Kommunal planstrategi for Midsund kommune 20132016 3.6.2013 1
Innhaldsfortegnelse 1. Føremålet med den kommunale planstrategien 2. Plansystemet i Midsund kommune 3. Overordna føringar for kommunal planlegging 1. Nasjonale føringar 2. Regionale forventningar 3. Andre føringar 4. Utviklingstrekk og utfordringar for Midsund kommune 1. Befolkningsutvikling 2. rivsel og folkehelse 3. Næringsliv og sysselsetting 4. ettstadsutvikling, bustadbygging og langsiktig arealbruk 5. Klima og miljø 6. Samferdsel og infrastruktur 7. Kommunal tenesteyting og organisasjon 5. Status gjeldande kommuneplan 1. Samfunnsdelen av kommuneplana 2. Arealdelen av kommuneplana 6. Forslag til prioritering av planoppgåvene 2
1. Føremålet med den kommunale planstrategien Kommunal planstrategi kom inn som eit nytt verktøy i kommuneplanlegginga med den nye Plan og Bygningslova frå 2009. Føremålet med planstrategien er å kartleggje kva planoppgåver som bør startast opp, eller vidareførast for å leggje til rette for ønskja utvikling. Planstrategien skal, etter plan og bygningslova 101, vedtakast innan eit år etter det nye kommunestyret vert konstituert. Gjennom vedtaket skal kommunestyret ta stilling til om kommuneplanen skal reviderast. I tillegg vil planstrategien vere eit egna verktøy for å ta stilling til kommunens samla planbehov og ressursar. Planstrategien har kome i staden for det obligatoriske kravet om rullering som låg i tidlegare plan og bygningslov frå 1985. Planstrategien rettar fokus på at planlegginga skal vere behovsstyrt og ikkje skal gjerast meir omfattande enn naudsynt. Dette er også nedfelt i plan og bygningslova 31, tredje ledd, som omhandlar oppgåver og omsyn til planlegginga etter lova. Planstrategien er ikkje ein plan, men heller eit hjelpemiddel for å skaffe oversikt, opprydding og for å avklare prioriteringa av planarbeidet i valperioden. 2. Plansystemet i Midsund kommune Figuren viser koplingane i plansystemet i Midsund kommune. Det kommunale plansystemet er ei samankopling av ulike planformer og skal vere ein kontinuerleg prosess. Figur 1: Miljøverndepartementets veiledar: Kommunal planstrategi 3
3.Overordna føringar Det blir lagt føringar for kommunens planarbeid både på statleg og regionalt nivå der føremålet er å sikre større samordning i planarbeidet. Gjennom arbeidet med den kommunale planstrategien skal kommunen, jamfør plan og bygningslova 101, andre ledd, innhente synspunkt frå statlege og regionale organ og nabokommunar. 3.1 Nasjonale forventningar Dokumentet «Nasjonale forventningar for regional og kommunal planlegging1» er heimla i plan og bygningslova 61 og vart vedtatt ved kongeleg resolusjon 24.juni.2013. Dokumentet peiker på kva oppgåver og interesser regjeringa ser på som viktige satsingsområde for å sikre nasjonal politikk i kommunal og regional planlegging. Dokumentet skal etter lova utarbeidast kvart fjerde år, og fokuserer denne perioden på desse hovudtema: Demografisk utvikling Klima og energi By og tettstadsutvikling Samferdsel og infrastruktur Verdiskaping og næringsutvikling Natur, kulturmiljø og landskap Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø I dei nevnte hovudtema skal folkehelse, universell utforming, klima, naturmangfald og kulturhistoriske verdier vere sentrale perspektiver. Dei nasjonale forventningane bør leggjast til grunn for planarbeidet i Midsund kommune. Samfunnsdelen av kommuneplanen tek føre seg nokon av desse tema. Elles bør det leggjast opp til større samordning mellom økonomiplana, samfunnsdelen og dei nasjonale og regionale føringane for å sikre ei heilheitleg planlegging. 