ÅRSBERETNING Innledning. Økonomisk status

Transkript

1 ÅRSBERETNING 2011 Innledning Årsberetningen er en økonomisk redegjørelse for virksomheten i Den er utarbeidet av fylkesrådmannen. I årsberetningen skal viktige hendelser omtales sammen med en vurdering av virksomhetens økonomiske stilling og resultat gjennom året. Årsberetningens innhold er definert i god kommunal regnskapsstandard nr 6 (F). Årsberetningen og årsregnskapet utgjør egne separate dokumenter, jfr. forskrift om årsregnskap og årsberetning. Årsberetningen er ment å være utfyllende i forhold til den informasjon som gis i årsregnskapet. Årsberetningen skal godkjennes av fylkestinget. Årsrapporten, med vurdering av måloppnåelse og lignende, kan fylkestinget ta til orientering. Årsrapporten tar for seg, mer utfyllende, fylkeskommunens mål og resultater for Økonomisk status Regnskapsresultatet for Buskerud fylkeskommune viser pluss 101 mill kr. De frie inntektene (skatt og rammetilskudd) ble 17 mill. kr høyere enn justert budsjett og 51,2 mill kr høyere enn vedtatt budsjett (januar 2011). På sektorenes budsjetter er det en samlet besparelse på 80,1 mill kr herav 69,2 mill kr som ble resultatoverført fra I tillegg er ca 7 mill kr bundet opp i politiske vedtak i utviklingsavdelingen. Netto finanskostnader ble 3,5 mill kr lavere enn budsjettert. Driftsfondets saldo ved årets slutt var 99 mill kr. Dette er en økning fra 2010 på 26,7 mill kr. Økningen har sammenheng med god skatteinngang gjennom året. 1

2 Økonomisk utvikling Inntekter og netto driftsresultat Det har vært en betydelig vekst i driftsinntekter de tre siste årene. Utgiftene har også økt, spesielt på grunn av mer kostnadskrevende elever i videregående opplæring. Dr.inntekter Driftsinntekter og netto driftsresultat i mill kr Nto. dr.res Driftsinntekter Netto driftsresultat Netto driftsresultat i prosent viser 6,6 % for Buskerud fylkeskommune. Gjeldsutvikling Etter flere år med reduksjon og utflating av gjeldsbyrden har gjeldsbyrden vært økende siden Dette skyldes i hovedsak satsningen på utvikling av våre videregående skoler. Gjelden forventes å øke vesentlig i årene fremover på grunn av denne satsningen. Gjeld Gjeld og netto driftsresultat i mill. kr Nto. dr.res Gjeld Netto driftsresultat

3 Gjeld pr. innbygger i perioden 2005 til Gjeld per innbygger Gjeld per innbygger Andre nøkkeltall Netto res.grad Rente/avdr. belastning Avdragsprofil Gjeldsbelastn. Selvfin. grad Skatte- & rammedekn. Likviditet Gjeldsgrad Likv. grad 1 Likv. grad ,1 % 4,6 % 4,0 % 61,5 % 58,1 % 81,5 % 7,0 % 1,37 1,37 0, ,8 % 4,9 % 4,3 % 51,9 % 45,9 % 81,4 % 8,3 % 1,38 1,52 0, ,9 % 4,2 % 4,0 % 54,7 % 28,5 % 80,1 % 9,9 % 1,71 1,51 0, ,1 % 3,7 % 3,8 % 53,7 % 68,0 % 85,5 % 10,5 % 1,57 1,89 0, ,6 % 4,5 % 4,1 % 58,2 % 50,0 % 84,0 % 9,8 % 1,49 1,63 0,84 Netto resultatgrad er netto driftsresultat /driftsinntekter. Netto resultatgrad har gått ned med 3,5 % fra 2010 til Reduksjonen skyldes i hovedsak at fylkeskommunen mottok et ekstraordinært utbytte fra Vardar AS i 2010 på 42,5 mill kr. Selvfinansieringsgraden er egenkapital investeringer / brutto investeringer. Den har gått ned fra 2010 til 2011, men er betydelig høyere enn gjennomsnittlig selvfinansieringsgrad for landets fylkeskommuner i 2011 som var på 39 %. Likviditet Likviditet er betalingsevne, evne til å møte sine kortsiktige forpliktelser ved forfall. Vi har ulike måltall for likviditet: Likviditetsgrad 1 = omløpsmidler / kortsiktig gjeld. Den teoretiske normen sier den bør være > 2. Likviditetsgrad 2 = mest likvide omløpsmidler / kortsiktig gjeld. Den teoretiske normen sier den bør være > 1. Med mest likvide omløpsmidler menes kasse og bankkonti. Det er ikke medtatt ubenyttet kassekreditt. Vi ser av tabellen at fylkeskommunens likviditet er noe under normene. Dette skyldes en aktiv oppfølgning av likviditet hvor låneopptaket utsettes så langt det er mulig innenfor de grenser for minimum likviditet som finansreglementet setter. Fylkeskommunen har ikke hatt noen problemer med å dekke sine kortsiktige forpliktelser, og ser heller ingen grunn til at slike problemer skal oppstå i nær framtid. 3

