ÅRSBERETNING 2009 Innledning Årsberetningen er en økonomisk redegjørelse for virksomheten i 2009. Den er utarbeidet av fylkesrådmannen. I årsberetningen skal viktige hendelser omtales sammen med en vurdering av virksomhetens økonomiske stilling og resultat gjennom året. Årsberetningens innhold er definert i god kommunal regnskapsstandard nr 6 (F). Årsberetningen og årsregnskapet utgjør egne separate dokumenter, jfr. forskrift om årsregnskap og årsberetning. Årsberetningen er ment å være utfyllende i forhold til den informasjon som gis i årsregnskapet. Årsberetningen skal godkjennes av fylkestinget. Årsrapporten, med vurdering av måloppnåelse og lignende, kan fylkestinget ta til orientering. Årsrapporten tar for seg, mer utfyllende, fylkeskommunens mål og resultater for 2009. Økonomisk status Regnskapsresultatet for Buskerud fylkeskommune viser pluss 77,2 mill kr. I resultatet inngår 9,5 mill kr i tilsagn vedtatt i hovedutvalgene regionalutvikling og kultur, idrett og folkehelse, som ikke er utbetalt i 2009. De frie inntekter (skatt og rammetilskudd) ble 4 mill kr høyere enn budsjettert. På sektorenes budsjetter er det en samlet besparelse på 66,6 mill kr. Netto finanskostnader ble 6 mill kr lavere enn budsjettert. Driftsfond ved årets slutt var 55,9 mill. kr. Økonomisk utvikling Inntekter og netto driftsresultat Det har vært en betydelig vekst i driftsinntekter de tre siste årene. Utgiftene har også økt noe, spesielt på grunn av flere elever i videregående opplæring. I 2009 var inntektsveksten spesielt høy pga den 1
statlige tiltakspakken som ble bevilget for å dempe effektene av finanskrisen. Dr.inntekter 2 400 2 300 2 200 2 100 2 000 1 900 1 800 1 700 1 600 1 500 1 400 Driftsinntekter og netto driftsresultat i mill kr Driftsinntekter Netto driftsresultat 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Nto. dr.res. 250 200 150 100 50 0-50 -100 Netto driftsresultat har økt de to siste årene og var i 2009 på 138,6 mill kr, tilsvarende 5,9 % for Buskerud fylkeskommune. Gjeldsutvikling Etter flere år med reduksjon og utflating av gjeldsbyrden har gjeldsbyrden vært økende siden 2007. Dette skyldes i hovedsak satsningen på utvikling av våre videregående skoler. Gjelden forventes å øke vesentlig i årene fremover på grunn av denne satsningen. Gjeld 1 300 1 250 1 200 1 150 1 100 1 050 1 000 950 900 850 Gjeld og netto driftsresultat i mill. kr Gjeld 31.12. Netto driftsresultat 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Nto. dr.res. 150 100 50 0-50 -100 2
Store pågående skoleinvesteringer øker gjeld pr innbygger. Kroner 5 200 5 000 4 800 4 600 4 400 4 200 4 000 3 800 3 600 Gjeld per innbygger 4 965 4 376 4 234 4 061 3 993 4038 3 919 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Andre nøkkeltall Netto res.grad Rente/avdr. belastning Avdragsprofil Gjeldsbelastn. Selvfin. grad Skatte- & rammedekn. Likviditet Gjeldsgrad Likv. grad 1 Likv. grad 2 2005 5,6 % 5,8 % 5,9 % 57,9 % 31,7 % 80,1 % 2,3 % 1,65 1,19 0,52 2006 7,1 % 4,2 % 3,4 % 55,2 % 48,2 % 84,7 % 8,1 % 1,36 1,49 0,75 2007 2,1 % 4,6 % 4,0 % 61,5 % 58,1 % 81,5 % 7,0 % 1,37 1,37 0,75 2008 4,8 % 4,9 % 4,3 % 51,9 % 45,9 % 81,4 % 8,3 % 1,38 1,52 0,82 2009 5,9 % 4,2 % 4,0 % 54,7 % 28,5 % 80,1 % 9,9 % 1,71 1,51 0,46 Netto resultatgrad er vesentlig bedre for 2009 enn for 2008, den økte fra 4,8 % til 5,9 %. En resultatgrad på 3 % eller bedre indikerer en sunn driftsøkonomi. Selvfinansieringsgraden har gått sterkt ned fra 2008 til 