Energikonferanse for Lektor2-skoler. Radisson Blu, Gardermoen 24. januar 2019

Like dokumenter
Naturfagkonferansen Naturfag i fagfornyelsen

Utforskende arbeidsmåter Fra gjøring til læring. Naturfagkonferansen 18. oktober 2018 Berit S. Haug og Sonja M. Mork, Naturfagsenteret

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet

Andre skisse kjerneelementer i geografi fellesfag vg1/vg2

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause

Dybdelæring 29. MAI Liv Oddrun Voll UNIVERSITETET I OSLO

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

VELKOMMEN. Nettverksmøte Fagfornyelsen

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Dybdelæring i norskfaget Stavanger Trondheim Bergen Kristiansand Oslo

Læreplan i fremmedspråk

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag

Høring - læreplaner i fremmedspråk

Kritisk tenkning i læreplanfornyelsen

5E-modellen og utforskende undervisning

ELEVAKTIV LÆRING OG KOMPETANSE FOR FREMTIDEN I NORSKFAGET INSPIRASJONSDAG NORSK BERGEN OG STAVANGER

Fra boller og refleksvest til læring - hvordan lykkes med undervisning utenfor klasserommet? Anette Braathen og Kristine B. Kostøl

Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Tidligere kjent som læreplanens generell del

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag

OBSERVASJON, SLUTNING, EVIDENS. Berit Haug og Sonja M. Mork Naturfagsenteret

Elever kan bruke naturfaglig språk - når r de slipper til...

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis. Nettverkssamling Videregående skoler Torsdag 12.

Innhold. Forord Kapittel 1 Dybdelæring i naturfag Kapittel 2 Kjennetegn på undervisning som gir dyp forståelse... 38

Den naturlige skolesekken

Nettverk ungdomstrinn

Friskolers læreplaner og fagfornyelsen Ragnhild Falch og Trude Rime, Utdanningsdirektoratet

FAGFORNYELSEN. helhet og sammenheng - Hvordan lese læreplanen etter intensjonen?

Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017

Fagfornyelse utvikling av læreplanene

Fagfornyelsen. Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen. Tone B. Mittet, prosjektleder Udir

Forskerspiren i ungdomsskolen

Workshop om faget norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge (videregående opplæring) i Fagfornyelsen

Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Eli-Karin Flagtvedt Utdanningsdirektoratet

Nye læreplaner i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Årskonferanse FosFor 2018 Gardermoen 21. november 2018, Unni Teien, Utdanningsdirektoratet

Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag

Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Hva kjennetegner god matematikkundervisning? Click to edit Master title style

Hva kjennetegner god undervisning i Newtonrommet?

PÅ TVERS. Gyldendals tverrfaglige seminar Holmen Fjordhotell 12. og 13. april

14:00 15:30 UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER I ALLE FAG

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole

Modul nr Fart og akselerasjon

Læreren i utforskende arbeidsmåter. PhD-studenter i ElevForsk Anne Kristine Byhring Birgitte Bjønness

LOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE

Tverrfaglighet, dybdelæring og bærekraftig utvikling i fremtidens skole

Fagfornyelsen veien videre. Hva skjer med de nye læreplanene? Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet

ELEVAKTIV LÆRING OG KOMPETANSE FOR FREMTIDEN I NORSKFAGET INSPIRASJONSDAG NORSK TRONDHEIM

Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS

FORSKERFØTTER OG LESERØTTER

Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Læreplan i naturfag. 1. Om faget. Fagfornyelsen innspillsrunde skisser til læreplaner i naturfag. Læreplan i naturfag. Læreplan i naturfag samisk

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

Utforskende matematikkundervisning

Naturfag i LK20. Realfagkonferansen 2019 Berit Reitan

VI SORTERER METALLER NATURFAG MATEMATIKK trinn min.

