Handlingsplan for et godt skolemiljø

Like dokumenter
Rutineperm. Ambjørnrød skole. 2017/2018 Side 1

Rutineperm. Alle i skolesamfunnet ønsker en mobbefri skole, og gjennom Opplæringslovens 9a-3 er vi sammen pålagt å jobbe for dette.

Rutineperm. Ambjørnrød skole. 2009/2010 Kap. 3: Planer Side 1

KALVATRÆET SKOLE. Kalvatræet 37, 5106 Øvre Ervik, Tlf.: Epost: «Handlingsplan mot krenkende adferd».

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser

Handlingsplan for et trygt og godt skolemiljø.

Plan for. trygt og godt skolemiljø på Vardenes skole

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø

TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Barkåker skole TØNSBERG KOMMUNE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Glomfjord skole. Avdekke, stoppe og forebygge mobbing.

FEVIK SKOLE. Sosial handlingsplan. Handlingsplanen revideres hvert år i april.

Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø

Opplæringsloven 9A-2: Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring.

HANDLINGSPLAN FOR Å SIKRE ELEVER ET TRYGT OG GODT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ Charlottenlund ungdomsskole

Plan for å fremme et godt psykososialt miljø. ved. Hjellestad skole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

FEVIK SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Handlingsplanen revideres hvert år i april

SKOLENS HANDLINGSPLAN FOR ET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ ENGEBRÅTEN SKOLE

FEVIK SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Handlingsplanen revideres hvert år i april.

RETT TIL ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ HVA INNEBÆRER DET PÅ VÅR SKOLE? Samtaler om opplæringsloven kapittel 9A

1. Forord fra rektor s Bakgrunn og definisjoner s Avdekking av mobbing s Problemløsning av mobbesaker s. 7

Handlingsplan mot mobbing. for. Lensvik skole

TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ EIK SKOLE TØNSBERG KOMMUNE

Grunnskolen i Øvre Eiker Handlingsplan for et trygt og godt skolemiljø

Det er mobbing når noen plager andre

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SKARPSNO SKOLE

Handlingsplan for et trygt og godt skolemiljø 2017/2018

Ullevål skoles handlingsplan for et trygt skolemiljø.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ADFERD

Handlingsplan. T r akassering. mobbing

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

Lurahammaren ungdomsskole Plan for et trygt og godt skolemiljø

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Handlingsplan mot mobbing

HURUM KOMMUNE. Tofte skole HANDLINGSPAN FOR Å FREMME ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ. Vedlegg til planen:

Handlingsplan for et trygt og godt skolemiljø for elever i Eidsbergskolen og SFO

Grunnskolen i Øvre Eiker Handlingsplan for et trygt og godt skolemiljø

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

Skolens visjon, se Virksomhetsplan, Jåtten skole *, kapittel 1. Medborgerkompetanse og sosialt medansvar.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KORTVERSJON

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING For St. Paul skole og SFO/Pauline

Handlingsplan mot mobbing og. antisosial atferd ved Garnes skule

Utarbeidet på bakgrunn av Opplæringsloven kapittel 9A Elevenes skolemiljø.

GRØNLI SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Ny utgave feb. 2009

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling

Plan for positivt skolemiljø Tiltaksplan mot mobbing, vold og rasisme

Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole

Plan for arbeid med elevmiljøet ved Sørreisa sentralskole

Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd 2018 Ekeberg skole

SKJERPET AKTIVITETSPLIKT

Handlingsplan. Ørmelen skole 2017/18

Oslo kommune Utdanningsetaten Uranienborg skole

Plan for trygt og godt skolemiljø

Handlingsplan for å sikre eleven et trygt og godt psykososialt skolemiljø ved Rosenborg skole

Handlingsplan mot mobbing

ØSTGÅRD SKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Plan for sosial kompetanse

SKOLENS REGLER MOT MOBBING:

Plan for et trygt og godt skolemiljø ved Malmheim skole.

Tertnes skole. Plan for et godt psykososialt læringsmiljø ved. 1. Innledning. Visjonen for Tertnes skole er «Aktiv læring med varme og tydelighet».

Handlingsplan mot mobbing og krenkende adferd.

