BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for helse og inkludering Intern korrespondanse Saksnr.: 200918007-71 Saksbehandler: NSNY Emnekode: SARK-21 Til: Fra: Barnehage og skole - felles v/ Bente Borlaug Skarbø Byrådsavdeling for helse og inludering Dato: 22. september 2010 Skolebruksplan 2010-2024. Høring Skolebruksplan 2010-2014 er lagt fram for Helsevernetaten som er kommet med følgende innspill og kommentarer: "Helsevernetaten vil gi noen kommentarer og innspill til skolebruksplanen, med fokus på følgende områder: 1. Medvirkning ved planlegging av skolebygg 2. Skolehelsetjenesten 3. Miljørettet helsevern 4. Skolen som samarbeidsarena og nærmiljøfaktor Innspillene bygger i hovedsak på Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager, Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, arbeid med Melding om levekår og helse i Bergen, samt erfaringer fra arbeid med og i skoler. Ifølge Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager skal skoler bygges, tilrettelegges og drives slik at forskriftens bestemmelser om trivsels-, helse-, hygiene- og sikkerhetsmessige forhold oppfylles på en allment akseptert måte. Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten gir skolehelsetjenesten i oppgave å samarbeide med elever, skolens personell og foreldre for å skape en helsefremmende skole med et godt psykososialt og fysisk arbeidsmiljø I arbeidet med Melding om levekår og helse i Bergen blir det foreslått at skolene skal ha en viktig rolle som åpne og inkluderende møteplasser på ettermiddags- og kveldstid og å bruke skolen som livsstilsarena.
Det er gledelig at Skolebruksplanen i stor grad både omtaler og imøtekommer de foreventningene Helsevernetaten har til skoler i Bergen. Dette gjelder alle punktene nevnt ovenfor. Vi har likevel noen generelle kommentarer. 1 Medvirkning Det skal i byggprosjekter ifølge pkt 2.6.1 etableres en brukergruppe/referansegruppe på skolen, ledet av rektor. Det er ønskelig at skolehelsetjenesten i bydelen er representert i denne gruppen, for å bidra i forhold til lokaler og eventuelt andre forhold som har betydning, sett fra denne tjenesten. 2 Skolehelsetjenesten Under 2.5.1 er det foreslått at det avsettes 30m2 til skolehelsetjenesten og at arealet avsettes til sambruk. Vi støtter forslaget om bedre utnyttelse av kontorlokaler, men mener at skolehelsetjenesten bør ha råderetten over arealet fordi rekruttering av helsesøstre og særlige leger er avhengig av en viss fleksibilitet ift arbeidsdager. Sambruk stiller store krav til den enkelte bruker om orden i lokalene. Medisinsk utstyr vekker interesse hos elevene og gjør lokalene mindre egnet til elevaktiviteter uten kontinuerlig tilsyn av voksne. Ved sambruk må det også være nærmere beskrevet hvem som skal ha de økonomiske kostnadene for løst inventar. 30m2 er i minste laget for den aktivitet og de arbeidsoppgaver som er vedtatt i Program for et likeverdig tilbud i skolehelsetjenesten i grunnskolen, jfr Bystyresak 72/09 hvis både venterom og toalett inngår i arealet. Følgende krav bør stilles: Beliggenhet Skolehelsetjenesten sine lokaler bør ligge i samme fløy som administrasjonen på skolen. Dette for å fremme et godt samarbeid mellom skolen og skolehelsetjenesten. Generelt Lokalene består av venterom, legekontor og helsesøsterkontor, nær tilgang til toalett. Ett av kontorene (evt venterom) bør være egnet for gruppevirksomhet og ha en størrelse på 20m2. Hvis lokalene til skolehelsetjenesten ikke egner seg for gruppevirksomhet må skolen stiller et grupperom til rådighet for skolehelsetjenesten etter avtale. Grupperommet brukes da ved gruppeaktiviteter og evt. ved vaksinering. Grupperommet må ligge i nærheten av kontorene. Det må være vindu med dagslys (klare vindusruter), og skjerming for innsyn, ellers må det være gode lysforhold og god ventilasjon. Det må være lydtett (både vegger og dører) mellom kontorene og ut til venterommet. Det må være dør mellom legekontor og helsesøsterkontor. Det må være dør ut til venterommet både fra legekontoret og helsesøsterkontoret. Helsesøsterkontor Areal Faste installasjoner Rommet må i tillegg ha plass til Kontoret må være større Benk med vask (uten Kontorpult med plass til enn legekontoret (ca kokeplate), data og skriveplass 2 av 6
