RAKKESTAD KOMMUNE Tertialrapport nr. 1 2015 Saksnr. 15/1033 Journalnr. 7747/15 Arkiv 153 Dato: 27.05.2015 1
Innledende Tertialrapport nr. 1 2015 legges fram for vedtak i formannskap og kommunestyre. I de siste tre årene 2012 2014 har Rakkestad kommune hatt ganske store økonomiske utfordringer. Regnskapene er gjort opp med plusstall. Like fullt er den økonomiske balansen utsatt og svak. Resultatene (overskudd mindre utgifter): 2014 2013 2012 Overskudd - mindre utgifter, kr. 4 592 000 344 000 6 556 000 Kroner. Situasjonen er bekymringsfull. Fra 2009 2011, er resultatene i 2012 2014 mer enn halvert. Dette truer Rakkestad kommunes driftsmessige bærekraft og stabilitet også på kort sikt. Som rådmannen ser det, forverrer Rakkestad kommune sin stilling seg ytterligere i 2015. Det går mot underskudd i driftsregnskapet. Prognosene er ennå noe usikker, men det er snakk om 4 6 millioner kroner/5 7,5 millioner kroner på årsbasis. For rådmannen er det vitalt at tiltak settes i verk i tide slik at kommuneøkonomien igjen er i balanse og styrket i 2016. Dette er Rakkestad kommune sin fremste utfordring i det inneværende år. Disposisjonsfondet (driftsreservene) skrumper stadig vekk inn og utgjør etter årsoppgjørsdisposisjoner knappe 20 millioner kroner. Det er altså i langt mindre grad enn tidligere en stabilisator og trygghet for kommunens drift og utvikling utover et år. Rådmannen trekker fram de viktigste årsakene til kommunens vanskeligere økonomiske stilling pr. 30.04.15: - Nasjonal svikt i skatteinntektene i 2014 og 2015 til sammen ca. 7,5 millioner kroner for Rakkestad kommune. - Store og voksende utfordringer av ulikt slag i Barnevernet som beløper seg til anslagsvis 3,5 millioner kroner på årsbasis. - Pensjonskostnadene blir større enn budsjettert. Det dreier seg om ca. 2,15 millioner kroner ifølge de siste tall fra KLP og SPK. - Økte utgifter til spesialpedagogiske tiltak i barnehagene til sammen ca. 1,5 millioner kroner for året under ett. - Hjembaserte tjenester får større utgifter minst kr. 800 000 p.a. som relaterer seg til Arbeidstilsynets pålegg om arbeidstøy, garderobeforhold m.m. i seksjonen og 2
endringer i den rettighetsbaserte etterspørsel etter ulike tjenesteytelser fra 1.1.15 30.4.15. For andre seksjoner og staber er avvik som status er pr. 30.4.2015 innen ca. 1 prosent av budsjettet (+/- kr. 500 000). Rådmannen ser på «slikt merforbruk» som for det første korrigerbart på seks åtte måneders sikt, og dernest er det innenfor akseptable og for så vidt også påregnelige rammer. Hva gjelder investeringsbudsjettet, er det bare gjort mindre korreksjoner. Det er lagt opp til hovedrevisjon av denne side av kommunens virksomhetet pr. 30.08.15. Som følge av at det er «de økonomiske utfordringer» som for tiden er mest framtredende, er denne tertialrapport primært konsentrert om regnskaps- og budsjettmessige spørsmål. Rådmannens Team I 2015 omfatter «Rådmannens Team» følgende ansvar: «Rådmannens Team», «Stillingsbank», «Lønns- og prisvekst», «Premieavvik», «Amortisering av premieavvik», «Kommunale prosjekter», «Stabsstillinger», «Folkehelse», «Leger» og «Forebyggende avdeling Brann- og Feiervesen». For samtlige ansvar unntatt det som gjelder tjenestepensjonsordningene er det en bra balanse mellom budsjett og regnskap pr. 30.4.2015. Av spesielle momenter trekkes fram pr. første tertial d.