Berg kommune Oppvekst



Like dokumenter
SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål

SJUMILS- STEGET. - Hvordan sikrer kommunen at enkeltbarn blir hørt når det treffes avgjørelser i kommunale organer som angår dem direkte?

SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN OG UNGE I TROMSKOMMUNENE

KOMMUNEANALYSEN Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

SJUMILSSTEGET. Foreløpig tilstandsrapport - barn og unges oppvekstvilkår med utgangspunkt i Sjumilssteget.

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2008/ Lena Hansson

Sjumilssteget - Nordisk tilsynskonferanse. Seniorrådgiver Eivind Pedersen

Steg Nr 1 Medbestemmelse

Innspill elevråd/ungdomsråd

Steg Nr 1 Medbestemmelse

SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN OG UNGE I TROMSKOMMUNENE

Foreløpig tilstandsrapport: Sjumilssteget Satsing på Barn og unge i Harstad

Sjumilssteget Lyngen kommune

Møte Med koordinatorer og Barnehageforum Tromsø

Vårres unga, vårres framtid, for barn og unges beste

Til Fylkesmannen i Troms Postboks Tromsø TILSTANDSRAPPPORT FRA STORFJORD KOMMUNE

Sjumilsstegserfaringer

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE

Planprogram. Oppvekstplan

Oppsummering kommuneanalyser i Troms 2012

Med FNs barnekonvensjon som ledestjerne

Sjumilssteget i Østfold. Et krafttak for barn og unge

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

Alle barn og unge i Aremark skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009:

SJUMILSSTEGET TILSTANDSRAPPORT FOR LENVIK KOMMUNE

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill.

Sjumilsstegserfaringer

Sjumilsstegskartlegginga fra kommunene i Finnmark. Et utdrag fra hvert steg

- Hvordan sikrer kommunen at enkeltbarn blir hørt når det treffes avgjørelser i kommunale organer som angår dem direkte?

Samhandling til beste for barn og unge. Barneombudet v/ nestleder Knut Haanes

Planprogram Oppvekstplan

Lyngen kommune 1 2 OK Rådmannen. Oversendelse av kommuneanalysen i sjumilssteget- satsing på barn og unge i Tromskommunene

Hol kommune. Informasjonsbrosjyre til foreldre

Kartlegging Finnmark sammendrag fra kommunene

FYLKESMANNEN I TROMS S.nr. Dok.nr. 07 OKT k.kodk, 0 Saksbeh

Innlegg for barnerepresentantene Sjumilssteget

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa

Sjumilssteget og erfaringer fra Troms Stavanger 27.mai 2014 Seniorrådgiver Eivind Pedersen

Sjumilssteget i Østfold

Ved unge krefter - Harstad kommunes strategi for oppvekst

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10.

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo,

0-visjon utenforskap. Direktør Mari Trommald

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Strategidokument for risikoutsatte barn og unge

Sjumilssteget Hammerfest kommune. Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

Barnekonvensjonen: Barnekomiteens rolle og kommunenes utfordringer i barnehage, skole og barnevern

Kartleggingsspørsmål 2012

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne sin tale på Fylkesmannen i Finnmarks Sjumilsstegkonferanse i Alta 27.

Utdanningssektorens særlige ansvar for barn og unge med habiliteringsbehov

VELKOMMEN! SAMHANDLING OM DE MINSTE. Tromsø, 25. November UiT, Regionsenter for barn og unges psykiske helse, RBUP Nord

Kommuneanalysen 2013 kontrollspørsmål Sjumilssteget overordnet artikkel:

Tidlig nok-sammen. Samarbeid og samhandling fra et barnehus perspektiv. Jeanette A. Indreiten Klinisk sosionom VESTFOLD POLITIDISTRIKT

Sjumilssteget - analyse. Prosjektplan

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013

«Det kreves et helt lokalsamfunn for å gi barn en god oppvekst» Stiklestad 24. april 2019 Kari Skullerud Ugland og Erling Lien Barlindhaug

BLLINGSTAD BARNEHAGE VIRKSOMHETS PLAN

NAV Hjelpemiddelsentral Hordaland. Geir Rune Folgerø

Sjumilssteget. Utfordringer og muligheter ved tverrfaglig samarbeid

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

KRØDSHERAD KOMMUNES PSYKIATRIPLAN FOR TIDSROMMET

Den nasjonale konferansen om å forebygge vold i nære relasjoner

- et mer inkluderende utviklingsmiljø i Stjørdal

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015

Med barns stemme i førersetet

Bosetting av enslige, mindreårige flyktninger

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland

Kommuneanalysen spørsmål Sjumilssteget - overordnet artikkel:

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn

HVEM KAN HJELPE JESPER?

