftes. 5. Skikkethetsvurderinger Alle utdanningene hevder å gjennomføre løpende skikkethetsvurderinger både i praksisstudier og ellers i studiet. Alle institusjonene henviser til «Lov om universitet og høgskoler» og til «Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning». Alle utdanningsinstitusjonene har på sine nettsider, og knyttet til sine kvalitetssystemer omtale av skikkethetsvurdering, hvilke krav og regler som gjelder samt lenke til forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering i vurderingskriterier for praksisstudier Alle utdanningene angir å ha skikkethetsvurderinger implisitt i de kvalitative praksisvurderingene. Ved ergoterapeututdanningen ved HiST er skikkethetsvurdering operasjonalisert i eget skjema. Skjemaet vurderes som godt, og kan med fordel brukes også av andre. Utfordringer i forbindelse med skikkethetsvurdering i praksisstudier Det er krevende for praksisveiledere når det stilles spørsmål ved en students skikkethet. Det kan også oppfattes som uklart for veilederne hva som ligger i begrepet skikkethet. Det er et tett samarbeid mellom utdanning og praksisfelt når det kommer til skikkethetsvurderinger. Vurderingene gjøres i samarbeid mellom kontaktlærer (utdanningens representant) og praksisveileder. Utdanningsinstitusjonenes representant i skikkethetsnemd trekkes inn ved behov. Utdanningslederne rapporterer om få skikkethetssaker. 20

Konklusjon: Løpende skikkethetsvurderinger gjennomføres ved alle institusjonene. Utdanningslederne/instituttlederne rapporterer om at det har vært svært få skikkethetssaker. Det er alltid et tett samarbeid mellom praksisfelt og utdanningsinstitusjonen når spørsmål om skikkethet kommer opp. 21

Vedlegg: Vedlegg: 1 Arbeidsgruppens mandat: Karakterpanelet er bedt om å arbeide med to hovedtema: 1: Kartlegge og sammenligne vurderingskriteriene for bestått / ikke bestått (B/IB) for eksterne praksisperioder. Panelet er også bedt om å se spesielt på UH-lovens krav om løpende skikkethetsvurdering. dokumentere og drøfte hovedtrekk ved vurderingsordningen B/IB for alle praksisperioder underlagt vurderingsordningen, for hver av utdanningene i panelet. Å utvikle forslag til hvilke elementer som kan og/ eller bør inngå i en felles generisk karakterbeskrivelse for B/IB for lange praksisperioder Her vektlegges hvordan den formelle vurderingen av praksisperiodene er lagt opp (rolle, ansvars og oppgavefordeling mellom utdanning o praksissted) hvilke kriterier som legges til grunn for vurderingen B/IB hvordan skikkethetsvurderingen er en del av- eller påvirker- beslutningsgrunnlaget for B/IB (forholdet faglighet, løpende skikkethet og krav til autorisasjon) 2: Analyse av karakterstatistikk innad og på tvers av utdanningsgruppene i panelet, gjennom analyse av karaktersetting på emnenivå og for bacheloroppgaver i perioden 2008-2012, mellom studieprogram av samme type og på tvers av ulike studieprogram i samme panel. Det er et poeng å få fram omfanget av bruken av karakterskalaen bestått/ ikke bestått versus bruk av karakterskalaen A-F at panelet innhenter oversikter fra institusjonene som kan få fram statistikk/ oversikt over fordelingen av vurdering til bestått ikke bestått for de praksisperiodene i studiet som er underlagt formell vurdering for perioden 2012 22

