VIRKSOMHETSPLAN FOR NESS BARNEHAGE



Like dokumenter
PROGRESJONS- PLAN. Ness OS avd barnehage

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Vetlandsveien barnehage

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Årsplan for Sjøstjerna barnehage

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE

Årsplan Hvittingfoss barnehage

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

Virksomhetsplan

Årsplan Klara`s familiebarnehage 2016

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nerskogen. Høst 2011

Velkommen til. Kringletoppen barnehage

Furuhuset Smart barnehage

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Klatremus familiebarnehage avd. Knerten

Mellombølgen barnehage

Fladbyseter barnehage

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Knøttene familiebarnehage

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

LEKER'N ÅPEN BARNEHAGE

FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Høsten 2011

Pedagogisk plan

Progresjonsplan 2016/17

OMSORG // ANERKJENNELSE // RESPEKT

Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018.

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan

Årsplan for Hol barnehage 2013

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

PLAN FOR FØRSTE HALVÅR

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE

ÅRSPLAN. Akasia Paradis barnehage 2015/2016

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Vår 2011

1 2 år Kommunikasjon, språk og tekst

Villabyen Barnehage. Halvårsplan for avdeling Rød ved Villabyen barnehage.

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Progresjonsplaner. Antall, rom og form og Natur, miljø og teknikk

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Loftet. Høsten 2011

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN

PEDAGOGISK ARBEIDSPLAN FOR ELGEN HØSTEN 2014

ÅRSPLAN HVARNES BARNEHAGE

Periodeplan for september/oktober/november/desember 2013

Ellingsrud private barnehage Årsplan

Steinspranget barnehage

FJELLHAGEN BARNEHAGE

Årsplan, Ebbestad barnehage. Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011

Avtaleerklæring Barnehage foreldre. Sørreisa kommune

Hestehoven barnehage Blomsterbakken LILLEHAMMER Tlf: E-post:

ÅRSPLAN FOR GRATANGEN BARNEHAGE

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

ÅRSPLANEN 2015/16 VI ER BEST SAMMEN

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu. Vår 2011

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

Foreldremøte høst Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen ÅRSPLAN. Melkeveien barnehage. progresjonsplan og kalender. Telefon: Webside på kommunens portal:

Fladbyseter barnehage 2015

PROGRESJONSPLAN BYMARKA FRILUFTSBARNEHAGER.

Alna Åpen barnehage - Tveita

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Årsplan Øversveen Barnehage

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Høsten 2011

Kvalitetsstigen 0-6 år

Lia barnehage ÅRSPLAN. Oslo kommune Bydel Søndre Nordstrand Lia barnehage. progresjonsplan og kalender

MIDTVEISEVALUERING ODIN HØSTEN 2014

Kropp, bevegelse og helse

Barnehagens progresjonsplan

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL

Årsplan Ervik barnehage

Årsplan - generell del

Årsplan for Froland Barnehage 2015/2016

Grorud Åpen Barnehage

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

Årsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage

ÅRSPLAN barnehagen for de gode opplevelsene

Lopperud barnehage avdeling Paviljongen

KROPPANMARKA BARNEHAGER. Okstad og Okstadvegen barnehager. VIRKSOMHETSPLAN for

Årsplan barnehage. Her kan bilde/logo sette inn. Bærumsbarnehagen

Årsplan Gimsøy barnehage

Telefon: Webside: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2016

ÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2019

RAMSTAD ÅRSPLAN BARNEHAGE 2015/2016. Ramstadåsveien 1b, 1363 HØVIK Telefon: Epost:

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Asperud FUS barnehage

Kommunikasjon, språk og tekst

ÅRSPLAN FOR 2015/2016

Lakselvbukt barnehage Årsplan

ÅRVOLLSKOGEN BARNEHAGE ÅRSPLAN

PROGRESJON betyr å avansere. Det betyr det du ikke får til nå, får du kanskje til om 1 time, 1 dag eller 1 år! Alle ønsker vi å komme.

Eplekneika barnehage. ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender

VIRKSOMHETSPLAN for Ahus barnehagene

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage.