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten v/jan S.Grøtteland

Vardenes skoles. Handlingsplan mot mobbing

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

Helsestasjonen. Hva gjør vi egentlig????

Stafettloggen. Handlingsveileder

Steinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie

Referatsaker. Tana kommune

MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER.

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell.

Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot

5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan:

Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR OPPVEKST Storfjord kommune

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark,

Hvordan finne ut hvor skoen trykker - gjennomgang av ulike måter å kartlegge på

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:

Rapport om status i barnevernstjenesten. Barnevernsjef Anne-Karin Andvik 21. august 2018

BESKRIVELSE AV RUTINER FOR SAMORDNET OPPTAKSPROSESS I BARNEHAGENE I LYNGDAL 2016.

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003

FORORD POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7

Barn og unge skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø med nulltoleranse mot mobbing, krenkende ord og handlinger.

Transkript:

Berg kommune Oppvekst Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen 9291 TROMSØ Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Vår dato: 09/894 233 ADM/OPV/SA Skaland, 28.10.2009 SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN OG UNGE I TROMSKOMMUNEN Viser til skriv fra Fylkesmannen der Berg kommune bes om en tilstandsrapport vedr FN s barnekonvensjon SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE. Steg nr. 1 Medbestemmelse Barnet har rett til selv- og medbestemmelse (Artikkel 12) Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse? Det er valgt en person med personlig varamedlem med særskilt ansvar for barns interesser i plansaker. Hvordan sikrer kommunen at enkeltbarn blir hørt når det treffes avgjørelser i kommunale organer som angår dem direkte? Se svar på spm.1. Det vises også til svar på Steg 5 spørsmål 1. Hvordan sikrer kommunen at barnas interesser ivaretas etter plan- og bygningsloven, herunder at det er tilstrekkelige frilufts- og rekreasjonsområder? Se svar på spm. 1. Hvordan har kommunen sikret at barnas medbestemmelsesrett er reell? Personen som kan gi et fyldestgjørende svar er ikke til stede. Besøksadresse: E-postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: 9385 Skaland postmottak@berg.kommune.no 77 85 90 26 77 85 90 01 4808.07.00469

Steg nr. 2 God omsorg Barna har rett til god omsorg fra foreldre og offentlige tjenester (Artikkel 18) Side 2 av 7 Hvilke tiltak rår kommunene over for å hjelpe foreldrene, herunder også foreldre fra andre kulturer, slik at de kan gi barna sine god omsorg? Kommunen har ingen faste rutiner vedrørende dette spørsmålet. Når det gjelder foreldre fra andre kulturer har kommunen ingen erfaring. Det er imidlertid aktuelt å få flyktninger til kommunen. I denne forbindelse vil det bli utarbeidet opplæringsplaner for barna. Da vil det også være aktuelt å sette fokus på foreldrenes retrtigheter og utarbeide planer for dette området. Hvordan sikrer kommunen at de tjenester som er involvert i dette, samarbeider om å kunne avdekke, undersøke, igangsette og evaluere tiltak for de familier som trenger hjelp for å sikre at barna får god omsorg? Det vil bli utarbeidet planer. Alle berørte parter/etater vil bli involvert. I hvilken grad samarbeider kommunen med frivillige organisasjoner som ledd i å sikre gode oppvekstkår for barna? Berg kommune er ikke en aktiv samarbeidspartner til frivillige organisasjoner, men bidrar med økonomisk støtte i form av kulturmidler. Steg nr. 3 Særskilt vern og støtte. Barn som ikke kan bo i sitt hjemmemiljø har krav på særskilt vern og støtte fra offentlige myndigheter (Artikkel 20) Hvordan sikrer kommunene at disse barna får den oppfølging de har krav på fra barnevern, helse-, sosial- og barnehage-/skole? Oppfølgingen til disse barna sikres gjennom helsesøstertjenesten, barneverntjenesten, barnehage og skole. PPT og BUP er også samarbeidspartnere som blir koblet inn etter behov. Hva gjøres for å sikre at barna kan ha kontakt med sin biologiske familie og tidligere nettverk? Barneverntjenesten organiserer dette, bl.a. gjennom fosterforeldrene. Hvordan sikrer kommunen at plasserte barn som nærmer seg voksen alder får informasjon om videre hjelp og et reelt ettervernstilbud? Barnevertjenesten organiserer også dette.