3.2 Regionale føringar Møre og Romsdal fylke har vedteke ein Regional planstrategi 201220162 som leggjer føringar for planarbeidet i Midsund kommune. Planstrategien har hovudfokus på attraktivitet og legg opp til tre satsingsområde som skal ha høg prioritet i planperioden. Desse er folk, næring og trivsel. Dei tre satsingsområde vil vere med å styrke Møre og Romsdal sine 1Nasjonale forventninger for reg. og kom. planl. : http://www.regjeringen.no/pages/16723462/1497.pdf 2Regionale føringar: http://mrfylke.no/heiter/regionalplanstrategi20122016 4
føresetnader for framtidig vekst, og er difor satsingsområde Midsund kommune bør ta med i si lokale planlegging. Planstrategien peikar og ut fire satsingsområde henta frå «Fylkesplan 20132016». Desse er Kultur Kompetanse Verdiskaping Samferdsel Fylkesplanen har seks gjennomgåande perspektiv for ei samla og heilskapeleg utvikling av Møre og Romsdal. Perspektiva folkehelse, universell utforming, likestilling, miljø og klima, barn og unge og internasjonalisering skal inngå i som ein viktig del i all planlegging på regionalt og kommunalt nivå. Midsund kommune bør ta hensyn til desse tema i planlegginga. 3.3 Andre føringar Møreaksen: Framtidig utvikling i Midsund kommune vil i stor grad bli påverka av fastlandssambandet Møreaksen. Interkommunal planlegging: Med ny planog bygningslov er det stilt større krav om at kommunane deltek i interkommunale plansamarbeid. Det foreligg per dags dato eit arbeid med ei felles plan for sjøområda i Romsdalsfjorden, eit samarbeid mellom Midsund, Molde, Nesset, Rauma og Vestnes kommune. Målet med plana er ei meir heilskapeleg forvaltning av sjøområda i regionen. Folkehelselova: Folkehelsearbeidet skal leggjast til grunn i all kommunal planlegging. Universell utforming: Universell utforming er blitt ei lovpålagt plikt, og kommunen har eit særskilt ansvar å sikre at dette oppfølgast i planlegginga. Samhandlingsreforma: Samhandlingsreforma vart innført i 2012 og fokuserer på forebyggende tiltak for å redusere behov for helsehjelp. 4. Utviklingstrekk og utfordringar 4.1 Befolkningsutvikling Figur 1: Folketalsutvikling perioden 20072013 (SSB) 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Folketalsutvikling 1910 1901 1922 1952 1968 1988 2010 5
Midsund kommune har hatt vekst i folketalet dei siste åra. Årsaka til veksten er knytta opp i mot eit fødselsoverskot, tilflytting og innvandring frå utlandet. Per 1.1.2013 hadde Midsund kommune 2010 innbyggarar, noko som er 1.1 % meir enn på same tid i fjor (SSB). Figur 2: Yngre del av befolkning Figur 3: Eldre del av befolkninga alet på vaksne og eldre i befolkninga aukar. Dette fører til eit større antal pleietrengjande i framtida som vil leggje eit stort press på pleie og omsorgssektoren framover. 6
Figur 4: Yrkesaktiv del av befolkning: Samstundes flyttar ungdommen vekk og få av dei kjem tilbake til kommunen etter endt utdanning. Konsekvensane vert derfor at kommunen mistar den mest arbeidsproduktive delen av befolkninga. Dette fører med seg store utfordringar for næringslivet i kommunen. Midsund kommune har også utfordringar knytt til integrering av innvandrarar. Midsund kommune har gått frå å vere eit relativt homogent samfunn til det å vere eit samfunn med stor grad av mangfald. Auka press i pleie og omsorgssektoren krev gode og oppdaterte planar i tida framover. Ein omsorgsplan bør difor utarbeidast. Plana bør vere arbeidast fram i 2014. Det er og viktig med oppdaterte planer for å sikre barn og unge ein god oppvekst og eit bra læringsmiljø. Kommunen ser difor det som naudsynt å revidere kompetanseplanane for både skule og barnehage i løpet av valperioden. Plan for tilsyn av barnehage bør reviderast i løpet av 2013 og plan for spesialpedagogiske tiltak i løpet av 2014. Barnehageplana i 2015. 4.2 rivsel og folkehelse «Midsund kommune skal ha høg trivsel og høgt nivå på både helse og levekår», står det i kommuneplana. Etter folkehelselova 4 skal kommunen «...fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk 7
sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen». Kommunen skal og ha ei oversikt over helsetilstanden til sine innbyggjarar, samt fremme tiltak som kan forebygge framtidige helseutfordringar. Målet er å sikre innbyggjarane i Midsund kommune tilgang på gode og nære helsetenestar, samtidig som å sikre ei sterkare satsing på førebygging av sjukdom. I 2012 blei det for fyrste gong utarbeida ein årleg folkehelseprofil for kvar kommune i landet. Folkehelseprofilen 20133 tek føre seg utvalde trekk ved folkehelsa i kommunen. I folkehelseprofilen blir det gjeve indikatorar på at Midsund kommune skårar bra når det gjeld inntekt, arbeidsledigheit og psysiske lidelsar. Kommunen ligger som versting i Norge når det gjeld endetarm og tjukktarmskreft. Når det gjeld røyking er skåringa høg, der Midsund kommune har ein høg andel kvinnelege røykjarar. Samtidig er det ei begrensing for statistikken at Midsund er ein liten kommune. Få innbyggjarar gjer at utslaga blir store. Midsund kommune er og ein del av «God helse»samarbeidet som har fokus på helseutfordringar knytt til inaktivitet, feil kosthald, røyking, snus og psykisk helse. Kommunen har utfordringar knytt til å redusere helseforskjellar i befolkninga. Kommuneplanen slår fast at folkehelseperspektivet skal særskilt vektleggjast i alle plan og utviklingsoppgåver. I Midsund kommune finn ein eit breitt og inkluderande idretts og friluftsliv. Med eit aukande overvektsproblem, er det viktig å vidareføre og vidareutvikle dette tilbodet. Her må det leggjast særskild vekt på universell utforming og tilrettelegging for born, unge, eldre og funksjonshemma. For å sikre ei god folkehelse og gode levekår bør ein ta sikte for å ha oppdaterte folkehelse planar. Planane innafor folkehelse vart rullert i 2012 og kan videreførast i denne perioden. I tillegg bør Rusmiddelpolitisk handlingsplan utarbeidast. Arbeidet er allereie godt i gong og skal verte ferdig i løpet av 2013. Opptrappingsplan for psykisk helse bør reviderast i 2014. I tillegg bør arbeidet med strategisk kompetanseplan arbeidast vidare med. Ein bør ta sikte på å gjere dette arbeidet ferdig i 2013. 4.3 Næringsliv og sysselsetting Eit anna mål frå kommuneplanen er at «Midsund kommune skal ha eit variert, attraktivt og velfungerande næringsliv». Næringslivet i kommunen er i stor grad retta mot maritime 3Folkehelseprofil 2013: http://khp.fhi.no/pdfvindu.asp?nr=1545&sp=1&pdfaar=2013 8
verksemder med fokus på fiskeforedling, oppdrett, havgåande fiskefartøy og offshore relatert industri. Det er også store moglegheiter og ønske om eit større fokus på turisme og reiseliv, ettersom kommunen her har stort potensiale. Det ligg store utfordringar knytt til å skape nye attraktive arbeidsplassar, samt å sikre vekst i næringslivet i kommunen. Det er krevjande å ivareta dei eksisterande næringane. Den framtidige attraktiviteten til Midsund kommune avheng av utviklinga i resten av regionen der ein større bu og arbeidsregion vil gje ein positiv effekt. Kommunen bør utarbeide ein næringsplan for å styrke næringslivet i kommunen i løpet av 2015. 