Oslo kommune Utdanningsetaten Uranienborg skole

Eidsberg kommune Forebyggende plan for å fremme et trygt og godt skolemiljø

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Nytt kapittel 9 A. Fra 1. august 2017

1. OVERORDNET MÅL HVA ER MOBBING? FAKTA OM MOBBING SKOLEN FELLES STRATEGI HANDLINGSSTRATEGI NÅR MOBBING SKJER...

Handlingsplan mot krenkende adferd

ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ

Revideres hvert år i personalet

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

Arbeid med det psykososiale miljøet. Byåsen skole

Handlingsplan mot mobbing på Eiganes skole. Er tilstede Er i utvikling Går sammen

Plan for oppfølging av elevens skolemiljø

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Skolemiljø. Endringer i opplæringsloven kapittel 9A og rundskriv Udir

Plan for arbeid med elevmiljøet ved Sørreisa sentralskole

Handlingsplan mot MOBBING. Kalvatræet skole

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. SAND SKOLE august 2015

BORGE SKOLE. Handlingsplan for godt skolemiljø

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Frakkagjerd ungdomsskole

Plan for oppfølging av Opplæringslovens 9A Inderøy kommune

Plan mot mobbing og antisosial atferd

TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

Tiltaksplan for et godt fysisk og psykososialt miljø ved. Vesterskaun skole

Handlingsplan mot mobbing og krenkende adferd.

Plan for oppfølging av elevenes skolemiljø.

Utarbeidet på bakgrunn av Opplæringsloven kapittel 9A Elevenes skolemiljø:

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser. Bergeland videregående skole. Skoleåret

PLAN FOR ARBEIDET MED ELEVENES SKOLEMILJØ

Transkript:

Handlingsplan for et godt skolemiljø Ambjørnrød skole 2019/2020, revidert 06.08.19 Side 1

Alle i skolesamfunnet ønsker at alle elever har et godt skolemiljø, og gjennom Opplæringslovens 9a-3 er vi sammen pålagt å jobbe for dette. Handlingsplanen for et godt skolemiljø forutsetter at alle ansatte i skolen, uavhengig av om arbeidsforholdet er fulltid eller deltid, fast eller midlertidig, kortvarig eller langvarig, har en plikt til å følge med på hva som skjer på skolen og gripe inn hvis de ser krenkelser som for eksempel mobbing. Ingen foresatte kan vegre seg mot å i møter/samtaler/meglinger med andre foresatte. Dette gjelder enten man er foresatt til en som krenker andre, eller man er foresatt til et barn som blir krenker. Handlingsplanen skal bevisstgjøre voksne og elever på Ambjørnrød skole. Vi skal jobbe for: Et felles utgangspunkt for begreper som krenkelser og mobbing. Ulike tiltak i arbeidet mot krenkelser. Å redusere alle former for krenkelser ved skolen vår. Vi ønsker at elevene ved skolen skal tørre å melde fra om negative handlinger. Det er ikke å sladre, men å være en god kamerat. Det er viktig at hjemmene hjelper oss i det forebyggende arbeidet. Forebyggende arbeid mot krenkelser 1. Gode relasjoner Relasjon lærer/ alle voksne elev/klasse/sfo Alle ansatte er tydelige voksne som elevene har tillit til og føler seg trygg sammen med. Alle elever opplever klasserommet og utearealet som trygge steder. Lærere og assistenter ivaretar at alle elever føler seg sett i løpet av timen. Alle voksne viser omsorg og engasjement både i elevenes læringsprosess og sosiale utvikling, samt ivaretar et best mulig klassemiljø. Alle voksne ser til at skolens regler blir fulgt, slik at sikring av utsatte steder blir ivaretatt. Elevene minnes jevnlig på disse reglene og hvorfor de er utarbeidet. Inspiserende voksne følger inspeksjonsrutiner og bruker gul vest. Reaksjoner på negativ oppførsel er på lavest mulig nivå. Relasjon elev elev Lærere og assistenter stimulerer til gode relasjoner elevene i mellom. Elevene tar vare på hverandre og er opptatt av at alle har det trygt. Det er fadderordning mellom 1.klasse og 5.klasse. Disse klassene har jevnlige samlinger. Skolen bruker Trivselslederprogrammet. 7-8 elever er TL-ere daglig. Skolen bruker programmet Mitt Valg (Lions Quest) og alle ansatte kurses jevnlig, sist august 2017. 2019/2020, revidert 06.08.19 Side 2