Transkript:

VIRKSOMHETSPLAN FOR NESS BARNEHAGE 2015 2017 Fastsatt av Samarbeidsutvalget 12.oktober 2015 1

INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 Presentasjon av barnehagen 1.1 Om barnehagen side 3 1.2 Kontaktinformasjon side 3 2.0 Styringsdokumenter 2.1 Lov om barnehager side 4 2.2 Rammeplan for barnehager side 4 2.3 Virksomhetsplan side 4 2.4 Årsplan side 4 3.0 Barnehagens visjon og pedagogiske grunnsyn side 5 4.0 Barnehagens innhold 4.1 Omsorg, lek, læring og danning side 6 4.2 Sosial kompetanse side 7 4.3 Språklig kompetanse side 7 4.4 Barns medvirkning side 7 5.0 Barnehagens satsningsområder 5.1 «Gode vaner starter tidlig» side 8 5.2 SOL i barnehagen side 8 5.3 DUÅ De Utrolige Årene side 9 6.0 Slik jobber vi med Rammeplanens sju fagområder 6.1 Kommunikasjon, språk og tekst side 10 6.2 Kropp, bevegelse og helse side 11 6.3 Kunst, kultur og kreativitet side 11 6.4 Natur, miljø og teknikk side 12 6.5 Etikk, religion og filosofi side 12 6.6 Nærmiljø og samfunn side 13 6.7 Antall, rom og form side 13 7.0 Planlegging, vurdering og dokumentasjon side 14 8.0 Overgang barnehage skole side 15 9.0 Barnehagens samarbeidspartnere 9.1 Foreldreråd side 16 9.2 Samarbeidsutvalg og foreldrenes arbeidsutvalg SU side 16 9.3 Foreldrenes arbeidsutvalg FAU side 16 9.4 Foreldresamarbeid side 16 9.5 Samarbeid med faginstanser side 17 9.6 Andre samarbeidspartnere side 17 10.0 Personalsamarbeid side 17 2

1.0 PRESENTASJON AV BARNEHAGEN 1.1 LITT OM BARNEHAGEN Ness barnehage er en heldagsbarnehage for barn i alderen 0-6 år. Barnehagen eies og drives av Verdal kommune. Den ble startet i 1981, og fra august 1997 ble barnehagen organisert som en del av Ness oppvekstsenter (skole, skolefritidsordning og barnehage). Skolen og barnehagen har egen rektor og styrer. Barnehagen ligger i boligfeltet Lysthaugen i Nessbøgda, og holder til i samme bygg som skolen. Foruten et flott lekeareal rundt oppvekstsentret, har vi mange fine turområder i skogen som vi besøker hver uke. Skolen og barnehagen samarbeider på tvers når det gjelder ulike aktiviteter og sammenkomster. I tillegg har vi en lokal plan for overgang barnehage skole. 1.2 KONTAKTINFORMASJON Ness oppvekstsenter avd. barnehage Barliveien 2, 7657 Verdal Tlf: 740 65005 (kontor barnehagen) 740 65006 (avdeling barnehagen) Mailadr: ness.barnehage@verdal.kommune.no Åpningstid: 06.30-16.45 Besøk gjerne vår facebookside: Ness OS avd Barnehage 3

2.0 STYRINGSDOKUMENTER 2.1 LOV OM BARNEHAGE «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barn skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.» (Barnehageloven 1 Formål) 2.2 RAMMEPLAN FOR BARNEHAGER Rammeplan for barnehager beskriver barnehagens innhold, oppgaver og de sju fagområdene. Ny nasjonal Rammeplan trer mest sannsynlig i kraft i 2017. 2.3 VIRKSOMHETSPLAN Virksomhetsplanen vår er laget med utgangspunkt i Rammeplan for barnehager. Planen er et arbeidsredskap for det pedagogiske arbeidet i barnehagen, og et virkemiddel til å gjøre arbeidet målrettet og kvalitativt godt. Her beskrives vårt pedagogiske grunnsyn, innhold for vårt pedagogiske tilbud i barnehagen og en progresjonsplan for de sju fagområdene. Planen er for to år av gangen. 2.4 ÅRSPLAN Årsplanen gir en mer konkret beskrivelse over årets innhold og aktiviteter. 4