2009, men er allikevel høyere enn gjennomsnittlig selvfinansieringsgrad for landets fylkeskommuner i 2009 som var på 22,9 %. Likviditet Likviditet er betalingsevne, evne til å møte sine kortsiktige forpliktelser ved forfall. Vi har ulike måltall for likviditet: Likviditetsgrad 1 = omløpsmidler / kortsiktig gjeld. Den teoretiske normen sier den bør være > 2. Likviditetsgrad 2 = mest likvide omløpsmidler / kortsiktig gjeld. Den teoretiske normen sier den bør være > 1. Med mest likvide omløpsmidler menes kasse og bankkonti. Det er ikke medtatt ubenyttet kassekreditt. Vi ser av tabellen at fylkeskommunens likviditet er under normene. Dette skyldes en aktiv oppfølgning av likviditet hvor låneopptaket utsettes så langt det er mulig innenfor de grenser for minimum likviditet som finansreglementet setter. Fylkeskommunen har ikke hatt noen problemer med å dekke sine kortsiktige forpliktelser, og ser heller ingen grunn til at slike problemer skal oppstå i nær framtid. Soliditet Gjeldsgrad = Gjeld inkl. pensjonsforpliktelse / egenkapital. Nøkkeltallet forteller om fylkeskommunens evne til å tåle tap. Jo lavere gjeldsgraden er, jo større er fylkeskommunens evne til å tåle tap. Gjeldsgraden for 2009 er høyere enn 2008. Årsakene til høyere gjeldsgrad er store låneopptak i forbindelse med skoleutbygginger og økende pensjonsforpliktelser. 3
Statlige styringssignaler og utvikling i rammebetingelser Skatt, rammetilskudd og lønnsutvikling Buskerud fylkeskommune mottok 1092 mill. kr i skatteinntekter i 2009. Dette er 8 mill. kr mindre enn justert budsjett. Fylkeskommunen har for 2009 mottatt 750,2 mill. kr i ordinært rammetilskudd fra staten inkl tiltaksmidler ifm finanskrisen. Dette er 12,9 mill kr mer enn budsjettert. Rammetilskuddet består av forskjellige komponenter som bl.a. skal utjevne forskjeller i inntekts- og kostnadsforutsetninger mellom fylkeskommunene. I tillegg kompenseres/trekkes det for eventuell økning/reduksjon i fylkeskommunens oppgaver. I tillegg til fylkesskatt og rammetilskudd disponerer fylkeskommunen betydelige øremerkede midler fra staten. I 2009 mottok Buskerud fylkeskommune 194 mill kr i øremerkede tilskudd. Investeringsaktiviteten var noe lavere enn planlagt, og det ga 12,3 mill kr lavere refusjon av investeringsmoms. Overføringen til investering ble tilsvarende mindre da disse forholdene henger sammen. Teknisk beregningsutvalg har beregnet årslønnsveksten i Norge til ca. 4,1 % fra 2008 til 2009. Konjunkturer i Norge og ute Det har gått over ett år siden finanskrisen traff for alvor og førte til det sterkeste tilbakeslaget i verdensøkonomien siden annen verdenskrig. Arbeidsledigheten er høy i mange land, men forholdene i finansmarkedene har bedret seg. Aktiviteten i verdensøkonomien er i ferd med å ta seg opp, men bare gradvis og fra et lavt nivå. Styringsrenten er nær null i mange land. Flere sentralbanker har signalisert at renten vil holdes lav lenge, og forventede styringsrenter ute har falt. Prisingen i markedet indikerer at det ventes en oppgang i styringsrentene i flere land etter årsskiftet. Norske myndigheter satte i verk en rekke tiltak for å dempe utslagene av krisen på norsk økonomi. Buskerud fylkeskommune har gjennomført tiltak for 49 mill kr i 2009 som følge av den statlige tiltakspakken. Dette bidro til å opprettholde sysselsettingen i bygge og anleggsbransjen. Norges Bank reduserte styringsrenten kraftig i fjor høst. I 2009 ble styringsrenten satt videre ned til 1,25 