20m2) hvis arealet er tenkt brukt til gruppevirksomhet. Legekontor Kontoret må være på 10-11m2. skuffeseksjon /skap/kjøleskap og overskap som brukes til laboratorieplass. Data / telefonlinje Håndvask Data / telefonlinje Skriver/kopimaskin Plass til 8-10 stoler ved gruppesamtaler, evt. en liten sofagruppe m/bord 1 høyt skap til utstyr/brosjyrer ol 1 låsbart skap 1 bokhylle Kontorpult med plass til data og skriveplass Undersøkelsesbenk (0,75 x 2,0m) Undersøkelsesbord til utstyr 1 bokhylle Venterom Toalett Størrelse på arealet er avhengig av om venterom er tenkt brukt til gruppevirksomhet eller tilgang til toalett i umiddelbar nærhet Veggplass til brosjyrehylle 3 4 stoler (sitteplasser) Sitteplass til ca 8 10 personer Garderobe/plass til oppheng av yttertøy Vi støtter forslaget (side 145) om at det rettes en forespørsel til skolehelserådet om hvilke skoler som ikke har tilfredsstillende arealer til skolehelsetjenesten. 3 Miljørettet helsevern Denne tjenesten er i pkt 3.3 omtalt under overskriften inneklima. Mange skoler er ikke godkjent etter Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager, som for øvrig omfatter flere andre forhold enn inneklima. Det er svært viktig at arbeidet med å utbedre skolene slik at de kan godkjennes, får høy prioritet. Et dårlig inneklima innebærer en potensiell helsefare for elevene, og er også er et mulig hinder for optimal læring. For eksempel vil et dårlig inneklima kunne medføre luftveisproblemer og trøtthet, som både er uheldig i seg selv og for læringsmiljøet. Noen andre kommentarer (overskrifter hentet fra Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager), valgt ut fra erfaringer med hva som ofte observeres i saker som angår miljørettet helsevern: Beliggenhet 3 av 6
Lokalisering og dimensjonering må ses i sammenheng med boligutbygging. Dette påpekes da det har vært situasjoner med overfylte skoler, der årsaken har vært at økt boligbygging ikke har skjedd samtidig med utvidelse av skoletilbudet. Det må være mulighet for bringing og henting av elever til skolen på en trygg måte mht avog påstigning fra bil, dette fordi det ellers kan oppstå farlige situasjoner. All trafikk til/fra skolen bør være adskilt fra barnas uteområder. Ideelt sett bør slik og annen servicetrafikk ha egen adkomst hvor elevene ikke ferdes. Utforming ute og inne Skolene bør dimensjoneres slik at alle klasser /enheter har hvert sitt rom. Vi oppfatter det slik at skolebruksplanen legger opp til dette. Det bør være tilstrekkelig lagerplass i egne rom slik at lagring ikke skjer i klasserom, dette blant annet for å lette rengjøring og hindre at det legger seg støv som forurenser luften i klasserommet Det er i planen tatt med arealnorm på 50 m2 pr elev, hvilket er positivt. Vi støtter at utearealene må være store nok og hensiktsmessig utformede for å tilrettelegge for og stimulere til fysisk aktivitet. Innvendig vedlikehold bør prioriteres foran fasadevedlikehold, dette spesielt av hensyn til inneklimaet. Ved etablering av rom for data-undervisning er det vår erfaring at dette kan skape problemer i form av støy og varme om rommene ikke er godt nok tilrettelagt. Det må legges vekt på universell utforming i forhold til ulike