Merknad: Berg kommune har ingen egen barneverntjeneste, men har en samordnet barnevertjeneste med Lenvik kommune interkommunalt samarbeid. Steg 4 Vern mot overgrep. Barn har rett til vern mot overgrep og utnytting (Artikkel 34 og 36) Side 3 av 7 Hvilken beredskap eller rutiner har kommunen for å håndtere situasjoner der det avdekkes at barn er utsatt for overgrep? Berg kommune kjøper tjenesten fra Lenvik kommune. Når det gjelder beredskap kan barneverntjenesten i Lenvik kommune kontaktes gjennom vakttelefontjeneste. Helsesøstertjenesten, barnehage, skole eller private som merker at et barn kan være utsatt for overgrep har plikt til å melde fra. Hvilken kompetanse har kommunen bygget opp på området vold og overgrep mot barn? Dette har ikke vært et bevisst satsningsområde og ingen innehar formell kompetanse på området. De berørte parter som forventes å kunne få med slike saker å gjøre, er imidlertid skolert gjennom kurs/seminarer og støttemateriell som kommer til kommunen. For øvrig kjøper Berg kommune spisskompetanse av Lenvik kommune. Hvilken kompetanse har kommunen for å forhindre tvangsekteskap og å avdekke kjønnslemlesting. Berg kommune har ingen kompetanse på dette området da det er et område som ikke har hatt noen aktualitet. Dersom det kommer flyktninger/asylsøkere til kommunen vil dette bli aktuelt og kommunen vil skaffe seg kompetanse. I hvilken grad samarbeider kommunale instanser med tjeneteapparatet utenfor kommunen i slike saker? Se svar på foregående spørsmål. Berg kommune vil innhente råd og veiledning fra andre kommuner med lignende problemstillinger. Steg 5 Fullverdig liv. Funksjonshemmede barn har rett til et fullverdig liv og skal ha tilgang til nødvendige offentlige tjenester (Artikkel 23) Har kommunen opprettet råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og sikret at rådet også arbeider med tilbudet for barna? Ja. Berg kommune har opprettet råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Rådet er bredt sammensatt og medlemmene er i hovedsak valgt etter forslag fra FFO Midt-Troms.

Side 4 av 7 Kommunens representant er funksjonsfrisk, mens rådets tre øvrige medlemmer er medlemmer av frivillige interesseorganisasjoner. To av medlemmene har en eller annen form for funksjonshemming. I hvilken grad har kommunen tilrettelagt tilbudet slik at funksjonshemmede barn har tilgang til offentlige bygg, slik at de kan nyttiggjøre seg tilbudene på linje med andre barn? Tilgangen til offentlige bygg for barn med nedsatt funksjonsevne i Berg kommune er relativt sett god. Her kan nevnes vanlige heiser, trappeheis ved en av skolene (nedlagt fra 2009) og rullestolramper. Dette gjelder i fremste rekke bevegelseshemninger. På andre felt gjenstår det forbedringer. Hvordan samarbeider kommunens ulike etater for å sikre et samordnet tilbud til funksjonshemmede barn. Berg kommune har ikke noe formelt samordnet samarbeid mellom de ulike etater, men de ulike etater trekkes inn etter behov. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne vil sette samarbeid mellom de ulike etater på dagsorden. I hvilken grad samarbeider kommunale instanser med tjenesteapparatet utenfor kommunen. Berg kommune er en del av et interkommunalt samarbeid med PPT og BUP når det gjelder barnehager og skole. Barneverntjenesten organiseres av Lenvik kommune. Steg 6 God helse. Barn har rett til den høyeste oppnåelige helsestandard og behandlingstilbud for sykdom og rehabilitering (Artikkel 24) Forebygging. Hvordan legger kommunen til rette for at alle barn kan leke og ferdes trygt mellom hjem, skole- og fritidsaktiviteter? Grunnet økonomiske vansker har dessverre Berg kommune sett seg nødt til å legge ned en av to skoler i kommunen. Dette medfører en mer utrygg skolevei. Det har foregått/foregår en viss forflytning av tidligere tilrettelagte fritidsaktiviteter ved den nedlagte skolen til den eksisterende skolen. Konsekvensen blir en mer utrygg vei til fritidsaktiviteter. Avstanden vanskeliggjør også tilgjengeligheten for mange. Hvordan legger kommunen til rette for at alle barn kan være fysisk aktive ut fra sine egne forutsetninger? Barnehager og skole legger opp sine undervisningsprogram/opplegg ut fra de barn/elever som går i barnehage eller på skolen. Hensyn til alle skal ivaretas. Gjennom tilsyn sjekker kommunen at alle interesser blir ivaretatt.