prosent. Norges Bank trappet også opp sin tilførsel av likviditet til bankene. Sterk vekst i offentlige utgifter bidro til å stimulere etterspørselen etter varer og tjenester. For Buskerud fylkeskommune har finanskrisen rammet i beskjeden grad. I 2009 har krisen ført til lave renter både på kort og lang sikt. Dette har Buskerud fylkeskommune benyttet seg av ved å inngå to fastrentekontrakter på meget gunstige nivåer. Økonomisk oversikt driftsregnskapet Tabellen under er bygd opp i henhold til KOSTRA. Fylkeskommunens budsjett er bygd opp helt annerledes enn denne regnskapstabellen, og tallene blir derfor ikke sammenlignbare, men den legges ved da den er obligatorisk ihht forskrift. Beløp i kr. (Minustall er inntekter) 4
Tekst Regnskap i år Budsjett i år Driftsinntekter: Brukerbetalinger -10 756 237,32-45 127 000,00 Andre salgs- og leieinntekter -55 702 225,05-2 000 000,00 Overføringer med krav om motytelse -235 010 022,28-316 996 545,00 Rammetilskudd fra staten -750 250 951,44-854 173 108,00 Andre statlige tilskudd -200 914 892,57-8 059 300,00 Andre overføringer -2 044 400,00 0,00 Skatt på inntekt og formue -1 091 932 214,00-1 100 089 000,00 Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter B -2 346 610 942,66-2 326 444 953,00 Driftsutgifter: Lønnsutgifter 869 099 246,51 1 075 471 123,00 Sosiale utgifter 279 044 935,72 0,00 Kjøp av varer og tjenester som inngår i prod. 343 797 957,90 529 695 200,00 Kjøp av varer og tjenester som erst.egenprod. 465 717 497,36 469 586 037,00 Overføringer 248 510 846,13 245 306 735,00 Avskrivninger 99 193 901,00 99 193 901,00 Fordelte utgifter -5 173 366,45 0,00 Sum driftsutgifter C 2 300 191 018,17 2 419 252 996,00 Brutto driftsresultat D=B-C -46 419 924,49 92 808 043,00 Eksterne fin.inntekter: Renteinntekter, utbytte og eieruttak -91 295 142,60-89 879 977,00 Sum eksterne finansinntekter E -91 295 142,60-89 879 977,00 Eksterne fin.utgifter: Renteutgifter,provisjon og andre finansutgifter 47 581 896,38 47 400 000,00 Avdragsutgifter 50 769 188,00 50 749 579,00 Sum eksterne finansutgifter F 98 351 084,38 98 149 579,00 Resultat eksterne finanstransaksjoner G=E-F 7 055 941,78 8 269 602,00 Motpost avskrivninger -99 193 901,00-99 193 901,00 Netto driftsresultat I -138 557 883,71 1 883 744,00 Interne fin.trans.: Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk -107 710 574,29-107 710 574,00 Bruk av disposisjonsfond. -54 189 109,00-53 274 898,00 Bruk av bundne fond -79 522 503,25-70 733 832,00 Bruk av likvidreserve 0,00 0,00 Sum bruk av avsetninger J -241 422 186,54-231 719 304,00 Overført til investeringsregnskapet 145 304 278,58 157 455 338,00 Dekn.avtidl. års regnsk.messig merforbruk 0,00 0,00 Avsatt til disposisjonsfond 72 312 714,00 72 380 222,00 Avsatt til bundne fond 85 152 120,06 0,00 Sum avsetninger K 302 769 112,64 229 835 560,00 Regnskapsm. merforb.(+)/mindreforb.(-) L=I+J-K -77 210 957,61 0,00 5
Forklaring til tabellen: Brukerbetalinger og Andre salgs- og leieinntekter må sees i sammenheng. Regnskap viser merinntekt på ca 19,3 mill kr i forhold til justert budsjett som i hovedsak skyldes økt salg av kraft samt merinntekter fra en rekke andre poster bl.a OPUS. Rammetilskudd fra staten og Andre statlige tilskudd må sees i sammenheng. Regnskap viser merinntekt på ca 88,934 mill kr i forhold til justert budsjett som i hovedsak skyldes manglende budsjettjusteringer av innbetalte statlige tilskudd. Lønnsutgifter og sosiale utgifter må ses i sammenheng. Kjøp