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016

Bærekraftig utvikling og undervisning

Andøya Mission Control Rapporter og etterarbeid

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Starter med forsøk: Egg i flaske

Hvem er elevene med stort læringspotensial? Vi går igjennom disse fire punktene:

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10. trinn FAG: NATURFAG

Lærerutdanningskonferansen Profesjonsutvikling og fagfornyelsen hva får vi til sammen? Anne Magdalena Solbu Kleiven og Tone Børresen Mittet

Læreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE)

Flere læringsarena. Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt

Hva kjennetegner god matematikkundervisning? Sammen om oppdraget! Gardermoen Airport hotel, 15. november 2017 Astrid Bondø, NSMO

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) bruke begrepene,

Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag?

ELEVRÅDSKURS UNGDOMSTRINN Kl KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Regional DNS samling. BODØ våren 2016

Fagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget.

Fagfornyelse i naturfag Dybdelæring og progresjon Kjerneelementer. «Keiserens nye klær?» Anders Isnes Gyldendals realfagsdager April 2018

Farnes skule Årsplan i NATURFAG Læreverk: TRIGGER 8 Klasse/steg: 8A Skuleår: Lærar: Anne Ølnes Hestethun

ELEVRÅDSKURS BARNETRINN Kl KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Andre skisse kjerneelementer i Samfunnsfag VG1/VG2

Nye læreplaner i skolen i Ida Large, Udir

Utforskende matematikkundervisning

6. NOVEMBER En skole for alle? Læring eller prestasjonsmaksimering - det kan faktisk være en motsetning. Tarjei Helland, HiOA

Andre skisse kjerneelementer i matematikk fellesfag

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2017/2018

Variert naturfagundervisning..var en arbeidstittel..

Viktige læringsaktiviteter

Click to edit Master title style

Transkript:

Energikonferanse for Lektor2-skoler Radisson Blu, Gardermoen 24. januar 2019

Energikonferanse for Lektor2-skoler 2019

Lektor2 modellen Dybdelæring og progresjon Tverrgående tema: Demokratisk deltakelse og medborgerskap Bærekraftig utvikling Folkehelse og livsmestring Oppdragsløsning elevene opplever at de bidrar og blir tatt på alvor EKS: Energikonferansen 24. januar Elevene blir kjent med arbeidslivet

Dybdelæring Kunnskap fakta, modeller, teori, lover Ferdigheter prosedyrer og strategier Holdning, som motivasjon og tro på egne evner, må øves inn Målet er å gi elever robuste mentale nettverk som gjør dem i stand til å: - overføre kunnskap til flere situasjoner - se komplekse sammenhenger Modifisert etter Mayer 2010

Undervisningen må åpne «læringsdørene» Ikke for mye, kjerneelementer, bruke tid Naturfaglige praksiser må innøves for å øke kapasitet Relevant, kontekst og gi mestringsopplevelse Kunnskap fakta, modeller, teori, lover Ferdigheter prosedyrer og strategier Holdning, som motivasjon og tro på egne evner, må øves inn Robuste mentale nettverk Modifisert etter Mayer 2010

Dagen i dag: 10.10 Norsk energipolitikk i et langsiktig perspektiv, Olje- og energidepartementet 10.35 Biogass det mest bærekraftige transportalternativet, Air Liquide Skagerak 11.05 Equinor veien mot et bredt energiselskap, Equinor Energy Ventures 11.35 Pause 11.50 Hydrogen grunnstoff og drivstoff, CoorsTek Membrane Sciences AS 12.20 Vindkraft: Fra skranglete vindmølle til fossilutdriver numero uno, Nasjonalt Vindenergisenter på Smøla 13.00 Lunsj 14.00 Vitenshow og inspirasjonsforedrag for undervisning i tema energi, Andreas Wahl 15.00 Workshop fra gjøring til læring 15.30 Oppsummering og avslutning 15.45 Vel hjem

Fra gjøring til læring «Elevene de gjør og de gjør og de forstår ingenting» Rosalind Driver, 1990-tallet

It s all about planlegging 1. Hvorfor vil du gjennomføre denne aktiviteten? 2. Hva er læringsmålet hvilke kunnskaper og ferdigheter kan elevene tilegne seg gjennom å arbeide med aktiviteten? 3. Hvordan ser det ut når elevene er underveis, og hvordan ser det ut når de har nådd den ønskede forståelsen? 4. Hvordan skal elevene få vist hva de forstår?

