Nasjonalt læringsnettverk for Tidlig oppdagelse og behandling av sepsis på sengepost. OUS, KIT, Avdeling for urologi

Like dokumenter
Historien om et avviki. lys av Sepsis-3 og «I trygge hender»

Stig Müller- Eier av prosjekt. Solfrid Nadden- Prosjektleder. Karina Egge- Co- prosjektleder. Eilen Smaadal- Måleansvarlig

1. Observer pasienten etter ABCDE prinsipper. Stig Müller- Eier av prosjekt. Solfrid Nadden- Prosjektleder

Styresak Stopp sepsis i akuttmottakene

Introduksjon til målinger og Extranet Julia Szabo, rådgiver i pasientsikkerhetsprogrammet

Hvordan presentere og analysere data? Enhet for medisin og helsefag

Erfaringer fra arbeid med uønskede hendelser og meldekultur i en medisinsk avdeling

Hjemmesykehus ved Barne- og ungdomsposten HNT

Pasientsikkerhet og forbedring av sepsisbehandling i Akuttmottaket

Fylkesmannen i Finnmark

Styresak Antibiotikaforbruk i Nordlandssykehuset HF

Velkommen til. Læringsnettverk for tidlig oppdagelse og behandling av sepsis på sengepost

Forbedringsarbeid og monitorering av lungekreftforløpet

NÅR KONSULTASJONEN STARTER HJEMME. Oppsummering av aktivitet i 2018: Når konsultasjonen starter hjemme

Innsatsområde forebygging av urinveisinfeksjoner i forbindelse med kateter Kamilla Solvang

Administrerende direktørs orientering til styret nr. 7/2016 pkt. 4

Tidlig oppdagelse og behandling av sepsis på sengepost. Pilotrapport for Døgnområde 9 akuttgeriatri 18.oktober 2018

Tidlig oppdagelse og behandling av sepsis på sengepost. Pilotrapport Medisinsk avdeling, Klinikk Hammerfest, Finnmarkssykehuset HF 19.

Læringsnettverk for gode pasientforløp for eldre og kronisk syke. Bedre samhandling mellom NLSH HF og kommunene

Gode overganger mellom sykehus og kommunene

Gode overganger mellom sykehus og kommune

Pilotprosjekt Bemanning i en operasjonsavdeling oppgavedeling

Tavlemøter. Ann Merete Brevik

Oppfølgingsplan til ledelsens gjennomgåelse, 1. tertial 2018

Småskalatesting og målinger. - stikkprøver og lek med tall??

Antimikrobiell resistens (AMR) Global trussel lokalt arbeid

Hvordan svarer laboratoriet på behov fra klinikk ved mistenkt sepsis i akuttmottak

Tidlig oppdagelse av forverret tilstand. Pilot- somatisk sykehjemsavdeling Kongletoppen ved Camilla K. Madsen og Miljana Kljajic

MetaVision på Rikshospitalet Status 2009

Forbedringsprosjektet på Ahus

Forbedringsarbeid i praksis

DØNNA OMSORGSSENTER - TIDLIG OPPDAGELSE AV FORVERRET TILSTAND PASIENTSIKKERHETSKAMPANJEN

3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen

Oppgavegliding av blodprøvetaking mellom laboratoriene og akuttmottak, Haugesund sjukehus

Velkommen til samling 3

UTFORDRINGER I SAMHANDLING SVENJA DIETRICH DAG OLE AANDERBAKK

Sykepleiere på OUS overtok oppgaver fra leger

TILSYNSRAPPORTERING FRA HELSE STAVANGER HF PR. DESEMBER 2017

Utfordringer i storlegevakt. Ålesund Interkommunale LegeVakt (ÅILV) Fagsjef Karsten Vingen Samhandlingskonferanse Molde

Tidlig oppdagelse og behandling av sepsis på sengepost. Pilotrapport for sykehuset Telemark, infeksjonsavdelingen. 19.oktober 2018

Tidlig oppdagelse av forverret tilstand

Kategori 1: Bedre bruk av spesialisthelsetjenesten

Tidlig oppdagelse av forverret tilstand Våre erfaringer Læringsnettverk i Hordaland. Anne-Mette Espe og Ingrid Høstmark