Relasjon voksne/ lærer foresatte Skolen jobber for at relasjonen preges av respekt, tillit og samarbeidsvilje. Samarbeidet sikres gjennom klasseforeldremøter, utviklingssamtaler og elevsamtaler. Andre møter ved behov. Foresatte oppfordres til å ha lav terskel for å ta kontakt med skolen. Kontaktlærer og klassekontakter samarbeider om å planlegge trivselstiltak på klassenivå. 2. Informasjon Informasjon om skolens forebyggende arbeid hver høst Gjennomgang av skolens handlingsplan mot mobbing i personalet, i tillegg gis info om utsatte elever alle ansatte må kjenne til. på foreldremøter i elevgruppene i elevrådet FAU, SU og SMU. 3. Andre forebyggende tiltak Tilsyn og bevegelse i fellesarealer Tilstrekkelig og aktiv inspeksjon ute. Alle ansatte som har inspeksjon har på seg gul refleksvest slik at det er lett for elevene å se dem. De voksne skal følge med, observere aktivt og spre seg på området sitt. Unntatt ved tilfeller der det er riktig og nødvendig at man gir viktig informasjon til kollegaer i friminuttet. Alle voksne skal oppsøke mistenkelige situasjoner Det skal være tilstrekkelig tilsyn i gymgarderobene, tilpasset alderstrinn. Elever som trenger ekstra tilsyn i friminuttene, får det i perioder det er nødvendig. Skolemiljø- og elevmedvirkning Faste klassemøter med avsatt tid til samtale og diskusjon om klassens miljø. Elevrådsmøter med tilbakemeldinger til/fra klassene Hver klasse utarbeider sine klasseregler, som også omhandler mobbing. Reglene er positive, få, og tilpasset klassetrinnet. De henger på en plass der alle kan se dem. Elevene får fra første skoledag plikter og gis ansvar. Ikke bare for egen flid og fremgang, men også ovenfor andre elever og de øvrige medlemmer av skolefellesskapet. (Sitat Kunnskapsløftet, Det samarbeidende menneske) Elevene har muligheter for valg og ansvar for egen læring tilpasset alder og utviklingstrinn Elevene har muligheter til å ta ansvar for det fysiske miljøet tilpasset alder og utviklingstrinn Felles sosiale opplevelser gjennom året: - kjennskap gir vennskap. Eksempler: Aktivitetsdager, turer, konserter, teater, fellessamlinger, temauker og dager, også med aldersblandede grupper. Uketimetallet til lærer med sosialpedagogisk ansvar økt fra 2 til 4 timer pr uke. 2019/2020, revidert 06.08.19 Side 3

SFO Trygge voksne skaper trygghet og tillit Voksne bistår barn som ber om hjelp til å løse en konflikt Alle voksne er observante under barnas lek ute og inne. De voksne tar initiativ til å sette i gang lek og aktiviteter, ved å blant annet bruker leker og aktiviteter fra Mitt Valg-permene. Foreldresamarbeid Kontaktlærer og andre voksne har systematisk kontakt med foreldre/ foresatte gjennom foreldremøter og utviklingssamtaler. Elevenes trivsel i skolen er fast tema på alle utviklingssamtaler. Svaret dokumenteres av kontaktlærer. De sosiale forholdene i klassen legges fram på foreldremøter. Samarbeidet med foreldrene om tiltak er viktig. SFO-ansatte har kontakt med foreldre gjennom foreldremøte og uformelle samtaler ved hente- og bringesituasjoner. Formelle samtaler kan avtales Spørsmål om elevenes trivsel tas opp både i elevsamtaler og i utviklingssamtaler. Forebyggende arbeid hjemme: Skolen forventer at foresatte møter på foreldremøter og utviklingssamtaler. Foresatte oppfordres til å snakke positivt om skolen, lærere, elever og andre foreldre, og være oppmerksomme på hvilke holdninger til skolen som gis videre til barna. Foresatte oppfordres til å delta på felles sosiale arrangementer for klassen. Skolen oppfordrer alle foresatte til å ha en lav terskel for å ta kontakt med skolen ved spørsmål eller problemer. 4. Informasjonsinnhenting og bruk av data Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen (5.-7.årstr) gjennomføres hver høst. Resultatene presenteres, evalueres, drøftes og tiltak vurderes o i personalet, både skole og SFO o klassene o ved avvik presenteres resultatet på neste foreldremøtene på 5.-7. tr o i skolens rådsorganer FAU, SU og SMU o i elevrådet Elevsamtaler Spørsmål om trivsel og mobbing er et tema i elevsamtalene Mulige konsekvenser for elever som krenker: 2019/2020, revidert 06.08.19 Side 4