å.: I april leverte «Kommunal Landspensjonspensjonskasse» (KLP) nye prognoser for utgiftene m.m. i tjenestepensjonsordningen. For Rakkestad kommune innebærer det at «de faktiske pensjonskostnader» blir kr. 1 850 000 større enn det som er budsjettert til formålet på årsbasis. Størrelsene kan fortsatt endre seg marginalt som følge av at antall medlemmer i ordningen går opp eller ned. For «Statens Pensjonskasse» (SPK), blir «de faktiske pensjonskostnader» kr. 300 000 større enn stipulert i fjor høst. Rådmannen vurderer at det er noen reserver på ansvaret for «lønns- og prisstigning». Ennå er det usikkerhet om hvor mye det dreier seg om. Rådmannen mener (mai) at det er snakk om kr. 3 000 000 kr. 4 000 000. Prosjektadministrasjon er budsjettert som i 2014. Det skyldes at investeringsnivået i år er omtrent som i fjor. Utslaget er kr. 1 250 000. Stabene I 2015 omfatter «Dokument og forvaltning» følgende ansvar: 3
«Valg», «Folkevalgte», «17. maiarrangementer», «Kontrollorganer», «Sentralarkiv», «Dokument og forvaltning», «Kirkelig Fellesråd» og Andre Trossamfunn». «Informasjon og IKT» omfatter følgende ansvar: «Servicekontor» og «IKT». «Personal» omfatter følgende ansvar: «Personal», «Personalpolitiske tiltak» og «Lærlinger». «Økonomi» omfatter følgende ansvar: «Økonomi». For stabene under ett er det balanse mellom forbruk og regnskap pr. 30.4.2015. Som en følge av driftssituasjonen og driftsutviklingen, gjør rådmannen likevel noen budsjettkorreksjoner internt i og mellom stabene. NAV Rakkestad I 2015 omfatter NAV Rakkestad følgende enheter: «Arbeid og aktivitet» og «Kvalifisering». Fra rådmannen rapporteres balanse mellom forbruk og budsjett ved utgangen av første tertial 2015. Bildet er hovedtrekk som følger: Utgiftene til sosialhjelp vokser som følge av økende arbeidsledighet og at kommunen nå bare har til rådighet 11/13 statlige tiltaksplasser mot i fjor 29 tiltaksplasser. Det leder flere «NAV-brukere» mot sosialhjelp. I øyeblikket ligger det an til at ulike stillingsvakanser og refusjoner i statlige trygdeytelser veier opp en potensiell budsjettoverskridelse på kr. 900 000 på årsbasis. Prognosene er meget usikre. Rådmannen frykter egentlig ytterligere merutgifter til sosialhjelp og muligens nye/utvidede avlastningstiltak i 2015. I NAV Rakkestad er det et feilbudsjettert øremerket statlig tilskudd «boveileder» som i alle fall så langt kan håndteres innenfor budsjettrammen. Fra 1.6.15 flyttes ruskonsulent i forbindelse med nyrekruttering i stillingen fra NAV Rakkestad til Rakkestad Familiesenter (Psykisk helsearbeid). Skole I 2015 omfatter «Skole» følgende enheter: «Rakkestad ungdomsskole», «Bergenhus skole», «Os skole» og «Kirkeng skole». 4
I «Skole» rapporteres balanse mellom forbruk og budsjett ved utgangen av første tertial av 2015. Av spesielle momenter trekkes fram pr. 30.4. d.å.: For to år siden, ble Rakkestad ungdomsskole tildelt fire nye lærerstillinger av en statlig pott på 1,5 milliarder kroner til 600 nye stillinger på ungdomstrinnet. Programmet løper i to år til. Om halvannet år må Rakkestad kommune ta stilling til om ordningen skal gjøres permanent av kommunale midler idet det særskilte tilskudd som nå går da blir innlemmet i kommunen sine rammeoverføringer. Barneskolene blir tilført til sammen 1,26 nye lærerstillinger fra 1.8.2015 som et resultat av statlige øremerkede tilskudd til nye stillinger på barnetrinnet. I de siste årene har skolene hatt betydelige overskridelser på driftsbudsjettene utenom lønn, og har måttet omprioritere ressurser i stort monn andre steder fra for å få budsjett og regnskap til å henge i sammen. I 2016 er det nødvendig å lede oppmerksomhet direkte mot dette momentet i «Skole». Hva gjelder «Mortenstua skole», blir «selskapsavtale» og «drift» og «økonomi» i disse dager analysert av interne og eksterne krefter. Resultatet blir rapportert til politisk nivå senere