3.0 BARNEHAGENS VISJON OG PEDAGOGISKE GRUNNSYN «Oppvekstarena for framtida» Respekt nyskapende ærlighet humør kulturell engasjement aldersblanda samhold Med denne visjonen og grunnverdiene som vår grunnmur er vårt hovedmål: Å GI BARNA GODE OPPLEVELSER OG ERFARINGER MED VENNSKAP, LEK OG LÆRING For å oppnå dette er voksenrollen sentral. Dette skal det enkelte barn oppleve sammen med den voksne i barnehagen: Du gir meg OMSORG og TRYGGE, TYDELIGE grenser. Du hjelper meg å skape GODE RELASJONER til andre. Du hjelper meg å utvikle GOD SOSIAL KOMPETANSE. Du har TID til meg. Du lar LEKEN få stor «plass». Du hjelper meg å finne VENNER. Du gir meg masse SPRÅKLIG «påfyll». Du gir meg MEDVIRKNING. Du gir meg MESTRINGSFØLELSE. Du RESPEKTERER meg for den jeg er. Du viser GLEDE og LER MED meg! 5

4.0 BARNEHAGENS INNHOLD 4.1 OMSORG, LEK, LÆRING OG DANNING En omsorgsfull relasjon er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill. Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet og komme til uttrykk når barn leker, lærer, i stell, ved måltider, påkledning osv. De voksne tolker barnas uttrykk og vi gir det beste til hvert enkelt barn. Grunnlaget for barnas læring og sosial kompetanse legges i samhandling med hverandre, og gjennom leken legges grunnlaget for barns vennskap og gjensidig respekt og forståelse for hverandre. Gjennom lek lærer barna omsorg for hverandre, empati og anerkjennelse, glede og sorg, de lærer om seg selv og om andre, og om sosiale koder de trenger videre inn i det voksne liv. Å utvikle sosial kompetanse, få vennskap og få delta aktivt i lek er mye av grunnlaget for barns trivsel i barnehagen. Barnas selvfølelse og identitet styrkes og utvikles gjennom lek. Leken bidrar til god sosial kompetanse, viktige erfaringer og opplevelser. Leken gir glede og humor, den gir rom for fantasi og kreativitet, og den gir muligheten til å uttrykke følelser og bearbeide opplevelser. Ness barnehage legger til rette for at det skal være tid, rom og ro for mye og variert lek. Vi innreder det fysiske miljøet slik at det innbyr til lek. Vi varierer lekematerialet, deler inn i lekesoner, har gruppedeling og den voksne møter barnet i leken med å være tilstede, gi støtte og veilede underveis. Barn er sosiale aktører som bidrar til egen og andres læring. Læringsprosessen støtter vi gjennom varierte opplevelser, kunnskaper og materialer. Barns undring møter vi på en utforskende måte. Vi støtter barnas nysgjerrighet og lærelyst og bidrar til et godt grunnlag for livslang læring. Gjennom omsorg, lek og læring har Ness barnehage også fokus på begrepet «danning». Danning handler om våre evner til å utvikle og reflektere over egne handlinger og væremåte. Med danning mener vi det som skjer i barnets samspill med omgivelsene. For oss er danning en del av alt som foregår i barnehagen og inngår i sosial kompetanse, folkeskikk/høflighet, samspill, relasjoner og voksne som støtter barna i deres utvikling. Dette er en kontinuerlig prosess som foregår hele livet. 6

4.2 SOSIAL KOMPETANSE Sosial kompetanse handler om å mestre samspill med andre, det å omgås andre på en sosialt aksepterende måte. Barna lærer spilleregler for sosial kompetanse, og vi legger vekt på områdene: Empati/følelser, rolletaking, samarbeid, selvkontroll, selvhevdelse, problemløsningsferdigheter, humor og glede. Vi legger vekt på kvalitet i møtene mellom barn og voksne i barnehagen, ved å se det enkelte barn, gi mestringsfølelse og en positiv selvoppfatning. Dette gjenspeiler seg i vår arbeidsmåte med DUÅ (De Utrolige Årene). DUÅ vil bli nærmere beskrevet senere i planen. 4.3 SPRÅKLIG KOMPETANSE Språket er avgjørende for mange områder av barns utvikling og har betydning i kommunikasjon, læring, relasjoner og vennskap. Vi legger til rette for at barna får varierte og positive erfaringer med språket som kommunikasjonsmiddel og tankeredskap. Dette gjør vi bla gjennom å ha gode samtaler med barna, bruke rim og regler, sang og fortellinger aktivt, språksamlinger og la leken ha en fremtredende plass i hverdagen. De minste barna bruker kroppsspråk, mimikk og gester i sin kommunikasjon. Dette stiller krav til oss voksne om å være bevisst og forstå barnas forsøk på å kommunisere, og vektlegge særlig den uformelle læringen i de daglige hverdagsaktivitetene. 4.4 BARNS MEDVIRKNING Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Det innebærer å kunne påvirke det daglige innholdet, kunne uttrykke egne følelser, delta i konfliktløsning og være medansvarlig i fellesskapet. Personalet har ansvar for trygghet og stabilitet gjennom organisering av dagen. Innenfor rammene vi har her i Ness barnehage påvirker barna dagen gjennom valg av lek, aktivitet og tema. Vi har også samlinger der alle får være med å si sin mening om en sak og flertallet bestemmer. Barnehagen skal være en arena hvor barna opplever at de har en stemme, den høres og den er verdt å lytte til. Dette krever lyttende, interessert voksne som tar barna på alvor. 7