Side 5 av 7 Hvordan arbeider kommunen med tilrettelegging og tiltak som fremmer et godt kosthold og forebygger bruk av tobakk og rusmidler blant barn og unge? Skolen har et overordna ansvar for dette området. Deltar alle kommunens ungdomsskoleklasser i det tobakksforebyggende FRI-programmet? I hvilken grad sikres at kommunens rusmiddelpolitikk også omfatter tiltak som retter seg mot barn? Kommunens ungdomsskoleklasser deltar ikke i det tobakksforebyggende FRI-programmet, men har til vurdering å delta. Ungdomsskolen forholder seg til L-06 når det gjelder det forebyggende ANT-arbeidet. Kommunen har en egen alkohol- og ruspolitisk handlingsplan som også retter seg mot barn og unge. Tjenester. Spørsmål 5. Har kommunen helsestasjons- og skolehelsetjeneste tilstrekkelig med kapasitet, herunder helsestasjon for ungdom? Ja, men kommunen har ikke egen helsestasjon for ungdom. Spørsmål 6. Har kommunens øvrige helsetjenester tilstrekkelig kapasitet til å gi barn og unge et godt tilbud? Ja. Spørsmål 7. Hvordan sikrer kommunen et reellt tilbud om habilitering og rehabilitering til barn og unge? Problemer fanges opp av PRO/helsesøstertjenesten som bringer det videre til lege. Legen blir sentral i denne sammenheng. I den grad NAV bør inn på banen, kobles denne instansen inn. Spørsmål 8. Hvordan sikrer kommunen at arbeidet med psykisk helse for barn og unge videreføres etter at Opptrappingsplanen for psykisk helse er avsluttet? Berg kommune har kompetanse på dette feltet. Fagpersonen kan knyttes opp mot den enkelte person etter at kartlegging har funnet sted. Det helsefaglige team foretar kartleggingen. Steg 7 God utdanning. Barn har rett til grunnutdanning og at videre utdanning gjøres tilgjengelig og oppnåelig for barna (Artikkel 28 og 29)

Side 6 av 7 Hvilket system har kommunen for å vurdere og fange opp barn som trenger ekstra oppfølging i barnehage og skole. Det er ikke nedfelt et bestemt kommunalt system, men barnehagepersonellet og lærere er godt skolerte med videreutdanning innafor de fleste felt og er således i stand til å fange opp barn som trenger ekstra hjelp og oppfølging. Når de er fanget opp meldes de til helsesøstertjenesten, PPT, BUP eller andre relevante hjelpeinstanser som innehar spisskompetanse og kan bidra med ytterligere oppfølging. Barn som ikke er i barnehagen, fanges opp i ulike kontrollene utført av helsesøster. Har alle kommunens skoler handlingsplan mot mobbing? Berg skole (Senjahopen skole) har deltatt i Ulweus-programmet og har utarbeidet en egen handlingsplan mot mobbing. Deltar kommunens skoler i opplæringsprogram tilknyttet psykisk helse? Nei, men dersom noen i skolen har behov for hjelp ift. kommunens psykiatriplan, blir skolen en aktiv samarbeidspartner. Sikrer kommunen at alle foreldre som ønsker det, får barnehageplass for barna sine? Ja, kommunen har 100 % dekning. Spørsmål 5. Hvilke planer har kommunen for å håndtere krisesituasjoner i barnehager og skoler? Kommunen har utarbeidet en kommunal kriseplan. I tillegg har barnehagene og skolen egne kriseplaner. Psykiatriplanen har også elementer i seg som går på krisesituasjoner. Spørsmål 6. Har kommunen en bevisst satsing for å sikre at elevene fullfører videregående opplæring? Nei, men L-06 blir fulgt. I tillegg vektlegges Utdanningsfag. For øvrig følger Berg kommune Lover og forskrifter som omhandler barn og unge. Med vennlig hilsen Berg kommune Sverre Abel konsulent oppvekst

Side 7 av 7