i år. Rakkestad ungdomsskole og Psykisk helse har gående et program der elever får et særskilt tilbud ved «Aktivitetshuset» tre dager uken og hvor det er lærer og ansatte i Psykisk helse til stede. For «Rakkestadskolen» er det i mange tilfelle store utfordringer med å ta imot tilflyttede elever og håndtere den vekst i elevtallet som skjer på denne måte i skoleåret. Ofte er de nye elever 29 i siste halvår barn av arbeidsinnvandrere eller de er plassert i beredskapshjem eller fosterhjem i Rakkestad kommune. I dag er det ca. 40 barn i beredskaps- og fosterhjem i kommunen. Det er ressurskrevende faktisk og økonomisk til enhver tid å håndtere denne situasjonen. Barnehage I 2015 omfatter «Barnehage» følgende enheter: «Bergenhus barnehage», «Fladstad barnehage», «Kirkeng barnehage», «Byggeklossen barnehage» og «Elle Melle barnehage». I «Barnehage» går det mot et merforbruk på årsbasis på kr. 2 100 000 som i hovedtrekk skyldes: Allerede i fjerde kvartal f.å. var det klare signal på at «ekstrahjelp» og «støttetiltak» til barn som trenger «et forsterket barnehagetilbud» vokste sterkt. Rådmannen varslet således i 5
«Økonomisk rapport pr. 31.10.14» at dette i 2015 kunne finansieres av driftsreservene og i 2016 måtte prioriteres inn i budsjettet på ordinær måte. Temaet er videre fulgt særskilt opp i «Årsberetningen 2014». Rådmannen kalkulerer pr. 30.4. d.å. med merutgifter til dette formål på 1,5 millioner kroner i inneværende år. For «barn med plass i barnehager i andre kommuner» må Rakkestad kommune utrede ca. kr. 450 000 mer enn «andre kommuner betaler for barn plassert i barnehage i Rakkestad kommune». Totalt sett dreier det seg 3 4 barn. Balansen svinger fra år til år. Neste år kan Rakkestad kommune ha netto inntekter av ordningen. Den nye Kirkeng barnehage tas i bruk 1.8.2015, og som følge av en sterkere etterspørsel etter plasser øker barnetallet mer enn forventet og budsjettert. To nye stillinger må av den grunn etableres fra det aktuelle tidspunktet. Netto utgifter ved tiltaket 1.8. 31.12. d.å. er på ca. kr. 220 000. Utdanningsdirektoratet etablerer fra 1.1.2015 «en ny nasjonal ordning for reduksjon av foreldrebetaling» som betyr at ingen husholdninger skal betale mer enn 6 prosent av inntekten sin for en barnehageplass. Ennå er det usikkert hvordan det slår ut lokalt, og rådmannen kommer derfor tilbake til spørsmålet i tertialrapport nr. 2 2015. Rakkestad kommune har fortsatt «full barnehagedekning» i lovens forstand: Alle barn som har fylt ett år 1. september 2014 har rett til plass i barnehage innen utgangen av august 2015 forutsatt at de har søkt om barnehageplass innen 1. mars 2015. Fremdeles er kommunens barnehager blant landets mest effektive barnehager i drift. Skole og Barnehage Ifølge budsjett- og økonomiplanvedtaket vil kommunestyret bygge ut søskenmoderasjonsordningen (omfatte ikke bare barn i «barnehage», men barn i «skole» og «barnehage») fra 1.8.15. Rådmannen har fått i oppgave å kostnadsberegne tiltaket. Ifølge tall fra mars d.å., er tallene: Os skole, kr. 83 710 Kirkeng skole, " 112 134 Bergenhus skole " 239 113 Sum kr. 434 957 1 000 kroner. Størrelsene kan variere noe fra måned til måned. 6