4 Soliditet Gjeldsgrad = Gjeld inkl. pensjonsforpliktelse / egenkapital. Nøkkeltallet forteller om fylkeskommunens evne til å tåle tap. Jo lavere gjeldsgraden er, jo større er fylkeskommunens evne til å tåle tap. Gjeldsgraden for 2011 er lavere enn for Statlige styringssignaler og utvikling i rammebetingelser Skatt, rammetilskudd og lønnsutvikling Buskerud fylkeskommune mottok 1 225,8 mill kr i skatteinntekter i Dette er 17,1 mill kr mer enn justert budsjett og 51,2 mill kr mer enn vedtatt budsjett (januar 2011). Fylkeskommunen har for 2011 mottatt 1 025,3 mill kr i ordinært rammetilskudd fra staten. Dette er 4 mill kr høyere enn justert budsjett. Økningen skyldes høyere skatteinngang for landsgjennomsnittet. Rammetilskuddet består av forskjellige komponenter som bl.a. skal utjevne forskjeller i inntekts- og kostnadsforutsetninger mellom fylkeskommunene. I tillegg kompenseres eller trekkes det for eventuell økning eller reduksjon i fylkeskommunens oppgaver. I tillegg til fylkesskatt og rammetilskudd disponerer fylkeskommunen betydelige øremerkede midler fra staten. I 2011 mottok Buskerud fylkeskommune 205 mill kr i øremerkede tilskudd. Investeringsaktiviteten var lavere enn planlagt, og det ga 9,4 mill kr lavere refusjon av investeringsmoms som inntektsføres i driften. Overføringen til investering ble avkortet tilsvarende da disse forholdene henger sammen. Buskerud fylkeskommune har budsjettert og regnskapsført 100% av mottatt investeringsmoms som overført til investeringsregnskapet. Minimumskravet er 40% i Økonomisk oversikt driftsregnskapet Tabellen under er bygd opp i henhold til KOSTRA. Fylkeskommunens styringsbudsjett er bygd opp etter kostnadsansvar (pr sektor mm), og tallene blir derfor ikke sammenlignbare, men den legges ved da den er obligatorisk ihht forskrift. Det vises til fullstendige hovedoversikter i den trykte regnskapsboken. Beløp i kr. Minustall er inntekter) 4

5 Tekst Regnskap Just bud Vedt bud Driftsinntekter: Brukerbetalinger 1) Andre salgs- og leieinntekter 1) Overføringer med krav om motytelse Rammetilskudd fra staten 2) Andre statlige tilskudd 2) Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter B Driftsutgifter: Lønnsutgifter 3) 4) Sosiale utgifter 3) Kjøp av varer og tjenester som inngår i prod. 4) Kjøp av varer og tjenester som erst.egenprod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter C Brutto driftsresultat D=B-C Eksterne fin.inntekter: Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum eksterne finansinntekter E Eksterne fin.utgifter: Renteutgifter,provisjon og andre finansutgifter Avdragsutgifter Sum eksterne finansutgifter F Resultat eksterne finanstransaksjoner G=E-F Motpost avskrivninger Netto driftsresultat I Interne fin.trans.: Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likvidreserve 0 0 Sum bruk av avsetninger J Overført til investeringsregnskapet Dekn.avtidl. års regnsk.messig merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger K Regnskapsm. merforb.(+)/mindreforb.(-) L=I+J-K