av varer og tjenester som inngår i produksjon. Regnskap viser mindreutgift på ca 185,897 mill kr i forhold til justert budsjett som i hovedsak skyldes en ikke budsjettjustert avsetning i regnskapet til bundne fond på 85 mill kr samt overskuddet fra 2009 på ca kr 77 mill kr. Sektorenes netto regnskapsresultat. kr Sektorer 1) Regnskap Budsjett Avvik Regnskapsoversikt 1b (Hele tusen) 2009 2009 Beløp Prosent Regnskap 2) Budsjett 2) Sentraladministrasjonen 142 236 150 067 7 830 5,2 % 85 090 150 316 Utdanning 1 167 728 1 203 170 35 442 2,9 % 1 166 516 1 210 642 Tannhelse 85 478 85 478-0,0 % 85 478 85 478 Utviklingsavdelingen 149 345 164 583 15 239 9,3 % 136 776 199 845 Fylkesveger 229 669 229 669-0,0 % 229 669 229 669 Kollektivtransport 105 315 113 456 8 141 7,2 % 105 315 113 456 Samlet for sektorene 1 879 772 1 946 423 66 651 3,4 % 1 808 845 1 989 407 1) Beløpene er inklusive avsetninger og bruk av fond. 2) Beløpene er eksklusive avsetninger og bruk av fond. Sentraladministrasjonen Regnskapstallene for budsjettområdet sentraladministrasjonen omfatter det meste av politisk aktivitet, men er eksklusiv sektoradministrasjonene og hovedutvalgene for utdanning, regionalutvikling og kultur, idrett og folkehelse. Sentraladministrasjonen kan vise til ett netto mindreforbruk på 7,8 mill kr, herav 6,9 mill kr for økonomi- og administrasjonsstaben. Budsjettkapitlet politisk aktivitet hadde et samlet mindreforbruk på 1 mill kr. På dette området er det imidlertid store negative og positive avvik på de ulike underansvar. Eksempelvis hadde fylkesting og fylkesutvalg et merforbruk på 2,7 mill kr, mens samferdsel har positivt avvik på 2 mill kr som følge av vedtatt tilsagn som ikke er utbetalt. Underforbruket i administrasjonen skyldes hovedsaklig vedlikeholdsoppgaver på bygg som er påbegynt, men ikke fullført. Vedlikeholdsprosjekter finansiert ved midler fra den statlige tiltakspakken er gjennomført etter oppsatt fremdriftsplan. I tillegg skyldes underforbruket at seniortiltak har kostet mindre enn forutsatt. En del av tiltakene innen opplæring og kompetanseutvikling er forskjøvet til 2010 og kostnadene likeså. Utdanningssektoren Utdanningssektoren har et mindreforbruk på 35,4 mill kr (2,9 %). Av dette utgjør 12,7 mill kr mindreforbruk ved de videregående skolene / virksomhetene. Sektoren fikk med seg et mindreforbruk fra 2008 på 31,9 mill kr. Det er flere årsaker til mindreforbruket. Virksomhetene vet at de beholder eventuelle overskudd og dette resulterer i god og nøktern økonomistyring, bl a for å kunne gjennomføre større satsinger både av bygningsmessig, utstyrsmessig og personalmessig art. Omfanget av lærekontrakter har gått noe ned fra toppåret 2008. I tillegg var ikke alle lærekontraktene for høsten 2009 returnert i underskrevet stand ved utgangen av 2009. Dette gir en viss forskyvning av utbetalinger til 2010. Det gjenstår dermed også utbetalinger av ekstra lærlingtilskudd (statens krisepakke) med 0,8 mill kr. 6