Rakkestad kommunes økonomi er i sterk ubalanse i 2015. Av den grunn tilrår rådmannen at ordningen vedtas satt i verk fra 1.1.2016 slik at innføringen av den ikke forårsaker direkte kutt på andre kritiske områder i budsjettet. Marginene er meget hardt presset i dag jf. denne rapport som en helhet. Kultur I 2015 omfatter «Kultur» følgende enheter: «Bibliotek», «Kulturskole» og «Kino/KUA (Kultur, ungdom og aktivitet)». Pr. første tertial er det balanse mellom regnskap og budsjett i seksjonen. «Kultur» ligger likeledes an til å kunne gjennomføre planlagt aktivitet i inneværende år. Korreksjoner i den sammenheng gjøres innen det vedtatte budsjett. Nye lokaler for «Rakkestad Kulturskole» blir behandlet som investeringssak i oppvekst- og kulturutvalget 26.5.15 og kommunestyret 11.6.15. Familiesenter I 2015 omfatter «Familiesenter» følgende enheter: «Helsestasjon/skolehelsetjenesten», «Fysioterapi- og ergoterapitjenesten», «Psykisk helsearbeid», «Aktivitet» og «Barnevern». Av spesielle momenter pr. 30.4.15, trekker rådmannen fram: For «Helsestasjon/skolehelsetjenesten», «Fysioterapi- og ergoterapitjenesten», «Psykisk helsearbeid» og «Aktivitet» er drift og virksomhet omtrent som forutsatt pr. 30.4.2015. Det rapporteres følgelig balanse mellom forbruk og regnskap på årsbasis for disse fire enheter. Fra «NAV Rakkestad», får «Familiesenter» «Psykisk helsearbeid» seg overført ruskonsulentstilling. I «Psykisk helsearbeid» er «det statlige tilskudd til kommunalt rusarbeid» nå innlemmet i kommunens «rammeoverføringer». Rapporten korrigerer for dette momentet. For «Barnevern» er situasjonen en annen. Rådmannen gjentar jf. særskilt orientering i formannskapets møte 12.5.2014 at det i dag er store utfordringer av ulikt slag i denne enheten. Det har bygget seg opp over tid. Rådmannen mener at resten av d.å. går med til å reoppbygge denne del av «Familiesenter» sin virksomhet. Seksjonen fanget åpenbart ikke opp utviklingen gjennom 2014 og følgelig ble manglene som nevnt for alvor først synlig i overgangen 2014 2015, «Årsberetningen 2014» og i økonomioppfølgningene på nyåret 2015. Store interne ledelses- og faglige ressurser (administrasjon, forvaltning, økonomi m.m) arbeider daglig med tiltaket. 7
Rådmannen har som varslet i «Årsberetning 2014» leid inn ekstern kompetanse i et begrenset omfang som supplement til kommunens egne krefter i prosjektet. Ved løpende, muntlige og skriftlige orienteringer, andre tertialrapport og den avsluttende økonomirapport d.å. (31.10.15), blir politisk nivå orientert om status og utvikling i denne saken. Rådmannen vurderer et merforbruk i «Barnevern» på minst 3,5 millioner kroner i 2015. Hjembaserte Tjenester I 2015 omfatter «Hjembaserte tjenester» følgende enheter: «Hjemmesykepleie» og «Omsorgsboliger». I «Hjembaserte tjenester» går det på årsbasis mot et overforbruk på kr. 800 000 som skyldes: Arbeidstilsynet hadde i fjor et HMS tilsyn i «Hjembaserte tjenester, og ga avvik på arbeidstøysordninger og garderobeløsninger for de ansatte. De bygningsmessige pålegg Bankgården Rakkestad (garderober og andre tiltak) ble i hovedtrekk utført i forrige regnskaps- og budsjettår. I 2015 er «arbeidstøysdelen» av det aktuelle prosjekt satt i verk. Det koster knappe kr. 485 000 fordelt på kjøp av arbeidstøy med kr. 220 000 (engangsutgifter)) og vaskeritjenester med kr. 265 000 (løpende utgifter)). Et ressurskrevende tiltak som staten ikke yter tilskudd til har blitt mer kostbart kr. 375 000 enn tidligere prognostisert. To mindre anskaffelser (PDA er viktige elektroniske hjelpemidler for ansatte i seksjonen og «t-shirts» til bruk for ansatte om sommeren) krever knappe kr. 100 000 i 2015. «Omsorgslønn» og «Brukerstyrt personlig assistent» er fortsatt i utvikling og vekst. Det gir et ytterligere press på «Hjembaserte tjenester» sine ressurser. For rådmannen er prognosene for «Hjembaserte tjenester» ennå noe usikker som følge av «omsorgslønn, «brukerstyrt personlig assistent» og «ferieavviklingen» i seksjonen. Dette følges videre opp i andre tertialrapport d.å. Skautun rehabiliterings- og omsorgstjenester I 2015 omfatter «Skautun rehabiliterings- og omsorgssenter» følgende enheter: «Langtidsenhet», «Korttidsenhet», «Demensenhet» og «Kjøkken- og vaskerienhet». Rådmannen rapporterer balanse mellom forbruk og budsjett for Skautun rehabiliterings- og omsorgssenter pr. 30.4.15. Prognosene er usikre: 8