Kartlegging av helseforetakenes implementering av Helsedirektoratets veileder Et trygt fødetilbud kvalitetskrav til fødeinstitusjoner

Tid Programpost Innleder Registrering og oppheng av Extranet- hjelp tilgjengelig

Samarbeid Pasientforløp Sykehus Kommune

Pasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i sykehjem. Kari Sunnevåg 6. juni 2013

Administrerende direktørs orientering til styret nr. 6/2016 pkt. 8

Dagens situasjon i akuttmottaket Kristiansand

TILSYNSRAPPORTERING FRA HELSE STAVANGER HF PR. JANUAR 2018

Erfaringer fra Nittedal kommune Tidlig oppdagelse av forverret tilstand

Hvordan lage gode pakkeforløp når evidensgrunnlaget er uklart?

Pasientsikkerhetskampanjen. Kari Sunnevåg Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland 18. Mars 2013

Spørreskjema: Hastegradsvurdering av pasienter i norske akuttmottak

Trygg kirurgi med særlig oppmerksomhet på infeksjoner

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus


Arendal - PO - Journaler før 1. oktober Tid til triagering. Tid til legeundersøking. Vitale teikn innan 30 minutt. < 5 min 4,5.

Alternativ forside. Laila Nemeth, Helse Fonna HF

Hjerneslag fire sykehus og en prehospital klinikk

Forventninger til farmasøyter i tverrfaglige team. Trine Marie Gundem Overlege kirurgisk intensiv Oslo Universitetssykehus, Ullevål

Pasienterfaringsprosjektet

MÅL OG MÅLINGER AGENDA. Hvorfor måle? Hva skal måles? Hvordan måle? Læringsnettverk i pasient- og brukersikkerhet

OVERGREPSMOTTAKET I AGDER ERFARING ETTER 1 ÅRS DRIFT BENEDICTE SEVERINSEN SEKSJONSLEDER AKUTTMOTTAK SSHF KRISTIANSAND

Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet

Reduksjon av uønsket variasjon i kapasitetsutnyttelse, effektivitet og forbruk

Endringsoppgave: Riktig opplæring av personell på sengeposten i bruk av prosedyrer

Ola/Olaug er multisyk Opplever akutt sykdom/funksjonsfall som krever behandling av spesialisthelsetjenesten

Fylkesmannen i Nordland

Tiltak- og måledokument Oppdatert 23. oktober 2012

Målinger. Læringsnettverk for forebygging av fall 25. oktober 2012 Johnny Advocaat-Vedvik, rådgiver pasientsikkerhetskampanjen

Endringsoppgave: Sammenslåing av sykepleietjenesten på Hovedintensiv og Thoraxintensiv

Prosjekt jobbglidning

Veien til en pasient- og brukersikker kommune

Pasientsikkerhet ved bruk av Modified Early Warning Score

Ernæring og pasientsikkerhet Forebygging og behandling av underernæring i pasientsikkerhetsprogrammet

Ved Anne-Grete Skjellanger, sekretariatsleder Pasientsikkerhetskampanjen

Prosjekt Sykehuspraksis Kompetanseoverføring fra sykehus til sykehjem. Gunhild Furuhaug Sykehjemsetaten, Kvalitet- og fagavdelingen 19.3.

Hvordan ivareta kvalitet på en liten fødeavdeling?

Målet med presentasjonen

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Vedlegg 2 til styresak: Forslag til praktisk gjennomføring av traumesystem i Helse Midt-Norge

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus

Forbedringskunnskap. Forståelse for virksomheter og tjenester som systemer med gjensidig avhengighet

Lederen som tilrettelegger for en god læringsarena-planlegging og gjennomføring i en travel hverdag

TILSYNSRAPPORTERING FRA HELSE STAVANGER HF PR. MARS 2018

Samhandlingsprosjekt kols Tysvær kommune, Haugesund sjukehus/ lungeseksjonen, LHL og FOUSAM

Rapport risikovurdering Drift i nåværende akuttmottak (Alternativ-0 i konseptutredning utvidelse av akuttmottak)

To prioriterte satsingsområder i HSØ

Hva er et team? Team sammensetning hva kjennetegner et velfungerende team?