funksjonshemminger, som hørsel, syn, begevelseshemming, og at dette gjelder alle typer klasserom/spesialrom samt toalett, og at tilretteggingen gjøres slik at eleven kan komme seg rundt på egen hånd. Det må også tas høyde for at noen elever bruker plasskrevende teknisk utstyr i klasserommet, og har ekstra personell. Det er vår erfaring at dette ikke alltid gjøres godt nok, heller ikke på nye skoler. Det bør brukes garderobeskap for trygg oppbevaring av yttertøy utenfor klasserommet. Dette vil kunne påvirke inneklimaet i positiv retning. Måltid Ifølge forskriften skal det finnes egnede muligheter for bespisning som også ivaretar måltidets sosiale funksjoner. Måltider i barnehagen og på skolen er nødvendige for barns og ungdoms helse og trivsel, og de er også viktige faktorer for det sosiale og pedagogiske miljøet; barn og ungdom som er sultne er ukonsentrerte. Det er en selvfølge at måltidet kan foregå under hygienisk akseptable forhold, og at alle barn og elever har enkel tilgang på håndvaskmuligheter i forbindelse med dette. Vi anbefaler at det ved alle skoler etableres egne spiserom eller kantine ved alle skoler, og vil også vise til at forskriften anbefaler at Alle skoler bør ha tilbud om skummet melk og lettmelk, frukt og grønnsaker, og brødmat, selv om dette kanskje ikke hører med i en skolebruksplan. Rengjøring og vedlikehold 4 av 6
Det bør brukes overflater som letter rengjøring. Vi viser også til punktet ovenfor om lagerplass. Sanitære forhold og smittevern Forskriften vektlegger gode sanitære forhold, blant annet med mulighet for å vaske hendene i klasserommene. God håndhygiene er viktig for å redusere forekomst og spredning av smittsomme sykdommer, spesielt før måltider og ved toalettbesøk. Lydforhold Etter forskriften skal skolens lokaler og uteområde ha tilfredsstillende lydforhold. Store rom med mange elever kan føre til støy og vanskelige lydforhold. Det er vårt inntrykk at dette kan være et problem spesielt ved ombygging av eksisterende skolebygg til åpne lokaler. Drikkevann Det bør være lett tilgjengelig drikkevann for elevene. 4 Skolen som samarbeidsarena og nærmiljøfaktor Vi ønsker at skolene skal være tilrettelagt for å være arenaer for god livsstil. Bidrag til dette kan være tilrettelegging for fysisk aktivitet og for sunne måltider, slik det er nevnt i punktene ovenfor. Vi ønsker videre at skolene, skolehelsetjenesten og andre bruker skolene som arena for samarbeid for elevenes og næmiljøets beste, og at det legges til rette for dette bygningsmessig. Det er positivt at Skolebruksplanen omtaler skolen som nærmiljøfaktor og at det ønskes at at det legges ytterligere vekt på dette. Vi anbefaler at dette blir spesielt vektlagt i områder som mangler slike nærmiljøanlegg, og spesielt i områder med opphopning av levekårsulemper. Det vil være positivt at skolene har en slik funksjon for flere formål, både idrett, kultur og andre lokale formål. Ved skolenedleggelser bør vurderes alternativ bruk til slike formål. Nedlegging av skolen kan i følge Skolebruksplanen (s 54) føre til endring i det sosiale miljøet og den sosiale praksis. Det heter at Dette er viktig å ta på alvor, men samtidig er det viktig å tenke på hva som samlet sett er best for elevene, - vi vil her føye til og for nærmiljøet, dvs at skolen ikke bare er for elevene, men også for samfunnet omkring skolen. Vi vil avslutningsvis oppsummere våre ønsker i forhold til Skolebruksplanen med at vi ser på skolene som en svært viktig arena for det som i Kommunehelselovens formålsparagraf er formulert som å fremme folkehelse og trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold, -et formål vi antar skolene slutter seg til." Finn Strand Kommunaldirektør Nina Solberg Nygaard seksjonssjef 5 av 6
6 av 6