Seksjonsledelsen frykter at ferieavviklingen blir mer kostbar kr. 500 000 kr. 700 000 enn budsjettert. Å rekruttere tilstrekkelig fagkompetanse til sykehjemmet er vanskeligere enn tidligere noe som innebærer at blant annet sykepleiere i større grad leies inn fra bemanningsbyråer. Det er kostbart. Andre deler av driftsbudsjettet er også under stadig større press. For eksempel gjelder det for bevilgningene til «medisiner». Rådmannen viser til kommunestyrets budsjettvedtak for inneværende år. Spisepauser fase 1 (ca. kr. 710 000 p.a.) blir satt i verk fra 1. juni 2015. Det følges videre opp i budsjett 2016 og økonomiplan 2016 2019. Bo- og aktivitetstjenester I 2015 omfatter «Bo- og aktivitetstjenester» følgende enheter: «Sentrum enhet», «Kleven enhet» og «Lundborg enhet». For «Bo- og aktivitetstjenester», rapporterer rådmannen balanse mellom forbruk og budsjett pr. 30.4.2015. Av spesielle momenter pr. 30.4. d.å., trekker rådmannen fram: Rådmannen understreket i budsjett- og økonomplanframlegget (2015 og 2015 2018) at «Bo- og aktivitetstjenester» hadde en krevende drifts- og budsjettsituasjon i 2013 og 2014, og at det av den grunn var høyt prioritert å stabilisere og styrke seksjonens virksomhet i 2015. Budsjettrammen ble økt med ca. 1,5 millioner kroner fra 2014 2015. Så langt virker opplegget å ha lyktes godt. Rådmannen er fornøyd med status i «Bo- og aktivitetstjenester» pr. 30.4.2015. Like fullt kan seksjonen stå overfor nye utfordringer i form av at den i andre tertial d.å. kan måtte utforme tiltak/tilbud til ny(e) bruker(e). Rådmannen kommer tilbake til det spørsmålet i de senere rapportene. Hva gjelder statlig tilskudd til ressurskrevende brukere viser rådmannen til avsnittet «Fellesområder». Teknikk, miljø og landbruk I 2015 omfatter «teknikk, miljø og landbruk» følgende enheter: «Areal», «byggesak og landbruk», «Kommunal teknikk», «Vaktmestertjenester», «Renhold» og «Teknisk Drift». 9
Seksjonen omorganiseres fra 1.9.15 noe som teknikk-, miljø- og landbruksutvalget blir orientert om i egen sak. For «teknikk, miljø og landbruk» rapporterer rådmannen balanse mellom forbruk og budsjett pr. 30.4.2015. Prognosene er like fullt usikre. Avhengig av hvordan iverksatte tiltak fungerer er det en risiko for merutgifter i intervallet kr. 0 kr. 500 000 på årsbasis. Av spesielle momenter trekkes fram pr. 30.4.2015: Teknikk, miljø og landbruk beregner sviktende husleieinntekter på kr. 800 000 på årsbasis som en følge av at leiligheter og boliger i kortere og lengre tidsrom ikke blir benyttet som forutsatt. Rådmannen har satt i verk tiltak fra 1.6. d.å. for å oppfylle målsettingen om at 98 prosent av leilighets- og boligmassen til enhver tid er leid ut. På denne måte kan seksjonens varslede merforbruk for 2015 elimineres. I fjor ga Borgarting Lagmannsrett og Høyesterett Rakkestad kommune fullt medhold i at festeavgifter i de boligområdene som festes/leies av Opplysningsvesenets Fond fremdeles skal reguleres i samsvar med Statistisk Sentralbyrås konsumprisindeks. Av den grunn blir utgiftene til formålet kr. 800 000 kr. 900 000 lavere enn budsjettert. Teknikk, miljø og landbruk beholder disse ressursene i 2015. I budsjett 2016 og økonomiplan 2016 2019 korrigerer rådmannen for tiltaket. Rakkestad kommunes inntekter på selvkostområdene