Moen sykehjem. Prosjekt: Riktig legemiddelbruk for sykehjem. 3. læringsnettverk

Prosjekt - Sammen Om. Sykehuset Østfold - Ambulerende team Fredrikstad kommune Åpen omsorg Holmen. Helsetjenester til eldre - NSH konferanse

Hindre fall blant eldre i sykehus erfaringer fra Haraldsplass Diakonale sykehus, Bergen.

Måledokument Samstemming av legemiddellister og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten

Engen Sykehjem USHT Hordaland. Tone Mellingen (Koordinator på Engen sykehjem) Kari Sunnevåg (Prosjektleder/registrerer i Extranett)

Forventningsavklaring. Forbedringskunnskap Innføring av et innsatsområdet Forbedringsmodellen og andre nyttige verktøy Suksesskriterier

Norsk Intensivregister Erfaringer og resultater. Ole Georg Vinorum Seksjonsoverlege Intensiv og intermediærseksjonen, SSK

RAPPORT Fra Til SunHF, januar 2014

Ledelsens gjennomgåelse - Tiltaksplan 1. tertial 2016

Transkript:

Nasjonalt læringsnettverk for Tidlig oppdagelse og behandling av sepsis på sengepost 1

2 Enhet: Bakgrunn To urologiske sengepost med 17 og 18 senger og en mottaksenhet Hvor stor er utfordringen: Risikopasienter for sepsis Isolert enhet innunder OUS med lav beredskap og lite/eller ingen intensivkapasitet. Ustabile sepsispasienten sendes til Ullevål sykehus. Lite mengdetrening og erfaring med de dårligste sepsispasientene Manglende triagering i mottaksenheten gjør det utfordrende å avdekke sepsispasienter tidlig. 3 enheter, mange ansatte og stor utskiftning av sykepleiere og leger (spesielt LIS)

3 Målsetting Hva skal oppnås? Hovedmålet er at etter fullført læringsnettverk skal 90% av alle pasienter med mistanke om sepsis få antibiotika innen en time.

4 Målinger Baseline ble gjennomført fra januar til april. Målinger ble gjennomført kontinuerlig gjennom hele prosjektperioden Utarbeidet er registreringsskjema som skulle fylles ut hvis de ansatte hadde mistanke om at pasienten hadde sepsis. Vi har valgt å skille resultatene gjort på sengepost og mottak for å se om det var en variasjon på de ulike enhetene.

OUS, KKT, Avdeling for urologifritekst... fritekst... fritekst 5

6 Flaskehalser og tiltak Gjennomgått baselineresultater og identifisert flaskehalser. Vi har gjennomgått alle flaskehalser og funnet tiltak. Informasjon om læringsnettverket Informert og undervist om sepsis og læringsnettverket på morgenmøter og fagkvelder. Her har vi også tatt opp resultatene fra baseline. Dette har ført til at resultatene i alle prosessindikatorer er bedret, men vi ser likevel at det er behov for en mer strukturert plan for gjennomføring av kunnskapsheving. Det er derfor planlagt en obligatorisk undervisning med simulering med alle ansatte i sykepleie- og legetjenesten i begynnelsen av 2020.

7 Tidsnød 1 Flaskehalser og tiltak Høyt antall telefoner i mottak som tar tiden bort fra pasienten. Unødvendige telefoner som kom til mottak i en periode på 3 uker: 432 samtaler ble registrert hvor 367 av samtalene skulle til mottak. Tiltak: Sjekkliste for «siling» av telefonsamtaler Restriktive på å gi ut telefonnummer unødig til mottak. Resultat: Resultatene viste at langt færre telefoner ble satt over unødvendig til mottak enn antatt, men resultatene viste også at mottaket generelt får mange telefoner som også kan besvares på sengepost. Da vi ser at antall unødige telefoner ikke er et hovedproblem, valgte vi å ikke utføre noe videre testing.