4.0 BARNEHAGENS SATSNINGSOMRÅDER 2015-2017 5.1 «GODE VANER STARTER TIDLIG» Oppvekstprogrammet er et samarbeid mellom samfunns og næringsliv i Nord-Trøndelag, og har som hovedoppgave å se hele oppvekstløpet i sin helhet. Oppvekstprogrammet ønsker å satse på barnehagene som danner grunnlaget for en bedre folkehelse og for videre skolegang. Barnehagene er en viktig arena for at alle barn skal utvikle gode kostvaner og god fysikk. Barnehagene gjør en kjempe viktig jobb for barns videre helse og læring. Den jobben som gjøres i barnehagene er også viktig for et langsiktig løp for å få alle gjennom videregående opplæring. Ved å delta i denne satsningen skal vi ha ekstra fokus på fysisk aktivitet og kosthold i barnehagen. Ness barnehage skal fortsette med fast turdag og utvide dette tilbudet også noe til de to minste gruppene. Vi skal i tillegg ha fokus på økter med motoriske øvelser, samt utvikle måltidene til å bli enda mer variert ifht et sunt kosthold. 5.2 SOL I BARNEHAGEN («Sammen om lesing» i barnehagen) SOL er en kommunal satsning som handler om språkutvikling i barnehagen. Skolen har en tilsvarende satsning, også kalt SOL, som står for «Systematisk Observasjon av Lesing». Sosial kompetanse og språk er nært knyttet sammen. Det er viktig at barnet er i stand til å forstå og gjøre seg forstått i lek og samhandling med andre. Derfor er språk en viktig satsning for barnets utvikling. Verdal kommune begynner med barnehagens SOL-satsning høsten 2016. 8

5.3 DUÅ De Utrolige Årene De Utrolige Årene (DUÅ) er en felles satsning for alle skoler og barnehager i Verdal kommune. DUÅ er et verktøy for å utvikle sosial og emosjonell kompetanse og der voksenrollen er sentral. Her jobber vi etter oppmerksomhetsprinsippet og rollemodellprinsippet. Vi fokuserer på å gi barna positiv oppmerksomhet, oppmuntring og ros. Vi legger vekt på å beskrive positivt det barnet gjør og å være gode rollemodeller for positiv adferd i samspill. Vi er opptatt av å fremme gode læringssituasjoner for barna gjennom å skape gode relasjoner mellom barn og voksen, og mellom barna. Gode relasjoner er en forutsetning for glede og mestring. Vi jobber med å være proaktive være i forkant i hverdagen for å motvirke negativ atferd og episoder. Det gjør vi ved å ha forutsigbare rutiner og å ha gode overganger fra en aktivitet til en annen. Her er vårt årshjul ifht hvordan vi jobber med DUÅ i barnegruppa og med voksenrollen: Relasjonsbygging: Proaktive voksne Tid til lek Voksne tilstede i leken Samarbeidsoppgaver Følelser Pinnsvin på hjemmebesøk Fokus på følelser, relasjoner og vennskap: Glad, sint, lei seg, redd Hjertebarn VOKSENROLLEN Gode relasjoner til barna Oppmerksomhetsprinsippet: - positiv oppmerksomhet, ros og oppmuntring Rollemodellprinsippet: - gode rollemodeller for positiv atferd Proaktive strategier Fokusområder/samhandling mellom voksne Vennskapsferdigheter: Å være en god venn Å dele, vente på tur, å spørre etc. Problemløsning: Lære barna strategier for å finne løsninger selv. Empati/se ting fra den andres synsvinkel 9