I 20 % av tilfellene vil ikke dette virke. Det må da utarbeides en individuell trapp med sanksjoner for den/de som bryter avtalen. Foreldre/foresatte informeres. Konsekvenser for elever som krenker andre, må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Skolen ønsker å ta så vel krenker som offer, foresatte og eventuelt andre etater med på konsekvensutformingen. Beskrivelse av mulige konsekvenser: Holdes inne i friminuttene/friminutt på annet tidspunkt Ekstra inspeksjon i friminutt Undervisningen blir lagt til et annet sted enn i klassen Holdes igjen etter skoletid/må møte før skoletid slik at skoleveien blir trygg for offeret Bortvisning fra skolen i h.h.t. kommunale ordensregler Opprette kontakt med andre instanser Overflyttes til annen gruppe. Bistand fra kommunens beredskapsteam mot mobbing Videre henvises det til Utdanningsdirektoratets informasjonshefte som finnes på U- dirs og skolens hjemmesider: Mobbing og mistrivsel- hva skal skolen gjøre? Hovedpunktene i dette heftet er at skolen skal: 1. Følge med 2. Gripe inn 3. Varsle 4. Undersøke 5. Sette inn tiltak 6. Dokumentere Skolen har to dokumentasjonsplikter: 1.Dokumenter hvilke tiltak de planlegger å gjennomføre, gjennom en aktivitetsplan, 2.Dokumentere hva de har gjort for å følge opp delpliktene i hver enkelt sak, det vil si følge med, gripe inn, varsle, undersøke og sette inn tiltak. Nytt fra høsten 2017 er at elever og foresatte kan ta direkte kontakt med Fylkesmannen. På hjemmesiden til Fylkesmannen i Østfold står følgende informasjon til foresatte og elever: Alle barn og unge har rett til et trygt og godt skolemiljø uten mobbing og krenkelser. Hvis du som elev ikke har det trygt og godt på skolen, skal skolen hjelpe til. Hvis skolen ikke hjelper til, kan du ta kontakt med oss hos Fylkesmannen. Si fra til rektor først Hvis du ikke har det bra på skolen, må du eller foreldrene dine melde fra til rektor. Rektor skal ta deg på alvor og skolen må undersøke det som har skjedd. De voksne på skolen skal 2019/2020, revidert 06.08.19 Side 5

gjøre alt de kan for å hjelpe deg. Skolen skal ta tak i saken din innen det har gått en uke. Deretter skal skolen lage en skriftlig plan for hvordan de skal hjelpe deg. Du kan være med på å lage planen hvis du ønsker det. Si fra til Fylkesmannen hvis skolen ikke gjør nok Hvis skolen bruker mer enn en uke på å gjøre noe med saken, kan du kontakte oss hos Fylkesmannen. Det samme gjelder hvis du føler at skolen ikke tar deg på alvor. Vi som jobber hos Fylkesmannen, skal først finne ut om skolen har gjort jobben sin. Etter det skal vi bestemme hva skolen skal gjøre for at du skal få en trygg og god skolehverdag. Fredrikstad kommunes mal for en aktivitetsplan, ser slik ut: Hva har blitt gjort for å oppfylle aktivitetsplikten? Aktivitetsplikt Dato Følge med Gripe inn Beskrivelse Denne dokumentasjonen vil i stor grad være knyttet til aktiviteter som omfatter flere elever, grupper eller hele skolen. Det kan være observasjon og inspeksjon, spørreundersøkelser eller skjemaer som brukes for å kartlegge klassens sosiale miljø, elevsamtaler, endringer i atferd hos elever osv. Alle som arbeider på skolen har en plikt til å gripe inn hvis de ser at noen ikke har det bra. Rektor har ansvar for å sørge for at alle som jobber på skolen vet at de har plikt til å gripe inn, og at de hvordan de skal gjøre dette. Hvem grep inn i dette tilfellet? Når? På hvilken måte? Varsle Alle som jobber på skolen skal varsle rektor hvis de ser eller mistenker at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Hvor raskt en sak skal varsles til rektor, må vurderes fra sak til sak. Alvorlige saker skal varsles straks til rektor. Andre saker kan det være forsvarlig å vente litt lenger med, for eksempel til slutten av skoledagen eller til ukentlige oppsummeringer. Skolene må selv finne egne løsninger og rutiner for hvordan og når varslingen skal skje. Hvem varslet i dette tilfellet? Når? På hvilken måte? Undersøke Hvis noen som jobber i skolen ser eller mistenker at en elev ikke har det trygt og godt, skal de undersøke saken med en gang. Hvis elever selv sier ifra om at de ikke har det bra, skal skolen alltid undersøke saken nærmere. Hvor grundige undersøkelser skolen skal sette i gang er avhengig av skjønn, av formålet med undersøkelsene og hvilken situasjon man står ovenfor i hvert enkelt tilfelle. Hvem har undersøkt saken i dette tilfellet? Når? På hvilken måte? Sette inn tiltak Se aktivitetsplan. Aktivitetsplan Gjelder elev eller gruppe/klasse:. Dato: Hvilket problem skal tiltakene løse? En kortfattet situasjonsbeskrivelse. 2019/2020, revidert 06.08.19 Side 6

Hvilke tiltak skal iverksettes? Individnivå: Når skal tiltakene iverksettes? Ansvarlig for gjennomføring Klassenivå: Skolenivå: Møte for første evaluering Dato og klokkeslett Sted Følgende skal være med Evalueringsmøte Hvilket problem skal tiltakene løse? Hvilke tiltak er iverksatt? Evaluering Individnivå: Klassenivå: Skolenivå: 2019/2020, revidert 06.08.19 Side 7