8 Tidsnød 2 Flaskehalser og tiltak Etter baseline så vi at det tok lang tid før pasient ble vurdert av lege. Dette forsinket oppstart av antibiotikabehandling. Tiltak: Representant fra legetjenesten informerte om læringsnettverket og resultatene fra baselineperioden. Laget et driverdiagram om hvem man skal kontakte ved mistanke om sepsis Kunnskapsheving relatert til sepsis Bruk av ISBAR

9 Flaskehalser og tiltak Mangel på fast rutine for blodprøvetaking hos sepsispasienten. Dette gjorde at tiden fra mistanke om sepsis til blodprøver ble tatt ble forlenget. Tiltak: Opprettelse av sepsispakke i DIPS Avklaring om hvilke analyser som skal ligge i pakken Avklaring med sentrallab angående oppgavefordeling ved blodkultur Opprettet prosedyre vedrørende blodkultur Undervisning/praktisk trening blodkultur.

10 Kunnskapsheving Tiltak som må testes videre Stort behov for kunnskapsheving for å øke kompetanse blant sykepleie- og legetjenesten Planlagt i samarbeid med simuleringssenteret i OUS både pilot og gjennomføring av kurs i løpet av det neste halvåret. Kunnskapshevingen blir en halvdagsundervisning med teori og simulering og er obligatorisk for alle i sykepleie- og legetjenesten.

11 Prosessindikatorer Prosessindikator 16.01 Tid til antibiotika Prosessindikator 16.02 Tid fra mistanke om sepsis til lege har tilsett pasient Prosessindikator 16.02 Tid fra mistanke om sepsis til blodkultur er tatt Prosessindikator 16.02 Tid fra mistanke om sepsis til bakteriologisk prøve er tatt

12 Prosessindikator 16.01 Tid til antibiotika Mål: 90% av pasientene skulle få antibiotika innen en time ved endt læringsnettverk.

Prosessindikator 16.01 Tid fra mistanke om sepsis til lege har tilsett pasient 13 Mål: 75% av pasientene skal tilses av lege innen 15 minutter ved endt læringsnettverk.

14 Prosessindikator 16.01 Tid fra mistanke om sepsis til blodkultur er tatt Mål: 80% av pasientene skal det tas blodkultur på innen 30 minutter ved endt læringsnettverk.

15 Prosessindikator 16.01 Tid fra mistanke om sepsis til bakteriologisk prøve er tatt Mål: 80% av pasientene skal det tas bakteriologisk prøve på innen 45 minutter ved endt læringsnettverk

16 Erfaringer Ikke mulighet til å gjennomføre baseline i retrospekt Feilregistrering første måneden hvor vi kun registrerte sepsispasienter og ikke det totale antallet. Tiltak satt på vent Laget en prioritert tiltaksliste, hvor vi så at kunnskapsheving var den viktigste faktoren for å bedre resultatene ved de fleste flaskehalsene. Ønsket kun å gjennomføre et tiltak av gangen for å se om det hadde effekt, ble flere tiltak satt på vent for å prioritere kunnskapshevning. Behov for kunnskapsheving Utfordrende å finne rett ressurs til å gjennomføre undervisning Dårligere resultat i mottak enn på sengepost Forsinkelse i behandlingen Vanskelig å få kontakt med lege og noen ville vente på blodprøver Mangelfulle kunnskaper om blodprøvetaking, lang ventetid før blodprøver ble tatt og samtidighetskonflikter. behov for en sepsisprosedyre

17 Erfaringer Baseline resultater og måltall ble presentert på fagkvelder og gjennomgått på forbedringstavle. Vi så at bevisstgjøring av måltall økte fokus og engasjement hos de ansatte og at de ble overrasket over resultatene da de trodde de var bedre.

18 Utfordringer Få sepsispasienter med henblikk på baseline, langtekkelig registrering Utfordrende å registrere alle pasienter i en hektisk hverdag Mange ansatte som rullerer i mottaksenheten, utfordrende med hensyn til kompetanse, erfaring og samarbeid mellom de ulike yrkesgrupper Ingen rutine med å skåre pasienter fra mottak og elektive morgendagenspasienter I starten av baselineregistreringer ble kun sepsispasienter registrert og ikke det totale antallet pasienter. Baseline måtte starte på nytt

19 Anbefalinger Viktig at vi tester hvert tiltak slik at man best mulig kan se effekten av det man gjør. Viktig å ha engasjerte og dedikerte medlemmer i læringsnettverket, men ikke minst blant ansatte. Viktig at det ikke strekker seg over alt for lang tid, da ansatte mister noe motivasjon og oversikt. Hyppige møter med veiledere for rett veiledning og vite at vi er på rett spor.