6.0 SLIK JOBBER VI MED RAMMEPLANENS SJU FAGOMRÅDER Rammeplanens skisserer sju fagområder som det forutsettes at alle barnehagebarn skal få erfaringer fra i løpet av et barnehageår. Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt. Fagområdene vil sjelden opptre isolert, da arbeidsmetodene i barnehagen i stor grad er tverrfaglig. Vi har utarbeidet en plan som viser hva vi jobber mot at barna i vår barnehage skal få erfare på de ulike alderstrinn og fagområde. Planen er langsiktig som sikrer progresjon og sammenheng i barnas læring. Det er viktig å påpeke at progresjon er en prosess resultater måles ikke. Synlig vekst og utvikling er i fokus. 6.1 KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Hovedmål: Gjennom lek, samtaler og språklige aktiviteter skal barna gis mulighet til å utvikle sin språklige kompetanse. 0-2 ÅR Begrepslæring; bruk av konkreter, bilder og samtale rundt det vi gjør. Gjentagelser Bruke enkle sanger og bevegelsessanger Bruke pekebøker, bildebøker og enkle fortellinger (eventyr) Bruke enkle rim og regler Synlige bokstaver Få kjennskap til fargenavn (primærfargene) Språklige aktive voksne i leken med barna 2-4 ÅR Førstehåndserfaringer; se, røre, gjøre, høre osv Begrepslæring; sette ord på det vi gjør sammen med barna Gi rom for samtale og undring Tilgjengelige bøker, bruke bokbussen Høytlesning, sanger, bevegelsessanger/leker, rim og regler. Enkel dramatisering. Gi rom for rollelek Oppmuntre til lekeskriving Lære flere fargenavn Lytteleker Utvikle preposisjoner, over og underbegrep Gjenkjenne sin egen bokstav og bokstavlyd. Kjennskap til bruk av farger og begreper 4-6 ÅR Utvide begrepsapparatet; begrepsforståelse, setningsoppbygging, spørsmålsformuleringer osv. Aktiv bruk av språket gjennom lek, høytlesning, samtale, dramatisering. Tekstskaping Rimelig utvalg på litteratur; bruke bokbussen og biblioteket Sanger, musikk, rim og regler, eventyr. Språksprell Lytte og hukommelsesaktiviteter Ulike skrive aktiviteter Øve på rytme i stavelser Lære enda flere fargenavn Gjenkjenne sitt eget navnebilde og de eldste øve på å skrive navnet sitt. 10

6.2 KROPP, BEVEGELSE OG HELSE Hovedmål: Gjennom kroppslig aktivitet og godt kosthold skal barna oppleve mestring og gode vaner. 0-2 ÅR 2-4 ÅR 4-6 ÅR Hvile Benevning av kroppsdeler Bevegelsessanger Legge til rette for allsidig bruk av kroppen, grov og finmotorikk Individuell utfordring og oppmuntring til å prøve seg selv Generell hygiene Et sunt og variert kosthold Oppdagelsesferd i nærmiljøet Øve på grunnleggende grovmotoriske bevegelser Sangleker Oppmuntre til å smøre på mate sin selv Et sunt og variert kosthold. Øve på selvstendighet ved toalettbesøk, hygiene, påkledning. Utvikle forståelse for at vi er forskjellige Stimulere til finmotorisk utvikling En utedag i uka Regellek Selvstendighet i matsituasjon, påkledning, dogåing/håndhygiene Videreutvikling av grunnleggende bevegelsesferdigheter Et sunt og variert kosthold. Videreutvikle finmotorikk gjennom bl.a tegning, lekeskriving og riktig blyantgrep. En fast turdag i uka med økende krav til utholdenhet. 6.3 KUNST, KULTUR OG KREATIVITET Hovedmål: Bidra til at barna får mulighet til å utvikle sin fantasi, skaperglede og kreativitet. 0-2 ÅR 2-4 ÅR 4-6 ÅR Sang med bevegelse Tegne og maleaktiviteter Sansing Lytte til musikk Bevegelse til musikk Enkel dramatisering Lytte til ulike musikksjangere Bevegelse til musikk Kjennskap til ulike kunstformer Dramatisering Kulturelle opplevelser Lytte til musikk Drama og rollespill Gjenskaping av opplevelser Fantasere til musikk Refleksjon og undring av kunst Motivere barna til å finne egne uttrykksformer Kulturelle opplevelser 11