Vedlegg 2: 02. mai 2013 Ergoterapeututdanningene i Norge v/ leder Fysioterapeututdanningene i Norge v/leder Forespørsel om informasjon i forbindelse med karakterundersøkelse Universitets- og høgskolerådet (UHR) er i gang med karakterundersøkelsen 2013 for helse- og sosialfagutdanningene. Undersøkelsen skal evaluere om bruk av karakterskala på tvers av institusjonene samt bruk av bestått/ ikke bestått, er i samsvar med nasjonale føringer. UHR har opprettet flere paneler for å gjennomføre undersøkelsen. Panel F skal i den forbindelse evaluere bruk av karakterskala (inkludert bruk av bestått/ikke bestått) ved ergoterapeut- og fysioterapeututdanningene i Norge. Panel F trenger informasjon fra institusjonene for å kunne gjennomføre evalueringen. Vi ber herved om at deres institusjon gir følgende informasjon til Panel F ved UHR: 1. Hvilke kriterier brukes når karakterskala (A-F) brukes til vurdering av studenter? Er de samme kriteriene gjeldende for alle emner/temaer/moduler i studiet? 2. Hva er kriteriene for å bruke bestått/ikke bestått istedenfor karakterskala i vurdering av studenter i en modul/tema/emne i studiet? 3. Hvilke kriterier gjelder for å få bestått? (Dvs.; Hva innebærer bestått? Hvor godt svaret skal være for å få bestått?) 4. Gjelder de samme kriteriene for bestått/ikke bestått for alle emner/tema/moduler i studiet som bruker bestått/ikke bestått ordningen? Vi ber om at dere svarer på spørsmålene innen 20. mai 2013. Relevante vedlegg imøteses. Vi ber også om info om en kontaktperson ved deres institusjon som kan svare på eventuelle utdypende spørsmål hvis panelet har behov for mer informasjon. Vi ser frem til et godt samarbeid! Med vennlig hilsen Trine Grønn Seniorrådgiver UHR Dorte Norenberg Høgskolelektor Panel F ved UHR 23

Vedlegg:3 Vurderingskriterier for bruk av bestått ikke/bestått i ekstern praksis Tromsø Trondheim Bergen Oslo Rogaland Fysioterapeututdanningen 4 praksisperioder-2 vurderes med B/IB de 2 periodene som vurderes mht B/IB, er ikke registrert i FS Vurderingskriterier: retningslinjer for praksis læringsutbyttebeskrivelser midtveis -og sluttevaluering arbeidskrav i praksis med faglærer og veileder til stede tilstedeværelseskrav 80 % Vurderingskriterier: Informasjonshefte om praksis Midtveis og sluttevaluering Lærings MÅL for de forskjellige praksisperiodene* Tilstedeværelseskrav 100 % 2 perioder registrert i FS (registrert som fysioterapi-klinisk arbeid 1 og 2) *Læringsmål tar sikte på handlingskompetanse, presisert mht personlige mål, mål for yrkesmessige ferdigheter og teoretiske mål 3 praksisperioder- alle vurderes med B/IB Alle registrert i FS Vurderingskriterier: Kvalitative vurderingskriterier i Plan for praksis Læringsutbyttebeskrivelser Tilstedeværelseskrav 90 % 2 praksisperioder á 9 uker. Begge vurderes B/IB. Ingen praksisperioder med vurdering B/IB er registrert i FS Vurderingskriterier: Læringsutbyttebeskrivelser Tilstedeværelseskrav 90 % Sjekkliste for praksis(se vedlegg) Arbeidshefte for praksis Skikkethetsvurdering Ergoterapeututdanningen 3 praksisperioder: Vurderingskriterier: praksisprotokoll for midtveis- og sluttevaluering obligatoriske oppgaver læringsutbyttebeskrivelser Tilstedeværelseskrav 80 % 3 praksisperioder Vurderingskriterier: Praksishefte Skjema for midtveis -og sluttevaluering læringsutbytte-beskrivelser Eget skjema for skikkethetsvurdering (se vedlegg) Tilstedeværelseskrav 90 % 3 praksisperioder. Alle registrert i FS Vurderingskriterier: Læringsutbyttebeskrivelser etter KVR* Egne kriterier for IKKE bestått praksis Tilstedeværelseskrav 90 % 3 praksisperioder, alle vurderes B/IB Vurderingskriterier: læringsutbyttebeskrivelser sjekkliste (se vedlegg) Tilstedeværelseskrav 90 % Arbeidskrav i praksis 3 praksisperioder Vurderingskriterier: Praksishefte Målsetting for den aktuelle praksisperiode Skriftlig praksisoppgave Tilstedeværelseskrav 90 % Ikke kvalifikasjonsmål for praksis 24