4.4 ettstadsutvikling, bustadbygging og langsiktig arealbruk Som allereie nemnt er framtidig utvikling i Midsund kommune tett knytt opp i mot utviklinga i resten av regionen. Det kan skje stor utvikling i kommunen når Møreaksen vert realisert. Det er derfor realistisk å vente eit større press på arealbruken i framtida, noko som og er eit viktig satsingsområde i samfunnsdelen. Arealdelen av kommuneplanen blir ein viktig styringsreiskap når arealbruken skal vurderast vidare. Midsund kommune har ein lite oppdatert arealdel, og det er ekstra naudsynt å revidere den i tråd med framtidig utvikling. Midsund kommune har store utfordringar knytt til prioriteringa og strategier knytt til langsiktig arealbruk. Viktige tema er: Jordbruk og LNFområder: Midsund kommune har store areal med viktig naturområde som bør ivaretakast. Ein treng mellom anna ei ny kartlegging av viktige LNFområder i samband med arealdelen av kommuneplana. Utbygging i strandsona: Det er naudsynt å komme opp med ein strategi for korleis ein skal behandle saker knytt til utbygging i strandsona. Areal til fritidsbustadar, heilårsbustadar og sesongbustadar: Eit av dei største utfordringane i kommuneplanens arealdel blir tilrettelegging for bustadbygging av forskjellig sort. Dette for å imøtekomme eit framtidig press i samband med Møreaksen. Båtplassar og naust: Som kystkommune er kaier og småbåthavner eit sentralt tema. Kommunen treng å komme opp med ein strategi knytt til desse. urløyper og fritidsområde: Om det skal avsettast nye areal til friluftsliv bør vurderast. Dette vil og vere positivt i forhold til folkehelsa. Ein interkommunal plan for Romsdalsfjorden for bruk og forvaltning av kystsona er i gong saman med kommunane Vestnes, Molde, Rauma og Nesset. Ein tek sikte på at arbeidet skal vere ferdig i 2015. 9
Plan for landbruk bør også utarbeidast samstundes med arealdelen. Ein tek sikte på at alle tre planane blir utarbeidd parallelt og er ferdige i 2015. Elles er det naudsynt å starte arbeidet med kommuneplanens arealdel. Her bør ein og ta stilling til behovet for ein kommunedelplan for området fra Midsund sentrum til Ugelvika Her bør ein og ta stilling til behovet for ein kommunedelplan for området fra Midsund sentrum til Ugelvika. I dette området ligg det store utfordringar knytt til arealbruk. Ei avklaring på arealbruken vil kunne lette arbeidet med sjølve kommuneplanen. 4.5 Klima og miljø I følgje Energi og klimaplan Midsund kommune er det satt eit hovudmål som tek sikte for at «Midsund kommune skal bidra til å oppfylle nasjonale mål innen energieffektivisering, produksjon av fornybar energi og reduksjon av klimagasser». Energi og klimaplanen Midsund kommune er ein viktig reiskap for arbeidet med energi og klima i kommunen. emaplanen vart vedteke i 2011 og ein tek sikte på å vidareføre plana denne valperioden. Ein kan heller fokusere på å nå dei ulike delmål og tiltak opplista i plana. 4.6 Samferdsel og infrastruktur Den største endringa sidan samfunnsdelen av kommuneplanen vart utarbeida er at planlegginga av fastlandssambandet Møreaksen har komme mykje lengre. Det er per dags dato ein kommunedelplan for Møreaksen E39 ute på høyring. Eit fastlandssamband vil gje store endringar for øysamfunnet og føre til at kommunen får ein sentral posisjon midt mellom byane Molde og Ålesund. Når det gjeld det eksisterande vegsystemet i kommunen må det vedlikehaldast, og ein bør i større grad leggje til rette for utbygging av fleire gang og sykkelstiar for å minske bilbruken. Kommunen har også eit forbetringspotensial når det gjeld kollektivtransport. På samferdsel og infrastruktursida bør kommunedelplanen for trafikktrygging reviderast i 2014. 