6.4 NATUR, MILJØ OG TEKNIKK Hovedmål: Bidra til gode naturopplevelser for barna, samt la dem få innsikt i naturens mangfold. Bidra til at barna får innsikt i bruk av tekniske hjelpemidler. 0-2 ÅR Turer i nærmiljøet Utforske det som finnes i naturen, oppdagelsesferd. Erfare ulike årstider Sanger og bøker om dyr 2-4 ÅR Studere dyr, insekter og planter Bruke naturbøker og internett Søppelsortering Kjøkkenhage Eksperimentere Kjennskap til bruk av kamera og pc. 4-6 ÅR Begynne å forstå betydningen av å sortere søppel Begynne å forstå betydningen av å verne om naturen (bærekraftig utvikling) IKT og bruk av faktabøker Erfare hvordan teknikk kan brukes i leken og hverdagslivet Kjennskap til produksjon av mat Studere dyr, insekter og planter. Kjøkkenhage 6.5 ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI Hovedmål: Barna skal bli kjent med etikk, religion og filosofi som del av kultur og samfunn. 0-2 ÅR Lære hva er ja og nei Følelser som glad, lei seg, sint, redd. Ta del i markeringer av høytider og tradisjoner 2-4 ÅR 4-6 ÅR Få kjennskap til høytider og tradisjoner Begynne å gi uttrykk for sin undring / stille spørsmål Øve på sosiale ferdigheter (bruke samtale og vennekort) Øve på god folkeskikk Oppmuntre til filosofering i hverdagen Rollespill og samtaler(problemstillinger rundt etiske dilemmaer) Forholde seg til demokratiske avgjørelser tatt i barnegruppa Lære om høytider og tradisjoner Videreutvikle sosiale ferdigheter Innarbeide god folkeskikk 12

6.6 NÆRMILJØ OG SAMFUNN Hovedmålet: Bidra til at barna blir kjent med og deltar i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer i nærmiljøet. 0-2 ÅR Tilvenning i barnehagen Bli kjent med barnehagens inne og utemiljø Bli kjent med barnehagens nærmiljø rundt oppvekstsentret Turer med buss i lokalsamfunnet Delta i noe samarbeid innad i oppvekstsentret med ulike tradisjoner Tilby at gutter og jenter får tilbud om samme type lek. 2-4 ÅR Turer med buss i lokalsamfunnet Delta i samarbeidet innad i oppvekstsentret med ulike tradisjoner Bli kjent med ulike tradisjoner/markeringer i Norge som f.eks samefolkets dag, 17.mai Tarkus Oppleve at gutter og jenter får tilbud om samme type lek. 4-6 ÅR Turer med buss i lokalsamfunnet Delta i samarbeidet innad i oppvekstsentret med ulike tradisjoner Lære om ulike tradisjoner/markeringer i Norge og andre kulturer. Møte ulike yrkesgrupper Innarbeide trafikkregler på turer/tarkus Lære om nærmiljøets historie Oppleve gutter og jenter som likeverdige. De eldste; samarbeid overgang barnehage/skole 6.7 ANTALL, ROM OG FORM Hovedmål: Gjennom lek, hverdagsaktiviteter og eksperimentering skal barna få mulighet til å utvikle sin matematiske kompetanse. 0-2 ÅR 2-4 ÅR Voksne som er bevisste på bruk av begreper Telling i hverdagen Enkle eventyr som Bukkene Bruse Byggelek Rim, fingerregler og sanger Synlige tallsymboler Synlige former (trekant, firkant, sirkel) Øve på sortering Få kjennskap til ukedagene gjennom ulike sanger, rim og regler Konstruksjonsleker Eventyr som Geitekillingen som kunne telle til ti osv Brettspill Kategorisering/overbegrep/preposisjoner Sortering Få kjennskap til ulike former som trekant, firkant, sirkel Øve på å telle til 10 13