blir 2,3 millioner kroner lavere i 2015 enn i 2014 fordi Nortura Rakkestad ble avviklet ved årsskiftet 2014 2015 og aktiviteten flyttet til Nortura Hærland fra det samme tidspunkt. Det gir store utfordringer for kommunen hva gjelder vannforsyning og avløpshåndtering til både private abonnenter og næringslivet. Rakkestad kommune har etablert fonds som i tre fire år finansierer det inntektsbortfallet som har oppstått. Fra 2019 2020 vil årsgebyrene for vann og avløp øke ytterligere. Teknikk, miljø og landbruk har som følge av en «vanskelig» vinter og vår et merforbruk på veier på kr. 400 000 pr. 30.4.15. Kommunestyret har bestemt å opprette egne fonds for vedlikehold av veier og bygg: Dette følges opp i enkeltsaker slik at de ressursene er disponible for «teknikk, miljø og landbruk» på de aktuelle områder i 2015. Fellesområder I 2015 omfatter «Fellesområder» følgende ansvar: «Frie inntekter», «Felles tilskudd», «Renter, avdrag, utbytte og plassering», «Fond, overføring og avskrivninger» og «Mindre forbruk». 10
Bildet for «Fellesområder» er: Frie inntekter Som følge av nasjonalt sviktende skatteinntekter, ble Rakkestad kommunes frie inntekter i fjor kr. 3 807 000 lavere enn budsjettert. I 2015 ligger det an til ytterligere skattesvikt for kommunene. Rådmannen beregner på basis Statistisk Sentralbyrå og Kommunesektorens Organisasjon sine tall (april) at det for Rakkestad kommune dreier seg om kr. 2 560 000 på årsbasis. Ifølge forslaget til revidert nasjonalbudsjett, dekker staten kr. 1 238 000 av dette inntektstapet. Like fullt har nye ca. 1,3 millioner kroner forsvunnet siden 1.1.15. Dette er en reell innstramming i kommunens økonomi. Rådmannen understreker overfor politisk nivå at skattesvikten i 2014 og 2015 har alvorlige og til dels dramatiske følger for kommunene. For Rakkestad kommune alene, har ressurser på 6 7,5 millioner kroner falt bort over to år. Samtidig som oppgaver og utfordringer har blitt langt større, står altså kommunenes viktigste inntekter i realiteten stille på 2013-nivået. Dette får store konsekvenser både på kort og lang sikt. Rådmannen håper at det blir gitt ytterligere kompensasjon for tapte skatteinntekter, og venter til andre tertialrapport med å gjøre budsjettkorreksjoner på det aktuelle området. Eiendomsskatt blir kr. 300 000 lavere enn budsjettert fordi kommunestyret i sitt budsjettog økonomiplanvedtak satte skattesatsene på 2014-nivå, mens rådmannen hadde tilrådd en stigning av disse størrelsene på 0,05 promille fra 2014 til 2015. Felles tilskudd Statlige tilskudd til ressurskrevende tjenester er relatert til «Hjembaserte tjenester» og spesielt «Bo- og aktivitetstjenester». Dette tilskuddet kan bli kr. 1 750 000 (refr. BOAK) større enn det som er satt opp i gjeldende budsjett. Renter, avdrag, utbytte og plassering I 2015 gir Rakkestad Energi AS kommunen et utbytte på 1,3 millioner kroner mot 3 millioner koner hvert år i 2010 2014. Renteinntekter blir kr. 500 000 kr. 600 000 lavere enn budsjettert. Et fallende rentenivå, reduserer også kommunens renteutgifter med 1,25 1,5 millioner kroner på årsbasis. Byggelånsrenter blir som i 2014 idet investerings- og kapital-/låneforutsetningene i 2015 er som i 2014. 11