Gjesteelevordningen gav netto merinntekter i forhold til budsjett. I tillegg ble det i 2009 ikke fordelt midler (1,5 mill kr) til regionale utviklingstiltak i utdanningssektoren. Hovedutvalgets disposisjonskonto hadde et mindreforbruk på 1,7 mill kr. Midlene ble imidlertid vedtatt brukt til aktiviteter som gjennomføres våren 2010. Fagskolen Tinius Olsen hadde et akkumulert negativt driftsresultat på 2,7 mill kr hvorav ca 0,9 mill kr er fra 2008. Skolen ble i sin helhet finansiert av statsmidler t.o.m. 2009. Lavere statstilskudd per student og sviktende elevgrunnlag medførte merforbruk utover tildelte statsmidler selv om styret foretok innstramminger i driften fra høsten 2009. Tannhelseforetaket I fylkeskommunens regnskaper utgiftsføres hele budsjettrammen, og dette regnskapet viser derfor intet avvik. I foretakets regnskap fremgår et merforbruk på 1,96 mill kr. Fylkestannlegen forklarer dette med økte etterutdanningskostnader, økte kostnader til private tannleger (fasttannlegeprosjektet), økte narkosekostnader, lavere inntekt pr voksne pasienter. Utviklingsavdelingen Utviklingsavdelingens regnskap viser et positivt avvik på 15,2 mill kr, men hvor 9,5 mill kr er bundet til hovedutvalgsvedtak som ikke er utbetalt i 2009. Fylkestinget hadde budsjettert en avsetning som var 9,5 mill kr for lav, og revisor ville ikke godkjenne avsetninger utover dette siden de kun er behandlet i hovedutvalgene. Øvrig besparelsen skyldes udisponerte midler på hovedutvalgenes disposisjonskonto (ikke bundet opp i vedtak) på til sammen 1,56 mill kr, mindreforbruk på TT-ordningen med 3 mill kr og mindreforbruk på biblioteket med 1 mill kr (vesentlig bokbussen). Kollektivtransport Vestviken Kollektivtransport AS (VKT) er fylkeskommunens innkjøpsorgan for kollektivtjenester. I regnskapet til Buskerud fylkeskommune utgiftsføres hele tilskuddet til selskapet. Fylkesveger For 2009 er det et mindreforbruk på 8,1 mill kr i fylkeskommunens driftsregnskap (anordningsprinsippet). Avviket består av ubrukt ekstrabevilgning til vedlikehold på fylkesveg 192, Bjøre - Haslerud (3,5 mill kr) og på fylkesveg 202, Gulsvik - Veteren (1,5 mill kr), samt et mindreforbruk på 2,6 mill kr som skyldes overgang til ny funksjonskontrakt for Hallingdal fra 1. september. Interkommunalt samarbeid I hht. 12.3 i forskrift for årsregnskap og årsberetning skal det gis en omtale av interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27 i årsberetningen til kommunen der samarbeidet har sitt hovedkontor. Det er fom 1. januar 2005 etablert et slikt interkommunalt samarbeid. Kontrollutvalgssekretariatet i Buskerud og omegn IS KUBIS. Kontrollutvalgssekretariatet i Buskerud og omegn IS forestår sekretariatsarbeidet for kontrollutvalget. Buskerud fylkeskommune fører regnskapet for KUBIS. Det er 17 deltakere inklusiv Buskerud fylkeskommune, de andre 16 deltakerne er 15 kommuner fra Buskerud og 1 kommune fra Vestfold. Regnskapsoversikt for KUBIS 2009 Inntekter: Totale bidrag fra deltakerkommunene 2 249 100 Sykelønnsrefusjon 3 035 Sum inntekter 2 252 135 Kostnader: Lønn- og personalkostnader 1 798 383 Andre kostnader 402 737 Sum kostnader 2 201 120 7
Overskudd 51 015 Økonomisk oversikt investeringsregnskapet Beløp i kr. (Minustall er inntekter) Tekst Regnskap i år Budsjett i år Avvik Inntekter: Salg av driftsmidler og fast eiendom -2 000 000,00-2 447 285,00 Andre salgsinntekter -7 929 068,42-8 187 080,00 Overføring med krav til motytelse -1 743 834,00 0,00 Statlige overføringer -215 615,00-2 239 650,00 Renteinntekter -19 573,12 0,00 Andre overføringer 0,00 0,00 (L) Sum inntekter -11 908 090,54-12 874 015,00-965 924,46 Utgifter: Lønnsutgifter 1 184 436,70 0,00 Sosiale utgifter 357 569,85 0,00 Varer og tj. i komm.egenprod. 258 687 135,04 388 992 263,00 Kjøp av tj. som erst.egenprod. 