6 Forklaring til tabellen: 1) Brukerbetalinger og Andre salgs- og leieinntekter må ses i sammenheng. 2) Rammetilskudd fra staten og Andre statlige tilskudd må ses i sammenheng. 3) Lønnsutgifter og sosiale utgifter må ses i sammenheng. 4) Regnskapet til art (oppgavepliktige utgifter og godtgjøring for reiser og diett) ligger under Lønnsutgifter, mens budsjettet ligger under Kjøp av varer og tjenester som inngår i prod.. Skatteinntektene ble 13,1 mill kr høyere enn budsjettert, mens rammetilskuddet ble 4 mill kr høyere enn budsjett. Lønnsutgifter er netto 25,2 mill kr høyere enn budsjettert, mens kjøp av varer og tjenester er 94,9 mill kr lavere enn budsjettert. Overføringer med krav om motytelse (refusjoner) er 53,7 mill kr lavere enn budsjettert, hvorav inntektsgivende premieavvik (pensjon) er 11,8 mill kr. Sektorenes netto regnskapsresultat. Regnskap Budsjett Avvik Regnskapsoversikt 1b ) ) Beløp Prosent Regnskap 2) Budsjett 2) Sektorer Sentraladministrasjon ,1 % Utdanning ,0 % Tannhelse ,0 % Utviklingsavdelingen ,1 % Samferdsel 0 0 Avdeling ,5 % Kollektivtransport ,2 % Fylkesveger - gamle ,9 % Fylkesveger - nye inkl fe ,2 % Samlet for sektorene ,5 % ) Beløpene er inklusive avsetninger og bruk av fond. 2) Beløpene er eksklusive avsetninger og bruk av fond. Sentraladministrasjonen Regnskapstallene for budsjettområdet sentraladministrasjonen omfatter politisk område og fylkesrådmannens stab m.m. Sektoradministrasjonene og hovedutvalgene for samferdselssektoren, utdanningssektoren, regionalutvikling og kultur, idrett og folkehelse rapporterer under egne budsjettområder. Sentraladministrasjonen kan vise til et forbruk på 9,6 mill kr under budsjett. Herav kan økonomi- og administrasjonsstaben med noen utenforliggende fellesposter vise til et mindreforbruk på 10,1 mill kr. Normalt har administrativ del et visst mindreforbruk som resultat av stram økonomistyring, men i 2011 ble dette høyere enn vanlig. Bak mindreforbruket ligger blant annet høyere inntekter enn budsjettert. Dette kan henføres til refusjonsinntekter, særlig momskompensasjon. Finansposten viste også stor merinntekt i 2011 (internt finansieringsoppgjør). På utgiftssiden har mindreforbruket sin bakgrunn i blant annet vedlikeholdstiltak på skolebygg som er påbegynt, men ikke fullført ved årsskiftet, 2,8 mill kr. På budsjettområdet politisk aktivitet oppsto et samlet merforbruk på 0,5 mill. kr. Fylkesting og fylkesutvalg hadde et merforbruk på 2,1 mill kr. Eldrerådet og kontrollutvalget hadde noe merforbruk, mens det gjenstår penger på budsjett for valg som skal delfinansiere arbeid med neste Stortingsvalg. Fylkesutvalgets disposisjonspost hadde udisponerte midler på ca. 0,8 mill. kr. Utdanning Utdanningssektoren har et samlet mindreforbruk på 26,7 mill kr (2,0%), herav 23,6 mill kr på virksomhetene. Sektorens resultat er påvirket av bokførte netto pensjonskostnader på 10,2 mill kr utover budsjettforventninger ved årets slutt. Fra 2010 fikk utdanning resultatoverført 23,7 mill kr. Virksomhetenes mindreforbruk har flere årsaker; større andel vakante stillinger enn forutsatt, forskyving av anskaffelser/leveransetidspunkt for anskaffelser, gjennomførte innsparinger. 6