4-6 ÅR Identifisere siffer 1-10 Oppdage mønster Få kjennskap til ukedagene og tidsbegrep gjennom dagtavle/dagsrytme Få ei forståelse for tidsbegrep i form av ukedager, måneder, år og årstider. Ulike typer mål og måleredskaper Utforsking og samtale rundt ulike typer matematiske begreper Kunne telle til 10 Forstå siffer og antall opp til 5 Sortering Utvide forståelse for kategorisering, overbegrep og preposisjoner Utvide erfaringer med ulike former med trekant, firkant og sirkel. Lage mønster Eventyr innenfor matematiske begrep- 7.0 PLANLEGGING, VURDERING OG DOKUMENTASJON Planlegging og vurderingsarbeid har som mål sikre kvalitet og utvikling i det arbeidet vi gjør gjennom refleksjon, medvirkning og samarbeid. Ut ifra dette målet har vi laget en plan som sikrer dette. I hvilke ulike fora planlegger og vurderer vi : Ped.ledermøter Personalmøter Hvem har ansvaret for denne planleggingen og vurderingen: Styrer Pedagogiske ledere Styrer Alle Hvor ofte foregår denne planleggingen og vurderingen: Annenhver uke + halvdager ca 4 ganger pr.år Ca en gang pr.måned Plandager Møter rundt ulike aktiviteter og tradisjoner Periodeplan/månedsplan Dokumentasjon Årsplan Kartleggingsverktøy: Alle med Styrer Alle Ulike komiteer Pedagogiske ledere Alle Pedagogisk leder Alle Styrer Alle Pedagogisk leder 5 dager i året Evaluering for hver aktivitet Hver periode (ca hver 3.måned) Jevnlig Jevnlig gjennom hele året (ca hver 3.måned) Tas jevnlig og enkelte før foreldresamtaler Foreldresamtaler Pedagogisk leder August nybegynnersamtaler Oktober/november Mars/april Barnesamtale med barna Brukerundersøkelse Internt annet hvert år Eksternt annet hvert år Pedagogisk leder Alle Styrer Uorganiserte samtaler gjennom dagen. Samtaler i samlingsstund. Organiserte samtaler i grupper. Vårhalvåret (april/mai) 14

Dokumentasjon gir grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver, og barnehagen som arena for lek, læring og utvikling. Dokumentasjon gir foreldre, kommunen, personale og andre instanser informasjon om hva barn lærer og opplever i barnehagen. Noen av de metodene vi bruker i vår barnehage er: Dagen i dag hver dag prøver vi å skrive en oppsummering av dagen, som vi henger opp på informasjonstavla vår. Utstilling av barnas egne arbeid. Utstilling av temaarbeid. Vi tar bilder av barna i lek, på turer og i hverdagssituasjoner som vi publiserer på infotavla. Vi tar bilder av aktiviteter som vi publiserer gjennom vår facebookside. Barna har en egen perm vi kaller barnas bok. Her setter vi inn bilder og tekst, tegninger og lignende. Planer og oppsummeringer som også blir utdelt til foreldrene. Bruk av observasjon, bl.a. Alle med som dekker 6 utviklingsområder; sosio-emosjonelt, lek, trivsel, hverdagsaktiviteter, sansemotorisk og språk. 8.0 OVERGANG BARNEHAGE SKOLE Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barnas overgang fra barnehage til første klasse. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. Verdal kommune har utarbeidet egne planer for overgangen barnehage skole. Mål for planen og samarbeidet: Vi ønsker også å belyse hvordan hver enhet jobber og jobber med, slik at samarbeidet vil bygge på forståelse for og kunnskap om de to institusjonenes likheter og særpreg. Innholdet for samarbeidet vil være: - Sammenheng og progresjon i faglig innhold - Innsikt og kjennskap til hverandres arbeidsmål, metoder og grunnleggende tankegang - Sikre overgangen fra barnehagen til skole, for å sikre at rette opplysninger er gitt kommunal plan overgang bhg-skole. Barnehagen har fokus på sosial kompetanse, språkplan og mattematikkplan I Ness barnehage bruker vi DUÅ i forhold til sosial kompetanse. I tillegg bruker vi våre venner PINNSVIN og KANIN for å hjelpe barna til å konkretisere ulik sosial kompetanse. 15