Vedlegg 4: Kvalitativ beskrivelse av karakterer ved klinisk eksamen HiB, Fysioterapi: A- Fremragende Kandidaten presenterer, analyserer og anvender kunnskaper på en presis og utmerket måte i gitte bruker-, klient- og pasientsituasjoner og/eller i generelle helse- og sosialfaglige spørsmål. Faglig- etiske fordringer blir ivaretatt på en særdeles betryggende og inkluderende måter for bruker/klient/pasient. Kandidaten viser selvstendighet og kritisk forståelse for faget og dets ansvarsområde. B- Meget god Kandidaten viser meget gode kunnskaper og vurderer og anvender disse forsvarlig og konsistent i gitte bruker-, klient- og pasientsituasjoner og/eller i generelle helse- og sosialfaglige spørsmål. Faglig- etiske fordringer blir ivaretatt på en betryggende og inkluderende måte for bruker/klient/pasient. Kandidaten viser kritisk forståelse for faget og dets ansvarsområde. C- God Kandidaten viser gode kunnskaper og kan anvende disse forsvarlig i gitte bruker-, klient- og pasientsituasjoner og/eller i generelle helse- og sosialfaglige spørsmål. Kandidaten kan gjøre rede for, og viser noe innsikt i faglig- etiske fordringer overfor bruker/klient/pasient. Kandidaten viser forståelse for viktige element i faget og dets ansvarsområde. D- Brukbar Kandidaten viser begrensede kunnskaper og kan til en viss grad anvender disse forsvarlig i gitte bruker-, klient- og pasientsituasjoner og/eller i generelle helse- og sosialfaglige spørsmål. Kandidaten kan gjøre rede for noen sentrale faglig- etiske fordringer, men viser mangler i etisk refleksjon. Kandidaten viser delvis forståelse for faget og dets ansvarsområde. E- Tilstrekkelig Kandidaten viser noe kunnskaper og kan i begrenset grad anvende disse forsvarlig i gitte bruker-, klient- og pasientsituasjoner og/eller i generelle helse- og sosialfaglige spørsmål. Faglig- etiske fordringer kan gjengis, men uten selvstendig vurdering. Kandidaten viser begrenset forståelse for faget og dets ansvarsområde. F- Ikke bestått Kandidaten viser svært begrensede kunnskaper og kan ikke anvende disse forsvarlig i gitte bruker-, klient- og pasientsituasjoner og/eller i generelle helse- og sosialfaglige spørsmål. Faglig- etiske fordringer anvendes ikke. Kandidaten mangler forståelse for faget og dets ansvarsområde. 25

Vedlegg 5: Nasjonal karakterskala - generelle, kvalitative beskrivelser Nedenfor følger Universitets- og høgskolerådets generelle, kvalitative beskrivelser for karaktertrinnene. Forslaget har fått en utforming som gjør at det skulle passe både for tradisjonelle teoretiske fag og for utøvende fag (musikk og andre kunstfag). Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. 26