4.7 Kommunal tenesteyting og organisasjon Eit av hovudmåla i kommuneplanen er at «Midsund kommune skal yte framtidsretta tenester med ansvarlege og motiverte medarbeidarar». Vidare er det lista opp ei rekkje med tiltak for å nå dette målet. Uavhengig av storleik skal kommunane kunne løyse dei same oppgåvene og tilby dei same tenestene til sine innbyggarar. Dette er ei stor utfordring. Når det gjeld kommunebudsjettet er det framleis stramt, men kommunen kom heldigvis ut av Robeklista i 2012. Den knappe økonomien er likevel ei stor utfordring. Det vil også vere store utfordringar knytt til å trekke til seg nok kvalifisert arbeidskraft i tida framover. Med 10
knappe økonomiske ressursar er det viktig at ein kontinuerlig vurderer korleis ein er organisert. 5. Status gjeldande kommuneplan 5.1 Samfunnsdelen av kommuneplana Samfunnsdelen av kommuneplana er kommunens strategiske og langsiktige dokument som skal vise kommunens framtidige planar og ambisjonar. Samfunnsdelen i Midsund kommune vart vedteken i 2011 og har fire hovudmål; Midsund kommune skal ha høg trivsel og høgt nivå på helse og levekår Midsund kommune skal ha eit variert, attraktivt og fungerande næringsliv Midsund kommune skal ha ei berekraftig forvaltning av ressursane Midsund kommune yter framtidsretta tenester med ansvarlege og motiverte medarbeidarar Om dei gjeldande måla framleis er aktuelle i samsvar med politikken til det sittande kommunestyret må vurderast. 5.2 Arealdelen av kommuneplana Arealdelen av kommuneplana er eit juridisk bindande dokument som skal vise eksisterande og framtidig arealbruk i kommunen. Arealdelen vart vedtatt i 1997 og sidan den gong har det vore store endringar i samfunnet. I tillegg har dei nasjonale rammene endra seg. Dette har ført til nye krav til det kommunale planarbeidet som mellom anna nye reglar for strandsona, naturmangfaldslova og folkehelselova. Oppdaterte arealplanar er eit viktig verkemiddel for å kunne leggje til rette for ei god arealforvaltning. Arealdelen av kommuneplana er utdatert og bør reviderast i denne valperioden. Arbeidet bør starte i 2013. 11
6. Forslag til prioritering av planoppgåvene PLANAR: Vedtatt Plantype Ansvarlig Kommuneplan, samfunnsdelen 2011 K Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2012 KD Handlingsplan, God helse idrett og fysisk aktivitet 2012 Kommunedelplan for trafikktrygging 2004 KD Kommunedelplan for E39, Møreaksen KD Næringsplan Krise og beredskapsplan B Plan for selskapskontroll 2006 IK plan Kompetanse & opplæringsplan Lønnspolitisk handlingsplan Økonomiplan/handlingsplan 2012 Bedrifthelsetenesteplan Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2004 Opptrappingsplan for psykisk helse 2004 Smittevernplan 2009 uberkuloseplan 2009 Pandemiplan 2009 Omsorgsplan Strategisk kompetanseplan 2013 2003 2013 2014 2015 2016 Merknad Rullering HELSE OG OMSORG: Under arbeid OPPVEKS OG KULUR: Barnehageplan Plan for spesialpedagogiske tiltak Strategisk kompetanseplan for skule 2013 Plan for overgang barnehage/skule 2010 Kompetanseplan for barnehage Plan for tilsyn av barnehage 2010 Kommuneplan, arealdelen 1997 K ekn. sjef Sikringsplan for areal til almentå sitt friluftsliv ekn. sjef Landbruksplan ekn. sjef Kulturminneplan ekn. sjef Interkommunal plan for Romsdalsfjorden IKP ekn. sjef Energi og klimaplan 20122017 2011 ekn. sjef Bustadpolitisk plan 20072011 2007 ekn. sjef Plan for sikkerhet og beredskap for Midsund vassverk 2012 B ekn. sjef Stormyra Industriområde 1988 R ekn. sjef EKNISK: Rev. og utviding av areal X= når plana skal vere ferdig K= Kommuneplan, KD= Kommunedelplan, = emaplan, R= Reguleringsplan, IKP= Interkommunal plan, B= Beredskapsplan 12
13