Eksempel - matpapiret Elevene skal lære hva en naturvitenskapelig hypotese er, og forstå hvordan man kan planlegge og gjennomføre undersøkelser av en hypotese. 1. Hvorfor vil du gjennomføre denne aktiviteten? 2. Hva er læringsmålet hvilke kunnskaper og ferdigheter kan elevene tilegne seg gjennom å arbeide med aktiviteten? 3. Hvordan ser det ut når elevene er underveis, og hvordan ser det ut når de har nådd den ønskede forståelsen? 4. Hvordan skal elevene få vist hva de forstår?

Eksempel - matpapiret Aktiviteten kan bidra til å gi elevene følgende kunnskaper og ferdigheter: kunnskap om begrepet hypotese, om naturvitenskapelige arbeidsmetoder hvordan formulere en hypotese, hvordan planlegge og gjennomføre en undersøkelse, forståelse for at man kun kan endre en variabel av gangen øve på å strukturere og beskrive observasjoner, bruke observasjoner fra undersøkelsene til å argumentere for en forklaring 1. Hvorfor vil du gjennomføre denne aktiviteten? 2. Hva er læringsmålet hvilke kunnskaper og ferdigheter kan elevene tilegne seg gjennom å arbeide med aktiviteten? 3. Hvordan ser det ut når elevene er underveis, og hvordan ser det ut når de har nådd den ønskede forståelsen? 4. Hvordan skal elevene få vist hva de forstår?

Eksempel - matpapiret Dette vil jeg godta som bevis på forståelse: Eleven: bruker begrepet hypotese på riktig måte planlegger gjennomførbare undersøkelser og endrer kun en variabel av gangen bruker egne og andres observasjoner til å forklare fenomenet lager hypoteser basert på eksisterende kunnskap og erfaringer 1. Hvorfor vil du gjennomføre denne aktiviteten? 2. Hva er læringsmålet hvilke kunnskaper og ferdigheter kan elevene tilegne seg gjennom å arbeide med aktiviteten? 3. Hvordan ser det ut når elevene er underveis, og hvordan ser det ut når de har nådd den ønskede forståelsen? 4. Hvordan skal elevene få vist hva de forstår?

Eksempel - matpapiret Vi kan bruke læringsstrategien Anta-undre-utforske for å: få synliggjort hva elevene tenker om det de observerer få innsikt i elevenes forståelse av hypotetisk-deduktiv metode få innblikk i hvordan elevene ser for seg å utforske fenomenet 1. Hvorfor vil du gjennomføre denne aktiviteten? 2. Hva er læringsmålet hvilke kunnskaper og ferdigheter kan elevene tilegne seg gjennom å arbeide med aktiviteten? 3. Hvordan ser det ut når elevene er underveis, og hvordan ser det ut når de har nådd den ønskede forståelsen? 4. Hvordan skal elevene få vist hva de forstår?

Anta-undre-utforske Læringsstrategien gir elevene anledning til å aktivere forkunnskaper, være nysgjerrige og planlegge egne utforskninger. Tenk gjennom det du akkurat observerte. 1. Hva antar du at du vet om det du observerte? 2. Hvilke spørsmål har du, hva undrer du deg over? 3. Hva får dette deg til å ville utforske? Anta-undre-utforske er en av mange læringsstrategier som er utviklet for å stimulere tankeprosessene hos elevene og gjøre elevenes tenkning synlig. Her finner du mer informasjon: http://www.visiblethinkingpz.org/

It s all about planlegging! Ta for dere en av aktivitetene dere ønsker å prøve ut med egne elever. Diskuter: 1. Hvorfor vil du gjennomføre denne aktiviteten? 2. Hva er læringsmålet hvilke kunnskaper og ferdigheter kan elevene tilegne seg gjennom å arbeide med denne aktiviteten? 3. Hvordan ser det ut når elevene er underveis, og hvordan ser det ut når de har nådd den ønskede forståelsen? 4. Hvordan skal elevene få vist hva de forstår?

Diskusjon og oppsummering Tenk på det du har hørt og diskutert i dag hva har det å si for din videre undervisning?

Vel hjem! Evalueringsskjema: https://skjema.uio.no/107300