Vedlegg 6: Begrunnelse/argument for bruk av karakterskalaen A-F: Fysio Tromsø -Utdanningen bruker karakterskalaen A- F for alle tema eksamener og for avsluttendeeksamen i både praksis og bacheloroppgaven. -Utgangspunktet for å anvende karakterskalaen er at den er internasjonal og at den er praktisk å anvende av den grunn. Vi har ikke hatt debatter å endre denne praksisen. Trondheim -Bruker A-F på alle eksamenene. -Et hovedargument er behovet for differensiering for de som senere skal søke på master, sammen med en økende trend internasjonalt til tilsvarende skalabruk. -Oppfattet vi ved tidligere bruk av bestått/ikke bestått at det ble vanskelig å sette grensen. Bergen -B/BI Innledende brukers på innledende deler som følges opp med eksamener med graderte karakterer, som viser nivåforskjeller. -Det brukes ikke gradert karakterer dersom det bare er en intern sensor. -Graderte karakterer brukes ved avsluttende eksamener i store emne. Dette for at kandidaten med gode karakterer ikke skal risikerer å bli vurdert som C kandidater ve søknad om videre studier. -Vi har også graderte karakterer i vår internasjonale moduler. Dette for å være sammenlignbar med andre utdanninger utenlands - Eksamensform, karakterbruk og vurderingskriterier er alltid et diskusjonstema. Ergo -Utdanningen bruker karakterskalaen A-F for alle 8 emnes-eksamener. - Bestått/ikke bestått brukes kun i ift praksis. Dette ble innført på 90 tallet på bakgrunn av anbefalinger fra Bologna og ledelsen ved gamle Høgskolen i Tromsø. Bruke karakter skalaen A-F for sluttvurdering av alle emner bortsett fra praksisstudier der karakterskalaen bestått/ikke bestått brukes. -Ved innføring av ny fagplan fra studieåret 2011, etter kvalifikasjonsrammeverket, var det relativt liten diskusjon om bruk av karakterskalaen A-F. I «gammel» Fagplan benytta vi karakterskalaen A-F og det var enighet om det også skulle brukes i ny fagplan. -Studentene ønsker flere eksamener med graderte karakterer for å vite «hvor de står». -Ved søking til videre studier kan snittet trekkes ned ved bestått/ikke bestått. -Lærerne synes graderte karakterer er noe problematisk ved gruppe eksamener. -Ved gruppe eksamen får vi inntrykk av at karakterene oftest blir i «midt sjiktet». Dette fører til liten spredning i karakterbruk. -Bestått/ikke bestått tar mindre tid å fastsette, det blir et spørsmål om ressurser. -For nye sensorer enklere inngang til slik arbeid med bestått/ikke bestått. 27

Oslo -Praksisperiodene i 3. studieår vurderes til bestått/ikke bestått. Dette er valgt fordi det er mange ulike praksisplasser, noe som gir forskjellige utfordringer. -Kontinuiteten av de eksterne veilederne varierer fra praksisplass til praksisplass, og det er derfor mest hensiktsmessig med vurderingsuttrykk bestått/ikke bestått. -Avsluttende klinisk eksamen ble tidligere vurdert til bestått/ikke bestått, men utdanningen gikk over til graderte karakterer (A-F) for noen år siden. Hovedargumentet for å beholde uttrykket bestått/ikke bestått var at denne karakterskalaen var mest rettferdig fordi eksamenssituasjonen kan variere i forhold til grad av kompleksitet av pasientens funksjonsproblemer. Vi ble imidlertid anbefalt å benytte graderte karakterer for at studentene skal være mer konkurransedyktige i forhold til andre utdanninger ved for eksempel søknad til masterprogrammer. -Bruk av karakterskalaen A-F motiverer studenter til innsats på en helt annen måte enn bestått/ikke bestått. Dessuten er karakterskalaen A-F viktig nå som mange studenter vil fortsette på ulike masterprogrammer, hvor opptak bygger på A-F-snittkarakteren. Det er et spørsmål om noen fag må/bør ha bestått/ikke bestått. Det kan være økonomiske/tidsbesparende årsaker. Det kan være fag hvor det er vanskelig å lage kriterier for karaktersetting eller hvor rammene rundt eksamensavviklingene kan variere slik som beskrevet over. -Studentene har gjennom årene ønsket flere eksamener med graderte karakterer med argumentasjon om at det er mer motiverende -Ved søking til videre studier kan snittet trekkes ned ved bestått/ikke bestått - Karakterskalaen A-F viktig nå som mange studenter vil fortsette på ulike masterprogrammer. Rogaland Ingen fysioterapeututdanning -Bestått/ikke bestått i starten på studiet, i gruppeaktiviteter, der vi har et økt fokus på gruppeprosess. 28