0,00 0,00 Overføringer 50 212 924,54 0,00 Renteutg., prov. og andre fin.utg. 1 144 397,35 0,00 Fordelte utgifter -200 000,00 0,00 (M) Sum utgifter 311 386 463,48 388 992 263,00 77 605 799,52 1) Finanstransaksjoner: Avdragsutgifter 0,00 0,00 0,00 Utlån 0,00 0,00 0,00 Kjøp av aksjer og andeler 24 441 843,00 21 040 000,00-3 401 843,00 2) Dekning av tidligere års merforbruk 0,00 0,00 0,00 Avsatt til ubundne investeringsfond 48 495 727,97 15 090 200,00-33 405 527,97 Avsatt til bundne fond 19 573,12 0,00-19 573,12 Avsatt til likviditetsreserven 63 724 401,35 63 410 356,00-314 045,35 (N) Sum finanstransaksjoner 136 681 545,44 99 540 556,00-37 140 989,44 (O) Finansieringsbehov O=M+N-L 436 159 918,38 475 658 804,00 39 498 885,62 Dekket slik: Bruk av lån -222 510 082,28-261 093 629,00-38 583 546,72 Mottatte avdrag på utlån -20 225 399,00-15 930 200,00 4 295 199,00 3) Salg av aksjer og andeler 0,00 0,00 0,00 Overføring fra driftsregnskap -145 304 278,58-157 455 244,00-12 150 965,42 Bruk av ubundne fond -48 120 158,52-40 457 262,00 7 662 896,52 Bruk av bundne fond 0,00-858 678,00-858 678,00 Bruk av likviditetsreserve 0,00 136 209,00 136 209,00 Regnskapsmessig merforbruk 0,00 0,00 0,00 (R) Sum finansiering -436 159 918,38-475 658 804,00-39 498 885,62 Kommentarer til investeringsregnskapet Investeringsregnskapet er årsuavhengig, og derfor kan det være store avvik mellom budsjett og regnskap. 1. Mindreforbruket på 77,6 mill kr skyldes i hovedsak at prosjekter har senere økonomisk fremdrift enn gitt budsjett. I hovedsak gjelder dette fylkesveger, Drammen vgs sammenslåing, Hurum vgs, Hønefoss/Ringerike sammenslåing og inneklima skole. For 8
komplett liste over avvik på fremdrift vises det til egen sak til fylkestinget i april 2010 om disponering av årsresultat for 2009. Det bemerkes også at budsjettet kun blir lagt på hovedpost 2: varer og tjenester i kommunal egenproduksjon, mens regnskapet selvfølgelig blir fordelt etter type utgift. 2. Merforbruket her skyldes forskuddsbetaling av aksjekapital i Buskerud Kollektivtrafikk AS. 3. Økt avdrag skyldes økt avdrag på ansvarlig lån fra Vardar AS, jfr. fylkesutvalgssak 81/09 Andre avvik på finansieringssiden skyldes i hovedsak endret fremdrift på prosjekter, jfr punkt 1 over. Balanseregnskapet Balansen per 31.12. mill. kr 2009 2008 Endring EIENDELER 2009 2008 Anlegsmidler Pensjonsmidler 1 785,1 1 629,1 156,0 8) Aksjer og andeler 1 061,6 1 037,2 24,4 7) Langsiktige utlån 476,0 496,2-20,2 1) Utstyr og maskiner 97,9 88,6 9,3 Faste eiendommer 1 049,4 933,1 116,3 5) Fylkesveger 847,8 786,9 60,9 6) Sum anleggsmidler 5 317,8 4 971,1 346,7 Omløpsmidler Kasse, postgiro, bank 247,7 336,5-88,8 Kortsiktige fordringer 564,3 282,6 281,7 Sum omløpsmidler 812,0 619,1 192,9 2) Sum eiendeler 6129,8 5590,1 539,7 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Regnskapsresultat 77,2 107,7-30,5 Fond 211,6 187,4 24,2 Annen egenkapital 1 973,2 1 884,9 88,3 3) Sum egenkapital 2 262,0 2 180,0 82,0 Langsiktig gjeld Langsiktig gjeld 1 279,4 1 114,3 165,1 4) Pensjonsforpliktelser 2 048,9 1 887,5 161,4 8) Sum langsiktig gjeld 3 328,3 3 001,8 326,5 Kortsiktig gjeld Kortsiktig gjeld 539,5 408,3 131,2 2) Sum kortsiktig gjeld 539,5 408,3 131,2 Sum gjeld og egenkapital 6 129,8 5 590,1 539,7 Kommentarer til balansen Balanseregnskapet er gruppert etter anleggsmidler, omløpsmidler, egenkapital, lang- og kortsiktig gjeld, se tabell for balanse per 31.12. 1. Langsiktig utlån består blant annet av ansvarlig lån til Vardar AS som er nedbetalt med 18,4 mill kr. Øvrige endringer i anleggsmidler skyldes i hovedsak at det er aktivert større tilgang av anleggsmidler enn det er avskrevet i 2009. 9