7 Hovedutvalgets disposisjonskonto har et mindreforbruk på 0,3 mill kr. Utdanningsavdelingen har i 2011 holdt tilbake midler på aktivitetsendringskontoen for å dekke opp fylkestingets vedtak i handlingsprogrammet : 9.Det forutsettes at ca 7,5 mill kr av forventet mindreforbruk i 2011 i utdanningssektoren benyttes til å dekke tilsvarende motpost (aktivitetsendring) i sektorens 2012 budsjett. Inndekning skjer ved behandling av regnskapsresultat i april Tannhelseforetaket I fylkeskommunens regnskaper utgiftsføres hele budsjettrammen, og dette regnskapet viser derfor intet avvik. Også tannhelseforetakets regnskap viser et resultat på 0 kr da det er foretatt pliktige "strykninger" med kr kr for å komme i balanse. Det vises til regnskapsforskriftens 9 punkt 3 som sier "stryke budsjettert inndekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk når dette har vært forutsatt finansiert av årets eller tidligere års løpende inntekter eller innbetalinger." Regnskapet er belastet med ubudsjettert premieavvik og reguleringspremie på slutten av året med 2,44 mill kr. Foruten pensjonsbelastningen, rapporterer fylkestannlegen svikt i inntekter grunnet mindre erfarne tannleger. Utviklingsavdelingen Utviklingsavdelingens regnskap viser et positivt avvik på 15,4 mill kr Fylkestinget vedtok en avsetning på 9 mill kr til ubundet driftsfond i 2. tertialrapport for prosjekter som hadde bindinger hvor utbetalinger kommer senere. Behovet for avsetninger ble 15,3 mill kr. Differansen på 6,3 mill kr samt annen justering på 0,6 mill kr er derfor en del av årsresultatet som skal utbetales i I tillegg kommer mindreforbruk på utviklingsmidler. Mindreforbruk i den ordinære driften beløper seg til 5 mill kr; herunder bruk av prosjektmedarbeidere finansiert over andre budsjettposter (prosjektmidler) og økte søknadsbaserte statsmidler. Samferdsel I samferdselsavdelingen er det totalt et mindreforbruk på 2,9 mill kr. Avviket skyldes dels vakante stillinger og dels bundne og ubrukte midler på hovedutvalgets konto som inngår i finansieringen av hovedutvalgets 2012 budsjett, jfr vedtak i handlingsprogrammet Kollektivtransport Fra 1. juli 2010 overtok Buskerud Kollektivtrafikk AS ansvaret for kollektivtrafikken i Buskerud fra Vestviken Kollektivtrafikk AS. I regnskapet til Buskerud fylkeskommune utgiftsføres hele tilskuddet til selskapet. Det er et mindre avvik i fylkeskommunens regnskap på 0,67 mill kr som i hovedsak skyldes gjenstående midler til prosjekt "Universell utforming TT". Prosjektmidlene utbetales i Styret i BK har godkjent et regnskap som viser et underskudd på ca 4,9 mill kr. Fylkesveger Det er et samlet mindreforbruk på driftsbudsjett for fylkesveger på 24,9 mill kr. Dette skyldes i hovedsak at Statens vegvesen har forholdt seg til at driftsbudsjettet var inkl mva-refusjon, mens bevilgningen fra fylkestinget er eksklusiv mva-refusjon (dvs at Statens vegvesen også kunne disponere momsrefusjoner). Dette er kommunisert til Statens vegvesen i bestillingen, men misforstått. Momsrefusjonen utgjør 21,9 mill kr (budsjettert 22,7 mill kr) som er inntektsført i både Statens vegvesens og fylkeskommunens regnskap. I avviket på 24,9 mill kr ligger også besparelse på ferjedrift (2,4 mill kr) og prosjekt "Verditransport" (1,6 mill kr). Interkommunalt samarbeid I hht i forskrift for årsregnskap og årsberetning skal det gis en omtale av interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27 i årsberetningen til kommunen der samarbeidet har sitt hovedkontor. Det er fom 1. januar 2005 etablert et slikt interkommunalt samarbeid. 7