Minsteavdrag er stipulert til 17,5 millioner kroner i 2015. Salg av finansielle instrumenter m.m. er budsjettert til kr. 560 000. Rådmannen regner ikke med at kommunen realiserer disse inntektene i inneværende år. I øyeblikket har Rakkestad kommune all sin overskuddslikviditet og alle sine andre disponible midler plassert i bank. Det er ikke andre investeringer jf. «Finansreglementet» i kapitaleller finansmarkedet på andre måter pr. 30.4 d.å.. Som følge av reduksjon av netto fonds (lavere faktiske fonds og større premieavvik i pensjonsordningene), blir kommunens likviditet stadig mer anstrengt. Rakkestad kommune disponerer fortsatt en trekkrettighet limit 25 millioner kroner i Marker sparebank. Mindre forbruk I det vedtatte økonomiske opplegg er det en avsetning til disposisjonsfond på kr. 1 994 000. Rakkestad kommune makter ikke å styrke sin finansielle stilling på denne måten. I det reviderte budsjettet er denne avsetning derfor strøket. Investeringer Gjeldende investeringsbudsjett er på kr. 86 675 000. I utkastet til nytt budsjett er investeringene på kr. 84 300 000 som bare er en marginal korreksjon sammenlignet med det opprinnelige budsjettet. Av spesielle momenter pr. 30.4. d.å., trekker rådmannen fram: I det vedtatte økonomiske opplegget, er salg av eiendommer og andre aktiva satt til 15 millioner kroner. Markedet er vanskeligere enn det var i 2013 og 2014. I det perspektivet mener rådmannen at det knapt lar seg gjøre å avhende leiligheter og boliger i den forutsatte størrelsesorden på en forsvarlig måte. Rådmannen har i nytt budsjett: - Redusert salg av faste eiendommer med kr. 7 500 000. - Økt netto lånopptak med kr. 5 500 000. For 2016 er siktemålet å «ta ned» låneopptaket tilsvarende. Startlån er i 2015 som følger: Ubrukte lån - tidligere år, kr. 4 000 Nye lån, " 3 000 12
Avdrag på løpende lån, " 3 000 Sum, kr. 10 000 1 000 kroner. Rådmannen mener dette er en tilstrekkelig stor startlånramme i inneværende år. For flere investeringsprosjekter er framdriften oppstart, gjennomføring og ferdigstillelse ikke fullt ut som forutsatt på budsjetteringstidspunktet: - Skautun rehabiliterings- og omsorgssenter er i en forberedelsesfase. Rådmannen mener det blir realisert i 2017 2020. - Hjembaserte tjenester omsorgsboliger henger sammen med sykehjemsutbyggingen. Rådmannen vurderer at det blir gjennomført i 2017 2020. - Ifølge budsjett- og økonomiplanvedtak blir vann- og avløp ført fram fra Rakkestad Sentrum til Rudskogen Næringsområde i 2015 2017. Prosjektering av tiltaket pågår. Investeringene kan finne sted i 2016 og 2017. - Veilys i krysset fv. 111 Rudskogen Næringsområde ble satt opp i 2014 2015. Rakkestad kommune har like fullt mer enn halvparten av utgiftene ved tiltaket i 2015. - Også når det gjelder: «Rakkestad Sentrum fjernvarme», «Rådhuskvartalet ventilasjon og avslutning av tiltak 2012 2014», «Bankgården Rakkestad garderober, utstyr og andre byggtiltak», er det framdrift oppstart, gjennomføring og ferdigstillelse som er årsak til utgifter som kommer i 2015. Rådmannen har styrket bevilgningen til utleieboliger med nesten kr. 2 000 000 fordi det i sammenheng med mottak av flere flyktninger må skaffes til veie flere egnede leiligheter og boliger. For to vann- og avløpsprosjekter er det noe merforbruk. Rådmannen legger fram enkeltsak for byggekomiteen og kommunestyret når de er avsluttet og det er full oversikt over tiltakene i august 2015. Uansett dekkes merutgifter av eksisterende investeringsressurser fra 2014 og 2015. Tabeller 13