9.0 BARNEHAGENS SAMARBEIDSPARTNERE 9.1 FORELDRERÅD Foreldrerådet består av alle foreldre/foresatte i barnehagen. Foreldrerådet skal fremme fellesinteressene til foreldrene/foresatte og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. 9.2 SAMARBEIDSUTVALG Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ og skal være med å drøfte barnehagens innhold. Samarbeidsutvalget har møter blant annet for å fastsette virksomhetsplan og årsplan og ellers ved behov. Utvalget består av to representanter fra foreldregruppa, to representanter fra personalgruppa, en representant fra politikerne (eier) og styrer i barnehagen. 9.3 FAU FORELDRENES ARBEIDSUTVLAG Foreldrenes arbeidsutvalg velges på foreldrerådet hver høst. Utvalget består av fire medlemmer og har i hovedsak som oppgave å ta imot innspill fra foreldrene, samt ta ansvar for ulike arrangement i barnehagen gjennom året. Utvalget har lov til å delegere ut ansvar. Det er også FAU som kaller inn til dugnader og har ansvar for det. To av medlemmene i FAU blir også en del av Samarbeidsutvalget (SU). 9.4 FORELDRESAMARBEID Gjennom det daglige samarbeidet må foreldre og personale vise gjensidig respekt og anerkjennelse for hverandres ansvar og oppgaver i forhold til barnet. Vi har ulike former for foreldresamarbeid: Daglig kontakt i bringe og hentesituasjon- Vi ønsker å ta imot barna om morgenen på en slik måte at de føler seg ønsket og velkommen i barnehagen. Når barna blir hentet er målet å fortelle en liten snutt om hvordan dagen har vært. Mange ganger kan dette være vanskelig å få til, så derfor har vi dagen i dag på oppslagstavla. Oppslagstavle- Her henger det div som månedsplan, månedsbrev, beskjeder og annen nyttig informasjon. Foreldresamtaler- Dette er samtaler som gir rom for mer personlig prat om det enkelte barn. Ett fora for informasjon, veiledning og utveksling av tanker om barnet. Det inviteres til samtale 1-2 ganger i året. Foreldre eller barnehagen kan også be om samtale utenom dette hvis det er ønskelig. Foreldremøter- Avholdes 1 gang pr.år Dugnad- 1 gang i året innkalles det til dugnad i barnehagen. Dugnad er både sosialt og nyttig! Foreldrekaffe/påskefrokost/generasjonstreff- Uformelle sammenkomster som barnehagen inviterer til. En god anledning til å bli kjent med andre foreldre/besteforeldre. Foreldrevurdering- Foreldrevurdering gjøres på ulike måter. Når som helst setter vi pris på positive og negative tilbakemeldinger. I tillegg er det vurdering på foreldresamtalene, samt ulike anonyme spørreundersøkelser. 16

9.5 SAMARBEID MED ANDRE FAGINSTANSER Ved spesielle behov samarbeider barnehagen med andre faginstanser: Helsestasjon, fysioterapeut, PPT, BUPP og barnevern. Personalet har taushetsplikt og foreldrene skal alltid godkjenne kontakt med disse faginstansene (med noen unntak i barnevern). Foreldrene er viktige medspillere når barna trenger ekstra oppfølging. 9.6 ANDRE SAMARBEIDSPARTNERE Av og til kommer det innom elever fra videregående skole, ungdomsskole og NAV. Alle som er innom og jobber i barnehagen skriver under taushetsplikt. Alle som kommer for å ta del i vår barnehagehverdag er et positivt tilskudd til miljøet. 10.0 PERSONALSAMARBEID Et godt personalsamarbeid er en forutsetning for arbeidet vårt i barnehagen. Kvaliteten på relasjonene mellom de ansatte, gjenspeiler kvaliteten på det tilbudet vi gir foreldre og barn. Vi jobber for å skape gode relasjoner og et godt samarbeidsklima ved å vektlegge å: Ha respekt for hverandre Være positiv og anerkjennende Støtte hverandre Gi konstruktive tilbakemeldinger Ha gode informasjonsrutiner Ha gode planleggingsrutiner Spre humør og glede rundt seg!!!!!!!! MÅL Å skape en trivelig arbeidsplass preget av en positiv, åpen og aksepterende holdning oss voksne i mellom. TILTAK Alle har ansvar for å bidra til en god arbeidsdag for sine kollegaer. Medarbeidersamtaler Personalmøter Sosiale tiltak på fritida Å la alle ansatte være medansvarlig for planlegging, observasjon og evaluering. Personalmøter Ped.leder-møter Avsette tid til planlegging Fordeling av oppgaver slik at alle får ansvar At hver medarbeider ser sine ressurser og bruker disse i samarbeidet i barnehagen Medarbeidersamtaler Personalet får jobbe med oppgaver de har spesielle interesser for, gjerne i samarbeid med andre av personalet. 17

VI ØNSKER AT NESS BARNEHAGE SKAL VÆRE: En barnehage hvor barna opplever VENNSKAP, LEK og LÆRING En barnehage som foreldre er fornøyd med. En barnehage hvor personalet opplever arbeidsglede og føler at de gjør en god jobb. En barnehage som eier er stolt over. 18

«Akkurat passe liten akkurat passe stor inne i kroppen min er det bare jeg som bor det er ingen andre noe sted som er akkurat som meg bare du er du og bare jeg er jeg» 19