8 Kontrollutvalgssekretariatet i Buskerud og omegn IS KUBIS. Kontrollutvalgssekretariatet i Buskerud og omegn IS forestår sekretariatsarbeidet for kontrollutvalget. Buskerud fylkeskommune fører regnskapet for KUBIS. Det er 17 deltakere inklusiv Buskerud fylkeskommune, de andre 16 deltakerne er 15 kommuner fra Buskerud og 1 kommune fra Vestfold. Regnskapsoversikt for KUBIS 2011 Inntekter: Totale bidrag fra deltakerkommunene Sykelønnsrefusjon Premieavvik Momskompensasjon Sum inntekter Kostnader: Lønn- og personalkostnader Andre kostnader Sum kostnader Overskudd Fylkeskommunens bidrag til samarbeidet i 2011 er kr Overskuddet i samarbeidet i 2011 er på kr som er avsatt til bundet fond i fylkeskommunens balanseregnskap. Akkumulert bundet fond viser pr kr

9 Økonomisk oversikt investeringsregnskapet Beløp i kr: Tekst Regnskap i år Justert budsjett Vedtatt budsjett Inntekter: Salg av driftsmidler og fast eiendom , , ,00 6) Andre salgsinntekter , , ,00 Overføring med krav til motytelse ,00 0,00 Statlige overføringer , ,00 Andre overføringer , , ,00 Renteinnt., utbytte og eieruttak ,97 0,00 (L) Sum inntekter , , ,00 Utgifter: Lønnsutgifter ,67 0,00 Sosiale utgifter ,20 0,00 Varer og tj. i komm.egenprod , , ,00 Kjøp av tj. som erst.egenprod. 0, ,00 Overføringer (inkl mva) ,38 0,00 Renteutg., prov. og andre fin.utg ,51 0,00 Fordelte utgifter ,00 0,00 (M) Sum utgifter , , ,00 1) Finanstransaksjoner: Avdragsutgifter 0,00 0,00 0,00 Utlån , ,00 0,00 Kjøp av aksjer og andeler ,00 0,00 0,00 2) Dekning av tidligere års merforbruk 0,00 0,00 0,00 Avsatt til ubundne investeringsfond 0,00 0,00 0,00 Avsatt til bundne fond ,97 0,00 0,00 Avsatt til likviditetsreserven 0,00 0,00 0,00 (N) Sum finanstransaksjoner , ,00 0,00 (O) Finansieringsbehov O=M+N-L , , ,00 Dekket slik: Bruk av lån , , ,00 3) Mottatte avdrag på utlån 0,00 0,00 0,00 Salg av aksjer og andeler 0, ,00 0,00 4) Overføring fra driftsregnskap , , ,00 5) Bruk av ubundne fond , ,00 0,00 Bruk av bundne fond 0,00 0,00 0,00 Bruk av likviditetsreserve 0,00 0,00 0,00 Regnskapsmessig merforbruk 0,00 0,00 0,00 (R) Sum finansiering , , ,00 9

10 Kommentarer til investeringsregnskapet De enkelte investeringsprosjekter kan gå over flere år. Det kan derfor være vesentlige avvik i fremdriften i de enkelte prosjekter i det enkelte regnskapsår, uten at dette får betydning for det totale avviket på prosjektet.. 1. Mindreforbruket på 167,5 mill kr skyldes i hovedsak at prosjekter har senere økonomisk fremdrift enn gitt budsjett. Det største avviket gjelder fylkesveger, men det er også en god del avvik på utdanningsprosjekter. For komplett liste over avvik på fremdrift vises det til egen sak til fylkestinget i april 2012 om disponering av årsresultat for Det bemerkes også at budsjettet kun blir lagt på hovedpost 2: varer og tjenester i kommunal egenproduksjon, mens regnskapet selvfølgelig blir fordelt etter type utgift. 2. Det er innbetalt aksjekapital i bompengeselskapet Hallingporten AS. Dette er ikke selvstendig budsjettert, men hovedutvalget vedtok at dette skulle dekkes innenfor rammen av veginvesteringer i Mindreinntekten bruk av lån skyldes mindreforbruket på utgiftssiden. Det inntektsføres ikke mer lån enn det som er nødvendig for å få investeringsregnskapet i balanse. Det står ubrukte lånemidler for ca 107 mill kr i balansen. 4. Oppgjøret rundt fylkeskommunens uttreden fra Vestviken Kollektivtrafikk AS er ikke ferdig. Oppgjøret er derfor ikke foretatt i Forsinket fremdrift på investeringsprosjekter fører også til redusert mva-inntekt med ca 9,4 mill kr. 6. Salget av Ottar Lingjerdes v 10 i Lier ble sluttført våren Tidl. Strømsø vgs var planlagt solgt i Salget er ikke gjennomført Andre avvik på finansieringssiden skyldes i hovedsak endret fremdrift på prosjekter, jfr punkt 1 over. 10