Drift Tekst Større inntekter/mindre utgifter Større utgifter/mindre inntekter Rådmannens team, kr. 5 250 000 2 150 000 Stabene, " 0 500 000 NAV Rakkestad, " 0 0 Skole, " 0 0 Barnehage, " 0 2 100 000 Kultur, " 0 0 Familiesenter, " 0 4 100 000 Hjembaserte tjenester, " 0 800 000 Skautun rehabiliterings- og omsorgssenter, " 0 0 Bo- og aktivitetstjenester, " 0 0 Teknikk, miljø og landbruk, " 0 0 Fellesområder, " 6 394 000 3 060 000 Sum, kr. 11 644 000 12 710 000 For «Skautun rehabiliterings- og omsorgssenter» blir «spisepauser» fase 1 (1. juni d.å.) først tema økonomisk sett i andre tertial 2015. Budsjettmessige effekter av «Rakkestad Næringsråd» og «Vekst i Rakkestad» inngår heller ikke i tabellen. Dette følges opp i andre tertialrapport d.å. Rådmannen kalkulerer (30.4. d.å.) med et underskudd/merforbruk på driftsbudsjettet på 6 millioner kroner i 2015. Underskudd/merforbruk dekkes av disposisjonsfondet. Investeringer Investeringer: Budsjett Endring Nytt budsjett KLP - egenkapitalinnskudd, 1 000 0 1 000 Startlån, utlån, 5 000-2 000 3 000 Startlån, avdrag på utlån, 3 000 0 3 000 IKT - fellestiltak, 1 600 0 1 600 IKT - skole, 600 0 600 IKT - pc'er på åttende trinn, 375 0 375 Rådhuskvartalet, ventilasjon og avslutning av tiltak 2012-2014 (jf. egen formannskapssak), 800 1 000 1 800 Kirkeng barnehage, 8 000 0 8 000 Fladstad barnehage, 0 0 0 14
Kirkeng skole, 40 000 0 40 000 Os skole, 500-200 300 Bergenhus skole, 0 0 0 Rakkestad stadion - kunstgressbane, 6 000 0 6 000 Rakkestad kulturskole - forprosjekt, 0 300 300 Skautun rehabiliterings- og omsorgssenter - bil, 0 500 500 Skautun rehabiliterings- og omsorgssenter - Fiolen m.m., 8 000-6 500 1 500 Skautun rehabiliterings- og omsorgssenter - hovedprosjekt, 0 0 0 Hjembaserte tjenester - omsorgsboliger, 0 0 0 Utleieboliger for vanskeligstilte mennesker, 2 000 1 750 3 750 Bankgården Rakkestad, garderober, utstyr og andre byggtiltak, 0 400 400 Kommunale bygg - påkostninger, 1 500 0 1 500 Kommunale lekeplasser, 500 200 700 Offentlig parkeringsplass (Misjonshuseiendommen), 0 500 500 Heggveien, 500-200 300 Kommunale veier og bruer, 2 000 0 2 000 Harlemåsen Boligområde, 300 0 300 Rakkestad sentrum - fjernvarme, 0 1 000 1 000 Rudskogen Næringsområde - veilys, 0 1 300 1 300 Rudskogen Næringsområde - vann og avløp, 1 000-500 500 Oppmålingsutstyr, 0 150 150 Vann- og avløpsinvesteringer, 4 000 0 4 000 Sum, 86 675-2 300 84 375 Finansiering: Budsjett Endring Nytt budsjett Ubundet kapitalfond, 1 800 150 1 950 Disposisjonsfond, 0 0 0 Lån, 50 000 5 000 55 000 Salgsinntekter, 15 000-7 500 7 500 Andre inntekter, 1 875 0 1 875 Tilskudd, 2 000 0 2 000 Momsrefusjoner, 13 000 0 13 000 Mottatte avdrag på utlån, 3 000 50 3 050 Sum, 86 675-2 300 84 375 1 000 kroner. Avsluttende Rakkestad kommune har det siste året fattet en serie vedtak som gjelder «kommunal garanti for lån for Rakkestadhallene AS for flytting av lån fra KLP Kommunekreditt til Kommunalbanken. Av formelle grunner fordi Marker sparebank mellomfinansierer en liten del av det aktuelle lån (kr. 447 000) på sin vei fra KLP Kommunekreditt til Kommunalbanken må Rakkestad 15
kommune for å ferdigstille disposisjonen gjøre en presisering/supplering av sine vedtak i dette sakskomplekset. Det nye vedtak bør lyde: «Rakkestad kommunestyre garanterer som selvskyldnerkausjonist for lån til Rakkestadhallene AS som følger: Rakkestadhallene AS flytter lån på inntil kr. 447 000 fra Marker sparebank til Kommunalbanken. Garantivedtaket omfatter hovedstol (kr. 447 000) tillagt 10 prosent (kr. 44 700). Kommunalbanken gir på basis av den kommunale garanti Rakkestadhallene AS lån på samme vilkår som Rakkestad kommune hadde oppnådd til formålet. Dette garantivedtak åpner for at det allerede løpende, kommunegaranterte lån til Rakkestadhallene AS i Kommunalbanken og det nye, kommunegaranterte lån som er direkte omhandlet i denne saken kan slås sammen til et nytt, samlet kommunegarantert lån på inntil kr. 26 633 363 tillagt 10 prosent kr. 2 463 336. Rakkestad kommunes garantiansvar reduseres i takt med at Rakkestadhallene AS nedbetaler lånene. Garantitiden settes til 35 år pluss 2 år.» 16