2. Omløpsmidler er likvide midler (kassebeholdning, bankinnskudd m.v.) og kortsiktige fordringer. Arbeidskapitalen er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, og sier noe om hvordan fylkeskommunen er i stand til å dekke sine løpende utgifter. Regnskapet viser at omløpsmidlene ved utgangen av 2009 var 812 mill. kr, mens kortsiktig gjeld var 539,5 mill. kr. Ubrukte lånemidler er 41,2 mill. kr per 31.12.09. Dette gir en positiv arbeidskapital (inkludert ubrukte lånemidler) pr. 31.12.09 på 272,6 mill. kr, en forbedring på 61,9 mill. kr fra 31.12.08. 3. Endring i annen egenkapital er knyttet til kapitalkontoen. Se regnskapets note 7. 4. Endring i langsiktig gjeld forklares slik: * Låneopptak 2009 kr 231.075.000,- * - Redusert skyldig avdrag/ kortsiktig gjeld kr 11.194.190,- * - For mye låneopptak 2008 kr 4.000.000,- * - Netto avdrag ført i driften kr 50.769.188,- = Økning langsiktig gjeld i 2009 kr 165.111.622,- 5. Den bokførte verdien av faste eiendommer har økt med 116,3 mill kr i 2009. Dette skyldes at investeringene har vært tilsvarende større enn avskrivningene. Jf note 9 til regnskapet for 2009. 6. Den bokførte verdien av fylkesveger har økt med 60,9 mill kr i 2009. Dette skyldes at investeringene har vært tilsvarende større enn avskrivningene. Jf note 9 til regnskapet for 2009. 7. Økningen av den bokførte verdien av aksjer og andeler på 24,4 mill kr, skyldes i hovedsak: a. Egenkapitalinnskudd i Buskerud fylkeskommunale pensjonskasse på 20 mill kr. b. Aksjekjøp i Buskerud Kollektivtrafikk AS på 3,4 mill kr. c. Buskerud Holding AS kjøp av aksjer i Hallingfisk AS på 1 mill kr. 8. Pensjonsmidler/pensjonsforpliktelse, jf note 2 til regnskapet. Pensjonsmidlene har økt med 156 mill kr., mens pensjonsforpliktelsene har økt med 161,4 mill kr. Dette skyldes følgende forutsetninger som er lagt inn i beregningen: BFPK STP * Diskonteringsrente 5,50% 5,50% * Forventet lønnsøkning 3,79% 3,79% * Forventet pensjonsregulering 3,79% 3,79% * Antatt langsiktig avkastning 6,50% 5,85% BFPK= Buskerud fylkeskommunale pensjonskasse STP= Statens pensjonskasse Endringer i regnskapsforskriften av 15.12.2000 for kommuner og fylkeskommuner: Endringene innebærer at likviditetsreserven i balanseregnskapet opphører med virkning fra 1.1.2010, og at det innføres konti for prinsippendringer. Hovedparten av saldi på likviditetsreserven kan og er overført til nye konti for prinsippendringer og har dermed ikke hatt resultateffekt på grunn av endringene. Det er imidlertid en post som har fått budsjetteffekt: Likviditetsreserve investering: Saldo pr. 31.12.08 63,7 mill kr. Alt er blitt refinansiert over investeringsprogrammet for 2009- budsjettet, slik at ovennevnte krav fra regnskapsforskriften er oppfylt. 55,2 mill kr gjaldt kraftrettigheter i Ramfoss kraftlag. Rettighetene er ikke blitt solgt, da Finansdepartementet ikke har gitt skatteamnesti. 10
Likestilling i Buskerud fylkeskommune Av fylkeskommunens 2127 fast ansatte ved årsskiftet er 56 % kvinner. Ved årsskiftet var 3 av 5 i fylkesrådmannens ledergruppe kvinner, og 7 av 16 rektorer var kvinner. Blant assisterende rektorer er det flere kvinner enn menn. I lønnsforhandlingene er det fokus på likestillingsperspektivet med lik lønn for likt arbeid. Ved rekruttering legges det vekt på å sikre kjønnsmessig balanse i det lokale arbeidsmiljøet. Ansvaret for likestilling i fylkeskommunen ligger til administrasjonsutvalget. 11