11 Balanseregnskapet Balansen per mill. kr Endring EIENDELER Anleggsmidler Pensjonsmidler ,1-182,1 2) Aksjer og andeler 1060, ,6-2,0 Langsiktige utlån 524,4 521,5 2,9 Utstyr og maskiner 102,7 92,4 10,3 Faste eiendommer 2755, ,6 373,7 Sum anleggsmidler 6 222, ,1 202,9 Omløpsmidler Premieavvik 202,5 208,6-6,1 Kortsiktige fordringer 175,2 146,3 28,9 Sertifikater 94,9 179,8-84,9 Kasse og bankinnskudd 505,7 298,7 207,0 Sum omløpsmidler 978,3 833,4 144,9 1) Sum eiendeler 7 200, ,5 347,8 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Regnskapsresultat 101,0 98,6 2,4 Fond 226,1 232,7-6,6 Annen egenkapital 2 322, ,3-8,7 Sum egenkapital 2 649, ,6-12,9 Langsiktig gjeld Langsiktig gjeld 1 784, ,8 188,1 Pensjonsforpliktelser 2 166, ,9 13,6 Sum langsiktig gjeld 3 951, ,7 201,7 Kortsiktig gjeld Kortsiktig gjeld 599,2 440,2 159,0 1) Sum kortsiktig gjeld 599,2 440,2 159,0 Kommentarer til balansen Balanseregnskapet er gruppert etter anleggsmidler, omløpsmidler, egenkapital, lang- og kortsiktig gjeld, se tabell for balanse per Omløpsmidler er likvide midler (kassabeholdning, bankinnskudd m.v.) og kortsiktige fordringer. Arbeidskapitalen er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, og sier noe om hvordan fylkeskommunen er i stand til å dekke sine løpende utgifter. Regnskapet viser at omløpsmidlene ved utgangen av 2011 var 978,3 mill kr, mens kortsiktig gjeld var 599,2 mill kr. Dette gir en positiv arbeidskapital pr på 379,1 mill kr, en forverring på 14,1 mill kr fra

12 2. Departementet foreslår at estimatavviket alltid skal regnskapsføres i balansen fullt ut, i tråd med regnskapsforkriften 13-4 bokstav C nr. 2, og uamortisert estimatavvik fra tidligere år tas inn i balansen. Forslaget innebærer videre at estimatavvik fra perioden 2003 til og med 2010, som tidligere år ble amortisert etter 15-års reglen, skal balanseføres fullt ut i Dette har fylkeskommunen innrettet seg etter. Dette har resultert i den store nedgangen i pensjonsmidlene. Likestilling i Buskerud fylkeskommune Av fylkeskommunens 2210 ansatte ved årsskiftet var 57 % kvinner. I toppledergruppa er det fire kvinner og to menn. Av 16 rektorer/ai-leder var 7 kvinner. Av 164 topp- og mellomledere var 47,6 % kvinner. Behovet for å oppfordre kvinner, evt. menn, til å søke utlyste stillinger, vurderes fra sak til sak. Ansvaret for likestilling i fylkeskommunen ligger til administrasjonsutvalget. Etiske retningslinjer for Buskerud fylkeskommune Det blir lagt vekt på etiske retningslinjer i Buskerud fylkeskommune. Retningslinjene blir oppdatert etter behov og blir presentert i opplæringsopplegget for nytilsatte. I høst ble de nye politikerne gjort kjent med retningslinjene i forbindelse med opplæringen til folkevalgte. 12